St.prp. nr. 39 (2004-2005)

Om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning nr. 79/2004 av 8. juni 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av artikkel 13 og 22 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 av 20. januar 2004 om tilsyn med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen)

Til innholdsfortegnelse

4 Gjennomføring i norsk rett

Gjennomføringen av artikkel 13 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 har nødvendiggjort endring i EØS-konkurranseloven. Gjennomføringen av artikkel 22 i fusjonsforordningen har nødvendiggjort endring i EØS-konkurranseloven og i konkurranseloven. Lovendringene er, som det er redegjort for innledningsvis, allerede vedtatt ved lov 17. desember 2004 nr. 100, men endringene i EØS-konkurranseloven er, som nevnt, ikke trådt i kraft.

Artikkel 13 nr. 8 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 fastsetter rammene for nasjonale domstolers adgang til å prøve Kommisjonens (eventuelt ESAs) beslutninger om bevissikring i forretningseiendommer. Rammene for norske domstolers kontroll med ESAs beslutninger om bevissikring i saker etter EØS-avtalens artikkel 53 og 54, er nedfelt i EØS-konkurranseloven § 3. Denne bestemmelsen er endret til også å omfatte domstolskontroll i bevissikringssaker etter fusjonskontrollregelverket.

Artikkel 22 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 omhandler overføring av fusjonssaker fra en eller flere medlemsstater i EU (eller EØS) til Kommisjonen. Artikkel 22 nr. 2 fastsetter at når en eller flere medlemsstater anmoder Kommisjonen om overføring av en sak, suspenderes alle nasjonale tidsfrister for behandlingen av fusjonen inntil spørsmålet om overføring er avklart. Artikkel 22 nr. 3 fastsetter at når Kommisjonen har vedtatt å overta en sak til behandling, kan de medlemsstater som har overført saken ikke lenger anvende sin nasjonale konkurranselovgivning på fusjonen.

Gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 139/2004 artikkel 22 har nødvendiggjort, som nevnt innledningsvis, endring i EØS-konkurranseloven og konkurranseloven. Endring i EØS-konkurranseloven er nødvendig for å gi hjemmel for at norske konkurransemyndigheter skal kunne overføre en fusjonssak til Kommisjonen. Endringene i konkurranseloven er nødvendige blant annet fordi konkurranseloven § 16 pålegger Konkurransetilsynet å gripe inn overfor fusjoner som oppfyller inngrepskriteriet i loven, og lovens § 20 fastsetter tidsfrister for Konkurransetilsynets saksbehandling i fusjonssaker. Konkurranseloven er derfor endret for å avgrense anvendelsen av loven mot de fusjonssaker som overføres til Kommisjonen etter rådsforordning (EF) nr. 139/2004 artikkel 22. Videre er loven endret slik at tidsfristene som er fastsatt i lovens § 20 suspenderes i påvente av at jurisdiksjonsspørsmålet avgjøres.