Del 3
Omtale av særlige tema
7 Forskning og annen kunnskapsutvikling
Departementets hovedmål er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, sysselsettingspolitikk, innvandringspolitikk, integrerings- og inkluderingspolitikk gir. For utvikling og gjennomføring av disse oppgavene en det stort behov for forskningsbasert kunnskap. Forskningsvirksomheten i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har følgende hovedmål:
Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementets sektorområder.
Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder også kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.
Det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder som departementet har ansvaret for.
Det anvendes flere virkemidler for kunnskapsinnhenting. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes bl.a. gjennom støtte til langsiktig forskning i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning bestilt av departementet eller underliggende etater, støtte til forskerstillinger samt gjennom forskning og kunnskapsinnhenting i regi av Statens institutt for arbeidsmiljøforskning (STAMI) som er et forvaltningsorgan underlagt departementet.
7.1 Forskning i regi av Norges forskningsråd
Forskning i regi av Norges forskningsråd har i hovedsak et anvendt siktemål i realiseringen av overordnede mål for sektoren. Samtidig bidrar bevilgningen til Norges forskningsråd til å bygge opp forskningsmiljøer på viktige samfunnsområder. Under kap. 601, post 50 Norges forskningsråd foreslås bevilget 92,9 mill. kroner.
Bevilgningen går til finansiering av forskningsprogrammer, strategiske satsinger samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter.
Regjeringen vil fra 2007 sette i gang en ny og helhetlig satsning på forskning om sykefravær og utstøting. Det foreligger mye kunnskap om enkeltårsaker, men kunnskapsgrunnlaget om disse årsakenes relative styrke og hvordan de virker sammen er fortsatt for svakt. Et hovedanliggende er at det skal gjennomføres en tydelig, helhetlig og samlet satsing på forskning om årsaker til sykefravær og utstøting. Et viktig mål er å bringe gode fagmiljøer fra alle relevante kompetanseområder inn i den helhetlige satsingen med en felles ambisjon om at satsingen i størst mulig grad skal forklare alle vesentlige årsakssammenhenger.
Flere studietilbud utdanner kandidater som i sin senere yrkespraksis vil arbeide med mennesker som av helsemessige årsaker har problemer på arbeidsmarkedet. For å styrke kunnskapsgrunnlaget for deres senere yrkespraksis bør undervisningstilbudet på dette området gjøres mer forskningsbasert og knyttes opp til samfunnsrelevante temaer som sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Den nye forskningssatsningen har som ambisjon å legge til rette for en styrking av undervisningstilbudet til relevante studieretninger. Den nye forskningssatsningen vil gå over ti år.
Formålet med satsningen er:
Å bidra til et mer helhetlig og forsterket kunnskapsgrunnlag om årsakene til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet.
Å sikre forskningsbasert kunnskap om effektive virkemidler for å forebygge sykefravær og uførhet og for å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv.
Å styrke forutsetningene for at undervisningsvirksomheten til relevante utdanninger blir mer forskningsbasert.
I 2007 finansieres satsningen med 10 mill. kroner fra avkastningen av forskningsfondet. Det vises i den forbindelse til kapittel 286 post 50 St. prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet. Regjeringen ser også denne satsingen som en oppfølging av tidligere forskningssatsinger på området «arbeid og helse».
7.2 Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet
Bestillerfunksjonen mht. forsknings- og utredningsoppdrag samt forsøksordninger er innenfor deler av departementets ansvarsområder overført til Sosial- og helsedirektoratet. Andre underliggende etater har også denne bestillerfunksjonen.
Det kunnskapsgrunnlaget departementet selv innhenter som grunnlag for politikkutvikling dekkes under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21. Dette gjelder bl.a. utredningsvirksomhet innenfor levekår og fattigdom, personer med nedsatt funksjonsevne og svakstilte grupper, trygderelaterte og pensjonsrelaterte problemstillinger, arbeidsmiljø, arbeidsmarked og arbeidsliv.
