Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken

Regjeringen vil føre en politikk bygget på rettferdighet og fellesskap – en politikk som styrker den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling.

Regjeringen vil føre en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Vi vil avskaffe fattigdom ved å styrke de offentlige sikkerhetsnettene og ved å gi arbeidsledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Kamp mot arbeidsledighet er en høyt prioritert oppgave. Arbeid til alle er det viktigste virkemiddelet for å redusere sosiale forskjeller. Vi vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker og med en forventning om at alle kan arbeide etter evne.

Regjeringen vil føre en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges internasjonale forpliktelser, og en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Regjeringen vil føre en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Regjeringen vil motarbeide et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og vil føre en aktiv inkluderingspolitikk som sikrer innvandrere og etterkommere av disse like muligheter som andre.

Regjeringen vil føre en politikk for at samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur.

1.1 Strategiske målsettinger

Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde er at den skal bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter.

Ett av regjeringens hovedmål er å bidra til høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindividet skal få utnyttet sine muligheter.

Regjeringen vil bygge opp under den norske arbeidslivsmodellen med blant annet trepartssamarbeid og et regulert arbeidsmarked som samtidig har betydelig fleksibilitet og omstillingsevne.

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass. I lys av dette ønsker regjeringen å videreføre avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefraværet, legge til rette for effektive attførings- og rehabiliteringsløp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Regjeringens mål med arbeidsmiljøpolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklin­gen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade.

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Å unngå for store forskjeller og bidra til inkludering er også viktig for å sikre oppslutningen om den norske velferdsmodellen.

Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for økt arbeidsinnsats.

Regjeringen vil bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Regjeringen legger prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid. Personer som lever med funksjonsnedsettelser må sikres levekår og livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen.

Gjennom økt innvandring har befolkningssammensetningen endret seg. Dette stiller krav til tilrettelegging av tjenester for en mer mangfoldig befolkning og til bred innsats for å sikre oppslutning om samfunnets grunnverdier. På integrerings- og mangfoldsområdet omfatter dette målrettet kvalifisering for nyankomne flyktninger, tilrettelegging for et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse, og en helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre framtidens pensjoner. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister. Et bærekraftig system innebærer at den økonomiske belastningen for de yrkesaktive ikke blir urimelig stor, og den framtidige alderspensjonen i folketrygden skal derfor bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Regjeringen legger som følge av dette opp til at det skal være en sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekt gjennom livet og årlig pensjonsytelse enn hva som er tilfellet i dag. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil. Det nye pensjonssystemet skal videre være enkelt og forståelig og slik at folk flest kan beregne egen pensjon.

Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til effektiv deltakelse i offentlige saker som berører dem.

Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolkningen, slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

Beskyttelse til flyktninger og styrt innvandring til det beste for samfunnet er strategiske målsettinger for regjeringen. Norge arbeider for at flyktninger skal kunne sikres beskyttelse nær konfliktområdene, men der dette ikke er mulig vil Norge bidra med å ta imot personer som ikke kan sikres slik beskyttelse, og gi dem en trygg framtid her i landet.

Regjeringen ønsker en samfunnstjenlig, styrt innvandring i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og avtaler og legger vekt på at behov for utenlandsk arbeidskraft kan dekkes. Det er en forutsetning at arbeidstakerne sikres norske lønns- og arbeidsvilkår og sosial dumping vil bli aktivt motarbeidet. Det er viktig å legge til rette for mellomfolkelig samkvem, kultur- og kunnskapsutveksling og for at innvandrere som bosetter seg i Norge, får gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet.

2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2007 er på om lag 239,3 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på 214,4 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med om lag 90 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett. Andelen er imidlertid redusert fra tidligere år i forbindelse med at utgiftene til trygdeadministrasjon er flyttet til programområde 09.00 Arbeid og sosiale formål. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på vel 11,3 mrd. kroner målt i løpende priser, eller 5,0 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2006. Det er innarbeidet virkning av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2006 på nærmere 6 mrd. kroner og antatt lønns- og prisvekst på vel 2,2 mrd. kroner, til sammen nærmere 8,2 mrd. kroner. Reell økning i bevilgningene blir dermed på vel 3,1 mrd. kroner eller om lag 1,4 pst. Økningen skyldes først og fremst økning i utgiftene til uføretrygd, pensjoner, NAV-reformen og pensjonsreformen. På den annen side trekker ventet nedgang i arbeidsledigheten og forslag til endring i sykepengeordningen i motsatt retning.

2.2 Satsinger

Regjeringens viktigste satsinger på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område i 2007

2.2.1 Handlingsplan mot fattigdom

Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle anledning til å delta i arbeids­livet.

Regjeringen legger sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom er innrettet mot å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Sammen med regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen vil denne bidra til en samlet innsats for å forebygge og bekjempe fattigdom.

Regjeringen fremmer i statsbudsjettet for 2007 forslag til tiltak mot fattigdom som er rettet inn mot:

• at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid

• at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg

• å bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 en styrking av innsatsen mot fattigdom med 710 mill. kroner.

Handlingsplan mot fattigdom inneholder tiltak på flere departementers ansvarsområder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og politidepartementet. Satsinger på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område summerer seg til 417 mill. kroner i 2007.

Satsingen i 2007 fordeler seg på følgende tiltak:

Styrking av landsomfattende satsing på arbeidsmarkedstiltak for å motvirke fattigdom (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 144 mill. kroner)

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å utvide satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom mellom 20-24 år og enslige forsørgere som har sosialhjelp som hovedinntekt og innvandrere med 900 nye tiltaksplasser i 2007, med en bevilgning på 117 mill. kroner. Forslaget til økning i antall tiltaksplasser i 2007 er et ledd i å styrke den landsomfattende satsingen. I tillegg til 900 nye tiltaksplasser i 2007, videreføres 200 tiltaksplasser (27 mill. kroner) som det ble satt av midler til i St.prp. nr. 66 (2005-2006). Se nærmere omtale under Resultatområde 2 Arbeidsmarked.

Kvalifiseringsprogram for utsatte grupper (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 53 mill. kroner)

I den kommende stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering og som et ledd i handlingsplan mot fattigdom legger regjeringen fram forslag om å etablere et tilbud om et kvalifiseringsprogram med en standardisert kvalifiseringsstønad for utsatte grupper. Formålet er å bidra til at flere kommer i arbeid gjennom en forsterket innsats blant annet overfor personer som i dagens system blir avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å bevilge 53 mill. kroner til innfasing av kvalifiseringsprogrammet. Se nærmere omtale av tiltaket under kap. 601, post 21.

Styrking og utvidelse av program for basiskompetanse i arbeidslivet (Kunnskapsdepartementet 10 mill. kroner)

Formålet med programmet er å bidra til at voksne arbeidssøkere og arbeidstakere ikke støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å styrke programmet med 10 mill. kroner. Satsingen i 2007 vil bli brukt til en utvidelse av programmet slik at flere kan delta og til å utvikle tilpassede opplæringsopplegg. Se nærmere omtale av tiltaket i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet, kap. 257, post 21.

Styrking av opplæringen innenfor kriminalomsorgen (Kunnskapsdepartementet 10 mill. kroner)

For å styrke innsattes kvalifikasjoner og gjøre den enkelte bedre i stand til å få arbeid er det behov for å styrke opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å styrke bevilgningen med 10 mill. kroner for gi flere innsatte tilbud om opplæring. Se nærmere omtale av tiltaket i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet, kap. 225, post 68.

Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (Barne- og likestillingsdepartementet 10 mill. kroner)

Formålet med tilskuddsordningen barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er å bidra til gode oppvekst- og levekår og utjevne levekårsforskjeller blant barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer i områder med store levekårsproblemer. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å styrke tilskuddsordningen med 10 mill. kroner. Midlene benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter, til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning og utviklingsarbeid. Se nærmere omtale av tiltaket i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 857, post 73.

Tiltak for ungdom i risikosonen (Barne- og likestillingsdepartementet 5 mill. kroner)

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å bevilge 5 mill. kroner til tiltak for ungdom i risikosonen som et ledd i å hindre marginalisering og reproduksjon av fattigdom. Målgruppen er unge som ikke er under utdanning, arbeid eller søker arbeid, og som har problemer med å etablere seg i samfunnet. Midlene benyttes til utviklingsarbeid. Se nærmere omtale av tiltaket i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 857, post 71.

Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10 mill. kroner)

Formålet med tiltaket er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke og utvikle kunnskap og kompetanse i sosialtjenesten og blant andre aktører i lokalsamfunnet, styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye lokale tiltak og bedre samordningen av lokale tiltak overfor målgruppen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å styrke tiltaket med 10 mill. kroner. Flere kommuner vil få tilskudd, og det gis økt støtte til utvikling av lokale tiltak. Se nærmere omtale av tiltaket under kap. 621, post 21 og 63.

Tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre (Helse- og omsorgsdepartementet 15 mill. kroner)

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å bevilge 15 mill. kroner til en satsing rettet mot å utvikle og implementere tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Tiltakene vil blant annet omfatte støtte til frivillige organisasjoner som driver grupper for barn og ungdom, fagutvikling og forskning knyttet til barns innleggelse i rusinstitusjoner for voksne, og kompetanseheving. Se nærmere omtale av tiltaket i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 726, post 70.

