4 Nærmere om form og innhold i frihandelsavtalen
4.1 Generelt
Frihandelsavtalen med Kroatia består av en innledning, 40 artikler og ni vedlegg. Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen. I tilknytning til avtalen er det undertegnet en tilleggsprotokoll ("Record of Understanding"), som avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen, og vilje hos partene til å videreutvikle avtalen på bestemte områder.
I tilknytning til frihandelsavtalen er det forhandlet fram bilaterale landbruksprotokoller mellom den enkelte EFTA-stat og Kroatia.
4.2 Avtalens fortale
I innledningen til avtalen henviser partene til intensjonen om å delta aktivt i den økonomiske integrasjonsprosessen i Europa, og uttrykker at de er forberedt på å samarbeide om å finne nye måter og midler som kan styrke denne prosessen.
Avtalepartene forplikter seg til å ta hensyn til samarbeidserklæringen som ble undertegnet på EFTAs ministermøte i Zürich i juni 2000, og stadfester et felles ønske om å styrke de eksisterende bånd og skape nye og varige forbindelser. Partene bekrefter sin forpliktelse og vilje til å støtte opp om Stabilitetspakten for Sørøst-Europa.
I lys av prinsippene i FN-pakten stadfester avtalepartene sin tilslutning til pluralistisk demokrati grunnlagt på rettssikkerhet, menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Partene slår også fast at de ønsker å skape gode vilkår for utvikling av handelen, og fremme kommersielt og økonomisk samarbeid på områder av felles interesse.
Partene skal bygge på sine respektive rettigheter og plikter i WTO-avtalen, og under andre multilaterale og bilaterale samarbeidsfora. De går inn for at denne avtale skal gjennomføres på en slik måte at miljøet blir tatt vare på og at naturressursene blir best mulig utnyttet i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling. Partene skal også vurdere en videreutvikling av avtalen til nye områder.
4.3 Formål (artikkel 1)
Artikkelen slår fast at partene skal skape et frihandelsområde i samsvar med avtalens bestemmelser. Det blir understreket at avtalen bygger på handelssamkvem mellom stater med markedsøkonomi, og på respekt for demokratiske verdier og menneskerettigheter. Siktemålet er å fremme de økonomiske forbindelsene mellom landene gjennom utvidet samhandel basert på rettferdige handelsvilkår og nedbygging av handelshindringer. På denne måten vil avtalen kunne bidra til å fremme økonomisk aktivitet, forbedre leve- og arbeidsvilkår og øke produktivitet og økonomisk stabilitet.
4.4 Vareomfang (artikkel 2)
Artikkel 2 fastslår vareomfanget i avtalen, som dekker industrivarer, unntatt de varer som er nevnt i vedlegg 1, og fisk og andre marine produkter dekket av vedlegg II. Vedlegg I omfatter de varer under kapittel 24-38 i det harmoniske system for beskrivelse og koding av varer (HS) som normalt er definert som landbruksvarer i EFTAs tredjelandsavtaler. Vedlegg II innebærer at partene innrømmer hverandre frihandel for fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak. Kroatia har anledning til å trappe ned tollsatsene for noen produkter over henholdsvis 4 eller 7 år. Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importtoll for enkelte produktslag med opprinnelse i Kroatia. Artikkelen slår også fast at Kroatia og hver enkelt EFTA-stat har inngått bilaterale landbruksavtaler som utgjør en del av de juridiske instrumenter som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Kroatia.
4.5 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid (artikkel 3)
Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr økonomiske aktører innenfor et frihandelsområde, i forhold til aktører som står utenfor frihandelsområdet. Et frihandelsområde utgjøres vanligvis av avtalepartenes territorier. Opprinnelsesreglene bestemmer produksjonskrav og tillatt bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare («opprinnelsesstatus») innenfor avtalen. I motsetning til i en tollunion er det innenfor en frihandelsavtale nødvendig å avgrense tollpreferansene til de produkter som er fremstilt innen frihandelsområdet, enten i sin helhet, eller etter tilstrekkelig bearbeidelse innen området. Dette gjøres ved bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis, som derved ekskluderer tollpreferanser og andre lettelser for produkter med opprinnelse i et land som ikke er part i avtalen.
