3 EØS-komiteens beslutning

Som ledd i samarbeidet i EØS vedtok EØS-komiteen 25. juni 1999 å endre vedlegg XI om telekommunikasjonstjenester, slik at avtalen også omfatter europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger. Beslutningen innebærer også en utvidelse av protokoll 37 i EØS-avtalen til å omfatte arbeidsgruppe for personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger. Hver EFTA-stat skal utpeke en representant til å delta som observatør i denne arbeidsgruppen som direktivet oppretter for å gi råd til Kommisjonen i ulike spørsmål knyttet til behandling av personopplysninger (jf. direktivet art. 29 og 30). Beslutningen gir dessuten visse særlige tilpasninger for EFTA-statenes vedkommende. Beslutningen inneholder en innledning og 5 artikler. I innledningen blir det vist til EØS-avtalen og spesielt artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen.

Artikkel 1 slår fast at det i avtalens protokoll 37 etter nr. 12 (Kontaktutvalg for fjernsynsvirksomhet) skal nytt nr. 13 lyde: «Arbeidsgruppe for personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger (Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF.»

I forhold til reglene om overføring av personopplysninger til tredjestat er det i beslutningens artikkel 2 tilpasninger som skal sikre gjensidig informasjon om tredjestatsspørsmål og som medfører at EFTA-statene står fritt til å velge om de vil følge beslutninger fra Kommisjonen om f. eks. å nekte overføring av personopplysninger til bestemte tredjestater (jf. direktivet art. 25 nr. 3, 4 og 6 og art. 26 nr. 3 og 4). Kommisjonen og EFTA-statene skal utveksle informasjon om tilfeller der de mener at en tredjestat ikke sikrer et tilstrekkelig vernenivå for personopplysninger, jf. artikkel 2 bokstav a. Hvis Kommisjonen vurderer å sette i verk tiltak, f. eks. i form av å nekte overføring av personopplysninger til bestemte tredjestater, skal EFTA-statene holdes informert på samme måte som medlemsstatene, jf. bokstav b. EFTA-statene skal i påvente av en beslutning i EØS-komiteen informere Kommisjonen om de vil følge de tiltak som Kommisjonen vurderer å sette i verk. Hvis en EFTA-stat ikke har gitt melding til Kommisjonen om noe annet før Kommisjonens tiltak settes i verk, er det forpliktet til å følge Kommisjonens beslutning.

Hvis man ikke kommer frem til enighet om tiltakene i EØS-komiteen innen 12 måneder etter iverksettelsen, står en EFTA-stat fritt til å slutte å anvende de tiltakene som følger av Kommisjonens beslutning. For å forhindre at personopplysninger overføres til vedkommende tredjestat, skal de øvrige avtalepartene avskjære eller begrense den frie flyten av personopplysninger til en EFTA-stat som ikke følger Kommisjonens beslutning, på samme måte som fastsatt i beslutningen i forhold til tredjestaten, jf. bokstav b.

En EFTA-stat kan inngå i forhandlinger på egen hånd med en tredjestat med sikte på å heve personvernnivået i vedkommende stat, (jf. direktivet art. 25 nr. 5), men skal holde Kommisjonen orientert og på anmodning drøfte slike forhandlinger i EØS-komiteen, jf. artikkel 2 bokstav c i beslutningen.

Artikkel 3 slår fast at direktivet skal gjelde på islandsk og norsk på lik linje med andre språk i Fellesskapets medlemsstater.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen trer i kraft 26. juni 1999, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser i henhold til avtalens artikkel 103 nr. 1.

Artikkel 5 slår fast at EØS-komiteens beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Etter artikkel 103 nr. 1 jf. nr. 2 skal EFTA-statene innen seks måneder fra tidspunktet for beslutningen (som var 25. juni 1999), bekrefte overfor de øvrige EØS-stater at de forfatningsmessige krav er oppfylt, dvs for Norges del at Stortingets samtykke er innhentet. Fristen for gjennomføring av direktivet i norsk rett er den samme.