Økning i satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold (Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 200 mill. kroner)

For å bedre den økonomiske situasjonen og levekårene til personer som har behov for sosialhjelp i en forbigående vanskelig situasjon vil regjeringen heve satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. fra 1. januar 2007 utover ordinær prisjustering. Dersom kommunene øker sine stønadssatser like mye som økningen i de statlige veiledende retningslinjene, vil den ekstraordinære økningen utgjøre om lag 200 mill. kroner i økte utbetalinger til mottakerne av sosialhjelp. For kommunesektoren samlet vil de økte sosialhjelpssatsene isolert sett bety en reell utgiftsøkning på om lag 160 mill. kroner. Se nærmere omtale under resultatområde 5 Levekår.

Varig bolig fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10 mill. kroner)

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å bevilge 10 mill. kroner til forsøksprosjekter i de fire store byene, samt i enkelte andre kommuner med utfordringer knyttet til bruk av midlertidige botilbud. Siktemålet er å utvikle metoder og tiltak for oppfølging av personer i midlertidige botilbud slik at disse kan få et tilbud om varig bolig. Tiltaket vil inngå som et ledd i strategien for å forebygge og avskaffe bostedsløshet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 21 og 63.

Månedlige vedtak i bostøtten (Kommunal- og regionaldepartementet 7,5 mill. kroner)

I statsbudsjettet for 2007 foreslår regjeringen å innføre månedlige vedtak i bostøtten. Tiltaket vil bidra til å styrke husstandenes likviditet og redusere behovet for supplerende sosialhjelp i perioden fra søknaden sendes til vedtak fattes. Det foreslås bevilget 7,5 mill. kroner til tiltaket. Se nærmere omtale av tiltaket i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kommunal- og regionaldepartementet, kap. 580, post 70.

Reduksjon i gebyrer for tvangsforretninger (Justis- og politidepartementet 230 mill. kroner)

I statsbudsjettet for 2007 har Regjeringen prioritert å redusere statens gebyrer for ulike tvangsforretninger. Inntektene fra slike gebyrer settes ned med samlet 230 mill. kroner i forhold til nivået i 2006. Gebyrreduksjonen er en direkte oppfølging av Soria Moria-erklæringen, hvor det går fram at Regjeringen vil arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretninger. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Justis- og politidepartementet, kap. 3440, post 07.

Styrking av lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende (Justis- og politidepartementet 5 mill. kroner)

Tilskudd til rettsikkerhetsarbeid og til spesielle rettshjelpstiltak gis til virksomheter som yter rettshjelp til mennesker som ikke har råd til, eller av andre grunner ikke ønsker, å gå til advokat på vanlig måte, og til enkelte organisasjoner som arbeider for rettssikkerhet for utsatte grupper. Tiltakene representerer lavterskeltilbud for det rettshjelpssøkende publikum. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å øke tilskuddet for å styrke lavterskeltilbud og rettsikkerhetstiltak, ved å øke bevilgningene til de tiltakene som ivaretar rettssikkerheten til utsatte grupper i samfunnet. Se nærmere omtale av tiltakene i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Justis- og politidepartementet, kap. 470, post 72.

De målrettede tiltakene mot fattigdom som er iverksatt i perioden 2002-2006 med utgangspunkt i St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom videreføres i 2007. Det samme gjelder tiltak mot fattigdom, nærmere 500 mill. kroner, som Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 og enkelte tiltak i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2006.

2.2.2 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

Gjennom økt innvandring har befolkningssammensetningen endret seg. Dette stiller krav til tilrettelegging av tjenester for en mer mangfoldig befolkning og til bred innsats for å sikre oppslutning om samfunnets grunnverdier. På integrerings- og mangfoldsområdet omfatter dette målrettet kvalifisering for nyankomne, tilrettelegging for et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse og en helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer. Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Handlingsplan mot fattigdom vil være regjeringens viktigste redskap for å nå de strategiske målene på dette området. Tiltakene i de to handlingsplanene må sees i sammenheng. Innvandrerbefolkningen er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt, og mange av tiltakene i Handlingsplan mot fattigdom vil derfor få betydning også for denne gruppen.

Arbeid er nøkkelen til inkludering og deltakelse. Regjeringen legger opp til en bred innsats for å få flere innvandere i arbeid. Norskkunnskaper er en forutsetning for å kunne delta i det norske samfunnet. Derfor er gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap et vilkår for bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Språk­kartlegging av førskolebarn er viktig for å kunne legge til rette for bedre norskkunnskaper ved skolestart. Som et ledd i arbeidet med å sørge for at minoritetsspråklige elever har tilstrekkelige kunnskaper ved skolestart vil også regjeringen utvide forsøket med gratis kjernetid i barnehager for alle 4- og 5-åringer i områder med høy andel innvandrere.

Formålet med handlingsplanen er at:

• Innvandrerne raskest mulig bidrar med sine ressurser i samfunnet

• Det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn der personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår

• Innvandrere og etterkommere får like muligheter som andre

Handlingsplanen har fire innsatsområder: 1. Arbeid, 2. Oppvekst, utdanning og språk, 3. Likestilling og 4. Deltakelse. Innsatsen mot rasisme og diskriminering vil være et gjennomgående tema i planen. Regjeringen vil som ledd i satsingen på Groruddalen rette deler av midlene i handlingsplanen for integrering og inkludering inn mot tiltak i Groruddalen.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. På Arbeids- og inkluderingsdepartementets område er det satt av i alt 275,1 mill. kroner i 2007. Handlingsplanene vil bli lagt frem sammen med forslag til statsbudsjett for 2007.

Handlingsplan for integrering og inkludering innebærer et opplegg på i alt 306,1 mill. kroner og fordeler seg på følgende tiltak:

I tillegg til tiltakene over iverksettes følgende tiltak innenfor budsjettrammen:

• videreføring av Ny sjanse

• fortsatt fokus på etablerervirksomhet for innvandrere

• videreutdanning for religiøse ledere

• innsats mot diskriminering i politiet

• vurdere forsøk med moderat kvotering i utvalgte statlige organer

• rapporteringsplikt for all statlig forvaltning på rekruttering av innvandere

• videreføring av forsøk med språkkartlegging på helsestasjon

• nye lærerplaner for opplæring i norsk og morsmål for språklige minoriteter

• bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering (blant annet kampanjen All different – all equal)

• undersøkelse om diskriminering i boligmarkedet

Økning av integreringstilskuddet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 47 mill. kroner)

Regjeringen er opptatt av at flyktninger og deres familier bosettes raskest mulig, slik at de kan bidra med sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv. Kommunene er sentrale aktører for å oppnå målsettingen om bosetting, og integreringstilskuddet er det viktigste virkemiddelet for å få til rask og god bosetting. I 2006 gjennomføres det en evaluering av integreringstilskuddet og dets bruk i kommunene. På grunnlag av evalueringen vil regjeringen vurdere hvordan tilskuddsordningen kan bidra til å stimulere til mer aktive integreringstiltak i kommunene. Se nærmere omtale under kap. 651, post 60.

Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 165 mill. kroner)

Innvandrere er i dag en prioritert målgruppe ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Innenfor et tiltaksnivå på om lag 11 800 tiltaksplasser i 2007 vil regjeringen styrke innsatsen overfor innvandrere ytterligere i forbindelse med oppfølging av handlingsplanen for integrering og inkludering av inn­vandrer­­befolkningen. Innsatsen gjelder både overfor innvandrere i introduksjonsprogram og for innvandrere med særskilte formidlingsbehov. Se nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked, jf. kap. 634, post 70.

Norskopplæring for asylsøkere (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 42,6 mill. kroner)

Regjeringen vil gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere som venter på å få behandlet sin søknad. Asylsøkere som oppholder seg i ordinære mottak, skal kunne få inntil 250 timer opplæring i norsk. Norskopplæringen skal avsluttes når endelig negativt vedtak etter klage til Utlendingsnemnda er fattet. De asylsøkere som får oppholdstillatelse, fortsetter opplæringen. De beholder sin rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Opplæringen skal starte i august 2007. Se nærmere omtale under kap. 651, post 61.

Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjon (Kunnskapsdepartementet, 5 mill. kroner)

Hensikten med Språkløftet er å fremme gode norskferdigheter og sosial kompetanse. Innsatsen vil rette seg mot kommuner som driver språkkartlegging på helsestasjonen. Tiltaket omfatter barn med særskilte opplæringsbehov i forhold til avvikende eller forsinket språkutvikling, og språklige minoriteter som inkluderer barn og foresatte/mødre. Som en del av satsingen tilbys kompetanseutvikling for personer innenfor ulike fagmiljøer som deltar i arbeidet. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 for Kunnskapsdepartementet under kap. 221, post 21.

Gratis kjernetid i barnehager (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 16,5 mill. kroner)

Regjeringen vil utvide tilbudet om gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn. Totalt vil regjeringen sette av 26,5 mill. kroner til tiltaket. Dette beløpet inneholder også en videreføring på 10 mill. kroner av prøveprosjektet som ble satt i gang i 2006. Formålet med tiltaket er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å bedre integreringen av minoritetsspråklige barn i samfunnet og å bedre norskkunnskapene før barna begynner på skolen. Tiltaket skal også inkludere informasjon til og kontakt med foresatte. Forskning viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritets­språklige barn i barnehage har en positiv innvirkning på barnas skolestart og hvordan de klarer seg videre i skolen. Tiltaket er rettet mot alle barn, ikke bare minoritetsspråklige. Se nærmere omtale under kap. 651, post 62.