Avtalens artikkel 3 (1) viser til vedlegg III, som inneholder generelle opprinnelsesregler, regler om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om forbud mot drawback (tollrefusjon på innsatsvare ved eksport av ferdigvare), bestemmelser om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis, og regler for administrativt kontrollsamarbeid. Dette samarbeidet kommer særlig til anvendelse når det gjelder utferdigelse av opprinnelsesbevis under avtalen og etterkontroller av disse. Tollmyndighetene i den importerende avtalepart kan til enhver tid anmode eksportlandet om slike etterkontroller (verifikasjoner).
Vedlegg III er utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene som benyttes i Europa, som også tilsvarer reglene i avtalen mellom Kroatia og Det europeiske fellesskap (EF). Det er enighet om at bestemmelsene om forbud mot drawback først kommer til anvendelse fra 1. januar 2005. Det er vedtatt opprettet en egen underkomité for toll- og opprinnelsessaker under Den blandede komité, som skal drøfte og avklare aktuelle problemstillinger.
I tillegg 1 til vedlegg III er inntatt et sett av «innledende (forklarende) anmerkninger» til den etterfølgende liste, inneholdende spesifikke regler for det enkelte produkt. Tillegg 2 til vedlegg I inneholder detaljerte bestemmelser om hvilke opprinnelsesregler som gjelder ved produksjonen for at den enkelte vare skal oppnå «preferansestatus». Alle varer er nevnt i denne prosesslisten. Disse reglene, som betegnes produktspesifikke regler, angir hvor store mengder innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet (»tredjeland») en vare kan inneholde for å oppnå «opprinnelsesstatus» for preferansehandel innenfor frihandelsområdet. Listen inneholder også bestemmelser om hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland må gjennomgå for å oppnå «opprinnelsesstatus». En av de grunnleggende regler er kravet til posisjonsskifte, som betyr at innsatsmaterialer fra tredjeland må gjennomgå en prosess som innebærer at ferdigvaren (eksportvaren) klassifiseres i en annen tollposisjon (i henhold til Det harmoniserte system - HS) enn den/de posisjoner som de importerte materialene hører under. I stedet for et eventuelt krav om posisjonsskifte, eller i kombinasjon med dette, kan det også være krav om at materialer fra tredjeland må gjennomgå fastsatte produksjonsprosesser, eller at de må oppfylle visse minimumskrav til verdiøkning som eventuelt er fastsatt for produktet.
Avtalens artikkel 3 (2) inneholder detaljerte bestemmelser vedrørende administrativ bistand i tollsaker. Teksten bygger på tilsvarende bestemmelser som det tidligere er blitt enighet om mellom EFTA-statene og Tyrkia, og som i substans samsvarer med EFTA-konvensjonens vedlegg I og EØS-avtalens protokoll 11. Den omforente teksten er forhandlet på anmodning fra Kroatia, og det er første gang en slik tekst er inntatt som en integrert del ved iverksetting av en frihandelsavtale mellom EFTA og et tredjeland.
Bestemmelsene i vedlegg IV åpner for utveksling av informasjon mellom avtalepartenes tollmyndigheter, og vil dermed kunne være et nyttig element i myndighetenes arbeid for å avdekke smugling av varer fra/via Balkan-regionen.
4.6 Importtoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 4)
Denne artikkelen innebærer at EFTA-statene og Kroatia har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse, med de unntak som fremgår av liste A og B i avtalens vedlegg III. Listene i vedlegg III innebærer at Kroatia gradvis skal avvikle toll på visse industrivarer med opprinnelse i EFTA. Nedtrappingsperiodene for produkter som ikke umiddelbart blir tollfrie er på henholdsvis 6 og 9 år. All importtoll skal således være avviklet innen 9 år fra avtalens ikrafttredelse. I en såkalt parallellitetsklausul forplikter Kroatia seg i tillegg å gi EFTA-landene minst like gode tollbetingelser som det som gis produkter fra EU.
4.7 Basistoll (artikkel 5)
Artikkel 5 fastsetter at basistollsatsen som skal danne utgangspunktet for tollreduksjon i henhold til frihandelsavtalen, skal være den gjeldende bestevilkårssats pr. 1. januar 2000. Avtalepartene forplikter seg til å justere basistollsatsen dersom bestevilkårsatsen blir redusert, for eksempel i samsvar med plikter som følger av multilaterale forhandlinger innenfor WTO.
