St.prp. nr. 1 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 Svalbardbudsjettet

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Innledning

1.1 Generelt om Svalbard

Svalbard omfatter alle øyer, holmer og skjær mellom 10 og 35 grader østlig lengde og 74 og 81 grader nordlig bredde. Samlet landareal er ca. 62 700 km. Rundt 54 % av øygruppen er dekket av isbreer. Med sine 39 000 km er Spitsbergen den største av øyene. Longyearbyen er det administrative senteret på Svalbard.

Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 ga Norge suverenitet over øygruppen, og etter 1925 har Svalbard vært en del av kongeriket Norge. Statens interesser på Svalbard ivaretas av sysselmannen, som er regjeringens øverste representant på øygruppen.

Norsk lovgivning gjelder ikke fullt ut for øygruppen. Etter svalbardloven § 2 gjelder norsk strafferett, privatrett og lovgivningen om rettspleien uten videre for Svalbard om ikke annet er bestemt. Andre lover gjelder ikke for Svalbard, med mindre det er gjort uttrykkelig vedtak om det. Det kan også gis særskilte bestemmelser for Svalbard, blant annet er det gitt en egen bergverksordning og en egen turistforskrift. Alle som besøker Svalbard eller oppholder seg på øygruppen, plikter å følge de lover og regler som gjelder.

Med unntak av de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya, ligger alle bosettingene på Spitsbergen. Longyearbyen er i dag den største bosettingen. Ifølge befolkningsregisteret for Svalbard er det 1678 bosatte i Longyearbyen. Det er videre oppgitt at det er 939 bosatte i Barentsburg. Bosettingen i Barentsburg er bygd opp rundt Trust Arktikugols kulldrift på stedet. Pyramiden, som var den andre russiske bosettingen på Svalbard, ble fraflyttet i april 1998 da Trust Arktikugols kulldrift på stedet ble avviklet. Videre er det ifølge befolkningsregisteret 34 helårs bosatte i Ny-Ålesund. All virksomhet i Ny-Ålesund er knyttet til forskning og forskningsservice. Ved den polske forskningsstasjonen i Hornsund, er det registrert 9 bosatte. I Svea, der Store Norske Spitsbergen Grubekompani driver kulldrift, er det registrert 12 bosatte. (Befolkningstallene er pr. 15. august 2002).

Norsk bosetting på Svalbard har tradisjonelt vært knyttet til norsk kulldrift. Kulldrift er fortsatt den enkeltnæringen som har flest sysselsatte. Det siste tiåret har det imidlertid skjedd en betydelig økning i offentlig og privat virksomhet, særlig innen reiseliv og tilgrensende virksomhet. Også innenfor forskning og høyere utdanning har virksomheten økt, først og fremst i Longyearbyen og Ny-Ålesund.

1.2 Bakgrunnen for et eget svalbardbudsjett

Artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det fremmes et eget svalbardbudsjett.

Samtidig tjener svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til svalbardformål. Staten yter årlig betydelige tilskudd til blant annet forskning på Svalbard, og til nasjonale tiltak som sykehus og skoler i Longyearbyen. Slike utgifter bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementers kapitler. Forslag til bevilgninger for 2003 er omtalt nærmere under punkt 4 nedenfor, jf. også vedlegg 1.

Svalbardbudsjettet fremmes som en egen budsjettproposisjon fra Justisdepartementet, samtidig med statsbudsjettet. De virksomheter som finansieres over svalbardbudsjettet, angår i hovedsak den statlige administrasjonen av Svalbard. Dette er dels virksomhet på Svalbard underlagt Justisdepartementet, og dels virksomhet underlagt andre fagdepartementer. Longyearbyen lokalstyre får sine bevilgninger over svalbardbudsjettet.

Det er nær sammenheng mellom svalbardbudsjettet og statsbudsjettet. Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Justisdepartementet kap. 480. Tilskuddet inntektsføres på svalbardbudsjettet kap. 3035.

Under behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard sluttet Stortinget seg til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjett.

2 Mål for norsk svalbardpolitikk

Overordnede mål

Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (1985-86) om Svalbard og gjentatt i St.meld. nr. 9 (1999-2000). Målene er også lagt til grunn ved den årlige behandlingen av svalbardbudsjettet. Målene er:

  • en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten,

  • korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd,

  • bevaring av ro og stabilitet i området,

  • bevaring av områdets særegne villmarksnatur,

  • opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

Målene ligger innenfor de generelle mål i norsk politikk om sikring av landets sikkerhet og integritet, ivaretakelse av internasjonale rettsregler og forpliktelser og arbeid for internasjonal avspenning og fred. De har sikker forankring i nasjonale interesser og holdninger. De generelle målene for svalbardpolitikken er også i samsvar med de traktatmessige forpliktelser Norge påtok seg da suvereniteten over øygruppen ble internasjonalt anerkjent, og tjener til å møte de internasjonale forventninger som stilles. I en tid da Arktis tiltrekker seg økende interesse, bidrar svalbardpolitikken til at utviklingen i nordområdene kan skje på en fredelig måte, og til at konflikter unngås.

Det er viktig å se målene i sammenheng. En konsekvent håndhevelse av norsk suverenitet innenfor rammen av traktatens bestemmelser har vært en forutsetning for at de øvrige traktatparter har tillit til at øygruppen ikke blir utnyttet i strid med traktatens bestemmelser.

Hovedmål og delmål

Justisdepartementet har følgende hovedmål og delmål for sitt arbeid med polarsaker:

Tabell 2.1 Hovedmål og delmål for Svalbardpolitikken

Hovedmål

Delmål

Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene

1. Samordne departementenes politikk i polarområdene

2. Legge til rette for et godt lokaldemokrati i Longyearbyen

2.1 Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene

Det er et hovedmål for Justisdepartementet å bidra til en helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene, både i Arktis og Antarktis. Fra norsk side er det et siktemål å hindre miljøødeleggelse og overbeskatning av felles naturressurser i nordområdene. Både Svalbard og Jan Mayen inngår i det arktiske området, og Justisdepartementet deltar derfor i prosessene som pågår i regi av Arktisk Råd. Det internasjonale samarbeidet vedrørende Antarktis skjer innenfor rammen av Antarktistraktaten og innebærer deltagelse i årlige møter mellom traktatpartene. Lovgivningssituasjonen for de norske biland i Antarktis er spesiell og krever særskilt vurdering i forbindelse med lovgivningsarbeid.