Flere ressurser til skoler med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever (Kunnskapsdepartementet, 6 mill. kroner)

Regjeringen er opptatt av at skoler med høy andel minoritetsspråklige elever holder høy kvalitet på undervisningen og dermed blir attraktive for alle elevgrupper. Derfor vil regjeringen bruke 6 mill. kroner til utviklingsprosjekter ved skoler med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 for Kunnskapsdepartementet under kap. 226, post 21.

Positive rollemodeller – stimulering til utdanning av barn (Barne- og likestillingsdepartementet, 3 mill. kroner)

Forslaget er å innføre en mentorordning for barn i alderen 8-12 år i familier med behov for bedre kontakt med samfunnet og/eller i familier med lavinntekt, etter erfaring fra Nâktergalen-prosjektet på Malmø Høgskole i Sverige. Prosjektet innebærer at studenter ved høgskole eller universitet kan søke om å bli mentor. Mentoren skal være en som barna kan se opp til, en person som kan gi gode råd og støtte når ting er vanskelige. Erfaringene fra Sverige er gode. Mentorene kan fungere som døråpnere for barna, særlig i forhold til å ta høyere utdanning. Se omtale i St.prp. nr. 1 for Barne- og likestillingsdepartementet under kap. 854, post 71.

Kompetanseteam mot tvangsekteskap (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2 mill. kroner)

Kompetanseteam mot tvangsekteskap består av ressurspersoner fra Utlendingsdirektoratet, Norges Røde Kors, Politiet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Teamet bistår i konkrete saker, samt bidrar med råd og veiledning i det generelle arbeidet i førstelinjetjenesten. Regjeringen vil gjennom bevilgningen gjøre tiltaket til en permanent ordning. Se omtale under kap. 690, post 01.

Tiltak mot tvangsekteskap: Informasjon, holdningsskapende arbeid og kunnskapsutvikling (Barne- og likestillingsdepartementet, 2 mill. kroner)

Regjeringen vil satse på målrettede tiltak mot tvangsekteskap. Tiltakene vil knytte seg til informasjon og holdningsskapende arbeid, kompetanseheving, kunnskapsinnhenting, ulike forebyggende tiltak og krisehjelp. Foreldregenerasjonen vil være en viktig målgruppe. Arbeidet må skje i samarbeid med andre departementer, fagmiljøer og hjelpeapparatet herunder familievernet, og frivillige organisasjoner. Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 846, post 21.

Informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap (Barne- og likestillings­departementet, 2 mill. kroner)

Regjeringen vil bekjempe skadelige tradisjonelle praksiser og styrke innsatsen mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Regjeringen vil gi obligatorisk informasjon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til de nyankomne i målgruppen, herunder flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Nyankomne skal signere en erklæring om at de har mottatt og forstått informasjonen. I dag gjelder dette bare asylsøkere. Gjennom et prøveprosjekt i 2007 vil regjeringen nå ut til også familiegjenforente og kvoteflyktninger i dette arbeidet. Regjeringen vil utrede omfanget av kjønnslemlestede kvinner i Norge og hjelpe de jentene som allerede er kjønnslemlestet. Tiltaket beskrives i St.prp. nr. 1 for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 846, post 21.

Tiltak mot kjønnslemlestelse: holdningsendring og kunnskapsutvikling (Barne- og likestillingsdepartementet, 2 mill. kroner)

Regjeringen vil arbeide med holdningsendringer for å hindre kjønnslemlestelse i form av informasjonstiltak. Det skal informeres om blant annet hvor en kan få hjelp og hva som kan gjøres, f. eks kirurgisk åpning. Videre er det viktig med faglig oppdatering av kunnskap. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 for Barne- og likestillingsdepartementet under kap. 846, post 21.

Styrke frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2 mill. kroner)

Regjeringen vil styrke tilskuddet til frivillige organisasjoner som arbeider med inkludering. Regjeringen gir støtte til lokale innvandrerorganisasjoner, frivillig virke i lokalsamfunn og landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet. Av disse går 1 mill. kroner til tilskuddsordningen for landsdekkende organisasjoner, og 1 mill. kroner settes av til frivilllige organisasjoner og virksomhet i Groruddalen i Oslo. Se nærmere omtale under kap. 651, post 71.

Statsborgerskapsseremoni (Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2 mill. kroner)

Ny statsborgerlov trådte i kraft 1. september 2006. Etter den nye loven skal fylkesmannen avholde en frivillig seremoni for nye statsborgere. Seremonien skal sikre en høytidelig og verdig markering av overgangen til norsk statsborgerskap. Regjeringen vil gjennom videreføring, gebyrinntekter og ny­­sats­ing totalt sette av 5,2 mill. kroner til gjennomføring av seremoniene i 2007. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 for Fornyings- og administrasjonsdepartementet under kap. 1510, post 01.

Etablering av permanent tolkeutdanning (Kunnskapsdepartementet, 6 mill. kroner)

Midlene går til å bygge opp en permanent tolkeutdanning ved en statlig høyskole. Formålet er å øke utdanningen av tolker til rettsvesen, helsevesen og andre offentlige tjenester slik at borgere med annen språklig bakgrunn sikres de rettigheter de har krav på. De siste årene har det vært gjennomført et utviklingsprosjekt med nettbasert utdanningstilbud for tolker. Det er behov for en mer varig løsning av oppgavene knyttet til utdanning av tolker. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 for Kunnskapsdepartementet under kap. 275, post 50.

Forebygging av livsstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn (Helse- og omsorgsdepartementet, 3 mill. kroner)

Helse og god funksjonsevne er viktig for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Forekomsten av overvekt og fedme, fysisk inaktivitet, diabetes type 2, høyt blodtrykk og høyt kolesterol er høyere og synes å være økende i enkelte grupper i innvandrerbefolkningen. Midlene skal gå til etablering av lavterskeltilbud for å fremme fysisk aktivitet og gode kostvaner som ledd i å forebygge livsstilssykdommer og fremme tannhelse hos risikogrupper i innvandrerbefolkningen, og til kompetansespredning. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 for Helse- og omsorgsdepartementet under kap. 719, post 21.

2.2.3 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning er en viktig reform i arbeidet med å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller aktiv virksomhet og færre ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre tar reformen sikte på en mer brukervennlig, samordnet og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

Gjennom Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) som trådte i kraft 1. juli 2006, er de formelle rammene for en ny arbeids- og velferdsforvaltning etablert. Reformen er nå under iverksettelse. Den nye Arbeids- og velferdsetaten ble formelt etablert 1. juli 2006 med det ansvar og de oppgaver som tidligere ble ivaretatt av Aetat, trygdeetaten og NAV-interim. I samarbeid med landets kommuner skal den nye statlige etaten etablere lokale arbeids- og velferdskontorer over hele landet innen 2010. Kontorene skal være det samlende kontaktstedet i forvaltningen slik at brukerne får ett sted å henvende seg. De første pilotkontorene vil bli etablert i løpet av oktober 2006 med sikte på å høste erfaringer som kan nyttiggjøres ved påfølgende etableringer av lokale arbeids- og velferdskontor.

Etableringen av Arbeids- og velferdsetaten og et felles førstelinjekontor innebærer en organisatorisk samling av statlige og kommunale virkemidler knyttet til arbeid og redusert arbeidsevne. Organiseringen legger dermed til rette for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, spesielt for personer som vil ha behov for et bredt spekter av statlige og kommunale tjenester.

For å støtte opp under arbeidet med de lokale samarbeidsavtalene og å fremme målene for en ny arbeids- og velferdsforvaltning, ble det i april 2006 inngått en rammeavtale mellom staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS. Avtalen gir rammer for og angir en rekke initiativ og tiltak som kan støtte opp under det lokale partnerskapet mellom stat og kommune og det ansvar disse sammen skal ivareta overfor felles brukere. Det er i henhold til rammeavtalen gjennomført konsultasjoner med KS om kommunenes kompensasjon. Innenfor veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2007 er om lag 100 mill. kroner knyttet til økning i kommunenes merutgifter til NAV-reformen.

På grunnlag av den planlegging som hittil er gjennomført kan de totale reformkostnader nå anslås til om lag 4 mrd. kroner, hvorav IKT-relaterte utgifter utgjør om lag 1,3 mrd. kroner. De årlige utgifter framover vil i det alt vesentlige styres av takten for etablering av de nye NAV-kontorene. I 2007 tas det sikte på å etablere NAV-kontorer i om lag 110 kommuner. IKT-basisløsningen som ble utviklet i 2006, vil etter utprøving i pilotkontorene rulles ut ved de nye NAV-kontorene i 2007. For 2007 foreslås bevilget 727 mill. kroner i statlige utgifter knyttet til NAV-reformen.

2.2.4 Pensjonsreformen

Regjeringen vil gjennomføre pensjonsreformen som forutsatt og vedtatt, og legger opp til at gjennomføringen gjøres i tre trinn:

• Gjennom Stortingets vedtak om pensjonsreform av 26. mai 2005 ble hovedprinsippene for et nytt pensjonssystem vedtatt.

• I en kommende stortingsmelding vil regjeringen fremme forslag til en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden som hovedfundament i det samlede pensjonssystemet.

• Etter at Stortinget har fattet vedtak på grunnlag av denne meldingen vil regjeringen følge opp med et konkret lovforslag for ny alderspensjon i folketrygden og arbeide videre med tilpasninger av supplerende pensjonsordninger.