4.8 Toll av fiskal karakter (artikkel 6)
Artikkel 6 presiserer at bestemmelsene i artikkel 4 (importtoll og avgifter med tilsvarende virkning) også skal gjelde for fiskaltoll.
4.9 Eksportoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 7)
Artikkel 7 fastlegger at det ikke skal innføres ny eksporttoll eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene, og at all eksisterende eksporttoll og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles fra ikrafttredelsesdatoen.
4.10 Kvantitative import- og eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning (artikkel 8)
Artikkel 8 fastsetter at det ikke skal innføres nye kvantitative import- og eksportrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. Eksisterende restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles fra ikrafttredelsesdatoen, med de unntak som er fastsatt for Kroatia i avtalens vedlegg IV. Dette innebærer at Kroatia kan beholde sitt system for lisensiering av eksport og import på noen industriprodukter, hovedsakelig petroleums- og metallprodukter. Kroatia er forpliktet til å avvikle dette lisensieringssystemet innen 4 år etter avtalens ikrafttredelse.
4.11 Statsmonopol (artikkel 9)
Artikkel 9 skal sikre at det ikke forekommer forskjellsbehandling av borgere tilhørende EFTA-stater og Kroatia med hensyn til innkjøps- og markedsføringsvilkår for varer, ved at partene forplikter seg til å gjennomføre en tilpasning av statsmonopoler som driver forretningsmessig virksomhet, med forbehold om de unntak som ligger i avtalens vedlegg VI. Vedlegg VI sier at artikkel 9 skal gjelde Liechtenstein og Sveits med hensyn til statsmonopolet for salt kun i den utstrekning disse statene må oppfylle tilsvarende forpliktelser under handelsforbindelser med EU og EFTA-statene.
4.12 Tekniske reguleringer (artikkel 10)
Artikkel 10 pålegger partene å samarbeide om tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger, og arbeide mot all-europeiske løsninger. Partene forplikter seg videre til straks å holde konsultasjoner i Den blandede komité dersom en avtalepart anser at en annen avtalepart har truffet tiltak som trolig vil skape, eller har skapt en handelshindring, for på den måten å finne en hensiktsmessig løsning. Notifiseringsforpliktelsene reguleres av WTOs TBT-avtale om tekniske handelshindringer. EFTA-statene skal gjøre sine notifikasjoner til WTO tilgjengelig for Kroatia, og Kroatia skal notifisere direkte til EFTA-statene via EFTA-sekretariatet.
4.13 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 11)
Partene skal anvende sine reguleringer i saker av veterinære eller plantesanitære saker på en ikke-diskriminerende måte, og skal ikke innføre nye tiltak som hindrer handelen på en urimelig måte. Disse prinsippene skal anvendes i overensstemmelse med WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak.
4.14 Intern beskatning og reguleringer (artikkel 12)
Artikkel 12 forplikter partene til å praktisere innenlands skattlegging og andre avgifter og forskrifter i samsvar med artikkel III i GATT 1994 og andre relevante WTO-avtaler. Eksportører kan ikke få refundert interne skatter som er større enn de skatter som direkte eller indirekte er pålagt produkter som eksporteres til en av avtalepartene.
4.15 Betaling og overføringer (artikkel 13)
Artikkel 13 slår fast at betalinger og betalingsoverføringer i forbindelse med handelen mellom en EFTA-stat og Kroatia ikke skal være underlagt restriksjoner. Partene skal avstå fra å innføre valutarestriksjoner eller administrative restriksjoner for innvilging, tilbakebetaling eller godkjenning av kortsiktige eller mellomlangsiktige kreditter til dekning av handelstransaksjoner hvor en valutainnlending deltar. Artikkelen slår videre fast at ingen restriktive tiltak skal gjelde for overføringer i tilknytning til investeringer.
