3 De viktigste forhandlingsresultatene
3.1 Generelt
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Sør-Korea omfatter handel med varer, handel med tjenester, offentlige anskaffelser og konkurranse. Det er også inngått separat avtale om investeringsbeskyttelse mellom Sør-Korea og henholdsvis Sveits, Island og Liechtenstein. Investeringsavtalen omfatter ikke Norge.
Avtalen gir med få unntak nulltoll for handel med industrivarer, fisk og fiskeprodukter, og gir samtidig økt forutsigbarhet for norsk eksport av tjenester til Sør-Korea.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Sør-Korea er utformet med henblikk på å tilfredsstille de krav som stilles til regionale handelsavtaler i GATT artikkel XXIV og i WTOs avtale om handel med tjenester (GATS) artikkel V.
3.2 Avtalens innledning og generelle bestemmelser
Innledningen og de generelle bestemmelsene i avtalen fastslår hvem som er parter i avtalen, partenes utgangspunkt og de ulike hensyn og formål som avtalen er bygget på, inkludert prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter. Innledningen fastslår også at handelsliberalisering bør bidra til optimal bruk av verdens ressurser i samsvar med mål om bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet.
3.3 Industrivarer
Norske industrivarer som eksporteres til Sør-Korea møter i dag i mange tilfeller toll på i overkant av 10 prosent (for eksempel for maskiner, optiske og medisinske instrumenter og fisk). Frihandelsavtalen innebærer at Sør-Korea vil fjerne toll på mer enn 99 pst. av alle industrivarer over en periode på syv år.
I henhold til avtalens kapittel 2 om industrivarer, har EFTA-statene og Sør-Korea med få unntak forpliktet seg til å avvikle all importtoll for industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse. Resultatene av forhandlingene er gode for norsk industrivareeksport idet forhandlingsresultatet innebærer tollfrihet fra avtalens ikrafttredelse for de fleste viktige norske eksportvarer. At Sør-Korea avskaffer all toll for de fleste industrivareprodukter kan således bidra til økt norsk eksport.
Dette er imidlertid en asymmetrisk avtale i den forstand at Sør-Korea, for et fåtall sensitive varer, trapper ned sine tollsatser over en avtalefestet periode, mens EFTA-statene binder seg til å avvikle all toll fra avtalens ikrafttredelse. Avtalens vedlegg VI foreskriver hvordan Sør-Korea gradvis skal trappe ned tollsatsene for sine sensitive varer i henhold til tre tollnedtrappingskategorier.
For varer i kategori B1, blant annet radiomottakere, vitamintilskudd, antibiotika, noen typer medisinske instrumenter og flere organiske kjemikalier, skal toll være avskaffet innen 1. januar 2009.
For varer i kategori B2, blant annet ekkolodd, optiske fibre, bildeler, luftpumper/vifter og noen trevarer, skal toll være avskaffet innen 1. januar 2011.
For varer i kategori B3, blant annet skipspropeller og kulelagre, skal toll være avskaffet innen 1. januar 2013.
I tillegg er det en kategori R for varer som ikke er gjort til gjenstand for tollnedtrapping. Kategori R består av noen få petroleumsprodukter som Sør-Korea har ønsket å unnta fra tollnedtrapping grunnet fiskale hensyn. Det er i dag gjennomsnittlig 5% tollsats for disse varene. Varene i kategori R skal reforhandles i Den blandede komité (se pkt. 3.12 om institusjonelle bestemmelser) senest tre år etter at avtalen har trådt i kraft. Sør-Korea har forpliktet seg til å underlegge varene i kategori R bestevilkårsbehandling.
Vurdert etter reell markedsadgang fremstår avtalen som mer symmetrisk fordi Sør-Korea i dag har en gjennomsnittlig bundet tollsats på 10,2 prosent og en gjennomsnittlig anvendt tollsats på 7,5 prosent for industrivarer. Til sammenligning har Norge en gjennomsnittlig bundet tollsats på 3,1 prosent og en gjennomsnittlig anvendt tollsats på 2,1 prosent for industrivarer. Avtalen innebærer således større tollreduksjoner fra Sør-Koreas side enn fra Norge.