Folketrygdens pensjonssystem er en hovedpilar i det norske velferdsstaten. Regjeringen legger avgjørende vekt på å trygge framtidens pensjoner slik at den enkelte skal føle sikkerhet for sin framtidige pensjon. Det er også viktig for regjeringen at pensjonssystemet skal gi et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt og tilvendt standard. Samtidig skal personer som ikke har hatt inntekt få en god grunnsikring i alderdommen. Regjeringen legger også vekt på at alle som har hatt inntekt skal få noe igjen i tillegg til grunnsikringen.

Den beste garantien for framtidens pensjoner er at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. I tillegg mener regjeringen at pensjonssystemet skal ha en god fordelings- og likestillingsprofil, og være enkelt.

Etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 er alle arbeidstakere sikret tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Dermed er den største urettferdigheten i pensjonssystemet opphevet, forskjellen mellom de som har og ikke har tjenestepensjon. Mange er i tillegg omfattet av supplerende tidligpensjonsordninger. Det er en forutsetning for å nå målene for pensjonsreformen at en ikke vurderer folketrygdens alderspensjon isolert, men ser på pensjonssystemet samlet. Når ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon er på plass, er det nødvendig å foreta tilpasninger i supplerende ordninger slik at disse støtter opp om en god samlet pensjonsreform.

Arbeidskraften er den viktigste ressurs for å sikre verdiskaping og et godt velferdssamfunn. Et nytt pensjonssystem som stimulerer til arbeid er en sentral del av regjeringens politikk for å få flere mennesker i arbeid.

Som følge av pensjonsreformen må det etableres nye IKT-systemer og rutiner for håndtering av pensjonsområdet i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen foreslår en bevilgning til IKT pensjonsprosjektet i 2007 på 503 mill. kroner. Dette er en økning på 450 mill. kroner sammenlignet med 2006-budsjettet. Bevilgningen skal blant annet brukes til implementering av gjeldende pensjonsregler i nye IKT-løsninger.

2.2.5 Arbeidsmarkedspolitikken

Regjeringen vil legge til rette for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette krever en målrettet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk, samt ryddige arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø. For arbeidsledige legges det gjennom hele ledighetsfasen vekt på aktiv jobbsøking, slik at disse raskest mulig kan komme over i ordinært arbeid. Individuell bistand og tett oppfølging av arbeidssøkere vil sammen med bruk av arbeidsmarkedstiltak være særlig viktige virkemidler for å støtte opp om målet om høy yrkesdeltakelse. Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid. For yrkeshemmede som deltar på attføring er det viktig at disse får tilbud om hensiktsmessig tiltak så tidlig som mulig i attføringsprosessen.

Arbeids- og velferdsetaten spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken og skal legge til rette for at ledighetsperioden blir kortest mulig. I en oppgangskonjunktur med stor etterspørsel etter arbeidskraft er det viktig at etaten kan gi rask og målrettet rekrutteringsbistand til arbeidsgivere som melder oppdrag til etaten. God og bred kontakt med arbeidsgiverne er en viktig forutsetning for dette.

Ordinære arbeidsmarkedstiltak

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene settes normalt inn etter at arbeidssøking og eventuell oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten ikke har resultert i overgang til arbeid. Selv med et gunstig arbeidsmarked vil enkelte ha et større bistandsbehov for å kunne delta i arbeidslivet enn andre. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel særlig overfor langtidsledige, innvandrere og ungdom. Disse gruppene vil fortsatt bli prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 11 800 tiltaksplasser i 2007. Forslaget for 2007 inkluderer økt innsats i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot fattigdom og handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

For unge i alderen 20-24 år som har vært helt ledige de siste tre månedene eller lenger iverksettes en oppfølgingsgaranti, hvor hovedfokuset vil ligge på aktiv jobbsøking, egenaktivitet og motivasjon. I tillegg kommer dagens garanti rettet mot ungdom under 20 år uten skoleplass eller arbeid. Disse vil få tilbud om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak som i dag.

Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen har høye ambisjoner for attføringsarbeidet. Behovet for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk må ses i lys av målet om å få flere over fra passive ytelser til arbeid og aktivitet. Valg av attføringsløp og tiltak skal i størst mulig grad reflektere situasjonen på arbeidsmarkedet og den enkeltes muligheter og forutsetninger for å ta del i arbeidslivet.

Det foreslås i alt om lag 28 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2007. Dette er en økning på 700 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for 2. halvår 2006 og en økning på 1 700 plasser i forhold til det opprinnelige opplegget for 1. halvår 2006 i saldert budsjett. Forslaget for 2007 inkluderer økt innsats i forbindelse med regjeringens handlingsplan for å bekjempe fattigdom og økt satsing på personer med psykiske lidelser i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. I tillegg kommer yrkeshemmede som deltar på tiltak som er finansiert over folketrygden.

Videre settes det i 2007 i gang et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Målet med forsøket er å utvikle et tilbud om deltakelse i arbeidslivet for personer som ellers vil kvalifisere for varig uførepensjon. Attføringstilbudet styrkes dermed for brukere med særlig nedsatt og variabel arbeidsevne som følge av kroniske plager. Et tidsubestemt lønnstilskudd vil redusere den økonomiske risikoen arbeidsgiver påtar seg ved å ansette personer med usikker og redusert arbeidsevne. Forsøket er planlagt iverksatt i et utvalg av fylker.

Arbeidsinnvandring

For å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger i en oppgangstid, vil en hovedstrategi for regjeringen være å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere. Oppgangstider og mangel på arbeidskraft i enkelte yrker tydeliggjør også behovet for god tilgang på arbeidskraft fra utlandet. Arbeidsinnvandring tilfører kompetanse og demper pris- og kostnadsveksten.

For å avhjelpe den mangel på arbeidskraft som har oppstått i enkelte bransjer og næringer ønsker regjeringen å legge til rette for å øke omfanget av rekrutteringer fra utlandet. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider i dag med andre europeiske arbeidsmarkedsmyndigheter og EU-kommisjonen gjennom EURES-nettverket (EUropean Employment Services). Det legges opp til en styrking av etatens arbeid knyttet til EURES-tjenesten i 2007 for å øke kunnskapen om EURES i næringslivet. Departementet vil i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere hvordan styrkingen kan legges opp for å kunne øke tilgangen på utenlandske arbeidstakere og gi informasjon om vilkår for å arbeide i Norge. For å redusere saksbehandlingstiden knyttet til søknader fra faglært arbeidskraft utenfor EØS foreslås det også å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet.

I utgangspunktet er overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EU/EØS-landene videreført for en treårsperiode fra 1. mai 2006. Regjeringen vil likevel foreta en ny vurdering i løpet av denne perioden, blant annet på bakgrunn av utsiktene til et strammere arbeidsmarked, bedre sikkerhet for ordnede lønns- og arbeidsvilkår og endringer i overgangsordningene i andre land som kan føre til at konkurransen om arbeidskraften øker. I tillegg vil regjeringen vurdere behovet for eventuelle endringer i regelverket for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS.

Forbedring av dagpengeordningen

Det er viktig at personer som opplever tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Med dagens regelverk ytes ikke dagpenger de første fem dagene i ledighetsperioden. For å sikre bedre kompensasjon for dagpengemottakere ved inntektsbortfall foreslår regjeringen å redusere antall ventedager fra fem til fire dager fra 1.1.2007.

Fra før har Stortinget vedtatt regjeringens forslag om å gjeninnføre ferietillegget for personer som har mottatt dagpenger i mer enn 8 uker, fra 1. juli 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1. Denne utbetalingen vil komme vedkommende til gode i 2007 og slik bidra til at personer med lengre ledighetsperioder bak seg har anledning til å ta ferie.

2.2.6 Nasjonale minoriteter og samiske formål

Nasjonale minoriteter

Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter 1 skal kunne utrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Tilskudd til nasjonale minoriteter er et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for dialogen mellom de nasjonale minoritetene og myndigheten. Regjeringen foreslår derfor å øke kap. 670, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter med 1 mill. kroner.

Samiske formål

Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

Fra 2006 er forvaltningsområdet for samisk språk utvidet til også å omfatte Tysfjord kommune i Nordland. Tysfjord kommune er den første kommunen som har lulesamisk som administrasjonsspråk likestilt med norsk. Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner som følge av at Tysfjord kommune ble innlemmet over Sametingets budsjett i forvaltningsområdet for samisk språk. Med dette forslaget følger regjeringen opp sin målsetning fra Soria Moria-erklæringen om at tospråklige kommuner skal få dekket sine merutgifter til forvaltning på samisk og norsk.

For å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift er det etablert et internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift i Kautokeino. For å sikre den videre driften av senteret foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner.

2.2.7 Økt kvote for overføringsflyktninger

Verden har i dag færre flyktninger enn noen gang de siste 20 årene. Dette er en gledelig utvikling. En større andel av flyktningene har imidlertid vært henvist til en vanskelig tilværelse i årevis uten utsikter til å kunne vende tilbake til hjemlandet eller til å leve et normalt liv der de er. FNs høykommissær har henstilt om at flere land tar imot flere slike flyktninger og gir dem muligheter for å bygge en ny framtid. UNHCR mener at en tid med færre flyktninger gir en god anledning til å løfte fram de vanskeligstilte flyktningene. I fjor ble rundt 70 000 flyktninger overført til et nytt land. Det er bare 16-17 land som samarbeider med UNHCR om å gi flyktninger en slik løsning. Regjeringen mener at Norge nå kan ta imot flere flyktninger i samarbeid med UNHCR og går inn for at kvoten for 2007 utvides fra 1000 til 1200 plasser.

