6 Vurdering og tilråding

Norge har lenge hatt som mål å etablere et effektivt internasjonalt regelverk på området. Norske farvann er blant verdens mest produktive, samtidig som kystlinjen også er Europas lengste. Denne kystsonen representerer store verdier både som naturområder, ressurser og som grunnlag for økonomisk produksjon i marine næringer.

Konsekvensene av skadelige introduksjoner kan bli betydelige både i forhold til økologi og økonomi. Kombinasjonen av høy skipsaktivitet og lokalt store utslipp av ballastvann med innhold av fremmede organismer fører til at norske farvann er eksponert for en relativt høy risiko. Det er derfor ønskelig at Norge bidrar til konvensjonens ikrafttredelse ved å tiltre så snart som mulig.

Konvensjonen er utarbeidet i nært samarbeid med næringen som har lagt vekt på betydningen av å utvikle et globalt bindende regelverk på området. Næringen har for øvrig lagt vekt på å oppnå en viss grad av fleksibilitet med hensyn til når det er nødvendig å gjennomføre ballastvannutskifting, og på å utvikle tilstrekkelige strenge standarder for behandling av ballastvann som legger til rette for utvikling av propotypeteknologi med lang levetid. For næringen er det viktig at renseutstyr som installeres om bord, gir skipsfarten tilstrekkelig trygghet over tid for at kravene i konvensjonen overholdes.

Konvensjonen er utformet uten at det er visshet om at det vil foreligge effektiv teknologi innen konvensjonens frister. Det er derfor tatt inn i konvensjonens regel D-5 en bestemmelse om at det tre år før første innfasingsår for behandlingsteknologi skal foretas en gjennomgang av om det i tide vil foreligge godkjent teknologi som tilfredsstiller konvensjonens standarder. En foreløpig gjennomgang ble utført av IMO i 2005. Konklusjonen den gang var at situasjonen var lovende. En ny vurdering ble foretatt høsten 2006. Konklusjonen var at godkjent teknologi sannsynligvis vil være tilgjengelig i tide, men at kravene kan justeres for skip som allerede er kontrahert og som omfattes av de innledende innfasingsfristene. Hensikten med bestemmelsen var å gjøre det mulig å tiltre konvensjonen på et tidligere tidspunkt.

Spørsmålet om norsk tiltredelse har vært forelagt Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet, som ikke har hatt merknader.

Miljøverndepartementet tilrår at konvensjonen tiltres. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.