2 Bakgrunn og gjennomføring

2.1 Stortingets vedtak

Spørsmålet om planlegging av jernbanetunnel under Gamlebyen i Oslo ble tatt opp i forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen for Gardermobanens nyanlegg ved Etterstad, vedtatt av Oslo bystyre 22.06.94. I et samarbeid mellom Oslo kommune og NSB ble det utarbeidet en forstudie om muligheten for tunnel.

Stortingsrepresentant Carl I. Hagen fremmet 09.03.95 Dok 8:50 (1994-95) om at Gardermobanen må legges i tunnel gjennom Gamlebyen i Oslo. I forbindelse med spørsmål fra Samferdselskomitéen i Stortinget ved behandling av Dok 8:50 (1994-95) uttalte Samferdselsdepartementet i brev av 16.05.95 til Samferdselskomitéen at en vanskelig kan gi svar på spørsmål fra komitéen angående tekniske, økonomiske og miljømessige forhold knyttet til en jernbanetunnel under Gamlebyen uten at det blir gjennomført en full konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens regler. Videre uttalte departementet at en slik utredning også vil være nødvendig som grunnlag for at Stortinget eventuelt kan gjøre et endelig vedtak om utbygging av tunnel.

Stortinget ga 15.06.95 sin tilslutning til følgende innstilling fra Samferdselskomitéen ved behandling av Dok 8:50 (1994-95), jf Innst S nr 178 (1994-95):

«1. Jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen legges i tunnel. Det bevilges midler til igangsetting av et slikt prosjektarbeid. Midlene avsettes i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1995. 2. Det forutsettes at Gardermobanen er operativ ved åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen.»

Samferdselsdepartementet viser til Innst S nr 178 (1994-95) og debatten i Stortinget. Av innstillingen går det fram at komitéens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, som sammen med komitéens medlemmer fra Høyre sto bak flertallsforslaget i innstillingen, i en merknad i innstillingen uttaler at de «legger til grunn at drifta til NSB på Oslo S ikke stopper opp i anleggsperioden, og at de driftsmessige forhold for NSB ikke forringes etter ferdigstillelse av prosjektet». Med bakgrunn i debatten der det blant annet ble nærmere klargjort hva som lå i denne merknaden, stemte også Arbeiderpartiet subsidiært for forslaget, som ble vedtatt mot tre stemmer.

Stortinget vedtok også å oversende Regjeringen følgende forslag fra stortingsrepresentant Ellen Chr. Christiansen uten realitetsvotering:

«Det henstilles til Regjeringen å utrede andre og mer økonomisk edruelige skjermingsalternativer enn tunnel for jernbane gjennom Gamlebyen - eksempelvis muligheten for lokkløsning».

I innstillingen uttaler en samlet komité at «Komitéen har merket seg at Samferdselsdepartementet har startet arbeidet med en full konsekvensutredning, og vil understreke behovet for raskest mulig fremdrift i dette arbeidet. Foruten de mer tekniske avklaringer blir hensynet til eventuelle kulturminner viktig, samt at det er nødvendig med en oversikt over de driftsoperative konsekvenser».

Samferdselskomitéens Innst S nr 178 (1994-95), debatten i Stortinget og Stortingets vedtak er lagt til grunn for arbeidet med konsekvensutredningen.

Konsekvensutredningen følger som utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

2.2 Melding og utredningsprogram etter plan- og bygningsloven

Melding om tiltaket med tilhørende forslag til utredningsprogram ble utarbeidet av Samferdselsdepartementet og NSB, og var ute til høring og offentlig ettersyn i perioden 05.07. - 18.09.1995. Det kom inn 32 høringsuttalelser som i hovedsak støttet forslaget til utredningsprogram. Flere høringsinstanser ba om at det måtte bli utarbeidet etterprøvbare målsettinger for tiltaket. Samferdselsdepartementet fastsatte endelig utredningsprogram 20.12.1995, i samråd med Miljøverndepartementet.