2.2.8 Utlendingsforvaltningen

Økt saksbehandlingskapasitet og økt saksbehandlingskvalitet i UDI

Regjeringen foreslår å bevilge 58 mill. kroner til Utlendingsdirektoratet (UDI) for å sørge for økt saksbehandlingskapasitet og økt saksbehandlingskvalitet. Antallet ubehandlede asyl- og oppholdssaker har økt i 2006. En økning i antall ubehandlede saker fører til lengre saksbehandlingstider. For asylsiden vil dette bl.a. gi utslag i lengre mottaksopphold. For å sikre at antallet ubehandlede saker ikke øker ytterligere, foreslås det bevilget 28 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i UDI. Den offentlige granskningen av direktoratet har synliggjort et behov for ikke bare å fokusere på effektivitet og produktivitet, men også sikre at saksbehandlingen har tilstrekkelig kvalitet og at den skjer i overensstemmelse med regelverket og internasjonale konvensjoner. Regjeringen har derfor foreslått å bevilge 30 mill. kroner for å sikre nødvendig vedtakskvalitet i UDI, herunder også kvalitetstiltak vedrørende praksisutforming og regelverksarbeid. Kvalitetsløftet innebærer at en bruker mer tid per sak. Den økte bevilgningen skal derfor kompensere for økt saksbehandlingstid som følge av kvalitetsløftet. Samlet sett skal bevilgningen på 58 mill. kroner sørge for at UDI skal kunne produsere et antall saker i 2007 som tilsvarer antallet innkomne saker. Det foreslås også bevilget 6,5 mill. kroner til lederutvikling og styrking av internkontrollfunksjonen i UDI.

Redusert saksebehandlingstid på arbeidstillatelser

Som et ledd i arbeidet med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, er det på UDIs budsjett foreslått bevilget 2,5 mill. kroner for å behandle flere søknader om arbeidstillatelse.

Restansenedbygging i UNE

Regjeringen foreslår å bevilge 27,9 mill. kroner til saksbehandling i Utlendingsnemnda (UNE). Midlene vil gjøre UNE i stand til å bygge ned antallet ubehandlede asylsaker fra 5 300 til 3 000 saker. Bedre saksbehandlingskapasitet i UNE er hensiktsmessig, både av hensyn til klagerne og oppholdstid med medfølgende utgifter i mottak.

Aktivitetstiltak for barn i statlige asylmottak

Beboere i mottak har generelt svak økonomi. Dette medfører at barn som bor i asylmottak ofte ikke får muligheten til å delta i aktiviteter utenfor mottaket. For barn gir lek og aktivitet grunnlag for bearbeiding av følelser, utvikling av kunnskap og ferdigheter. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 5,5 mill. kroner over UDIs budsjett til å gjennomføre ulike aktivitetstiltak for barn som bor i mottak. Midlene skal brukes til å legge til rette for en fritid med aktiviteter som bl.a. styrker barnas selvfølelse, slik som konflikthåndteringskurs, menneskerettighetskurs, ulike sportsaktiviteter og andre type tiltak.

2.2.9 Forskning om sykefravær og utstøting

Regjeringen vil fra 2007 sette i gang en ny og helhetlig satsning på forskning om sykefravær og utstøting. Det foreligger mye kunnskap om enkeltårsaker, men kunnskapsgrunnlaget om disse årsakenes relative styrke og hvordan de virker sammen er fortsatt for svakt. Et hovedanliggende er at det skal gjennomføres en tydelig, helhetlig og samlet satsing på forskning om årsaker til sykefravær og utstøting. Et viktig mål er å bringe gode fagmiljøer fra alle relevante kompetanseområder inn i den helhetlige satsingen med en felles ambisjon om at satsingen i størst mulig grad skal forklare alle vesentlige årsakssammenhenger.

Formålet med satsningen er:

• Å bidra til et mer helhetlig og forsterket kunnskapsgrunnlag om årsakene til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet.

• Å sikre forskningsbasert kunnskap om effektive virkemidler for å forebygge sykefravær og uførhet og for å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv.

• Å styrke forutsetningene for at undervisningsvirksomheten til relevante utdanninger blir mer forskningsbasert.

I 2007 finansieres satsningen med 10 mill. kroner fra avkastningen av forskningsfondet. Det vises i den forbindelse til kap. 286, post 50 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet.

2.3 Andre sentrale tiltak

2.3.1 Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering

Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Meldingen vil omhandle politikken for å styrke sysselsettingen og inkludere personer som har falt ut av, eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet.

Meldingen vil følge opp NAV-reformen: Ny arbeids- og velferdsforvaltning (St.prp. nr. 46 (2004-2005), Innst. S. nr. 198 (2004-2005), Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) og Innst. O. nr. 55 (2005-2006)). Stortingsmeldingen vil gi en bred gjennomgang av mål, strategier og virkemidler for å støtte opp under arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid, enklere og bedre tilpasset service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle skal kunne arbeide og delta etter evne.

Ambisjonene i stortingsmeldingen er å kombinere og balansere målene om arbeid, selvforsørging, økonomisk trygghet, fordeling, forutsigbarhet, enkelhet og aktiv brukermedvirkning. Meldingen gjennomgår ytelser ved arbeidsledighet og redusert arbeidsevne pga. sykdom, og helsemessige og sosiale problemer. Det legges vekt på å se ulike typer virkemidler, ytelser og tjenester i sammenheng, og hvordan de kan virke best mulig sammen. Den vil bli sett i sammenheng med et offentlig utvalg som utreder uførepensjonsordningen som ledd i pensjonsreformen.

I sammenheng med stortingsmeldingen vil de arbeidsrettede tiltakene innenfor handlingsplanene mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen bli sett i et lengre perspektiv.

2.3.2 Endringer i arbeidsgivernes ansvar for sykepenger

Evalueringen av IA-avtalen høsten 2005 viste at sykefraværet fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2005 ble redusert med 10 pst. Det var ingen tydelig forskjell mellom IA- og ikke IA-virksomheter når det gjelder nedgangen i det totale sykefraværet. På bakgrunn av den positive utviklingen i sykefraværet fram til 2. kvartal 2005 ble en ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv undertegnet 14. desember 2005 for en ny fireårsperiode (2006-2009). Videre har regjeringen og partene i arbeidslivet 6. juni 2006 undertegnet et tillegg til IA-avtalen som konkretiserer målformuleringene i IA-arbeidet og som tilpasser og målretter virkemiddelbruken.

IA-avtalen som ble undertegnet i 2001 hadde ett mål om at sykefraværet skulle reduseres med 20 prosent i avtaleperioden, dvs. fram til utgangen av 2005. Utviklingen de første årene var svært bekymringsfull, men gjennom 2004 gikk fraværet kraftig ned. Hypotesen var at det tok tid å etablere et mer systematisk arbeid lokalt, men at man nå begynte å se effektene av avtalen. Sykefraværet falt med om lag 10 prosent fra 2. kvartal 2001 fram til 2. kvartal 2005. Dette var det siste kvartalet vi hadde opplysninger om fra Statistisk sentralbyrå da avtalen ble fornyet. Riktignok indikerte regnskapstall fra Rikstrygdeverket en viss økning i fraværet i 3. kvartal 2005, men det ble lagt til grunn at dette var midlertidig.

Avtalen som ble fornyet i desember 2005 tok med andre ord utgangspunkt i den positive utviklingen vi hadde observert fram til og med 2. kvartal 2005. Det var samtidig enighet mellom partene om at sykefraværet måtte reduseres ytterligere. Delmålet i dagjeldende avtale ble videreført, dvs. at målet fram til 2009 skulle være en reduksjon på 20 prosent i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001. Videre var partene enige om at den enkelte arbeidsplass er den viktigste arenaen i arbeidet med å forebygge sykefravær og hindre utstøting.

Utviklingen etter den tid tyder på at oppgangen i 2. halvår 2005 ikke var midlertidig. Statistisk Sentralbyrås tall viste en vekst i sykefraværet på 4,2 prosent fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006, mens veksten fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006 er 5,3 prosent. Sammenliknes 2. kvartal 2001 med 2. kvartal 2006 viser dette en nedgang i sykefraværet på 5,1 pst. Tilsvarende tall fra samme tidspunkt i fjor viste en nedgang på 10. pst. Utviklingen går med andre ord feil vei, noe som er svært bekymringsfullt. Det har videre skjedd en forskyvning fra kortere til lenger sykefravær. Økningen er i hovedsak kommet i sykefravær som varer i mer enn 31 dager. Det betyr at staten bærer en stadig større andel av utgiftene.

Veksten i sykefraværet viser at det ikke gjøres godt nok arbeid med å få ned sykefraværet på alle arbeidsplasser. At veksten skjer i den delen av sykefraværet som staten i dag betaler, gjør at en kan stille spørsmål ved om den enkelte arbeidsgiver har tilstrekkelig økonomisk motivasjon til å legge til rette for redusert sykefravær på arbeidsplassen. Arbeidsgiverne bærer kostnadene ved å forebygge og redusere sykefravær, men de bærer ikke de økonomiske kostnadene ved selve sykefraværet. Ut i fra en økonomisk betraktning kan det dermed være for svake økonomiske insentiver for å redusere langtidssykefraværet, siden staten da tar hele regningen.