Saker som angår Svalbard, er som utgangspunkt vedkommende fagdepartements ansvar. Justisdepartementet har ansvaret for svalbardbudsjettet og for saker som gjelder Svalbard som ikke har klar tilknytning til annet departement. Det er imidlertid et mål at de enkelte fagetaters virksomhet på Svalbard i størst mulig grad skal ses i sammenheng. Justisdepartementet er derfor tillagt et særlig samordningsansvar i saker som berører flere departementer. For å lette samordningsarbeidet, ble Det interdepartementale svalbardutvalg opprettet i 1965 som et koordinerende og konsultativt organ for sentralforvaltningens arbeid med svalbardsaker. I 1971 ble ansvarsområdet utvidet til også å gjelde de øvrige polarområdene, og navnet ble endret til Det interdepartementale polarutvalg. Polarutvalget består av representanter for de mest berørte departementer og Norsk Polarinstitutt. Justisdepartementet har leder- og sekretariatsansvaret.

Justisdepartementet skal forelegges alle lov- og forskriftssaker som gjelder Svalbard. Justisdepartementet deltar også i arbeidsgrupper og lignende som behandler svalbardspørsmål. Målsettingen for Justisdepartementets arbeid med svalbardsaker er å bidra til en helhetlig svalbardpolitikk.

2.1.1 Samordne departementenes politikk i polarområdene

Justisdepartementet framla høsten 1999 St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. Meldingen ble behandlet av Stortinget 6. juni 2000. Meldingsarbeidet involverte de fleste fagdepartementene, og Justisdepartementet koordinerte arbeidet. Meldingen gir en helhetlig vurdering av norsk svalbardpolitikk, og det er redegjort for de mål, prioriteringer og virkemidler som gjelder spesielt for Svalbard. Stortinget sluttet seg i all hovedsak til regjeringens redegjørelse. Dette viser at det er stor enighet om norsk svalbardpolitikk.

Regjeringen vil i tiden fremover legge stor vekt på å følge opp de ulike forslag som er fremmet i meldingen. Det er flere departementer som har ansvar for oppfølgingen. Det interdepartementale polarutvalg vil ha en sentral rolle i å sikre en helhetlig oppfølging av stortingsmeldingen om Svalbard.

Det interdepartementale polarutvalg representerer en verdifull kontinuitet og kompetanse i arbeidet med svalbardsaker. Utvalgets kunnskaper og råd er viktig i Justisdepartementets samordningsarbeid. Det siste tiåret har det imidlertid skjedd en desentralisering av ansvar og myndighet innenfor de ulike statlige sektorer. Det har også vært en betydelig vekst i privat virksomhet på Svalbard. Dette har redusert myndighetenes mulighet til å drive en helhetlig styring av utviklingen på områder av nasjonal interesse. Justisdepartementet arbeider nå med en ny instruks for Det interdepartementale polarutvalg. Hensikten med dette arbeidet er å styrke utvalgets rådgivende og koordinerende rolle i forhold til de utfordringer man nå står overfor. Det forventes at arbeidet med ny instruks sluttføres i løpet av høsten 2002.

En arbeidsgruppe, under ledelse av Justisdepartementet, har vurdert spørsmålet om sjøsikkerhet på Svalbard. Arbeidsgruppen har for øvrig bestått av representanter for Miljøverndepartementet, Sysselmannen på Svalbard, Sjøfartsdirektoratet og Det norske meteorologiske institutt. Arbeidsgruppen har hatt som mandat å vurdere alle sider ved sikkerheten på sjøen, og er bedt om å utarbeide en oversikt over status i arbeidet som er utført eller pågår på ulike hold på området, og å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak og eventuelt foreslå slike. Arbeidsgruppens rapport forventes fremlagt høsten 2002.

Stortinget har anmodet regjeringen om å utrede nærmere hvordan loven om strålevern og bruk av stråling skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Dette er nå utredet av en egen arbeidsgruppe som leverte sin innstilling våren 2002. Konklusjonen er at loven, med enkelte tilpasninger, bør gjøres gjeldende for Svalbard og Jan Mayen. Et forslag til forskrift som gir loven anvendelse, forventes å bli sendt på høring i løpet av høsten 2002. Arbeidsgruppen ble ledet av Sosial- og helsedepartementet, som også hadde sekretariatfunksjonen, og bestod ellers av representanter fra Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Sysselmannen på Svalbard, Direktoratet for arbeidstilsynet og Statens strålevern.

Det har vært en sterk vekst i reiselivsnæringen på Svalbard de senere år. I stortingsmeldingen om Svalbard understrekes behovet for å styre og tilrettelegge turismen, og Stortinget sluttet seg til dette. Revisjon av turistforskriften for Svalbard ble nevnt som ett av virkemidlene for å møte de utfordringer man står overfor. Justisdepartementet har i samarbeid med reiselivsnæringen på Svalbard og Sysselmannen på Svalbard kartlagt behovet for endringer og med bakgrunn i dette foretatt endringer i turistforskriften med virkning fra 1. juli i år.

2.1.2 Legge til rette for et godt lokaldemokrati i Longyearbyen

Den 1. januar 2002 ble det innført en ny styringsmodell for Longyearbyen. Da trådte det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre i funksjon. Fra samme tid ble Svalbardrådet avviklet.

I St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard ble det foreslått å innføre lokaldemokrati i Longyearbyen. Stortinget sluttet seg til forslaget, både når det gjelder rammer for lokaldemokratiet og måten å innføre det på, jf. Innst. S. nr. 196 (1999-2000). På denne bakgrunn fremmet Justisdepartementet Ot.prp. nr. 58 (2000-2001) Lov om endringer i svalbardloven m.m. (innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen). Utenrikskomiteen sluttet seg i Innst. O. nr. 126 (2000-2001) enstemmig til departementets forslag. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2001 og trådte i kraft 1. januar 2002.

Longyearbyen lokalstyre avløser Svalbardrådet, men har fått et vesentlig videre ansvarsområde enn Svalbardrådet hadde. Lokalstyret har fått ansvar for myndighetsutøvelse på utvalgte saksområder, for offentlig tjenesteyting og for utviklingsoppgaver. I tillegg har Longyearbyen lokalstyre fått ansvar for all samfunnsmessig infrastruktur som ikke er tillagt andre. Sentrale samfunnstjenester i Longyearbyen har til nå vært utført av det statlig heleide aksjeselskapet Svalbard Samfunnsdrift AS. Samtlige aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS ble med virkning fra 1. januar 2002 overført fra staten til Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre har vedtatt ny organisasjonsmodell, og denne trer i kraft fra 1. oktober 2002. Organisasjonsmodellen bygger på bestiller/-utførerprinsippet, der strategiske oppgaver, bestillerfunksjonen og myndighetsutøvelse ivaretas i Longyearbyen lokalstyres egen organisasjon. Selve tjenesteproduksjonen kjøpes av andre og da i hovedsak av Svalbard Samfunnsdrift AS.

