3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i konvensjonen

Konvensjonen har en innledende erklæring, en hoveddel med artikler og ett vedlegg med tekniske regler. Konvensjonen inneholder også to bilag, en mal for et internasjonalt ballastvannsertifikat og en mal for ballastvanndagboken. Femten retningslinjer som utfyller og forklarer konvensjonens bestemmelser, er utarbeidet eller er under utarbeidelse i IMO. I det følgende omtales konvensjonens artikler og vedlegg med tekniske regler. Reglene som er tatt inn i konvensjonens vedlegg, har enklere endringsprosedyrer enn konvensjonens artikler.

3.1 Konvensjonens artikler

Artikkel 1 Definisjoner

Artikkelen inneholder definisjoner av sentrale begreper i konvensjonen. Blant annet er begrepet «skadelige vannorganismer og patogener» definert som «vannorganismer eller patogener som, dersom de tilføres sjøen, herunder elvemunninger, eller vassdrag, kan medføre fare for miljø, menneskehelse, eiendom eller ressurser, forringe det biologiske mangfoldet eller virke forstyrrende inn på annen rettmessig bruk av slike områder». Patogener er sykdomsfremkallende bakterier eller virus.

Artikkel 2 Alminnelige forpliktelser

Artikkelens bestemmelser retter seg mot partene til konvensjonen som

• forplikter seg til å gjennomføre konvensjonens bestemmelser, og som oppfordres til å samarbeide om dette og om overholdelse og håndhevelse av konvensjonen,

• i tråd med folkeretten kan innføre strengere krav (artikkel 2.3),

• skal søke å ikke skade miljø, helse og ressurser i andre stater ved gjennomføring av konvensjonens bestemmelser,

• skal forsikre seg om at gjennomføring av konvensjonens krav om ballastvannhåndtering ikke påfører miljøet større skade enn det forhindrer,

• skal søke å samarbeide om å ta opp eventuelle problemer med ballastvannhåndtering i områder utenfor partenes jurisdiksjon.

Artikkel 3 Anvendelse

Konvensjonen gjelder for alle (partenes) skip i internasjonal fart. Den gjelder ikke for skip som ikke er konstruert for å operere med ballastvann, og heller ikke for skip som har forseglede tanker med permanent ballastvann. I tillegg gjelder den ikke for krigsskip eller andre statseide skip som opererer i ikke-kommersiell fart. Det forventes likevel at også disse skipene treffer tiltak i henhold til konvensjonens bestemmelser så langt dette er rimelig og praktisk mulig. Artikkelen innholder også en meget viktig bestemmelse om at skip under flagg til stater som ikke er parter til konvensjonen, ikke skal behandles mer fordelaktig.

Artikkel 4 Kontroll av overføring av skadelige vannlevende organismer og patogener via ballastvann og sedimenter fra skip

Bestemmelsen angir konvensjonens sentrale partsforpliktelser. Hver part til konvensjonen skal kreve at skip under dets flagg eller myndighet overholder konvensjonens bestemmelser og treffer nødvendige tiltak for å forsikre seg om at skip som fører partens flagg, oppfyller konvensjonens krav. Artikkelen sier videre at hver part skal, ut fra partenes evner, utarbeide nasjonale strategier og handlingsprogram for ballastvannhåndtering i havner og farvann under partens jurisdiksjon.

Artikkel 5 Mottaksordninger for sedimenter

Partene til konvensjonen skal sørge for at det er mottaksordninger for sedimenter på steder der rensing eller reparasjon av ballastvanntanker skjer. Sedimenter er i artikkel 1 nr. 11 definert som bunnfall fra ballastvann på skip. Operasjonen av mottaksordningene skal ikke forsinke skipene. Artikkelen setter også krav om at sedimentene skal håndteres forsvarlig og ikke skade miljø, helse, eiendom eller ressurser.