4.16 Beskyttelse av immaterielle rettigheter (artikkel 14)
Artikkel 14 sikrer beskyttelse av immateriell eiendomsrett, herunder opphavsrettigheter og industrielle rettigheter. Artikkelen forplikter videre partene til å gi hverandres borgere minst like god behandling som de gir sine egne borgere og borgere fra noen annen stat. Fritak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i WTOs avtale om immaterielle rettigheter; TRIPS-avtalen. Partene er enige om å gjennomgå bestemmelsene om beskyttelse av industrielt rettsvern dersom dette anses nødvendig for å bedre beskyttelsesnivået ytterligere, eller for å unngå eller rette opp handelsvridninger som skyldes det aktuelle beskyttelsesnivå.
Avtalens vedlegg VII lister opp de internasjonale avtalene partene forplikter seg til å følge på dette området, i tillegg til de materielle standarder for hvilken beskyttelse som skal gis industrielle eiendomsrettigheter. I et tillegg til vedlegget forbeholder Norge seg retten til å unnta seg fra enkelte av forpliktelsene i vedlegget.
4.17 Offentlige anskaffelser (artikkel 15)
Partene erklærer i denne artikkelen at de ser det som et vesentlig mål å gjennomgå en effektiv liberalisering av sine respektive markeder for offentlige anskaffelser på grunnlag av likebehandling og gjensidighet. Partenes rettigheter og plikter med hensyn til offentlige anskaffelser skal dekkes av WTO-avtalen om offentlige anskaffelser når alle parter har tiltrådt denne avtalen. Partene skal samarbeide i Den blandede komité, med mål om å oppnå liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser utover det nivået som ligger i WTO-avtalen om offentlige anskaffelser. Dersom Kroatia ikke har tiltrådt WTO-avtalen for offentlige anskaffelser innen 1. januar 2004, skal Den blandede komité utarbeide regler basert på WTO-avtalen om offentlige anskaffelser.
4.18 Tjenester og investeringer (artikkel 16)
Partene anerkjenner den økende betydningen av handelen med tjenester og investeringer i deres økonomi. Partene skal samarbeide for å skape best mulig betingelser for å øke investeringene hos hverandre, og for å oppnå videre liberalisering og økt gjensidig åpning av markedet for handel med tjenester, tatt i betraktning det pågående arbeidet i WTO. Dersom en part til denne avtalen inngår en frihandelsavtale med en annen tredjepart som inneholder bestemmelser som gir bedre betingelser for handelen enn det partene til denne avtalen får, skal denne parten gis mulighet til å forhandle om tilsvarende behandling. Partene skal samarbeide om gjensidig anerkjennelse av lisenser og sertifikater. EFTA-statene og Kroatia skal, i Den blandede komité, gjennomgå utviklingen i handelen med tjenester for å videreutvikle relasjonene på dette området.
4.19 Generelle unntak (artikkel 17)
Artikkel 17 fastsetter at avtalen ikke skal være til hinder for forbud mot eller restriksjoner på import, eksport eller varer i transitt som er begrunnet ut fra hensynet til for eksempel offentlig moral, offentlig politikk og offentlig sikkerhet, vern av miljøet, med videre. Det presiseres at slike tiltak ikke skal kunne brukes som et middel for vilkårlig forskjellsbehandling eller skjulte handelsrestriksjoner i handelen mellom partene.
4.20 Unntak av sikkerhetsgrunner (artikkel 18)
Artikkel 18 slår fast at avtalen ikke skal være til hinder for at partene kan sette i verk nødvendige tiltak for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med deres grunnleggende sikkerhetsinteresser. Partene kan, etter bestemte vilkår, treffe tiltak for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser, eller for å gjennomføre internasjonale forpliktelser eller nasjonal politikk som vedrører reguleringer av våpenhandel, eller spredning av masseødeleggelsesvåpen. Tilsvarende gjelder i krigstid eller i situasjoner med alvorlig internasjonal spenning.
4.21 Konkurranseregler vedrørende foretak (artikkel 19)
Artikkel 19 gir en oversikt over hvilke type avtaler og hva slags adferd mellom bedrifter som anses uforenlig med avtalen, dersom de har negativ virkning på handelen mellom partene. Dette gjelder alle avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av foretak, og alle former for samordnet praksis mellom foretak hvis formålet eller virkningen er å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Videre omfattes et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling. Det presiseres at disse bestemmelsene også gjelder virksomheten til offentlige foretak og foretak som er gitt særlige rettigheter, men at disse reglene ikke skal hindre dem i å utføre de oppgaver de er tillagt. Dersom reglene ikke overholdes skal Den blandede komité undersøke tilfellet. Dersom Den blandede komité ikke finner noen løsning, kan den berørte part ta passende tiltak i overensstemmelse med artikkel 28.