I medhold av endringer i svalbardloven er det nå opprettet forliksråd på Svalbard. Det arbeides også med opprettelse av konfliktråd i medhold av lov om megling i konfliktråd.

I forbindelse med innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen har Justisdepartementet fastsatt tre nye forskrifter som trådte i kraft 1. januar 2002. Forskriftene gjelder saksbehandlingsregler for Longyearbyen lokalstyre og de folkevalgtes rettigheter og plikter (saksbehandlingsforskriften), forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen og forskrift om revisjon m.m. for Longyearbyen lokalstyre.

De øvrige lov- og forskriftsendringer og delegasjonsvedtak som var nødvendige for lokalstyrets virksomhet er også på plass.

Justisdepartementet vil fremme en kongelig resolusjon om fordeling av departementets myndighet etter de bestemmelser i kommuneloven som i medhold av svalbardloven er gitt tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Myndigheten til å foreta lovlighetskontroll av vedtak truffet av lokalstyret, vil bli delegert til Sysselmannen på Svalbard.

Kongens myndighet til å fastsette forskrifter om bygningsvesenet på Svalbard er delegert til Justisdepartementet. Justisdepartementet vil, for så vidt gjelder Longyearbyen arealplanområde, delegere denne myndigheten videre til Longyearbyen lokalstyre. Et utkast til forskrift vil bli utarbeidet av Longyearbyen lokalstyre i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet.

3 Forslag til svalbardbudsjett for 2003

Budsjettrammen på svalbardbudsjettet for 2003 er 150,9 mill. kr. Dette er en økning på 8,9 mill. kr eller 6,3 % i forhold til vedtatt budsjett for 2002. Tilskuddet til Svalbard Samfunnsdrift AS ble frem til og med 2001 bevilget over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet.

Underskuddet på svalbardbudsjettet for 2003 er anslått til 112,2 mill. kr. Underskuddet dekkes inn gjennom et tilskudd over Justisdepartementets budsjett kap. 0480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd. Tilskuddet fra statsbudsjettet utgjør den største inntektsposten på svalbardbudsjettet, og det foreslåtte tilskuddet for 2003 utgjør 74,4 % av de forventede inntektene. Inntil 1970 balanserte svalbardbudsjettets inntekter med utgiftene. Siden den gangen har det vært nødvendig med et årlig tilskudd over Justisdepartementets budsjett. Dette har variert fra år til år, og har vært økt ved ekstraordinære tilskuddsbehov.

Bortsett fra statstilskuddet er skatter og avgifter fra Svalbard den største inntektsposten, jf. omtalen under kap. 3030 i del II. Skatteinntektene for 2003 er anslått til 31,5 mill. kr. Dette er en økning på 2,5 mill. kr eller 8,6 % i forhold til vedtatt bevilgning for 2002. Inntektene fra utførselsavgift, årsavgift og utmålsgebyrer er for 2003 samlet anslått til 2.0 mill. kr. Inntektene fra skatter og avgifter utgjør 22,2 % av de samlede inntektene over svalbardbudsjettet.

Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett. En stor utgiftspost er Sysselmannens transporttjeneste (kap. 6), som blant annet inkluderer utgifter til redningshelikopter. Andre store utgiftsposter er Sysselmannen (kap. 5) og Statens bygninger i Longyearbyen (kap. 20). For 2003 er det også foreslått bevilget 3,5 mill. kr til dekning av Telenors samfunnspålagte oppgaver på Svalbard. I svalbardbudsjettet for 2002 ble det opprettet et nytt kapittel, kap. 3 Longyearbyen lokalstyre. Over dette kapitlet bevilges det midler til drift av lokalstyret (midler som tidligere ble bevilget over kap. 2), samt tilskudd til drift av de offentlige tjenester og utbygging og drift av infrastruktur som Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for, noe som tidligere ble bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til det heleide statlige aksjeselskapet Svalbard Samfunnsdrift AS. Se for øvrig omtale under pkt. 4.2 og kap. 3 del II. En oversikt over inntekter og utgifter og en oversikt over utgiftene fordelt på postnivå er gitt i punkt 5 nedenfor. I del II er det gitt en nærmere omtale av de enkelte budsjettkapitlene.

4 Forslag til bevilgninger til svalbardformål fra andre departementer over statsbudsjettet (jf. vedlegg 1)

For 2003 er det til svalbardformål foreslått bevilget totalt netto ca. 307 mill. kr over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers budsjetter, jf. vedlegg 1, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementers budsjetter, jf. vedlegg 1. Tilsvarende tall var i 2002 ca. 306 mill. kr. Bevilgningen til Longyearbyen sykehus for 2003 er ikke med i budsjettallet for 2003, se omtale vedlegg 1, note 8.

4.1 Miljøverndepartementet

Sysselmannen utøver miljøvernmyndigheten for Svalbard. Etaten har en egen miljøvernavdeling og er Miljøverndepartementets lokale fagetat. I 2002 har miljøvernavdelingen 7 ansatte og dekker kompetansemessig alle miljøvernforvaltningens hovedansvarsområder, herunder verneplanarbeid, arealplanlegging, artsforvaltning, forurensning og kulturminner. Miljøverndepartementet har også delegert myndighet på sentrale områder til Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensingstilsyn og Riksantikvaren. Den faglige kompetanse og forvaltningserfaring disse direktoratene representerer, gir sammen med Norsk Polarinstitutt, som er forvaltningens faglige rådgiver i polare spørsmål, en vesentlig støtte til sysselmannens miljøvernarbeid.

Over Miljøverndepartementets budsjett har det de siste årene vært bevilget i gjennomsnitt omlag 80 mill. kr til svalbardformål. Det meste av dette går til miljøvernarbeid på Svalbard, se oversikt over bevilgningene i vedlegg 1. Det bevilges også midler til miljøvernarbeid over svalbardbudsjettet kap. 5 Sysselmannen og kap. 9 Kulturminnetiltak, se omtale i del II. Det tas sikte på å opprettholde nivået på bevilgningen over Miljøverndepartementets budsjett i 2003.