Artikkel 6 Vitenskaplig og teknisk forskning og overvåking

Partene til konvensjonen skal (enkeltvis eller i samarbeid) etterstrebe forskning på ballastvannbehandling, samt overvåke effekter av ballastvannbehandling i områder under partenes jurisdiksjon. Partene skal søke å stille informasjon fra slik forsk­ning og overvåkning til rådighet for andre parter til konvensjonen dersom det blir etterspurt.

Artikkel 7 Besiktelse og sertifisering

Skip som seiler under en parts flagg eller opererer under en parts myndighet, skal besiktes og sertifiseres i henhold til kravene i konvensjonen. Tilleggskrav innført i henhold til konvensjonens artikkel 2.3 eller del C av vedlegget til konvensjonen skal ikke medføre tilleggsbesiktelser eller ytterligere sertifisering av skip fra myndighetens side. Verifikasjon av tilleggskrav er ansvaret til den parten som innfører slike krav.

Artikkel 8 Overtredelser

Enhver overtredelse av bestemmelsene i konvensjonen skal være forbudt. En part til konvensjonen skal etablere sanksjoner som står i forhold til overtredelsen, og som virker preventivt mot overtredelser. Dersom en part til konvensjonen avdekker overtredelse av konvensjonens bestemmelser, kan parten selv etterforske og straffeforfølge angjeldende skip, eller den kan oversende saken til flaggstaten.

Artikkel 9 Inspeksjon av skip

En part til konvensjonen kan inspisere skip i havn eller ved offshoreinstallasjon. Dersom det ikke er klar grunn til å mistenke brudd på konvensjonens bestemmelser, skal inspeksjonen avgrenses til å sjekke at det er sertifikat om bord, inspeksjon av ballastvanndagboken, og/eller en prøvetaking i henhold til IMOs retningslinjer.

Dersom det avdekkes at skipet ikke har gyldig sertifikat, at utstyret ikke samsvarer med spesifikasjonen i sertifikatet, eller at kaptein eller mannskap ikke er kjent med prosedyrer for ballastvannhåndtering, kan en mer omfattende inspeksjon utføres. Det skal i slike tilfeller sikres at utslipp av ballastvann ikke utgjør en miljøtrussel.

Artikkel 10 Oppdagelse av overtredelser og kontroll av skip

Parter til konvensjonen skal samarbeide om å avdekke overtredelser og om å håndheve konvensjonens bestemmelser. Dersom overtredelser avdekkes, så kan skipet, i tillegg til å få sanksjoner som er beskrevet i artikkel 8 og 9 i konvensjonen, holdes tilbake eller nektes adgang til havn hos den parten som kontrollerer skipet. En part kan også inspisere skip dersom det er mottatt begrunnet anmodning om det fra en annen part.

Artikkel 11 Underretning om kontrolltiltak

Når inspeksjoner indikerer overtredelse av konvensjonen, skal skipet varsles og en rapport oversendes flaggstatsadministrasjonen. Myndigheten skal varsles skriftlig i de tilfeller der det i henhold til artikkel 9 og 10 ikke kan slippes ut ubehandlet ballastvann fra skipet. Artikkelen innholder også krav om varsling av neste havn, og notifisering av skipets klasseselskap.

Artikkel 12 Unødig forsinkelse av skip

Det er et krav at skip ikke skal forsinkes unødig i forbindelse med kontroll og håndhevelse. Dersom så skjer, kan skipet kreve erstatning for forsinkelsen.

Artikkel 13 Faglig bistand, samarbeid og regionalt samarbeid

Parter til konvensjonen skal bidra med teknisk bistand til de partene til konvensjonen som etterspør dette. I tillegg bes det om at parter samarbeider om teknologioverføring vedrørende ballastvannbehandling. Artikkelen innholder også bestemmelser om regionalt samarbeid.

Artikkel 14 Formidling av opplysninger

En part til konvensjonen skal informere IMO om, og gjøre tilgjengelig for andre parter, opplysninger om blant annet følgende:

• krav og prosedyrer vedrørende ballastvannbehandling,

• tilgjengelighet og lokalisering av mottaksordninger,

• krav til informasjon fra skip som i henhold til konvensjonens bestemmelser ikke kan gjennomføre ballastvannbehandling.