4.22 Subsidier (artikkel 20)
Artikkel 20 fastslår at bruk av subsidier reguleres av eksisterende WTO-avtaler på området. Artikkelen sikrer innsyn ved at partene skal utveksle sine seneste notifiseringer til WTO på området. Videre foreskriver avtalen en ekstra konsultasjonsrunde innenfor rammen av handelsavtalen før man eventuelt innleder subsidieundersøkelse eller går til sak mot hverandre i WTO. Formålet med dette er å søke å løse eventuelle problemer innefor rammen av frihandelsavtalen.
4.23 Tiltak mot dumping (artikkel 21)
Artikkel 21 fastlegger at partenes plikter og rettigheter når det gjelder bruk av tiltak mot dumping skal dekkes av artikkel VI i GATT 1994, og avtalen om gjennnomføringen av denne. Artikkel 21 sier videre at før partene setter i gang undersøkelser under GATT-avtalens artikkel VI, skal partene søke å finne en gjensidig akseptabel løsning.
4.24 Sektorielle og regionale vanskeligheter (artikkel 22)
Artikkel 22 åpner for bruk av krisetiltak dersom det oppstår en økning av importen av et produkt i et omfang og under forhold som forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende produkter eller direkte konkurrerende produkter. Slike tiltak kan også benyttes ved alvorlige forstyrrelser i tilknyttede sektorer av økonomien, eller ved vanskeligheter som kan føre til en alvorlig forverring i den økonomiske situasjonen i en region. Slike tiltak skal ikke overgå det som er nødvendig for å godtgjøre for de vanskelighetene som er oppstått. Tiltakene skal også gradvis reduseres, og senest være fjernet i løpet av et år, unntaksvis maksimalt etter tre år. Parten som setter i verk et tiltak skal informere Den blandede komité, og tilby den andre parten kompensasjon i form av tilsvarende handelsliberalisering på andre varer. Den blandede komité kan ta de nødvendige avgjørelser for å løse situasjonen. Dersom Den blandede komité ikke tar noen avgjørelse innen 30 dager, kan den importerende part ta passende tiltak for å løse problemet, og den andre part kan sette i verk mottiltak. Partene skal velge de tiltak som minst forstyrrer denne avtalen. I krisetilfeller kan midlertidige tiltak iverksettes umiddelbart, samtidig med at de andre avtaleparter og Den blandede komité informeres.
4.25 Videreeksport og alvorlig knapphet (artikkel 23)
Artikkel 23 fastslår at vernetiltak kan iverksettes dersom en avtalepart eksporterer til en annen avtalepart, og denne videreeksporterer til et land utenfor avtaleområdet som den førstnevnte avtaleparten opprettholder kvantitative eksportrestriksjoner, eksporttoll eller tiltak med tilsvarende virkning overfor med hensyn til vedkommende produkt. Vernetiltak kan også iverksettes ved alvorlig knapphet på et produkt som er av vesentlig betydning for den eksporterende avtalepart, eller når det er fare for at det kan oppstå slik knapphet. Den blandede komité skal notifiseres, og kan ta de nødvendige avgjørelser for å få slutt på situasjonen. Dersom den blandede komité ikke tar noen avgjørelse innen 30 dager, kan den importerende part ta passende tiltak for å løse problemet. Partene skal velge de tiltak som minst forstyrrer denne avtalen. I krisetilfeller kan midlertidige tiltak iverksettes umiddelbart, samtidig med at de andre avtaleparter og Den blandede komité informeres.
4.26 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 24)
Artikkel 24 fastslår at partene skal bestrebe seg på å unngå å pålegge restriktive tiltak av hensyn til betalingsbalansen. Dersom en av avtalepartene har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen, eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter kan oppstå, tillates det under noen forutsetninger, og i tråd med vilkårene i GATT 1994, at det iverksettes handelsbegrensende tiltak. Tiltakene skal være begrenset i tid, ikke-diskriminerende, og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å avhjelpe situasjonen. Bruken av slike tiltak skal dekkes av de respektive bestemmelser i artikkel XV i GATT 1994.