St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard og St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, legger viktige føringer for miljøvernarbeidet på Svalbard. I 2002 ble arbeidet med forvaltningsplaner for flere naturreservater og nasjonalparker igangsatt. Det ble gjennomført dokumentasjon og sikring av flyvrakene og andre krigsminner. Videre ble det satt i gang et arbeid for å utrede og eventuelt planlegge et mulig arkeologisk reservat som omfatter Zieglerøya, Delitschøya og Spekkholmen i henhold til Maltakonvensjonen. Miljøvernmyndighetene vil vurdere behovet for ytterligere utvidet beskyttelse av utvalgte kulturminner som bl.a. gravfeltet på Gravneset, Magdalenefjorden.

Det vil også bli lagt vekt på å følge opp arbeidet med prioriterte miljøsårbarhetskart for Svalbard, herunder utforme beredskapskrav til aktuelle virksomheter på øygruppen.

Sysselmannen har vært en aktiv pådriver for å få startet arbeidet med ny arealplan for Svea, og arealplan for Barentsburg og Colesbukta.

Lov om miljøvern på Svalbard ble vedtatt av Stortinget i 2001, og den nye loven med tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. juli 2002. Loven samler reguleringen av vern av miljøet på Svalbard i en lov, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper. Loven er imidlertid i stor grad en rammelov som fastsetter de overordnede prinsipper og hovedregler. Loven fylles derfor ut av mer detaljerte forskrifter på en rekke områder, herunder om motorferdsel i terrenget og om bruk av luftfartøy til turistformål på Svalbard, om høsting, om forvaltningen av verneområdene, om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall, om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene, om leiropphold og om båndtvang for hund på Svalbard. Forskriftene trådte i kraft samtidig med miljøloven.

I 2003 vil det bli lagt særlig vekt på en effektiv gjennomføring av svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter. Flere tiltak, særlig på forurensningsområdet, vil bli fulgt opp med hjemmel i den nye miljøloven. Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard trådte i kraft samtidig med loven, og det legges opp til at Longyearbyen lokalstyre skal utarbeide forskrift for beregning, innkreving m.m. av avløps- og avfallsgebyrer i Longyearbyen. Videre sier forskriften at planansvarlig innenfor hvert planområde skal sørge for at det etableres et tilstrekkelig tilbud for innsamling og mottak av avfall. Videre vil det bli foretatt en vurdering av hvordan ordningene med innsamling av EE-avfall og bilvrak fungerer på Svalbard, og eventuelt foretatt endringer dersom dette viser seg nødvendig.

Våren 2000 ble det igangsatt et prosjekt om overvåking av natur og kulturminner som oppfølging av Nordisk ministerråds handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis. Prosjektet, som ble ledet av Sysselmannen på Svalbard, ble avsluttet i 2002.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard, pekte Stortinget på at dagens verneområder i liten grad omfatter de delene av Svalbard som har mest vegetasjon (produktive landområder). Stortinget ba regjeringen legge frem forslag til nye verneområder der slike landområder ble tatt med. Miljøverndepartementet tar sikte på å legge fram forslag til nye verneområder innen utløpet av 2002.

Bjørnøya ble i statsråd 16. august 2002 vernet som naturreservat. Naturreservatet omfatter Bjørnøya inklusive de marine områdene ut til fire nautiske mil, og dekker 177 km landareal og 605 km av havområdene.

Norsk Polarinstitutt har ansvaret for topografisk og geologisk kartlegging på Svalbard, og har en betydelig forskningsvirksomhet på øygruppen. Instituttet driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund, luftmålestasjon på Zeppelinfjellet, samt avdelingskontor og feltlager i Longyearbyen. Instituttet gjennomfører hvert år en stor sommerekspedisjon på Svalbard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Norsk Polarinstitutt bruker også vesentlige ressurser på forvaltningsrådgivning knyttet til miljøstatusanalyser, konsekvensutredninger og miljøovervåking på øygruppen. Det er for 2003 anslått at ca. 51 mill. kr av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap. 1471 Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard, jf. vedlegg 1. I tillegg kommer tilskuddet fra svalbardbudsjettet, jf. omtalen av kap. 17 Refusjon til Norsk Polarinstitutt i del II.

I 2002 avsluttes forprosjektet for Svalbard forskningspark. Forskningsparken omfatter lokaler for Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), Norsk Polarinstitutt og Svalbard museum. I tillegg skal bygget også inneholde et kulturhistorisk magasin for oppbevaring av arkeologiske funn fra Svalbard og et miljøinformasjonssenter. For ytterligere omtale av byggeprosjektet, se pkt. 4.3.

4.2 Nærings- og handelsdepartementet

For 2003 er det foreslått å bevilge til sammen 15 mill. kr over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Kings Bay AS og Svalbard Reiseliv AS.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Staten eier 99,94 pst. av aksjene i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK)

I 2001 produserte SNSK i alt 1,8 mill. tonn kull netto. Dette var 1,2 mill. tonn mer enn i 2000. Oppnådde kullpriser var ca. 13 pst. høyere enn i 2000. Ved årsskiftet 2001/2002 hadde selskapet 248 ansatte, mot 223 året før. SNSK hadde i 2001 driftsinntekter på 557 mill. kr og et underskudd før statstilskudd på 133 mill. kr. Tilsvarende tall i 2000 var 223 mill. kr og 220 mill. kr.

SNSKs kullvirksomhet har i mange år gått med underskudd, og driften har vært opprettholdt med statlige tilskuddsbevilgninger. Bakgrunnen for statens engasjement i selskapet og den økonomiske støtten, har i hovedsak vært de nasjonale hensyn som gjør seg gjeldende på Svalbard. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting.

Selskapet startet høsten 2001 opp produksjonsdrift i et nytt gruveområde kalt Svea Nord. Forutgående undersøkelser og prøvedrift hadde vist at Svea Nord har ressurser som vil kunne gi grunnlag for drift i 20-30 år. Ved Stortingets behandling 19. desember 2001 av prosjektet, jf. St.prp. nr. 2 og Innst. S nr. 67 for 2001-2002, ble det lagt til grunn at gruvedriften heretter skal drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger og uavhengig av statlig støtte i fremtiden. Videre ble det gitt tilslutning til at gruvedriften i Svea ved årsskiftet 2001/2002 skulle skilles ut i et heleiet datterselskap av SNSK, kalt Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Samtidig vedtok Stortinget en bevilgning på 150 mill. kr i ny aksjekapital til SNSK.

