8 Gjennomføringen av inneværende års budsjett

8.1 Endring på statsbudsjettet for 1999

8.1.1 Statsbudsjettets balanse

De samlede inntektene i statsbudsjettet for 1999, vedtatt høsten 1998, utgjør 506,2 mrd. kroner. Utgiftene er på i alt 455,5 mrd. kroner. Overføring til og fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner er ikke inkludert i disse beløpene. Vedtatt budsjett for 1999 viste et oljekorrigert underskudd på 5,5 mrd. kroner.

I anslag på regnskap for 1999 er det oljekorrigerte underskuddet imidlertid vel 1 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett (Blå bok). Budsjetteringen av boligtiltak og arbeidsmarkedstiltak ble endret fra og med 1999-budsjettet ved at det ble gitt tilsagnsfullmakt og ikke bevilgning til utgifter som blir utløst i 1999 men først regnskapsført i 2000. Bevilgningene blir gitt i budsjettet for 2000. Når utgiftene i anslag på regnskap for 1999 blir høyere enn budsjettert skyldes dette at deler av bevilgningene til disse formålene gitt i 1998 og i tidligere budsjettår først blir regnskapsført i 1999. Anslag på regnskap viste dermed et oljekorrigert underskudd på 6,5 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra oljevirksomhet på i alt 56,1 mrd. kroner ble i sin helhet foreslått overført til Statens petroleumsfond. Etter at 6,5 mrd. kroner ble tilbakeført til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet i anslag på regnskap, ble det foreslått at det netto settes av 49,6 mrd. kroner i petroleumsfondet. Inkludert 6,1 mrd. kroner i renter og aksjeutbytte ble petroleumsfondets overskudd anslått til 55,7 mrd. kroner.

Anslag på regnskap for 1999 viser nå et oljekorrigert underskudd på 15,4 mrd. kroner, som er 8,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i anslag på regnskap da budsjettet ble vedtatt. Samtidig anslås statsbudsjettets netto kontantstrøm fra oljevirksomhet å bli 8,5 mrd. kroner lavere enn forutsatt i vedtatt budsjett. Inklusive renter og utbytte forventes nå overskuddet i Statens petroleumsfond å bli 38,5 mrd. kroner i 1999.

Statsbudsjettet etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond gjøres opp i balanse. Statsbudsjettet vil derfor kun ha et finansieringsbehov for å dekke nye netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån. Brutto finansieringsbehov ble i vedtatt budsjett anslått til 48,5 mrd. kroner. Bruttofinansieringsbehovet anslås nå til 34,9 mrd. kroner. Lavere gjeldsavdrag forutsettes nå å redusere statsbudsjettets finansieringsbehov med 18,6 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Folketrygden

I det vedtatte budsjettet er folketrygdens finansieringsbehov ført opp med 44,3 mrd. kroner. Tilleggsbevilgninger som er vedtatt tidligere i år øker utgiftene under folketrygden netto med 2,8 mrd. kroner. Inntekter under folketrygden er ikke økt i 1. halvår. For 2. halvår legges det til grunn at det vil bli fremmet forslag om reduserte bevilgninger under folketrygden med om lag 0,4 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 1,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå til 45,2 mrd. kroner.

Statens petroleumsfond

Av redegjørelsen foran framgår det at inntektene fra petroleumsvirksomhet anslås å bli 8,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Statsbudsjettets netto kontantstrøm skal etter lov om Statens petroleumsfond i sin helhet bli overført til dette fondet. Anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 redusert med 18,3 mrd. kroner, i hovedsak som følge av at en la til grunn lavere anslag for oljepriser enn i vedtatt budsjett. Overføringen til Statens petroleumsfond ble redusert tilsvarende. Oppdaterte anslag medfører dermed at overføringen til Statens petroleumsfond på kap. 2800 må økes med 9,8 mrd. kroner. Forslaget om økt overføring til petroleumsfondet vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen.