Artikkel 15 Tvisteløsning

Parter til konvensjonen skal løse en tvist om tolkning eller anvendelse av konvensjonen ved forhandlinger eller ved andre fredelige midler.

Artikkel 16 Forholdet til folkeretten og andre avtaler

Ikke noe i denne konvensjonen skal berøre rettigheter eller plikter en stat har under folkeretten slik den er nedfelt i FN‘s havrettstraktat.

Artikkel 17 Undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning og tiltredelse

Konvensjonen var åpen for undertegning i organisasjonens hovedkvarter fra 1. juni 2004 til 31. mai 2005, og er deretter åpen for tiltredelse. Artikkelen sier at stater kan bli part i konvensjonen ved undertegning uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller ved undertegning med forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, etterfulgt av ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller ved tiltredelse.

Artikkel 18 Ikrafttredelse

Konvensjonen trer i kraft ett år etter at minst 30 stater som representerer 35 prosent av verdenstonnasjen (handelsflåten), har ratifisert, godkjent eller tiltrådt konvensjonen. For stater som ratifiserer eller tiltrer etter ikrafttredelse, vil konvensjonen tre i kraft for denne staten tre måneder etter deponering av ratifikasjonsdokumentet hos IMO.

Artikkel 19 Endringer

Endringer i artikler i konvensjonens hoveddel skal skje etter eksplisitt godkjenning av minst to tredjedeler av partene til konvensjonen, mens vedlegget (reglene) til konvensjonen kan endres etter stilltiende godkjennelse. En endring ved stilltiende godkjenning trer ikke i kraft dersom mer enn en tredjedel av partene til konvensjonen melder inn en protest mot endringen. En endring til konvensjonen kan også gjøres ved en konferanse dersom minst en tredjedel av partene til konvensjonen støtter et forslag om dette. På konferansen må en endring ha støtte fra minst to tredjedeler av de som stemmer for at generalsekretæren skal kunne distribuere endringen(e) til partene for deres godkjennelse. Endringer som ikke godkjennes av en part, vil ikke gjelde for denne parten.

Artikkelen redegjør også for hvor lang tid det tar for at endringer til konvensjonen skal tre i kraft.

Artikkel 20 Oppsigelse

To år etter at konvensjonen har trådt i kraft for en stat kan konvensjonen sies opp.

Artikkel 21 Depositar

IMOs generalsekretærens er depositar for konvensjonen.

Artikkel 22 Språk

Konvensjonens originaltekst er arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk.

3.2 Vedlegg

Regler for kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip

Del A – Alminnelige Bestemmelser

Regel A-1 Definisjoner

Bestemmelsen innholder definisjoner på sentrale begreper som benyttes i vedlegget (reglene) til konvensjonen.

Regel A-2 Generelt virkeområde

Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, skal ballastvann kun slippes ut etter å ha vært behandlet i samsvar med bestemmelsene gitt i dette vedlegget.

Regel A-3 Unntak

Regelen angir generelle unntak fra kravene om ballastvannhåndtering. Unntak er gitt på visse betingelser

• for å ivareta skipets sikkerhet,

• i forbindelse med ulykkesutslipp som følge av skade på skip eller utstyr,

• i forbindelse med operasjon for å hindre andre forurensende utslipp (akutte), eller

• dersom ballastvannet tas opp og slippes ut på samme sted.

Regel A-4 Fritak

Regelen fastsetter betingelsene for unntak fra ballastvannhåndtering som kan gis etter søknad fra skip. Regelen fastsetter også prinsipper og prosedyrer for slike unntak.

Regel A-5 Tilsvarende anvendelse

For fritidsbåter og redningsfartøy under 50 meter og maksimal ballastvannkapasitet på 8 kubikkmeter kan myndigheten, i henhold til retningslinjer gitt av IMO, gi bestemmelsene i konvensjonen tilsvarende anvendelse.

Del B – Krav til behandling og kontroll for skip

Regel B-1 Ballastvannbehandlingsplan

Regelen sier at alle skip skal ha en godkjent plan for ballastvannbehandling.