Formålet med statens eierskap i SNSK og SNSG er, gjennom ringvirkningene av selskapenes aktiviteter, å bidra til at Longyearbysamfunnet opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. I tillegg ønsker staten å oppnå en akseptabel årlig avkastning på den egenkapitalen som er investert i de to selskapene.

SNSK vil, etter at hoveddelen av gruvevirksomheten er skilt ut i datterselskapet SNSG, konsentrere sin øvrige virksomhet rundt Longyearbyen og utvikling av selskapets eiendommer og andre bergrettigheter på Svalbard.

Svalbard Samfunnsdrift AS

Staten v/Nærings- og handelsdepartementet (NHD) eide frem til 1. januar 2002 samtlige aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD). Fra 1. januar 2002 overtok Longyearbyen lokalstyre som eier av SSD. Det ble foretatt en rammeoverføring fra NHD til Justisdepartementet på 38 mill. kr i forbindelse med overføringen av eierskapet. Bakgrunnen for dette er at det ble besluttet at tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre skulle bevilges over svalbardbudsjettet.

Kings Bay AS

Staten eier samtlige aksjer i Kings Bay AS. Det er foreslått å bevilge 13 mill. kr til Kings Bay AS til drift og investeringer. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskapelig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay AS eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 20 ansatte ved utgangen av 2001.

Vedtektene for Kings Bay AS fastslår at selskapets virksomhet særlig skal ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. To av styrets medlemmer velges etter forslag fra henholdsvis Utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Norske, tyske, britiske, italienske, franske, japanske og sør-koreanske forskningsstasjoner har etablert seg permanent i Ny-Ålesund. I tillegg benytter andre norske og utenlandske forskningsinstitusjoner stedet uten å drive permanent forskning.

Den økende interessen for etablering og utvidelse av forskning på stedet stiller krav til hvordan selskapet legger forholdene til rette. Forskningsaktivitet og tilrettelegging av infrastrukturen gis prioritet i samsvar med intensjonen i strategisk plan for stedet, utviklet av selskapet og Norsk Polarinstitutt i fellesskap. Annen næringsvirksomhet må tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten krever.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard understreket utenrikskomiteen i sin innstilling at en videre vekst innen forskning må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer. I tråd med dette ga komiteen sin tilslutning til at Ny-Ålesund blir videreutviklet som en «grønn» forskningsstasjon, og forutsatte at Kings Bay AS sørger for nødvendige tiltak for å redusere miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum.

Svalbard Reiseliv AS

Det ble i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard vist til at det er viktig at deler av oppgavene til Svalbard Næringsutvikling videreføres. Dette gjelder statistikkproduksjon, arbeidet med å tilrettelegge for et miljøtilpasset reiseliv og ansvaret for vertskapsfunksjonene innen reiselivet som tidligere ble utført av avdelingen Info-Svalbard. I stortingsmeldingen ble det videre vist til at regjeringen tar sikte på å gi reiselivsnæringen selv et større ansvar for utviklingen av næringen på Svalbard. Etter dialog mellom Nærings- og handelsdepartementet og Svalbard Reiselivsråd med sikte på videreføring av hovedoppgavene til Info-Svalbard, ble Svalbard Reiseliv AS etablert i 2001.

Svalbard Reiseliv AS er eid av Svalbard Reiselivsråd, som er en sammenslutning av et bredt spekter av aktører med interesser knyttet til reiselivet på Svalbard.

Målet med tilskuddet til Svalbard Reiseliv AS er å bidra til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivet ved å informere, profilere og markedsføre Svalbard som reisemål.

Det er en viktig oppgave for Svalbard Reiseliv AS å vektlegge utvikling av et miljøtilpasset reiseliv i tråd med regjeringens og reiselivsnæringens overordnede mål.

2001 var et godt år for reiselivet på Svalbard. Det ble registrert 76 154 gjestedøgn i Longyearbyen, som er en økning på 24,3 pst. fra 2000. Svalbard Reiseliv AS har i samarbeid med reiselivsbransjen arbeidet for å øke besøket i de perioder av året som det erfaringsmessig er færrest besøkende på Svalbard. Økningen i gjestedøgn fra 2000 til 2001 var størst i nettopp disse periodene av året.

Det er foreslått å bevilge et tilskudd på 2 mill. kr til Svalbard Reiseliv AS over statsbudsjettet for 2003.

Svalbard Satellittstasjon

Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) ble offisielt innviet i juni 1999. Stasjonen ligger i nærheten av Longyearbyen. Den direkte statlige finansieringen av prosjektet utgjorde 28 mill. kr. SvalSat nedleser data for sivile formål fra satellitter i polare baner og styrer også disse satellittene. Kongsberg Satellite Services A.S., hvor Norsk Romsenter eier 50 % av aksjekapitalen, eier infrastrukturen og står for driften av SvalSat. I tillegg eier selskapet to antenner. NASA har bygd en antenne som betjener flere av deres satellitter. Den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter (EUMETSAT) har bygget to antenner. Videre har Telenor bygd en kommunikasjonsantenne på SvalSat. Norsk Romsenter arbeider for å bringe flere kunder til SvalSat.

Forskrift av 11. juni 1999 regulerer blant annet virksomheten ved Svalbard Satellittstasjon. Sysselmannen på Svalbard skal føre kontroll med at virksomheten skjer i samsvar med svalbardtraktaten.

Svalbard Rakettskytefelt AS

Andøya Rakettskytefelt A/S har etablert Svalbard Rakettskytefelt (SvalRak) i Ny-Ålesund. Anlegget sto ferdig i 1997, og investeringene i anlegget var på om lag 7,4 mill. kr. Infrastrukturen på SvalRak eies av Andøya Rakettskytefelt A/S. Formålet med SvalRak er oppskyting av forskningsraketter. Som følge av beliggenheten nær den magnetiske nordpol gir målingene fra rakettene resultater av stor vitenskapelig verdi. Det er foretatt flere oppskytinger og det er planlagt oppskytinger i 2002.

4.3 Utdannings- og forskningsdepartementet

Det har vært en betydelig økning i forsknings- og utdanningsvirksomheten på øygruppen det siste tiåret og Svalbard er blitt sentral for både nasjonal og internasjonal forskning i Arktis.