I henhold til retningslinjene for petroleumsfondet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-96), skal det ved framleggelsen av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme egen proposisjon med forslag til endringer i kap. 5800 Overføring fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kap. 5800 skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen f.eks. gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen for tilleggsbevilgninger under kap. 2309. På denne bakgrunn ble overføringen fra fondet økt med 5,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Samlet overføring fra fondet er dermed nå fastsatt til 11,4 mrd. kroner. Redegjørelsen i dette kapitlet viser at det oljekorrigerte underskuddet for 1999 nå anslås til 15,4 mrd. kroner eller 4,0 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 1999. Det er da lagt til grunn at salg av DnB aksjer fra Statens banksikringsfond først gjennomføres i 2000. Det er i anslag på regnskap for 1999 lagt til grunn et anslag på tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet i 2. halvår på 0,6 mrd. kroner som dekkes ved reduserte avsetninger for ymse utgifter. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 1999.  Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for og eventuelle forslag om endrede overføringer fra fondet til statskassen i nysalderingsproposisjonen for 1999.

8.1.2 Statsbudsjettets inntekter

I tabell 8.2 er det gitt en oversikt over inntektene i vedtatt budsjett og anslag på regnskap for 1999, mens det i tabell 8.3 er gitt en tilsvarende oversikt over budsjettets utgifter. I anslag på regnskap for 1999 er det bl.a. innarbeidet vedtatte tilleggsbevilgninger i 1. halvår. Utover de endringer Stortinget allerede har vedtatt er det også innarbeidet forventede tilleggsbevilgninger 2. halvår. I tillegg er det utarbeidet nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter, renteinntekter og renteutgifter og inntekter fra petroleumsvirksomhet.

Inntekter utenom petroleumsinntekter

Inntekter utenom petroleumsinntekter anslås nå å bli 6,9 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. 2,8 mrd. kroner av reduksjonen skyldes vedtatte bevilgningsendringer i 1. halvår, hovedsakelig reduserte renteinntekter.

Skatter og avgifter

Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er satt ned med 0,5 mrd. kroner siden vedtatt budsjett. Direkte skatter og trygdeavgift er økt med 4,0 mrd. kroner. Arbeidsgiveravgiften er økt med 0,5 mrd. kroner. Merverdi- og investeringsavgiften er nedjustert med 2,1 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og toll samlet sett er satt ned med 2,9 mrd. kroner.

De reviderte tallene for 1999 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i år, samt nye vekstanslag for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser fra 1998 til 1999.

Statens renteinntekter og utbytte i 1999

Bevilgningene for utbytte er i 1. halvår samlet sett økt med 0,2 mrd. kroner. Økning skyldes økt utbytte fra Statkraft. Statens renteinntekter utenom renter fra statlig petroleumsvirksomhet er for 1999 anslått til 13,8 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 4,2 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Nedjusteringen gjelder i stor grad statens renteinntekter på foliokonti i Norges Bank. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble disse inntektsanslagene redusert med 2,9 mrd. kroner, bl.a. på bakgrunn av at tilbakekjøp av statsobligasjoner, som i regjeringens forslag til statsbudsjett for 1999 var forutsatt gjennomført i løpet av 1999, ble foretatt allerede høsten 1998. Statens innestående i Norges Bank anslås derfor å bli lavere enn opprinnelig lagt til grunn.

Andre inntekter

I vedtatt budsjett 1999 ble det forutsatt at Statens Banksikringsfond skal foreta et nedsalg av aksjer i Den norske Bank i løpet av 1999. På bakgrunn av fusjonsforslaget mellom DnB og Postbanken som ble fremmet i 1999 er det forutsatt at nedsalget først skjer i 2000. Isolert sett reduserer dette statsbudsjettets inntekter med 3,0 mrd. kroner i 1999. Andre inntekter forutsettes nå å bli 0,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Av dette utgjør salg av eiendommer under Statsbygg 300 mill. kroner og tilbakeføringer fra Konsesjonsavgiftsfondet 200 mill. kroner.

