St.prp. nr. 55 (2005-2006)

Om samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Republikken Korea og en bilateral landbruksavtale mellom Kongeriket Norge og Republikken Korea, begge av 15. desember 2005

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Det europeiske frihandelsforbund, EFTA, ble opprettet i 1960 for å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom medlemsstatene. EFTA består i dag av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

Norge prioriterer å inngå EFTA-frihandelsavtaler med stater der slike avtaler kan bidra til økt samhandel og verdiskaping. Antallet handelsavtaler øker internasjonalt, og EFTA-frihandelsavtaler er derfor viktig for å unngå at norsk eksport diskrimineres i forhold til eksportører i andre stater.

Republikken Korea, heretter kalt Sør-Korea er Norges femte største handelspartner utenfor EU og Nord-Amerika og Norges sjette største eksportmarked for varer. Frihandelsavtalen med Sør-Korea er blant de mest handelsliberale avtalene som EFTA-statene inngår.

Frihandelsavtalen omfatter i tillegg til handel med varer, handel med tjenester, offentlige anskaffelser, tekniske handelshindre, handelstiltak, konkurranse og immaterielle rettigheter.

Selv om frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Sør-Korea gir Norge muligheter til økt eksport, vil importen fra Sør-Korea til Norge trolig bli mindre berørt, fordi Norge allerede har nulltoll på de fleste industrivarer. Frihandelsavtalen legger heller ikke opp til handelsliberalisering av betydning for landbruksvarer, fordi verken EFTA-statene eller Sør-Korea vektla handelsliberalisering på dette området.

Avtalen dekker så godt som all handel og er utviklet med henblikk på de krav som oppstilles i WTO for handelsavtaler.

Frihandelsavtalen gir videre økt forutsigbarhet for norsk eksport av tjenester til Sør-Korea. I avtalen har Sør-Korea bundet seg til liberalisering utover sine WTO-forpliktelser for blant annet internasjonal skipsfart, telekommunikasjon, finansielle tjenester, miljøtjenester, bygg- og anleggtjenester, varehandel og enkelte forretningstjenester. Sør-Koreas liste over spesifikke forpliktelser inneholder handelsforpliktelser på de aller fleste tjenestesektorer med få eller ingen restriksjoner.

Frihandelsavtalen inngås mellom Sør-Korea på den ene siden og EFTA-statene på den andre. Avtalen regulerer derfor handelen mellom den enkelte EFTA-stat og Sør-Korea, ikke EFTA-statene imellom.

Island, Liechtenstein og Sveits inngikk en separat avtale om investeringsbeskyttelse med Sør-Korea. Denne investeringsbeskyttelsesavtalen vil for disse partene være del av handelsområdet. Norge besluttet å ikke være en del av den avtalen da den reiste uavklarte spørsmål i norsk lov i forhold til ekspropiasjon og tvisteløsning

Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av samhandelen med varer og i artikkel V i GATS som oppstiller lignende vilkår for samhandelen med tjenester.

I et vedlegg til avtalen gis Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Sør-Korea og den bilaterale landbruksavtalen ble undertegnet i Hong Kong 15. desember 2005. Frihandelsavtalen, dens vedlegg II og den bilaterale landbruksavtalen følger vedlagt i engelsk originalversjon med uoffisiell oversettelse til norsk. Vedleggene ellers følger som utrykte vedlegg til proposisjonen. Disse vedleggene finnes også elektronisk på http://odin.dep.no/ud/norsk/publ/stprp

Til forsiden