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) er et samarbeidstiltak mellom de fire universitetene i Norge. UNIS har gitt gode resultater med hensyn til både undervisning, forskning og utvikling i lokalsamfunnet i Longyearbyen. Forskningsaktiviteten har jevnt over blitt høyt vurdert i Norges Forskningsråds internasjonale evalueringer av realfag i Norge. Forskningen ved UNIS tar utgangspunkt i at Svalbard er geografisk plassert i et høgarktisk område. UNIS har fire studieretninger; arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi.

Utdannings- og forskningsdepartementet finansierer 100 studieplasser ved UNIS. Studiet skal ha en internasjonal profil, og det blir tatt sikte på at en stor del av studentene skal være utenlandske. Studentaktiviteten utgjorde i 2000 102 studentårsverk. 55 pst. av studentene var utenlandske. I 2001 utgjorde studentaktiviteten 118 studentårsverk, og 58 pst. av studentene var utenlandske. Det ble i 2001 opprettet fire nye stipendiatstillinger ved UNIS. Det er budsjettert med helårsvirkning for disse fra 2002.

Det er for 2003 foreslått bevilget 42 mill. kr på budsjettet til Utdannings- og forskningsdepartementet, under kap. 281 post 01, til drift av UNIS.

Utdannings- og forskningsdepartementet godkjente i 1996 at virksomheten ved UNIS ble organisert som en stiftelse. Som følge av at Riksrevisjonen i sin rapport «Bruk av stiftelser i statlig forvaltning» har reist tvil om UNIS tilfredsstiller stiftelseslovens krav til selvstendighet, har departementet tatt initiativ til at det blir vurdert om virksomheten ved UNIS bør organiseres på annen måte. Styret for UNIS har sett på alternative former for organisering av virksomheten og har gjort vedtak om å gå inn for at UNIS blir organisert som aksjeselskap. Utdannings- og forskningsdepartementet har nå avsluttet arbeidet med vurdering av organisasjonsformen til UNIS. Departementet tar sikte på at UNIS organiseres som et aksjeselskap høsten 2002, med en aksjekapital på 100 000 kroner og departementet som stifter. Stiftelsen UNIS vil bli omdannet, og aktiviteter, aktiva, avtaler og forpliktelser overføres til den nye organisasjonen; Universitetssenteret på Svalbard AS.

Utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning, først og fremst grunnforskning innenfor polare emner. Bevilgningene kanaliseres gjennom universitetenes generelle forskningsaktiviteter og gjennom Norges forskningsråds bevilgninger til forskerinitiert forskning og forskningsprogrammer.

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) har utviklet seg til en tung forskningsinstitusjon. UNIS oppgir at 60 pst. av arbeidsplikten til det vitenskapelige personalet går med til forskning. Utdannings- og forskningsdepartementet gir også en grunnbevilgning til Fridtjof Nansens institutt, som har et stort innslag av polarforskning. I tillegg til Utdannings- og forskningsdepartementet er også Miljøverndepartementet en stor bidragsyter til polarforskningen under Norges Forskningsråds programmer.

Innenfor Norges Forskningsråds bevilgning for 2003 anslås det at 5,5 mill. kr vil gå direkte til polarforskningsprogrammer, fordelt med 3,5 mill. kr til «Klimaeffektprogrammet» og 2 mill. kr til de naturvitenskapelige tema som omfattes av polarforskningsavtalen (som ble undertegnet i 2001) mellom Norges Forskningsråd og National Science Foundation (i USA). I tillegg vil en del av midlene innen «Klimaprogrammet», «Romforskningsprogrammet», programmet «Marine ressurser, miljø og forvaltning», samt forskerinitierte prosjekter gå til polarforskning. Størrelsen på disse bevilgningene er avhengig av hvor mye som innvilges som følge av søknadsprosesser.

Videre vil en del av den norske EISCAT-kontingenten som bevilges over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett gå til driften av EISCAT Svalbard radar i Longyearbyen. EISCAT (European Incoherent Scatter Facility) er en internasjonal samarbeidsorganisasjon dannet av forskningsrådene i Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan, Sverige og Finland. Ved EISCAT-anlegget i Longyearbyen ble det i 1991 tatt i bruk en ny antenne som har gitt anlegget en kraftig vekst i ytelse. Radaranlegget har som formål å granske prosesser i atmosfæren, herunder nordlyset og ozonutviklingen. Svalbard er et ideelt sted for denne type forskning. Radaren har også viktige praktiske bruksområder for navigering, satellittposisjonering, telesamband m.m. Den norske kontingenten til EISCAT for 2003 beløper seg til 2,7 mill. kr.

I St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard omtales planene om Svalbard forskningspark. Svalbard forskningspark er planlagt å være en samlokalisering av alle de akademiske miljøene i Longyearbyen, Svalbard museum, et magasin for arkeologisk og kulturhistorisk materiale og et informasjonssenter om Svalbards natur og miljø, jf. Innst. S. nr.196 (1999-2000). Det ble i 2002 bevilget 7 mill. kr over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett til prosjektering av anlegget, jf. Budsjett-innst. S nr. 12 (2001-2002). Høsten 2001 ble det avsluttet en arkitektkonkurranse, og Statsbygg arbeider videre med planleggingen på grunnlag av materialet som foreligger. Forprosjektet vil være avsluttet i løpet av høsten 2002. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2003 en bevilgning på 30 mill. kroner til nybygg for Forskningsparken i Longyearbyen, jf. omtale under 2445 post 31 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Utdannings- og forskningsdepartementet finansierer driften av de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen og flyværtjenesten ved Svalbard lufthavn over budsjettet til Meteorologisk institutt. For 2002 er det foreslått bevilget ca. 10 mill. kr til disse formålene.

Utgiftene til Longyearbyen skole bevilges over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, under kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat. For 2003 er det foreslått bevilget 17,2 mill. kr til dette formålet. Longyearbyen skole vil ha 220 elever i grunnskole og videregående opplæring i skoleåret 2002-2003.

Det har vært en relativt sterk økning i elevtallet ved Longyearbyen skole de senere år. For skoleåret 1999/2000 var elevtallet 175. Fra 1999 til 2002 har det vært en økning på om lag 25 pst. Denne utviklingen synes å ville fortsette de kommende år.