Petroleumsinntekter

Inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) omfatter i hovedsak driftsresultat, avskrivninger og renter. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO2-avgift, samt aksjeutbytte fra Statoil. Inntektene fra SDØE anslås til 55,9 mrd. kroner i 1999. Dette er en reduksjon i forhold til vedtatt budsjett på 0,4 mrd. kroner.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO2-avgift, anslås å bli 20,1 mrd. kroner i 1999. Anslaget er 4,3 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett.

8.1.3 Statsbudsjettets utgifter

Utgifter utenom petroleumsutgifter

Utgifter utenom lånetransaksjoner og utgifter til petroleumsvirksomhet forventes å øke med 3,0 mrd. kroner fra vedtatt budsjett til regnskap for 1999. Av dette utgjør 1,0 mrd. kroner merutgift til arbeidsmarkedstiltak og boligtiltak som skyldes omlegging av budsjetteringsmetoder, jf. omtalen foran. Flere forhold bidrar til å forklare økningen i utgifter etter vedtatt budsjett. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999 å dekke inn tilleggsbevilgningene for 1. halvår med unntak av utgifter knyttet til krisen i Kosovo. Utgiftene i forbindelse med krisen i Kosovo utgjorde 1,7 mrd. kroner. I tillegg ble enkelte utgiftsøkninger dekket gjennom økte inntekter. Stortingsbehandlingen av tilleggsbevilgninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 medførte at utgiftene ble økt med ytterligere 0,5 mrd. kroner. Avsetningen for tilfeldige utgifter ble redusert med 1,3 mrd. kroner som en del av inndekningen av utgiftsøkninger 1. halvår. Dette inkluderer en reduksjon i reserven på 350 mill. kroner for å dekke bevilgninger til humanitær bistand til Kosovo, som ble fremmet i egen proposisjon etter framlegget av Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg er reserven forutsatt redusert med 3,3 mrd. kroner for å dekke vårens inntektsoppgjør. Det gjenstår derfor nå bare om lag 0,6 mrd. kroner i reserver for tilleggsbevilgninger i 2. halvår.

Driftsutgifter, utgifter til nybygg og anlegg og overføringer

Driftsutgifter anslås nå å bli 2,0 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Av dette utgjør lønnsoppgjøret for statsansatte og statsbudsjettets bidrag til Statens pensjonskasse 0,5 mrd. kroner. Om lag 1,0 mrd. kroner av økte driftsutgifter gjelder Forsvarets internasjonale operasjoner, mens bevilgningene til Utlendingsdirektoratet er økt med 0,5 mrd. kroner. Økte utgifter til nybygg og anlegg på om lag 0,8 mrd. kroner kan i sin helhet forklares med 0,8 mrd. kroner i økte bevilgninger for å videreføre allerede igangsatte byggeprosjekter. Overføringer til private og kommuneforvaltningen er økt med 6,6 mrd. kroner siden vedtatt budsjett. Av dette utgjør jordbruksoppgjøret, trygdedrøftingene og legeoppgjøret til sammen om lag 2,8 mrd. kroner. Utover dette har det vært vesentlige økninger i bevilgningene til internasjonal bistand, integreringstilskudd til flyktninger, innsatsstyrt finansiering av sykehus og refusjon av dokumentavgift for omorganisering av kraftverk.

Renteutgifter

Renteutgiftene på statens gjeld er redusert med 2,2 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette må ses i sammenheng med førtidig tilbakekjøp av statsobligasjoner, jf. omtalen av reduserte renteinntekter.

Tilfeldige utgifter

I vedtatt budsjett var det avsatt 5,3 mrd. kroner som reserve for å dekke tilleggsbevilgninger i inneværende år. Dette beløpet skulle dekke lønns- og trygdeoppgjørene, samt generelle tilleggsbevilgninger. Lønns- og trygdeoppgjørene er nå gjennomført og fordelt på driftsutgifter og overføringer til private. Bevilgningene til inntektsoppgjør utgjør samlet 3,3 mrd. kroner. I tillegg er det forutsatt at 1,3 mrd. kroner av andre tilleggsbevilgninger i 1. halvår dekkes av reserven for tilleggsbevilgninger. Dette er i tråd med finanskomiteens innstilling i forbindelse med framlegget av Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Kap. 2309 skal også dekke overskridelsestillatelser som Finansdepartementet har fullmakt til å gi. Det bør derfor stå igjen 75 mill. kroner etter at bevilgningen er satt ned ved nysalderingen av 1999-budsjettet. Dette beløpet anses tilstrekkelig til å dekke gitte overskridelser og beløp som direkte regnskapsføres på posten. Det gjenstår da om lag 0,6 mrd. kroner til tilleggsbevilgninger i 2. halvår.

