3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

En hovedmålsetting for Norge har vært å oppnå en avtale som på best mulig måte ivaretar norske interesser, herunder frihandel med fisk. Videre har det blitt lagt vekt på modernisering og oppdatering av avtaleteksten. For å understøtte Regjeringens ønske om å bidra til den demokratiske og økonomiske utviklingen i Kroatia og regionen for øvrig, har det også vært av betydning å gjennomføre forhandlingene relativt raskt.

Reguleringen av patentbeskyttelse var et vanskelig tema under forhandlingene. Norge ønsket ikke, i motsetning til Sveits, at det skulle være ytterligere innskrenkninger i adgangen til å gi tvangslisenser i forhold til regelverket under eksisterende internasjonale avtaler. Norge ønsket heller ikke at avtalen skal innebære økt patentbeskyttelse for bioteknologiske oppfinnelser utover det som følger av TRIPS-avtalen i WTO. Avtalen inneholder nå et eget unntak kun for Norge på disse punktene. Det er også en målsetting at frihandelsavtaler ikke må underminere etablerte norske miljøpolitiske holdninger og virkemidler. Frihandelsavtalen anses å ivareta norske interesser på en tilfredsstillende måte.

Fra EFTAs side har det også vært vurdert som viktig å etablere en avtale med Kroatia for å styrke nærværet i det kroatiske markedet i forkant av en eventuell kroatisk søknad om EU-medlemskap. Kroatia og EU paraferte en Stabiliserings- og assosieringsavtale 14. mai 2001. Denne ble undertegnet 29. oktober, og vil trolig bli ratifisert i månedsskiftet november-desember 2001.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Kroatia er bygget over samme lest som EFTAs øvrige frihandelsavtaler. Frihandelsavtalen er en multilateral avtale mellom EFTA-statene på den ene siden, og Kroatia på den andre. Folkerettslig er avtalen bindende mellom de enkelte EFTA-statene og Kroatia gjennom identiske tekster. Frihandelsavtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, samt fisk og andre marine produkter.

Kroatia har siden 1992 vært mottakerland for den norske tollpreferanseordningen (GSP, Generalised System of Preferences). Denne ordningen slutter å gjelde fra avtalens ikrafttredelse. Dette in nebærer at utvidet tollfrihet ved import til Norge fra Kroatia bare vil omfatte visse industrivarer og landbruksvarer, siden de fleste varer (med unntak av tekstilvarer) allerede kan importeres tollfritt eller mot redusert toll til Norge gjennom GSP-ordningen. Overgangen fra GSP til frihandel innebærer derfor ikke store reduksjoner i tollintekter for Norge fordi Kroatia får store tollreduksjoner på import etter GSP-ordningen, og siden importen til Norge fra Kroatia er relativt lav.

3.2 Industrivarer

EFTA-statene og Kroatia har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse, med de unntak som fremgår i avtalens vedlegg V. Vedlegg V gir Kroatia anledning til å ha nedtrapping frem til henholdsvis 2004 og 2007 på sensitive produkter. Samtidig garanteres det at EFTA-statene i ethvert tilfelle vil få minst like fordelaktige tollbetingelser som EU.

Avtalen innebærer at EFTA-statene og Kroatia har forpliktet seg til å avvikle all eksporttoll, alle kvantitative restriksjoner på import og eksport (med noen unntak), og avgifter med tilsvarende virkning på industrivarer fra avtalens ikrafttredelse.

3.3 Fisk og andre marine produkter

Handelen med fisk og andre marine produkter mellom Norge og Kroatia er beskjeden. Sild, makrell, laks og ørret er de viktigste eksportproduktene. I avtalens vedlegg II har EFTA-statene og Kroatia forpliktet seg til å avskaffe toll på fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak. Kroatia kan opprettholde importtoll for besteme fiskeprodukter med opprinnelse i en EFTA-stat i en overgangsperiode på henholdsvis 4 eller 7 år, avhengig av fiskeslag. Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importtoll for enkelte produktslag med opprinnelse i Kroatia.

3.4 Landbruksprodukter

Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert gjennom EFTA-samarbeidet, og det er derfor forhandlet frem bilaterale landbruksprotokoller mellom alle EFTA-statene og Kroatia. Landbruksprotokollene er nært knyttet til frihandelsavtalen, men skal inngås som en egen avtale i form av brevveksling. Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av handelen.

Landbruksprotokollen mellom Norge og Kroatia inneholder lister over tollkonsesjoner fra henholdsvis kroatisk og norsk side, og opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå en økning i handelen med landbruksvarer.

3.5 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid

Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt kontrollsamarbeid er nedfelt i artikkel 3 og i vedlegg III til avtalen. Bestemmelsen i artikkel 3 er utformet i tråd med de senest utformede EFTA-tekster, blant annet inntatt i den undertegnede avtalen mellom EFTA-statene og Mexico.

I artikkel 3 refereres det til vedlegg IV til avtalen som inneholder nærmere regler om gjensidig administrativt bistand i tollsaker. Bestemmelsene i vedlegg IV tilsvarer innholdet i EØS-avtalens protokoll 11 og EFTA-konvensjonens vedlegg I.

3.6 Strukturtilpasninger

For å støtte opp om den kroatiske økonomi, kan Kroatia etter bestemte vilkår innføre importtoll overfor varer fra EFTA for å beskytte tilsvarende produksjon i egne industrier som er under oppbygging, eller i sektorer som er under omlegging eller står overfor alvorlige strukturproblemer.

3.7 Tjenester og investeringer

På området tjenester og investeringer slår partene fast at de på sikt ønsker å utvikle og utvide samarbeidet, i lys av disse områdenes økende betydning i internasjonal handel. Partene vil samarbeide for å fremme investeringer og for å oppnå gradvis liberalisering og gjensidig markedsadgang for handel med tjenester. Disse spørsmålene vil bli tatt opp i Den blandede komité.

3.8 Beskyttelsestiltak

I frihandelsavtalen er det tatt inn bestemmelser som åpner for at partene kan iverksette beskyttelsestiltak av ulik art dersom det oppstår alvorlige markedsforstyrrelser eller ved andre unntakstilfeller. Avtalepartene plikter å melde fra til hverandre i Den blandede komité om iverksetting av slike tiltak.

3.9 Tvisteløsning

Avtalen inneholder prosedyrer for tvisteløsning vedrørende tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen. Dette er aktuelt først i de tilfeller der spørsmålet ikke er løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité.

3.10 Utviklingsklausul

I likhet med andre EFTA frihandelsavtaler inneholder avtalen en utviklingsklausul som åpner for at samarbeidet kan utdypes innenfor eksisterende områder, eller utvides til å gjelde områder som ikke er dekket av avtalen.

3.11 Tilleggsprotokollen («Record of Understanding»)

Tilleggsprotokollen er ikke formelt en del av avtalen, men avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen og vilje hos partene til å utvikle den innen bestemte områder. Tilleggsprotokollen utgjør således en viktig ramme for forståelsen og gjennomføringen av avtalen.