4.27 Den blandede komité (artikkel 25 og 26)
Artikkel 25 og 26 inneholder bestemmelser om Den blandede komité, som har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Den blandede komité skal, dersom en avtalepart ber om det, møtes ved behov, og vanligvis en gang annenhvert år for å følge opp avtalen. Den blandede komité kan ta beslutninger innenfor avtalens virkeområde og kan gi anbefalinger på andre områder. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer mellom partene skal også løpende vurderes av komiteen. Alle avtalepartene er representert i komiteen, som tar beslutninger ved gjensidig forståelse. Komiteen bestemmer sin egen forretningsorden, og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper som den anser som nødvendig for å gjennomføre de pålagte oppgaver.
4.28 Oppfyllelse av forpliktelser og konsultasjoner (artikkel 27)
Artikkel 27 sier at partene forplikter seg til å treffe de nødvendige tiltak for å sikre at avtalen gjennomføres, og at deres forpliktelser overholdes. Dersom det oppstår uenigheter angående tolkningen eller anvendelsen av avtalen, skal partene samarbeide for å oppnå en gjensidig tilfredsstillende løsning. Enhver part kan be om konsultasjoner med en annen part angående saker som anses å påvirke driften av denne avtalen. Konsultasjoner skal forgå i Den blandede komité.
4.29 Midlertidige tiltak (artikkel 28)
Dersom en EFTA-stat eller Kroatia vurderer at den andre parten ikke har oppfylt sine forpliktelser til denne avtalen, og Den blandede komité ikke har kommet frem til noen felles akseptabel løsning innen tre måneder, kan den berørte part ta midlertidige, balanserende tiltak som er passende, og strengt nødvendige for å godtgjøre for ubalansen. Tiltakene skal umiddelbart notifiseres til partene og til Den blandede komité. Tiltakene skal avskaffes når forholdene ikke lenger kan rettferdiggjøre tiltakene, eller hvis tvisten forelegges voldgiftsdomstolen.
4.30 Voldgift (artikkel 29)
Tvister mellom partene i forbindelse med tolkningen av rettigheter og plikter til avtalen, som ikke er blitt avgjort gjennom direkte konsultasjoner i Den blandede komité, kan henvises til voldgift. Innretningen og funksjonen til voldgiftsdomstolen dekkes av vedlegg VIII.
4.31 Utviklingsklausul (artikkel 30)
I artikkel 30 forplikter partene seg til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype samarbeidet, og utvide dette til områder som ikke allerede omfattes av avtalen. I dette arbeidet skal partene ta hensyn til den videre utvikling i de internasjonale økonomiske relasjonene blant annet innenfor WTO. Slike endringer kan forhandles frem i Den blandede komité, og skal ratifiseres eller godkjennes av hver enkelt avtalepart i samsvar med deres egne prosedyrer.
4.32 Faglig bistand (artikkel 31)
Artikkel 31 sier at avtalepartene, for å lette gjennomføringen av denne avtalen, skal bli enige om en passende ramme for faglig bistand, særlig innenfor industrielt rettsvern, tollsaker og tekniske reguleringer. De skal også samordne innsatsen med aktuelle internasjonale organisasjoner.
4.33 Vedlegg (artikkel 32)
Artikkel 32 slår fast at avtalens vedlegg utgjør en integrert del av avtalen. Vedleggene kan endres ved vedtak i Den blandede komité.
4.34 Endringer (artikkel 33)
Artikkel 33 slår fast at endringer i avtalen, utover endringer i vedleggene, først skal godkjennes av Den blandede komité, og deretter legges frem for avtalepartene til godkjenning. Endringene trer i kraft den første dagen av den tredje måneden etter ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.
4.35 Handelsforbindelser som reguleres av denne avtale (artikkel 34)
Artikkel 34 slår fast at avtalen gjelder for handelsforbindelser mellom de enkelte EFTA-stater på den ene side og Kroatia på den annen side, men ikke for handelsforbindelser mellom de enkelte EFTA-stater, med mindre noe annet er fastsatt i avtalen.
4.36 Territoriell anvendelse (artikkel 35)
Artikkel 35 gir frihandelsavtalen anvendelse på avtalepartens territorier. Avtalens vedlegg IX gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.
Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp innebærer at dersom frihandelsavtalen ble gjort gjeldende på Svalbard, vil dette i prinsippet kunne få utilsiktede følger for de rettigheter Norge må tilstå partene i Svalbardtraktaten.
Frihandelsavtalen anses ikke å gi partene mer omfattende rettigheter med hensyn til import og eksport av varer enn de rettigheter Svalbardtraktaten gir partene i denne. På bakgrunn av dette ble det under forhandlingene med Kroatia ikke ansett som nødvendig å anmode om unntak for frihandelsavtalens anvendelse på Svalbard når det gjelder handelen med varer. Unntaket får dermed bare virkning for rettigheter som gis under andre deler av frihandelsavtalen, i første rekke regelverket for offentlige anskaffelser og handel med tjenester, som forutsettes utviklet innenfor rammen av frihandelsavtalens artikkel 15 (Offentlige anskaffelser) og artikkel 16 (Tjenester og investeringer). Unntakene vil også kunne få virkning ved utvidelse av avtalens virkeområde på andre områder i henhold til avtalens utviklingsklausul (artikkel 30).
De samme vurderinger som ble gjort under forhandlingene om frihandelsavtalen når det gjelder forholdet til partene i Svalbardtraktaten ligger også til grunn for at EØS-avtalen, som blant annet omfatter bestemmelser om offentlige anskaffelser og handel med tjenester, ikke får anvendelse på Svalbard. I samsvar med dette er det EFTA-avtalen (Stockholmskonvensjonen) og Norges frihandelsavtale med EU, som gjelder for handelen mellom EØS-land og denne del av Norges territorium.
4.37 Tollunioner, frihandelsområder, grensehandel og andre preferanseavtaler (artikkel 36)
Artikkel 36 viser til handelsvilkår som er regulert av andre avtaler. Frihandelsavtalen skal ikke være til hinder for videreføring og opprettelse av tollunioner, frihandelsområder, grensehandelsordninger eller andre preferanseavtaler.
4.38 Tiltredelse (artikkel 37)
I artikkel 37 går det frem at alle stater som er medlem av EFTA kan tiltre frihandelsavtalen, etter godkjenning av Den blandede komité.
4.39 Oppsigelse og opphør (artikkel 38)
Artikkel 38 slår fast at avtalen, gjennom diplomatiske kanaler, kan sies opp med seks måneders varsel. Dersom Kroatia sier opp avtalen skal den opphøre ved utløpet av oppsigelsesperioden. Dersom en EFTA-stat trekker seg fra EFTA-konvensjonen, slutter staten å være part i frihandelsavtalen fra den dagen oppsigelsen trer i kraft.
4.40 Ikrafttredelse (artikkel 39)
Artikkel 39 slår fast at denne avtalen krever ratifikasjon eller godkjennelse, og at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos depositaren. Avtalen skal tre i kraft 1. januar 2002 for de land som har sluttet seg til, under forutsetning av at også Kroatia har ratifisert avtalen. I motsatt tilfelle trer den i kraft tre måneder etter ratifikasjon. Avtalen kan også anvendes midlertidig forutsatt at Kroatia har sluttet seg til avtalen.
4.41 Depositar (artikkel 40)
Artikkel 41 slår fast at Norges regjering er depositar for avtalen. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av ethvert ratifikasjonsdokument eller godkjenningsinstrument om iverksettelse av avtalen og om endringer i avtalen som blir gjort etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 33. Dette gjelder også opphør og eventuelle oppsigelser av avtalen.
4.42 Den bilaterale landbruksprotokollen
Landbruksprotokollen inneholder lister over tollkonsesjoner fra henholdsvis norsk og kroatisk side, og opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå en økning i handelen med landbruksvarer.
4.43 Tilleggsprotokollen («Record of Understanding»)
En egen tilleggsprotokoll er avtalt mellom avtalepartene. Selv om tilleggsprotokollen ikke formelt er en del av avtalen utgjør den en viktig ramme for forståelsen og gjennomføringen av avtalen. Protokollen utgjør presiseringer fra en eller flere av avtalepartenes side når det gjelder avtalens gjennomføring, og en erklært vilje til å utvide avtalen på bestemte områder.