Utgifter til petroleumsvirksomhet

Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av SDØEs andel av investeringene på sokkelen, overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond og utgifter knyttet til disponering av innretninger på sokkelen.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås til 28,5 mrd. kroner i 1999. Dette er 3,0 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett 1999. Økningen gjelder økte investeringsutgifter.

8.1.4 Statsbudsjettets finansieringssbehov

Netto finansieringsbehov

Anslaget for utlån, aksjetegning m.v. er økt med 4,6 mrd. kroner siden vedtatt budsjett. Fondskapital i forbindelse med opprettelsen av Fondet for forskning og nyskapning utgjør 3,0 mrd. kroner av de økte utlånene. I tillegg er bevilgningen for lån til statsansatte økt med 1,2 mrd. kroner, mens utlån til Oslo Lufthavn A/S er økt med 0,3 mrd. kroner.

Tilbakebetalinger av lån forventes nå å bli redusert med om lag 0,4 mrd. kroner. Reduserte tilbakebetalinger fra Den Norske Stats Husbank utgjør 0,8 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto finansieringsbehov anslås på denne bakgrunn nå til 12,0 mrd. kroner, som er 5,0 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett.

Brutto finansieringsbehovet

Forventet nedbetaling av statsgjeld i 1999 anslås nå til 22,9 mrd. kroner. Etter at arbeidet med statsbudsjettet 1999 var avsluttet, ble det kjøpt tilbake statsobligasjoner for til sammen 15,2 mrd. kroner, herav 14,3 mrd. kroner i obligasjoner med forfall i 1999. Dessuten innløste Folketrygdfondet i denne perioden netto 4,3 mrd. kroner i et langsiktig kontolån med forfall i 1999. Anslaget er derfor nedjustert med 18,6 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov i 1999 anslås derfor til nå til 34,9 mrd. kroner.

8.2 Statsregnskapet medregnet folketrygden for 1. halvår 1999

8.2.1 Inntekter

De totale inntekter utenom lånetransaksjoner utgjør i perioden 1. januar - 30. juni 1999 237,9 mrd. kroner. Overføringen fra Statens petroleumsfond er da ikke inkludert. De største inntektspostene framgår av tabell 8.5.

8.2.2 Utgifter

Statsregnskapet medregnet folketrygden viser at det pr 30. juni 1999 er regnskapsført utgifter på 236,0 mrd. kroner utenom lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond. Tabell 8.6 viser hvordan beløpet fordeler seg på utgiftsarter.

8.2.3 Resultat

Tabell 8.7 viser hovedtallene i statsbudsjettets inntekter og utgifter ekskl lånetransaksjoner pr. 30.6.99.

Utenom oljevirksomheten viser regnskapet for 1. halvår 1999 et underskudd før lånetransaksjoner på 7,6 mrd. kroner. Renter på statskassens foliokonto i Norges Bank, anslått til 2,7 mrd. kroner, vil først komme til inntekt i statsregnskapet mot slutten av året. Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 1. halvår utgjør 49,4 pst. av det samlede forventede oljekorrigerte underskuddet for 1999.

Brutto finansieringsbehovet for å finansiere utlån og gjeldsavdrag var 27,2 mrd. kroner i 1. halvår. Dette utgjør 77,9 pst. av samlet forventet finansieringsbehov for 1999. Statens brutto finansieringsbehov i 1999 kan i stor grad tilskrives 22,9 mrd. kroner i gjeldsavdrag. Av disse er 21,7 mrd. kroner innbetalt i 1. halvår.

For nærmere detaljer vedrørende statsregnskapet for 1. halvår 1999 vises til tabellene i vedlegg 2.