I St.prp. nr.46 (2004-2005) ble det lagt fram forslag til en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget ved behandlingen 31. mai 2005. Som et ledd i en samlet FoU-satsning, ble det i St.prp.nr 46 (2004-2005) forutsatt at det parallelt med reformen skal gjennomføres:
«Et helhetlig evalueringsopplegg som ikke bare undersøker effekter, men som også fotfølger reformen underveis, og som makter å løfte fram eksempler på vellykkede lokale løsninger»(jf kap 7 side 79).
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med Norges forskningsråd sette i gang en evaluering av NAV-reformen. Det grunnleggende formål med evalueringen er å gi svar på om reformen når de overordnede målene; bedre arbeidsretting, bedre brukerretting og en mer effektiv forvaltning. Evalueringen omfatter både en forskningsbasert evaluering av resultater/effekter i forhold til målene og en prosessevaluering for bl.a. å dokumentere hvordan reformen er blitt gjennomført. Evalueringen starter i 2006 og vil følge reformen i hele gjennomføringsperioden (2006-2009) og videre fram til reformen har satt seg.
I tillegg innhentes kunnskap for departementets politikkutvikling på feltet integrering og inkludering, jf. kap 651 post 21 og migrasjon jf. kap 690 post 71. Det satses også på økt kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmarked og andre levekår. Det henvises også til kap. 0634 Arbeidsmarkedstiltak post 21 Evaluering, utviklingstiltak mv. Denne bevilgningen gir grunnlag for å utvikle kunnskap om attføringsløp, virkninger av arbeidsmarkedstiltak og kunnskap om flere sider ved arbeidsmarkedet og arbeidsmarkedspolitikken.
Finansiering av trygdeforskning ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Universitetet i Oslo (Trygdemedisin) og Universitetet i Bergen (Trygdeøkonomi) dekkes også innenfor kap 601 post 21. Ordningen med direktefinansierte trygdeforskerstillinger ble evaluert i 2005. Rapporten konkluderer med at uten en slik satsing ville trygdeforskningen sannsynligvis stått svakere enn i dag. På kort sikt anbefales det å fortsette som før, på lengre sikt bør miljøene i større grad konkurrere på et bredere grunnlag. På denne bakgrunn vil departementet gå bort fra å finansiere stillinger til å gi miljøstøtte til de tre miljøene i tre år fra 2007 til 2009. Fra 2010 er det forutsatt at også flere miljøer skal få søke om langsiktig miljøstøtte til trygde- og pensjonsforskning fra denne potten.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir støtte til et professorat i arbeidsrett ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Formålet er å styrke det arbeidsrettslige fagfeltet gjennom forskning og produksjon av juridisk litteratur, med særlig vekt på den kollektive arbeidsretten.
Departementet gir også støtte til en forskerstilling ved NOVA på feltet eldre innvandrere. Målet er å få en helhetlig oversikt over de velferdspolitiske utfordringene som gjelder den økende gruppen eldre innvandrere, og å styrke kunnskaps og beslutningsgrunnlaget for politikkutvikling. Stillingen finansieres over kap 601 post 21. Departementet støtter også utvikling av statistikk og analyser i regi av SSB om migrasjonsstrømmer og innvandrere og etterkommeres integrering og levekår i Norge over kap 601 post 21 og kap 651 post 21.
7.3 Forskning i regi av underliggende etater
STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. Det overordnede målet et å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises til Kap. 0643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.
8 Samfunnssikkerhet og beredskap
Det enkelte fagdepartement har ansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sin sektor, herunder oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002). Samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risikoer og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med større ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig. I lys av erfaringene etter flodbølgekatastrofen og den etterfølgende St.meld. nr. 37 (2004-2005), er departementet etter endringer i departementsstrukturen i ferd med å gjennomgå sine rutiner for å sikre en enda bedre handlekraft om en ny katastrofe skulle inntreffe. Departementet vil bl.a bedre koordineringen mellom departementene mht. håndtering av grenseflatene mellom departementenes ansvarsområder i ulike faser av en krisesituasjon, herunder informasjons- og mediahåndteringen.