Regel B-2 Ballastvanndagbok

Denne regelen krever at alle skip skal ha en ballastvanndagbok etter et format som gis i et bilag til konvensjonen. Det kreves at

• alle skip skal loggføre ballastvannoperasjonene,

• dagboken skal oppbevares på skipet i minimum 2 år, og deretter i selskapet i 3 år,

• dagboken skal være tilgjengelig for kontroll.

Regel B-3 Ballastvannbehandling for skip

Regelen er sentral og definerer innfasingsregimet for når skip skal tilfredsstille kravene til ballastvannutskifting etter standarden i regel D-1, og kravene til ballastvannrensing etter standarden i regel D-2.

Innfasingen av renseteknologi for ballastvann er basert på faste datoer og differensiert etter skipenes byggeår og ballastvannkapasitet. Det kreves at alle skip skal innføre renseteknologi fra et gitt år med mindre skipet leverer ballastvann til et godkjent mottaksanlegg. Fra et slikt tidspunkt er inntrådt kan skipet ikke lengre utføre ballastvannutskifting fordi en slik behandling ikke vil tilfredsstille D-2 standarden. Innfasingsplanen er som følger:

Regel B-4 Ballastvannutskifting

Regelen fastsetter hvor ballastvannutskifting skal foregå. Ballastvannutskifting skal om mulig foregå lengre enn 200 nautiske mil fra land på havdyp over 200 m. Når dette ikke er mulig, kan skip gjennomføre ballastvannutskifting i tråd med IMOs retningslinjer inntil 50 nautiske mil fra land på havdyp over 200 m. Partene til konvensjonen kan også etablere områder nærmere land der ballastvannutskifting kan tillates.

Skip skal ikke måtte avvike fra planlagt reise for å gjennomføre ballastvannutskifting i tråd med hovedreglene beskrevet ovenfor. Dersom skipet ikke passerer et område der ballastvannutskifting kan gjennomføres i henhold til regel B-4, har skipet rett til å slippe ut ubehandlet ballastvann. Skipet skal heller ikke gjennomføre ballastvannutskifting dersom operasjonen truer skipets sikkerhet.

Regel B-5 Sedimentbehandling for skip

Regelen angir kravene til sedimentbehandling og krever at sedimenter skal fjernes og deponeres i henhold til skipets ballastvannplan.

Regel B-6 Offiserenes og mannskapets plikter

Offiserer og mannskap skal være kjent med skipets ballastvannbehandlingsplan og deres plikter etter den.

Del C – Særlige krav i visse områder

Regel C-1 Tilleggskrav

Partene til konvensjonen har rett til å innføre tilleggskrav, i tråd med folkeretten, i tillegg til kravene i del B. Regelen etablerer prosedyrer for hvordan dette skal gjøres. Så langt det kreves i folkeretten, skal IMO godkjenne innføring av slike tilleggskrav.

Regel C-2 Advarsler om inntak av ballastvann i visse områder og flaggstatstiltak i den forbindelse

Parter til konvensjonen skal søke å melde fra til sjøfarende, potensielt berørte kyststater og IMO om områder under deres jurisdiksjon hvor man ikke bør ta opp ballastvann, og om mulig angi alternative områder for opptak. Slike meldinger kan sendes ut i forbindelse med

• oppblomstring av skadelige fremmede organismer,

• lokaliteter med kloakkutslipp,

• vannkvalitetsforhold knyttet til tidevann.

Regel C-3 Formidling av opplysninger

IMO skal gjøre informasjon, som organisasjonen har fått vedr. regel C-1 og C-2, tilgjengelig.

Del D – Standarder for ballastvannbehandling

Regel D-1 Standard for ballastvannutskifting

Regelen definerer en standard for ballastvannutskifting som sier at 95 prosent volumetrisk utskifting er det generelle kravet. Dersom gjennompumpingsmetoden benyttes, så skal tre ganger gjennomstrømning være tilstrekkelig, eller at det kan påvises 95 prosent volumetrisk utskiftning.