Barn og unge som for kortere eller lengre tid oppholder seg på Svalbard har av mange årsaker spesielle oppvekstvilkår. Det er ansett som viktig å legge forholdene til rette slik at svalbardsamfunnet selv kan iverksette tiltak for barn og unge i samsvar med behovene i de ulike aldersgruppene. Longyearbyen lokalstyre er, sammen med foreldrene, sentrale aktører i dette arbeidet i Longyearbyen.

4.4 Finansdepartementet

Lov om skatt til Svalbard ble vedtatt 29. november 1996. Loven trådte i kraft 1. januar 1998. Loven avløste tidligere skattelov for Svalbard av 15. juli 1925.

Personer som er bosatt på Svalbard og selskaper som er hjemmehørende der, har på visse vilkår alminnelig skatteplikt til Svalbard. Personer og selskaper har begrenset skatteplikt til Svalbard for inntekt vunnet ved arbeid eller virksomhet under opphold på Svalbard, og for formue og inntekt av fast eiendom der. Gjennom svalbardskatteloven er de alminnelige bestemmelsene om likningsforvaltning og skatteinnkreving i stor grad gjort gjeldende for Svalbard.

Fra høsten 1998 har det vært et eget likningskontor i Longyearbyen. Bevilgningene til likningskontoret går over svalbardbudsjettet, se omtale under kap. 22 Likningsforvaltningen for Svalbard i del II nedenfor.

4.5 Samferdselsdepartementet

I 2001 reiste i alt 87 770 passasjerer over Svalbard lufthavn mot 77 702 året før, dvs. en økning på 13 %.

For 2003 er driftsinntektene på lufthavnen anslått til 19,8 mill. kr, mens driftsutgiftene ventes å beløpe seg til 22 mill. kr. Dette utgjør en vekst i inntektene og utgiftene på 2 % i forhold til statsbudsjettet for 2002. Det er for 2003 avsatt i alt 12,8 mill. kroner til investeringer ved Svalbard lufthavn. Av dette er det foreløpig beregnet å avsette ca. 10 mill. kroner til brannteknisk oppgradering av nåværende ekspedisjonsområde. Til sikring av drivstofftanker er det anslått et behov for ca. 500 000 kroner (miljøtiltak) og 2 mill. kroner til reasfaltering/vedlikehold av rullebanen. Til mindre tiltak (blant annet visuelle hjelpemidler) er det anslått et behov på 300 000 kroner.

Telenor AS tilbyr telenett og teletjenester til Svalbard. Teletrafikken til og fra øygruppen går via satellittsamband, og Telenor er pålagt å sørge for slikt samband. Telenors tilbud til Svalbard inngår i de spesielle samfunnsoppgaver som Telenor er pålagt i konsesjon. Dekning av eventuelle merkostnader for Telenor ved å tilby samfunnspålagte teletjenester for Svalbard er regulert i avtale mellom Telenor og Justisdepartementet. For 2003 er det satt av ca. 3,5 mill. kr til dette formålet. Utgiftene dekkes over svalbardbudsjettet kap. 7 Tilfeldige utgifter, jf. nærmere omtale under punkt 6 nedenfor.

Posten Norge BA utfører samfunnspålagte posttjenester på Svalbard. Underskuddet ved denne tjenesten dekkes gjennom bevilgningen til statlig kjøp av posttjenester over Samferdselsdepartementets budsjett. For 2003 er det satt av 11 mill. kroner til kjøp av ulønnsomme posttjenester på Svalbard.

4.6 Barne- og familiedepartementet

Lov om barnetrygd er gjort gjeldende for personer som er medlemmer i folketrygden etter folketrygdlovens § 2-3 og som oppholder seg på Svalbard. Det ble i 2001 utbetalt barnetrygd til om lag 315 barn bosatt på Svalbard. For 2003 er det forventet at om lag 4,1 mill. kr vil gå til dekning av utgifter til barnetrygd for bosatte på Svalbard over kap. 845 Barnetrygd, post 70 Tilskudd.

Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre er på samme måte som barnetrygdloven gjort gjeldende for Svalbard. Det er for 2003 beregnet at 470 000 kr vil gå til kontantstøtte på Svalbard over kap. 844 Kontantstøtte, post 70 Tilskudd.

Statistisk sentralbyrås svalbardstatistikk viser at det pr. 1. januar 2001 var 145 barn i førskolealder i den norske bosetningen, hvorav 97 gikk i barnehage. Det er i alt tre barnehager i Longyearbyen.

Barnehageloven gjelder ikke for Svalbard. I praksis er det likevel intensjonene i barnehageloven som er styrende for barnehagedriften, og det er ingen vesentlige forskjeller mellom drift av barnehager i Longyearbyen og på fastlandet. Barnehagedriften i Longyearbyen reguleres i dag gjennom vilkår som stilles i forbindelse med at Barne- og familiedepartementet gir tilskudd til drift av barnehager over kap. 856 Barnehager, post 60 Driftstilskudd til barnehager. Vilkårene tar utgangspunkt i barnehagelovens bestemmelser så langt de passer. Dette innebærer for eksempel at barnehagene må forholde seg til gjeldende krav til personalet, lokaler og uteområder, samt arbeide i henhold til Rammeplan for barnehager. Barnehageeier søker om driftstilskudd og sysselmannen kontrollerer at opplysningene i søknaden er korrekte. Sysselmannen videreformidler så barnehagens søknader om tilskudd til Barne- og familiedepartementet. Videre utfører sysselmannen befaring og tilsyn med barnehagene etter avtale med Barne- og familiedepartementet. De sistnevnte oppgavene har vært utført av en barnehagekonsulent tilknyttet Svalbard Samfunnsdrift AS. Fra 1. oktober 2002 vil barnehagekonsulenten være tilsatt i Longyearbyen lokalstyre. Barnehagekonsulenten har også veiledningsansvar for barnehagene.

I forbindelse med endringer i svalbardloven (innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen) er det innført en ny bestemmelse i barnehageloven § 26, som gir Barne- og familiedepartementet adgang til å fastsette forskrift om barnehagelovens anvendelse for Svalbard. Imidlertid fungerer dagens ordning tilfredsstillende, slik at man på det nåværende tidspunkt ikke har funnet det hensiktsmessig å forskriftsregulere barnehagedriften. Etter innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen er det naturlig at forvaltningsoppgavene vedrørende barnehagedriften legges til Longyearbyen lokalstyre, på samme måte som disse oppgavene forvaltes av kommunene på fastlandet. Barne- og familiedepartementet vil vurdere behovet for å formalisere Longyearbyen lokalstyres oppgaver i forbindelse med barnehagedriften gjennom avtale.