Det er store bransjevise forskjeller i sykefraværet. Økningen fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006 har vært spesielt stor i offentlig sektor, med 7,6 prosent i statlig forvaltning og 6,5 prosent innen kommunal forvaltning. Innen statlig sektor er økningen størst innen undervisning med 10,7 prosent og helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) med 7,1 prosent. Innen privat sektor har sykefraværet økt med 4,5 prosent. Økningen var størst i industri og bergverksdrift, der det var en vekst på 6 prosent. Men det finnes også næringer, som olje- og gassutvinning og kraft- og vannforsyning, hvor fraværet har holdt seg stabilt eller har gått noe ned. Spesielt innen olje- og gassforsyning er dette trolig en konsekvens av at systematisk HMS-arbeid er økonomisk lønnsomt, selv i en situasjon der staten bærer alle utgifter ved langtids sykefravær.

Om lag to tredjedeler av sykefraværet skyldes muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, og veksten det siste året har vært sterkest blant de med lettere psykiske lidelser. Dette er diagnoser som kan ha sin årsak både i og utenfor arbeidsmiljøet, men som i stor grad kan påvirkes gjennom tiltak på arbeidsplassen.

Sykefraværsstatistikken viser andelen tapte dagsverk i forhold til det totale antallet dagsverk. Det vil si at endringer i antallet sysselsatte ikke har betydning for tallene. Til tross for veksten i sysselsettingen, har antallet sykmeldte i 2. kvartal 2006 vært relativt stabilt. Økningen i sykefraværet kan dermed i liten grad forklares gjennom økningen i sysselsettingen, herunder ved at flere personer med nedsatt funksjonsevne er kommet i arbeid. Partene i IA-avtalen har vært enige om at en skulle kombinere målet om redusert sykefravær med målet om å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Ingen av målene er nådd. Forskningen tyder på at det hovedsakelig er sykefraværet blant de etablerte arbeidstakere som øker i tider med oppgang i konjunkturer og sysselsetting, og at veksten i sykefraværet ikke kan forklares med at mer marginale grupper på arbeidsmarkedet blir sysselsatte.

Økt sykefravær, og spesielt lange sykefravær, øker sannsynligheten for at flere personer ender opp med langvarige trygdeytelser. Tett oppfølging tidlig i sykmeldingsperioden og tilrettelegging på arbeidsplassen er følgelig viktig for å få sykmeldte tidligere tilbake i arbeid. Det er enighet blant partene i IA-avtalen om at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å forebygge sykefravær. Den senere tids utvikling i sykefraværstallene viser at det er behov for forsterket innsats. Det at veksten først og fremst skjer i den delen av sykefraværet som betales av staten, er etter regjeringens syn en indikasjon på at de økonomiske motivene til å forebygge sykefravær på den enkelte arbeidsplass ikke er gode nok. Kostnadene ved sykefraværet må synliggjøres og arbeidsgiveren må få økonomiske insentiver til et bedre arbeidsmiljø- og sykefraværsarbeid på den enkelte arbeidsplass.

I tråd med det som ble varslet på et møte med partene i IA-avtalen 5. september 2006 fremmer regjeringen et forslag om at arbeidsgiverne får et medfinansieringsansvar for sykepenger i hele sykepengeperioden. Forslaget innebærer at arbeidsgiveren etter utløp av arbeidsgiverperioden får et medfinansieringsansvar på 20 pst. de første 6 månedene av sykepengeperioden, og deretter 10 pst. de siste 6 måneder av sykepengeperioden. Det foreslås at arbeidsgiverne delvis kompenseres for dette ved at arbeidsgiver dekker de 14 første kalenderdagene i stedet for de 16 første, dvs. at arbeidsgiverperioden reduseres med to kalenderdager.

Som følge av innføringen av et delansvar for arbeidsgivere i trygdeperioden har regjeringen i budsjettforslaget lagt til grunn 1 pst. lavere sykefravær i 2007 enn det anslås å ville bli uten dette tiltaket. Årsaken til at det ikke er lagt til grunn en sterkere effekt første året er at arbeidsgivers delansvar innføres først fra 1. mars og bare blir gjort gjeldende for nye tilfeller, samt at det vil ta noe tid å iverksette tiltak som kan gi effekter i form av redusert fravær. Regjeringen forventer at effekten av tiltaket vil øke over tid og at tiltaket derigjennom vil være et viktig bidrag i arbeidet med å oppfylle målsettingen i IA-avtalen om en nedgang i sykefraværet på 20 pst. For å si noe konkret om forventet nedgang i sykefraværet fra 2008 og utover er det viktig å følge hvordan det faktiske sykefraværet utvikler seg. Regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak som kan bidra til å nå målsettingen om en nedgang i sykefraværet på 20 pst.

For at tiltaket ikke samtidig skal bidra til økt utstøting fra arbeidslivet eller gjøre det vanskeligere for svake grupper å komme inn på arbeids­markedet, foreslås gjeldende skjermingsordninger for kronisk syke, personer som kommer tilbake i jobb fra attføring, rehabilitering og uførhet og gravide utvidet til også å gjelde arbeidsgiverens medfinansieringsansvar i trygdeperioden.

Ytterligere justeringer i ordningen vil bli nærmere vurdert.

For å unngå at småbedrifter blir rammet tilfeldig foreslås også at dagens forsikringsordning utvides til å gjelde arbeidsgivernes medfinansieringsansvar i trygdeperioden, og at den gjøres gjeldende for arbeidsgivere som har en samlet lønnsutbetaling på opp til 80 ganger grunnbeløpet (mot 40 G i dag). Ordningen innebærer at disse arbeidsgivere kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden utover tre kalenderdager. Forsikringsordningen er selvfinansierende og administreres av Arbeids- og velferdsetaten.

Regjeringen ønsker å opprettholde et godt samarbeid med partene om et mer inkluderende arbeidsliv. Virkemidlene som i dag ligger i IA-avtalen videreføres og omdisponeres slik partene i arbeidslivet og myndighetene har blitt enige om.

Partene i arbeidslivet har i brev av 8. september 2006 gitt uttrykk for at det ikke har vært en reell dialog om regjeringens forslag til endring i sykelønnsordningen for arbeidsgiverne. På denne bakgrunn er det nedsatt et utvalg under ledelse av statsministeren med følgende mandat:

«Regjeringen inviterer lederne for organisasjonene som er parter i IA-avtalen til deltakelse i et utvalg for gjennom reelle drøftelser jf. IA-avtalens pkt. 6, å gjennomgå regjeringens forslag til endringer i arbeidsgivers medfinansiering av utgiftene til sykepenger, og å gjennomgå organisasjonenes innspill. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i regjeringens forslag. Utvalget kan i den forbindelse også komme med forslag til konkret utforming av skjermingsordninger. Utvalget kan vurdere særtiltak overfor enkeltgrupper og/eller enkeltbransjer i arbeids­livet. Utvalgets forslag skal foreligge innen 1. november 2006.»

Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

2.3.3 Bekjempelse av sosial dumping

For det norske arbeidsmarkedet har den økte arbeidsinnvandringene hatt mange positive konsekvenser. Samtidig er det for mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for utnytting i form av vesentlig lavere lønninger og dårligere arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet, ikke minst gjelder dette innenfor bygg- og anleggsbransjen. Dette har også blitt avdekket i Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynsarbeid

Regjeringen er opptatt av at alle som jobber i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønnsvilkår. Det er av vesentlig betydning å sikre at gjeldende regleverk etterleves og at kontrollen med regelverket er tilstrekkelig effektiv. Dette har ikke bare betydning for den enkelte arbeidstaker. Også for alle arbeidsgivere og virksomheter som opptrer seriøst og følger reglene, er det viktig å ikke bli utsatt for en urimelig konkurransesituasjon i forhold til useriøse aktører. Videre er dette viktig for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere. Innsatsen mot sosial dumping kan ikke sees isolert, men må settes i sammenheng med tiltak mot skatteunndragelser, svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Det er derfor viktig med samarbeid både med arbeidslivets parter, mellom involverte etater og med aktuelle land.

Målet er at vi ved en aktiv innsats skal unngå sosial dumping i Norge, men uten å legge unødvendige hindringer i veien for arbeidsinnvandring.

Regjeringen la fram en handlingsplan mot sosial dumping i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006. Handlingsplanen omfatter tiltak som regjeringen mener kan bidra til å nå målet om et seriøst arbeidsmarked og ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle. Tiltakene er omtalt nærmere under resultatområde 3, boks 6.4.

2.3.4 Personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for koordineringen av regjeringens politikk for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil legge prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Mennesker som lever med funksjonshemming og kronisk sykdom skal ha en livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen. Regjeringen vil gjennomføre brukermedvirkning som prinsipp.

Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, aktiv deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut i fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere.

Departementet vil følge opp forslaget fra Syseutvalget i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, og fremme forslag om en ny diskrimineringslov for personer med nedsatt funksjonsevne. Krav til universell utforming av bygg, anlegg og opparbeidede uteområder vil bli sett i sammenheng med utformingen av ny plan- og bygningslovgivning.

Regjeringen vil starte arbeidet med en ny handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og på andre viktige samfunnsområder. Manglende tilgjengelighet er en viktig barriere for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på linje med andre i samfunnet.