8.1 Petroleumsvirksomheten
Petroleumstilsynet skal følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Lovgivningen på beredskapsområdet tar utgangspunkt i at fare- og ulykkesituasjoner skal unngås ut fra hensynet til personell, miljø og økonomiske verdier. I tillegg er det krav om å iverksette tiltak for å hindre eller redusere skadevirkningene av en fare- og ulykkessituasjon. Operatør skal gjennomføre beredskapsanalyser og nødvendige tiltak, både i forhold til den risiko som virksomheten selv genererer og i forhold til ytre risikofaktorer som terror og sabotasje. For nærmere omtale av petroleumsvirksomheten, vises til programkategoriomtale 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet, kap. 642 Petroleumstilsynet.
8.2 Økonomisk sosialhjelp
I 2004 ble ansvaret for sosialtjenesteloven overført fra Sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet, som fikk ansvar for alle lovens kapitler med unntak kap.4.5 Midlertidig husvære og kap. 5 Økonomisk stønad, som er Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder.
Etter § 3-6 i sosialtjenesteloven plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sin sosialtjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.
Sosialtjenesten skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner.
Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å følge opp loven gjennom sin rolle som forvaltningsmyndighet og rådgivningsinstans overfor tjenestene. Direktoratet gjør dette på vegne av sine to overordnede departementer Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Statens helsetilsyn har ansvar for å føre tilsyn med tjenestenes etterlevelse av loven. Fylkesmannen bidrar gjennom rådgivning og veiledning til at fastsatt helse- og sosialpolitikk blir gjennomført av de som har ansvar etter loven.
8.3 Arbeids- og velferdsetaten
Arbeids- og velferdsetaten forvalter ordninger av stor samfunnsmessig betydning. Sikring av pensjons- og stønadsutbetalinger er en hovedutfordring. Etaten er derfor avhengig av en høy grad av sikkerhet i og rundt sine IT-systemer for å levere rett ytelse til rett tid. Beredskapsbestemmelsene i lov av 16. juni 2006 om arbeids- og velferdsforvaltningen stiller klare krav til etaten for å sikre at driften kan fortsette mest mulig normalt under en krise. Arbeids- og velferdsetaten er gitt ansvar for at beredskapsplaner er utarbeidet, øves og vedlikeholdes for å sikre
utbetaling av samfunnskritiske ytelser
driftssikkerheten knyttet til de sentrale IT-systemene
at sikkerhets- og beredskapspersonell øves og læres opp
at leverandører av varer og tjenester er leveringsdyktige og at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende iht. kravene i personopplysningsloven
På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser arbeides det fortløpende med løsninger for bedre sikring av data med henblikk på reduksjon av sårbarhet og å unngå større utbetalingsforsinkelser. Det er også i ferd med å bli utarbeidet løsninger for å kunne foreta utbetalinger manuelt dersom samfunnskritiske funksjoner er brutt sammen.
8.4 Utlendingsfeltet
Det finnes egne beredskapsplaner til bruk ved ev. masseankomster av asylsøkere. Slike ankomster krever særlig oppmerksomhet omkring mottak og helsesituasjon, i tillegg til en rask og effektiv registrering. Det er fokus på vår plikt til å nekte innreise i Norge for personer som er oppført på FNs sanksjonslister mv. Det er også viktig at utlendingsfeltets felles datasystem opprettholdes og er sikkert og tilgjengelig. Dette er et viktig verktøy for alle deler av forvaltningen, inkl. politi og utenrikstjenesten.
8.5 Integreringsfeltet
Feltet har høyt politisk fokus, og situasjonen rundt karikaturtegningene av profeten Muhammed viser potensialet for kriser på dette området. Beredskapen er i høy grad rettet mot informasjonsområdet, og det ordinære linjeansvaret vil normalt være tilstrekkelig til å håndtere situasjoner som kan oppstå. Departementet skal imidlertid lage en beredskapsplan i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og andre relevante aktører som dekker krisesituasjoner hvor hele eller deler av innvandrerbefolkningen er berørt. En vil her bl.a bygge på erfaringene fra håndteringen av situasjonen rundt karikaturtegningene.