Med hjemmel i barneverntjenesteloven § 1-2 annet ledd ble det i 1995 fastsatt forskrift om barnevernlovens anvendelse på Svalbard. Forskriften regulerer fordelingen av ansvar og dekningen av utgifter til barneverntiltak overfor barn og unge som oppholder seg på Svalbard. Fylkesnemnda i Troms og Finnmark, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms har i forskriften fått utvidet sitt ansvarsområde. Forskriften ble endret i 2001 i forbindelse med innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen. Endringene trådte i kraft 1. januar 2002. De oppgaver som barnevernloven legger til den kommunale barneverntjenesten var før endringen lagt til Sysselmannen på Svalbard som utførte dem i samråd med Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD). Barne- og familiedepartementet ble ved forskriftsendringen gitt myndighet til å legge sysselmannens myndighet til representativt folkevalgt organ. Departementet delegerte fra 1. januar 2002 myndighet og ansvar til å utføre barneverntjenestens oppgaver etter barnevernloven fra sysselmannen til Longyearbyen lokalstyre for Longyearbyen arealplanområde. Sysselmannen beholder myndigheten utenfor dette området. Utgifter til barneverntiltak i Longyearbyen dekkes av Longyearbyen lokalstyre, mens tiltak for øvrige barn på Svalbard dekkes av sysselmannen.

4.7 Helsedepartementet

Longyearbyen sykehus gir helsetjenester til den norske befolkningen på Svalbard og alle som ferdes på og rundt øygruppen. Den russiske bosetningen i Barentsburg har egen helsetjeneste som er egenfinansiert, jf. reglene i Bergverksordningen for Svalbard.

Longyearbyen sykehus yter 1. og 2. linjetjenester, dvs. tjenester tilsvarende et helsesenter på fastlandet og er et akuttmedisinsk beredskapssykehus. Ved større ulykker må det tilkalles bistand fra fastlandet. Fra 1993 har det vært stasjonert et redningshelikopter på Svalbard. Personell fra sykehuset skal innenfor sin beredskapsordning bemanne helikopteret ved ambulanseoppdrag.

Fra 2002 er Longyearbyen sykehus lagt under det regionale helseforetaket Helse Nord RHF. Organisatorisk er Longyearbyen sykehus tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. Som følge av omleggingen er bevilgningene til sykehuset lagt inn i rammen til Helse Nord, jf. kap. 732, post 75.

4.8 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Statsbygg forvalter de fleste statlige eiendommer i Longyearbyen, blant annet Longyearbyen skole, Longyearbyen sykehus, Svalbard kirke, sysselmannens administrasjonsbygg, post- og bankbygget, diverse større lagerbygg samt 142 boenheter. Statsbygg forvalter også de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya samt Norsk Polarinstitutts forskningsbygg (Sverdrupstasjonen) i Ny-Ålesund.

Drifts- og vedlikeholdsutgifter for bygningen til Longyearbyen skole dekkes over kap. 2445 Statsbygg. Øvrige eiendommer Statsbygg forvalter på Svalbard dekkes over svalbardbudsjettet kap. 20, jf. omtale i del II nedenfor.

4.9 Kultur- og kirkedepartementet

På Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2003 er det foreslått avsatt midler til velferdstiltak på Svalbard. Det er over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd foreslått et tilskudd på 127 000 kr til kulturtiltak på Svalbard. Norsk kulturråd forvalter tilskuddet som kanaliseres gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Videre er det over kap. 326 Språk-, litteratur og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak, foreslått et tilskudd på 142 000 kr til bibliotektjeneste på Svalbard i 2003. Svalbard Samfunnsdrift AS har driftsansvar for Longyearbyen folkebibliotek, men Longyearbyen lokalstyre yter tilskudd til driften.

Kultur- og kirkedepartementet gir pressestøtte til Svalbardposten. Svalbardposten fikk i 2001 200 000 kr i produksjonstilskudd. Tilskuddet for 2002 vil avhenge av avisens opplagstall, og blir endelig fastsatt i oktober d.å. Utbetaling av tilskudd skjer etter reglene i forskrift om produksjonstilskudd til dagspressen.

5 Oversikt over foreslåtte bevilgninger på svalbardbudsjettet for 2003

Følgende oversikt viser regnskapstall for 2001, vedtatt budsjett for 2002 og forslag til bevilgning over svalbardbudsjettet for 2003. Inntektene er eksklusive tilskuddet fra statsbudsjettet.

regnskap

2001

saldert budsjett 2002

forslag

2003

Utgifter

97 856

141 977

150 925

Inntekter

35 096

35 984

38 698

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

0001

Svalbard kirke

1 624

1 725

1 775

2,9

0002

Tilskudd til kulturelle formål m.m.

2 800

960

960

0,0

0003

Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

46 240

51 688

11,8

0005

Sysselmannen (jf. kap. 3005)

18 522

18 150

18 700

3,0

0006

Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 3006)

44 570

45 850

48 450

5,7

0007

Tilfeldige utgifter

3 977

4 100

4 100

0,0

0009

Kulturminnetiltak

2 039

2 050

2 050

0,0

0011

Bergmesteren

1 491

1 830

1 530

-16,4

0017

Refusjon til Norsk Polarinstitutt

2 450

2 450

2 450

0,0

0018

Fyr og radiofyr

3 200

3 300

3 300

0,0

0020

Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 3020)

15 485

13 572

13 972

2,9

0022

Likningsforvaltningen for Svalbard

1 699

1 750

1 950

11,4

Sum kategori 06.80

97 856

141 977

150 925

6,3

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

89 792

91 377

95 077

4,0

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

2 814

950

750

-21,1

50-58

Overføringer til andre statsregnskaper

2 450

2 450

2 450

0,0

70-89

Overføringer til private

2 800

47 200

52 648

11,5

Sum under departementet

97 856

141 977

150 925

6,3

Inntekter under programkategori 06.80 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

3005

Sysselmannen (jf. kap. 5)

1 226

200

200

0,0

3006

Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 6)

1 388

1 700

1 500

-11,8

3020

Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 20)

3 003

2 884

3 498

21,3

3030

Skatter og avgifter

29 479

31 200

33 500

7,4

3035

Tilskudd fra statsbudsjettet

60 033

105 993

112 227

5,9

Sum kategori 06.80

95 129

141 977

150 925

6,3

Til dokumentets forside