2.3 Tiltaksdefinisjon og målsettinger for tiltaket

Med bakgrunn i melding om tiltaket med tilhørende forslag til utredningsprogram og høringsuttalelsene til meldingen, herunder at flere sentrale høringsinstanser ba om at det ble utarbeidet etterprøvbare målsettinger for tiltaket, ble det av Samferdselsdepartementet i samarbeid med Miljøverndepartementet fastsatt en tiltaksdefinisjon og målsettinger for tiltaket. Tiltaksdefinisjonen og målsettingene er basert på Innst S nr 178 (1994-95), debatten i Stortinget og Stortingets vedtak.

Definisjon av tiltaket:

• «Prosjektet skal se på tiltak, herunder tunnel, for jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen i Oslo for å bedre miljø og livsvilkår i dette området.

• Jernbaneprosjektet skal også vurderes opp mot hvilke muligheter/ begrensninger tiltaket har for videre byutvikling i området.»

Tiltaket er et samferdselsprosjekt hvor målsettingen er å bedre miljø og livskvalitet i Gamlebyen gjennom å søke etter alternativer for føring av jernbanen gjennom området. Det har ikke vært forutsatt en bred utredning hvor en vurderer generelle tiltak som kan gi bedre bomiljø og størst byutviklingspotensiale i området, og hvor det å legge om jernbanen kunne vært ett av flere virkemidler. Jernbanetiltaket i Gamlebyen er likevel vurdert opp mot hvilke muligheter og begrensninger som er gitt med hensyn til byutvikling i området. En planlegging av byutvikling på frigjorte eller sanerte arealer, byutvikling i større perspektiv eller en utredning av overordnet kollektivnett er forhold som må tas opp i andre plansammenhenger, og etter plan- og bygningsloven tilligger dette ansvaret Oslo kommune.

Flere høringsinstanser, deriblant Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Riksantikvaren, mener at utredningen ikke oppfyller Stortingets hovedmålsetting om å være et miljø- og byutviklingsprosjekt som skal gjennomføres for byen og bydelen, men legger størst vekt på konsekvensene for jernbanetrafikken. Det uttales også at utredningen ikke svarer godt nok på muligheten til å forbedre sammenhengen i kollektivnettet og samordning av areal- og transportutviklingen lokalt og i Osloregionen. Med bakgrunn i Innst S nr 178 (1994-95) og Stortingets behandling går disse uttalelsene på forhold som etter Samferdselsdepartementets vurdering ligger utenfor denne konsekvensutredningen om tunnel gjennom Gamlebyen.

Dersom tiltaket ikke skulle være et jernbaneprosjekt måtte en valgt en annen organisering og prosess for prosjektet. Ansvaret ville i så fall ikke være tillagt Samferdselsdepartementet, og en måtte ha vurdert saken på andre måter enn ved konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

Overordnede målsettinger for tiltaket

Samferdselsdepartementet vil presisere at målsettingene som er definert for tiltaket i konsekvensutredningen ikke er faste premisser, men gir grunnlag for å vurdere de ulike konsekvensene av alternativene og i hvilken grad alternativene fører til oppnåelse av ulike mål og delmål. På bakgrunn av Samferdselskomiteens Innst S nr 178 (1994-95), debatten i Stortinget og Stortingets vedtak ble følgende overordnede målsettinger utformet for konsekvensutredningen:

• Jernbanetiltaket skal bedre bomiljøet for innbyggerne i Gamlebyen, og bidra til positiv byutvikling.

• Tiltaket skal ikke forringe NSBs driftsforhold, og NSBs muligheter for å styrke kollektivtrafikken med jernbane i Oslo og det sentrale Østlandsområdet. Det er ikke akseptabelt med driftsforstyrrelser i anleggsfasen som gir trafikkbortfall som ikke kan gjenvinnes i driftsfasen.

• Tiltaket skal ikke redusere mulighetene for positiv utvikling av kulturmiljøet og kulturminneverdiene.

I konsekvensutredningen er de overordnede målsettingene konkretisert gjennom en rekke delmål.