3 Sentrale utviklingstrekk

3.1 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor arbeids- og sosialsektoren og innvandringsfeltet

Arbeidsliv

Norge er blant landene i OECD-området med høyest yrkesdeltakelse og lavest ledighet. Aktivitetsnivået i Norge påvirkes i stor grad av utviklingen i internasjonal økonomi. Det har vært vekst i norsk økonomi i over tre år, drevet av internasjonal oppgangskonjunktur, høye oljeinvesteringer samt lave renter. Ifølge Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU) har det vært økning i sysselsettingen siden midten av 2005, med sterk vekst i 1. halvår 2006. Dette har ført til redusert ledighet. Fra 1. halvår 2005 til 1. halvår 2006 var det en nedgang i AKU-ledigheten på nærmere 22 000 personer. Antall registrerte helt ledige ved Arbeids- og velferdsetaten har blitt redusert siden årsskiftet 2003/2004. Ved utgangen av august 2006 var det registrert 65 700 helt ledige ved Arbeids- og velferdsetaten.

Det er utsikter til sysselsettingsvekst og fallende arbeidsledighet i siste del av 2006 og i 2007. I St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007 anslås arbeidsledigheten målt gjennom AKU å være 3,3 pst. i gjennomsnitt for 2006, mot 4,6 pst. i 2005. Ledigheten anslås å falle ytterligere til 3,0 pst. i 2007.

Regjeringen legger videre til grunn en sysselsettingsvekst i 2006 på 2,6 pst. tilsvarende 60 000 personer. I 2007 forventes sysselsettingen å øke ytterligere med 1,3 pst. tilsvarende 30 000 personer. En utvikling med fortsatt sysselsettingsvekst i 2007, men svakere veksttakt forventes også i prognoser fra Statistisk sentralbyrå.

Antall personer registrert som yrkeshemmede i Aetat har så langt holdt seg på et høyt nivå. I 1. halvår 2006 var det i gjennomsnitt 93 300 yrkeshemmede registrert i Arbeids- og velferdsetaten. Dette var en nedgang på drøye 3 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i 2005. Ved utgangen av august var det om lag 87 400 yrkeshemmede. Den sterke økningen i antall yrkeshemmede de siste årene synes dermed å ha stanset opp og blitt erstattet med en moderat nedgang så langt. Nedgangen har bl.a sammenheng med det bedrede arbeidsmarkedet. Det forventes en ytterligere nedgang i antall yrkeshemmede i 2007.

Norsk arbeidsliv har etter hvert opparbeidet en god standard når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet. Imidlertid er det fremdeles store utfordringer knyttet til tradisjonelle yrkesskader og sykdommer som yrkesbetinget kreft, allergier, støyskader og ulykker mv.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det således en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger helseskader og sykdommer. Det må rettes spesielt fokus mot arbeidsgivers forebygging av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, som er de klart største diagnose­gruppene for langtidsfravær og uførepensjonering. Likeledes er det viktige å bidra til at virksomhetene gjennomfører omstillinger på en slik måte at negative konsekvenser som kan føre til langvarig fravær og uførepensjonering, unngås.

Årsakssammenhengene bak sykefravær og utstøting fra arbeidslivet er sammensatte og komplekse. Det er derfor fortsatt stort behov for kunnskaps­utvikling og forskning både på «gamle» og nye utfordringer på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

I petroleumsvirksomheten er det spesielt viktig å påse at virksomhetene selv aktivt forebygger risiko for storulykker. Forståelse og kartlegging av mulige årsaker til storulykker og iverksettelse av effektive tiltak, innebærer at de faktorer som er gjensidig avhengig av hverandre, herunder teknologi, styringssystemer, organisering, menneske og kultur, må ses i sammenheng.

Et godt arbeidsmiljø er et mål i seg selv men vil også være en viktig forutsetning for å redusere risiko for storulykker.

Etter et betydelig fall i sykefraværet rundt sommeren 2004 var sykefraværet relativt stabilt fram til høsten 2005. Deretter har det vært en vekst i sykefraværet. Regjeringen mener at utviklingen i sykefraværet nå er så urovekkende at det er nødvendig å sette i verk sterkere virkemidler

Innvandring

Sammensetningen og omfanget av innvandringen til Norge varierer noe fra år til år, på bakgrunn av endringer i det internasjonale konfliktbildet, etterspørsel etter arbeidskraft, familieinnvandringsregler mv. I 2005 nådde nettoinnvandringen til Norge nesten 18 500, det nest høyeste tallet noensinne. Bare i 1999 var det litt høyere nettoinnvandring som særlig skyldtes at en betydelig gruppe krigsflyktninger ble gitt midlertidig beskyttelse her. Som i 1999 utgjør statsborgere fra land i det østlige Europa en betydelig andel av nettoinnvandringen i 2005 (6 300 personer), men bakgrunnen er en helt annen, mulighetene for arbeidsmigrasjon som følger av at EØS-området er utvidet. Den største gruppen kom fra Polen (2 900). Den nest største nettoinnvandringen kom fra land i Asia (6 100), med Irak som viktigste enkeltland (1 200).

Det skilles vanligvis mellom fire hovedgrunnlag for innvandring: familieforhold, arbeid, utdanning eller behov for beskyttelse. Foreløpige tall fra SSB viser at i perioden 1990 –2004 sett under ett besto 36 pst. av innvandringen av personer med behov for beskyttelse og deres nære familie, mens 33 pst. var øvrig familieinnvandring. 15 pst. var arbeidsinnvandring og 8 pst. kom på grunnlag av utdanning. For de resterende åtte prosentene var grunnlaget et annet eller ukjent. De siste årene har tendensen vært økt arbeids- og utdanningsmigrasjon, svakt økende familieinnvandring og færre asylsøkere. Norge skiller seg i så måte lite ut fra generelle tendenser i mange europeiske stater.

De siste årene har det vært en vesentlig nedgang i antallet asylsøkere til Norge, herunder antallet grunnløse søknader. Nedgangen i antall asylsøkere fortsatte i 2005, da om lag 5 400 personer søkte asyl. Utviklingen i første halvår av 2006 viser at antall søkere ligger på om lag samme nivå som i 2005. Nærmere 2 400 har søkt per 1. juli 2006.

Fattigdom

Flertallet i befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Alle deler av befolkningen har nytt godt av inntekts- og velstandsutviklingen i det norske samfunnet, men et mindretall har blitt hengende etter. Norge har, som de andre nordiske landene og enkelte andre land, en relativt lav andel med lav inntekt og lav inntektsulikhet. Inntektsulikheten i Norge har økt i årene etter 1990, men er fortsatt lav i internasjonal sammenheng.

Fattigdom er et flerdimensjonalt og sammensatt problem, både på samfunnsnivå og individnivå. Det er derfor lite formålstjenelig å bruke en enkelt definisjon eller indikator for å beskrive fattigdom. Regjeringen tar utgangspunkt i en vid forståelse av fattigdom, og vil måle og følge utviklingen gjennom et bredt sett av indikatorer. Se handlingsplan mot fattigdom i vedlegg til denne proposisjonen.

Enkelte personer har økonomiske ressurser og en levestandard som avviker betydelig fra det som er alminnelig i samfunnet. Disse har i mindre grad enn andre muligheter til å skaffe seg goder og delta i aktiviteter. Lav inntekt er en viktig indikator på fattigdom selv om også andre forhold er av vesentlig betydning for levekår. Det er registrert en økning i andelen av befolkningen med vedvarende lavinntekt etter perioden 1998-2000, når lavinntekt måles ved halvparten av medianinntekten 2. I treårsperioden 2002-2004 hadde 3,0 pst. av befolkningen eksklusive studenter en inntekt under halvparten av medianinntekten (OECD-skala 3). Målt ved 60 pst. av medianinntekten har andelen med vedvarende lavinntekt i de senere år vært relativt stabile. I treårsperioden 2002-2004 var 8,5 pst. av befolkningen registrert med inntekt under 60 pst. av medianinntekten (EU-skala).

Innvandrere, og særlig ikke-vestlige innvandrere, er betydelig overrepresentert blant personer med langvarig lav inntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen med lavinntekt holder seg på et relativt høyt nivå. Det er et mål at andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal reduseres.

3,5 pst. av alle barn under 18 år, eller om lag 30 000 barn, bodde i husholdninger med vedvarende lav inntekt i perioden 2002-2004 målt ved halvparten av medianinntekten. Innvandrerbarn er klart overrepresentert blant barn i lavinntektshusholdninger.

Personer med lav inntekt og dårlige levekår har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader.

Sannsynligheten for å være yrkesaktiv øker med utdanningsnivå. Om lag hver femte i alderen 18-24 år har ikke fullført videregående opplæring og deltar ikke i opplæring eller utdanning, og risikerer å bli stående permanent utenfor arbeidsmarkedet. Det er i Norge over 400 000 voksne som har svake grunnleggende ferdigheter, og som vil kunne ha problemer med å fungere godt i et moderne arbeidsliv.

Lav inntekt kan bidra til at enkelte har problemer med å komme inn på boligmarkedet og beholde boligen. Andelen leietakere og andel med høy boutgiftsbelastning er høyere blant personer med lav inntekt enn i befolkningen for øvrig. En kartlegging anslår antall bostedsløse i Norge til 5 500 i 2005. Dette er en svak økning siden forrige kartlegging i 2003.

Det er en klar sammenheng mellom helseproblemer og fattigdom. Selv om befolkningen har fått bedre helse består de sosiale ulikhetene, og det er mye som tyder på at helseforskjellene er i ferd med å øke.