9 Fornying, organisasjons- og strukturendring i statsforvaltningen
9.1 En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
Prinsippene og lovgrunnlaget for NAV-reformen er behandlet av Stortinget, jf. St.prp. nr. 46 (2004-2005), Innst. S. nr. 198 (2004-2005), Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) og Innst. O.nr. 55 (2005—2006). Innen utgangen av 2009 skal det være tilgjengelig felles lokale kontorer i alle landets kommuner (NAV-kontor). NAV-kontorene skal være basert på samarbeidsavtaler mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune. Arbeids- og velferdsetaten ble etablert 1.juli 2006.
Om lag 20 lokale kontorer klargjøres for pilotdrift fra oktober 2006. Et kontor dekker fem kommuner. Totalt kan dermed 25 kommuner ha etablert NAV-kontor i løpet av høsten 2006. Formålet med pilotene er å høste erfaringer både i forhold til selve etableringen av kontorene og driften av dem.
I 75 kommuner er kommunens sosialtjeneste og Arbeids- og velferdsetaten allerede samlokalisert. I 2007 tas det sikte på at disse kontorene etableres som fullverdige NAV-kontorer, samt at det på slutten av året etableres noen NAV-kontor som ikke allerede er samlokalisert. Etablering av NAV-kontorer i de resterende kommunene gjennomføres i 2008 og 2009.
Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Stortingsmeldingen vil følge opp NAV-reformen –ny arbeids- og velferdsforvaltning gjennom en bred gjennomgang av mål, strategier og virkemidler for å støtte opp under Arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid, enklere og bedre tilpasset service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning.
9.2 Brukervennlig forskriftsverk innen helse, miljø og sikkerhet
Det arbeides med forenkling av forskriftene til Arbeidstilsynet. Målet for prosjektet har vært økt brukerorientering og forenkling i form av enklere regelverksstruktur og færre forskrifter på arbeidslivsområdet. Det tas sikte på at utkast til nytt forskriftsverk skal forelegges departementet i løpet av våren 2007.
9.3 Nytt regelverk for petroleumsvirksomheten
Petroleumstilsynets rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg på land, medfører behov, og legger til rette for, utarbeidelse av regler som regulerer petroleumsvirksomheten på sokkelen og på land som en helhet. Regelverksutviklingen vil ha særlig fokus på risikohåndtering og nytte-/kostvurderinger. Samtidig vil det tas hensyn til de eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virksomheten og reguleringen av annen virksomhet på land. Sannsynlig ikrafttredelse er 1. januar 2008.
9.4 Brukerrettede internettilbud
«Regelhjelp.no» er en internettbasert regelverksveiviser som skal gjøre det enklere, særlig for små og mellomstore bedrifter, å finne ut hvilke krav på HMS-området som er særlig viktig for dem. Veiviseren ble etablert for 10 bransjer 1. september 2005 og omfatter regelverket til etatene for næringslivsrettet tilsyn, dvs. Statens forurensingstilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Mattilsynet. Veiviseren bygges nå suksessivt ut og skal innen utgangen av 2007 omfatte om lag 50 bransjer.
«Familienettet.no. Mange foreldre gir uttrykk for at det er vanskelig å finne informasjon om rettigheter og tjenester når de får barn med nedsatt funksjonsevne. I 2007 vil det bli lansert et nettbasert informasjons- og møtested for foreldre med barn som som har nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom. Nettstedet etableres i regi av Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring ved Aker sykehus.
9.5 Effektiv hjelpemiddelformidling
Hjelpemiddelsentralene har tatt i bruk et nytt datasystem, som blant annet legger bedre til rette for samling på tvers av fylkesgrensene. Det innebærer for eksempel at gjenbruk på tvers av fylkesgrensene blir lettere fordi alle hjelpemiddelsentralene får tilgang til oversikter over lagerbeholdningen i alle hjelpemiddelsentralene.