2.4 Prosjektorganisering og prosess

Organisering og prosess

Samferdselsdepartementet har som fagdepartement hatt det overordnede ansvar for koordineringen av arbeidet. NSB som tiltakshaver har stått for gjennomføringen og har hatt ansvaret for utredningen som blant annet er gjennomført ved hjelp av private konsulentfirmaer. Firmaene har utarbeidet selvstendige konsulentrapporter som er offentlig tilgjengelige.

Planarbeidet har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Det har vært gjennomført en omfattende alternativsøkefase hvor det ble vurdert i alt 24 alternativer for føring av jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen. Av disse inngikk 6 alternativer i utredningsprogrammet og ble underlagt full konsekvensutredning. Utsilingen av alternativene er omtalt og dokumentert i egen rapport, som var utrykt vedlegg til konsekvensutredningen.

Kvalitetssikring

Samferdselsdepartementet og NSB har lagt stor vekt på kvalitetssikring gjennom alle faser i Gamleby-prosjektet.

Samferdselsdepartementet har etablert en interdepartemental koordineringsgruppemed representanter fra Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet samt NSBs konsernledelse. Koordineringsgruppen har hatt til formål å gi råd i arbeidet med konsekvensutredningen og videre behandling av saken.

Samferdselsdepartementet har knyttet til seg fagøkonomisk ekspertise i en økonomisk kvalitetssikringsgruppe.Gruppen har bistått med utarbeidelse av og kvalitetssikret et økonomisk analyseskjema som har vært brukt ved utredningsarbeidet, gitt veiledning i metodebruk ved gjennomføringen av de bedrifts- og samfunnsøkonomiske analysene og gitt råd ved behandlingen av utkast til endelig framstilling av konsekvensutredningen. 20.12.95 framla Samferdselsdepartementet «Retningslinjer for økonomiske analyser av Gamlebytunnelen».

Fire firmaer/institusjoner har vært engasjert av Samferdselsdepartementet for uavhengig kvalitetssikring av følgende deltema:

• VBB Samhällsbyggnad: Tekniske og kostnadsmessige analyser

• Multiconsult: Støy og vibrasjoner

• NIBR - Norsk Institutt for by- og regionforskning: Byutvikling/arealbruk, bylandskap og bomiljø

• NIKU - Norsk Institutt for kulturminneforskning: Kulturminner og kulturmiljø

Disse har hatt som oppgave å foreta en helt uavhengig kvalitetssikring av viktige forhold innen sine fagområder. Kvalitetssikringsarbeidet er dokumentert ved rapporter som er offentlig tilgjengelige. Konklusjonene i rapportene er gjengitt i kap 6.

Den beskrevne kvalitetssikringen har kommet i tillegg til den kvalitetssikringen som ligger i de interne rutinene hos de private konsulentfirmaene, og i selve prosessen etter plan- og bygningsloven. Bl.a. har det vært en koordineringsgruppe på prosjektledernivå i NSB, med representanter fra Oslo kommune plan- og bygningsetaten, Miljøbyen Gamle Oslo, Bydelsadministrasjonen for bydel 6 Gamle Oslo, Gamlebyen beboerforening, Byantikvaren og Riksantikvaren. Hensikten med denne gruppen har bl.a. vært å sikre den offentlige medvirkning som plan- og bygningsloven legger opp til.

Samferdselsdepartementet har gitt Gamlebyen beboerforening økonomisk støtte til dekning av foreningens utgifter til sakkyndig bistand knyttet til arbeidet i koordineringsgruppen og til utarbeidelse av høringsuttalelser.

2.5 Status i utredningsprosessen

Konsekvensutredningen ble sendt ut på offentlig ettersyn og høring til 85 høringsinstanser i perioden 15.05.-15.08.96. Det kom inn 34 høringsuttalelser. Etter behandling av konsekvensutredningen og de innkomne uttalelser har Samferdselsdepartementet etter at saken har vært forelagt Miljøverndepartementet, i brev av 7. februar 1997 til Jernbaneverket, stadfestet at utredningsplikten i hht. plan- og bygningsloven er oppfylt for de utredede alternativene. Samtidig har Samferdselsdepartementet forutsatt at det utarbeides et program for oppfølgende undersøkelser som grunnlag for eventuell videre planlegging og utbygging.