Regel D-2 Standard for ballastvannbehandling

Regelen definerer en standard for hva som må oppnås ved behandling eller rensing av ballastvann. Standarden setter krav til et maksimalt antall levedyktige arter over en viss størrelse, samtidig som den innholder bakteriekrav som tilsvarer det som EU definerer som «excellent»badevann.

Regel D-3 Krav til godkjenning av ballastvannbehandlingssystemer

Det settes her krav om at utstyr for behandling av ballastvann skal typegodkjennes av en parts administrasjon (eller den som er bemyndiget), men dersom det benyttes kjemikalier som aktivt stoff i systemet, skal bruken av disse godkjennes av IMO etter nærmere retningslinjer.

Regel D-4 Prototypeteknologier for ballastvann­behandling

Skip kan installere prototypeteknologi for utprøving i forkant av tidspunktet for innføring av D-2 standarden. Innføringen av D-2 standarden vil da skje fem år etter at den ellers ville ha blitt gjort gjeldende for det skipet. Etter at D-2 standarden er innført, kan et skip installere prototypeteknologi som har potensial til å oppnå en bedre standard enn D-2. D-2 standarden opphører å gjelde for et slikt skip i fem år etter installasjonen av prototypeteknologien.

Regel D-5 Gjennomgang av standardene i organisasjonen

Denne regelen reflekterer at det var usikkerhet knyttet til fastsettelsen av innfasingstidspunkt for teknologi for behandling av ballastvann (regel B-3). Regelen sier derfor at tre år før tidligste effektive dato for innføring av behandlingsteknologi skal IMO vurdere om denne innfasingen er teknisk mulig, og ta stilling til om det er behov for å endre fristene i konvensjonen. Tidligste frist i konvensjonen er 2009, og en slik gjennomgang vil derfor bli utført av IMO i løpet av 2006.

Del E – Krav til besiktelse og sertifisering med hensyn til ballastvannbehandling

Regel E-1 Besiktelser

Regelen definerer krav til besiktelser og sier at alle skip over 400 bruttotonn som omfattes av konvensjonen, bortsett fra flytende plattformer, FSUer (flytende lagringsinnretninger) og FPSOer (flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretninger), skal besiktes som angitt i denne regelen. Det betyr førstegangsbesiktelse før skipet skal i drift, og før det i henhold til konvensjonen skal ha sertifikater, en fornyelsesbesiktelse innen fem år, en mellomliggende besiktelse etter omtrent to og et halvt år og en årlig besiktelse. En tilleggsbesiktelse skal gjennomføres dersom det har blitt gjort omfattende endringer på skipet som har betydning for tilfredsstillelse av konvensjonen.

Regelen spesifiserer også inspektørens oppgave når forhold avdekkes som gjør at skipet ikke tilfredsstiller konvensjonens krav. Videre er det rapporteringskrav ved uhell som gjør at ballastvannhåndtering ikke kan gjennomføres.

Regel E-2 Utstedelse eller godkjenning av sertifikat

Denne regelen sier at myndigheten skal kreve at skip som i henhold til regel E-1 skal ha sertifikat, får utstedt dette dersom skipet tilfredsstiller gjeldende krav. Et sertifikat som er utstedt av en part til konvensjonen, skal anerkjennes av andre parter til konvensjonen. Sertifikatet kan også utstedes av den myndigheten autoriserer til å gjøre det.

Regel E-3 Utstedelse eller godkjenning av et sertifikat ved en annen part

Regelen sier at en annen part kan foreta besiktelser og sertifisere skip etter anmodning fra en myndighet. Et skip hvis flaggstat ikke er part til konvensjonen, kan ikke få utstedt sertifikat.

Regel E-4 Sertifikatets utforming

Regelen sier at formatet som er i bilag I til konvensjonen skal benyttes, og det skal utstedes på partens språk samt på engelsk, fransk eller spansk.

Regel E-5 Sertifikatets varighet og gyldighet

Sertifikater har som hovedregel ikke lengre gyldighet enn fem år.