Økonomisk sosialhjelp

Mottakere av økonomisk sosialhjelp er overrepresentert blant personer med langvarig lavinntekt, og har hatt en langt svakere inntektsvekst enn befolkningen ellers siden midten av 1990-tallet. Mange sosialhjelpsmottakere har langvarige og sammensatte levekårsproblemer.

Andelen av befolkningen som mottar sosialhjelp har vært relativt stabil i de senere år og har ligget på om lag 3 pst. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller er det om lag 5 pst. av befolkningen som lever i husholdninger som i løpet av et år mottar sosial­hjelp. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok 128 600 personer økonomisk sosialhjelp i løpet av 2005. I alt ble det utbetalt vel 4,8 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp dette året. Antall mottakere og totale stønadsutbetalinger i 2005 var på samme nivå som i 2002, som er siste stønadsår med sammenlignbare tall. 4

3.2 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor folketrygden

Under vises en oversikt over antall mottakere av stønader fra folketrygden for utvalgte stønads­grupper.

Mottakere¹av stønader fra folketrygden ved utgangen av årene 2003-2005 (utvalgte stønadsgrup­per):

Antallet alderspensjonister har de siste årene vært relativt stabilt. Fra 2000 til 2003 var det en svak nedadgående trend. Fra 2004 har det vært en svak økning. Det forventes en moderat økning i årene fram mot 2010, og deretter en meget sterk økning. Andelen minstepensjonister har falt fra om lag 38 til vel 30 pst. siden 2000.

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger (kap 2650) var på 24 509 mill. kroner i 2005. Det utgjør en reduksjon på 8,8 pst. sammenlignet med 2004. For arbeidstakere (post 70) var nedgangen på 9,3 pst. (løpende kroner). Nedgangen i utgiftene skyldes reduksjon i antall tilfeller, nedgang i varigheten på sykepengetilfellene og økt bruk av graderte ytelser. På grunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, er det for 2006 lagt til grunn at økning i sykefraværstilbøyeligheten vil bli 8 pst. mot en nullvekst i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Det forventes at sykefraværstilbøyeligheten vil øke med 1 pst. fra 2006 til 2007, jf. omtale av effekten av Regjeringens forslag til endring i arbeidsgivernes ansvar for sykepenger under punkt 2.3.2 foran.

Fra 2003 til 2005 har det vært en reduksjon i antall rehabiliteringspengemottakere på 22,3 pst. Ved utgangen av 2005 var det i overkant av 47 000 mottakere. Nedgangen var størst i 2004. Den kraftige nedgangen i antall rehabiliteringspengemottakere i 2004 skyldes i hovedsak regelendringen som ble innført f.o.m. 1. januar 2004. Nedgangen i 2005 er i høy grad en konsekvens av at tilgangen inn i rehabiliteringspengeordningen i 2005 har avtatt, hvor utviklingen i sykefraværet har bidratt til et fall i antall nye mottakere.

Fra 2004 til 2005 har andelen med overgang fra sykepenger til rehabiliteringspenger og attføringspenger vært omtrent uendret. Av de som har avsluttet en periode på rehabiliteringspenger har det vært en nedgang i andelen som har overgang til andre trygdeytelser, om lag 38 pst. hadde ikke overgang til andre trygdeytelser i 2005 mot 36 pst. i 2004.

Antall attføringsmottakere er først og fremst betinget av utviklingen i stønadsordningene sykepenger og rehabiliteringspenger. Utviklingen i arbeidsmarkedet generelt, grad av omstillinger og nivået på arbeidsledigheten påvirker også tilstrømningen til attføring. Som følge av utviklingstrekkene på tilstøtende stønadsområder har antall attføringspengemottakere vokst betydelig de senere årene, fra om lag 52 000 ved utgangen av 2002 til om lag 68 000 ved tilsvarende tidspunkt i 2005. I 2006 har det vært en svak nedgang. Ved utgangen av 1. halvår var det registrert om lag 66 000 attføringspengemottakere.

Fra 2001 til 2005 økte antall mottakere med uføreytelser med vel 34 300 personer.

Tilgangen av nye uføre (tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon) var høyere i 2005 enn i 2004. Videre er det slik at pensjonsgrunnlaget er høyere for de nye uførepensjonistene enn hva det er for de som går ut av ordningen. I 2005 har det kommet til om lag 31 600 nye uføre. Disse fordeler seg med om lag 35 pst. på tidsbegrenset uførestønad og 65 pst. på varig uførepensjon.

Utviklingen i andre ytelser, som sykepenger, rehabilitering og yrkesrettet attføring, har betydning for utviklingen på uføreområdet. Antall sykepengedager pr. sysselsatt har økt i perioden frem til og med 2003. Etter et betydelig fall i sykefraværet rundt sommeren 2004 var sykefraværet relativt stabilt fram til høsten 2005. Deretter har det vært en vekst i sykefraværet. Hvordan denne utviklingen vil få effekt for tilgangen på uføreområdet er usikkert.

Uføretilbøyeligheten øker med alder. Den demografiske utviklingen vil derfor isolert sett gi en økning i antallet som mottar uføreytelser de nærmeste årene. For å kunne begrense utstøtingen fra arbeidslivet er hovedutfordringen å forebygge varig uførhet.

Fra 2000 til 2001 ga omlegging av stønadsordningen for enslige forsørgere en nedgang i antall personer med overgangsstønad. På grunn av kravet om yrkesrettet aktivitet var nedgangen størst for enslige forsørgere med yngste barn over tre år. Antall mottakere har imidlertid økt noe fra slutten av 2003 og videre ut i 2004. Dette skyldes endringer i regelverket som åpner for utvidet stønadsperiode for enkelte grupper enslige forsørgere. Veksten fra 2004 til 2005 har vært betydelig lavere. Dette kan ha sammenheng med at effekten av regelverksendringen er uttømt.

Dagpenger under arbeidsløshet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Det forutsettes aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Den bedrede utviklingen på arbeidsmarkedet, med en markert nedgang i ledigheten, har bidratt til at dagpengeutviklingen, samt antall dagpengemottakere er betydelig redusert de siste to årene. I 1. halvår 2006 var det gjennomsnittelig om lag 55 700 dagpengemottakere, tilsvarende en reduksjon på 33 000 personer, eller 37,5 pst. sammenlignet med samme periode året før.

3.3 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter

En vesentlig del av folketrygdens utgifter under programområdene 29 og 33 og en del av utgiftene under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2007 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik:

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2005 økte grunnbeløpet med 1 921 kroner til 60 699 kroner, dvs. med 3,3 pst. Fra 1. mai 2006 ble grunnbeløpet hevet med 2 193 kroner eller 3,6 pst., til 62 892 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 3,5 pst. fra 2005 til 2006.

Satsene for særtillegg økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. som minstesats for pensjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G).

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2006 fra 108 852 kroner til 112 788 kroner, dvs. med 3 936 kroner pr. år for enslig og fra 199 512 kroner til 206 712 kroner, dvs. med 7 200 kroner pr. år for ektepar. Fra 2005 til 2006 økte dermed gjennomsnittlig pensjon med 3,5 pst. for enslig minstepensjonist og 4,0 pst. for ektepar med minstepensjon.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg til personer som får:

• alderspensjon etter kapittel 19,

• uførepensjon etter kapittel 12,

• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

• overgangsstønad eller pensjon til tidligere fami­liepleier etter kapittel 16 og

• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folke­trygdloven § 3-3.

Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av¹:

4 Anmodningsvedtak

De anmodningsvedtakene som omtales i denne proposisjonen følger av omtalen nedenfor.

4.1 Anmodningsvedtak nr. 346, 11. mai 2006

«Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007 legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet.»

På bakgrunn av Dokument nr. 8:50 (2005-2006), og Innst. S. nr. 135 (2005-2006) er det igangsatt et arbeid for å vurdere konkrete endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Det har ikke vært mulig å ferdigstille dette arbeidet i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet. Et viktig element i arbeidet er å få sikre anslag over de økonomiske konsekvensene av endringene. Det vil bli arbeidet videre med saken med sikte på en avklaring, der en også kan se et forslag i lys av det arbeidet som nå gjøres i utvalget som vurderer folketrygdens uførepensjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

4.2 Anmodningsvedtak nr. 460, 13. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget på egnet måte en nærmere utredning av omfanget og bruken av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven».

Oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 460, 13. juni 2005 er omtalt under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

4.3 Anmodningsvedtak nr. 517, 17. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og endre regelverket slik at det er et vilkår for familiegjenforening til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten.»

Et forslag til endring i utlendingsforskriften, i tråd med anmodningsvedtakets ordlyd, ble sendt ut på en bred høring 16.06.05. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill, samt flere ekspertuttalelser, utredninger og betenkninger i saken, er regjeringen kommet til at en forskriftendring som anmodet ikke er tilrådelig. Alle i Norge har etter forskriften rett til skilsmisse. De problemer enkelte kvinner møter i sine nære miljøer må adresseres med andre virkemidler enn den anmodete endring av utlendingsregelverket. Regjeringen vil arbeide videre med alternative tiltak for å forebygge problemet med haltende ekteskap, også kalt ufullendt skilsmisse.

5 Oversiktstabeller

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapitler

Forslag til statsbudsjett for 2007 under program­område 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale for­mål, folketrygden og 33 Arbeidsliv, folketrygden.

5.2 Årsverksoversikt

5.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49