3.4 Fisk og andre marine produkter
Norges viktigste konkurrent i eksporten av atlantisk laks, Chile, har i sin frihandelsavtale med Sør-Korea sikret seg frihandel for eksporten av sjømat og laks. Dette har vært en betydelig konkurranseulempe for norsk laks, spesielt den høyere tollen for fersk laks (20 %). Norge har derfor i forhandlingene lagt avgjørende vekt på å oppnå like gode eller bedre betingelser for disse produktene i norsk eksport til Sør-Korea.
I frihandelsavtalen med Sør-Korea er resultatene gode for norsk fiskeeksport og vil kunne bidra til at Sør-Korea kan vokse betydelig som marked. I avtalens vedlegg V har EFTA-statene og Sør-Korea forpliktet seg til å avskaffe all toll på fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse med visse unntak.
De viktigste resultatene er at toll på fersk laks reduseres fra 20 til 0 prosent fra avtalens ikrafttredelse og at toll på frossen laks reduseres fra 10 til 0 prosent tre år etter avtalens ikrafttredelse. Ferske laksefileter og røkelaks innrømmes også frihandel ved avtalens ikrafttredelse, mens frosne laksefileter får tollfrihet etter en nedtrappingsperiode på tre år. Det ble også oppnådd svært gode resultater for andre viktige norske fiskeprodukter, blant annet får de fleste hvitfiskprodukter og en rekke pelagiske produkter nulltoll fra avtalens ikrafttredelse eller etter en kortere nedtrappingsperiode. Norge fikk ikke fullt gjennomslag for sine krav om nulltoll for frossen makrell. Norge oppnådde bare en tollfri kvote på 500 tonn årlig. Partene er imidlertid blitt enige om å revurdere betingelsene for handelen med makrell syv år etter avtalens ikrafttredelse. Fersk makrell får nulltoll etter en nedtrappingsperiode på fem år.
Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importkontroll for enkelte produktslag med opprinnelse i Sør-Korea. Sør-Korea har importforbud av hvalkjøtt på grunnlag av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES-konvensjonen). Avtalepartene har erklært at de er rede til å vurdere muligheten for å redusere sine tollsatser raskere enn angitt i vedlegg V, eller på annen måte forbedre vilkårene for markedsadgang dersom den økonomiske situasjonen og politikken på området tillater det. Senest syv år etter avtalens ikrafttredelse skal videre skritt i liberaliseringen av handelen med fisk og andre marine produkter vurderes.
I tillegg til liberaliseringen i handelen med sjømat har partene i vedlegg V blitt enige om teknisk samarbeid på fiskeriområdet. Samarbeidet inkluderer blant annet utveksling av teknisk ekspertise i bærekraftig ressursforvaltning, fiskeri og akvakultur. Opplæring av fiskere og studenter på norske forskningsfartøy, fiskerianlegg og hos distribusjonsselskap, samt utveksling av vitenskapelig og teknologisk kunnskap, data, statistikk, informasjon og maritime eksperter er også en del av samarbeidet.
3.5 Bearbeidede landbruksprodukter
Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det går frem av avtalens vedlegg IV. Vedlegg IV innebærer at EFTA-statene og Sør-Korea gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. For Norges del omfatter dette bl.a. frisk, tørket og hermetisert frukt og grønnsaker, fruktsafter, nøtter, korn, sukker og matolje og matoljeprodukter. EFTA-statene skal gi Sør-Korea de samme tollreduksjoner en har gitt EU per 1. april 2005, mens Sør-Korea skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i vedlegget. Dette betyr at Norge viderefører dagens system med råvarepriskompensasjon overfor Sør-Korea.
3.6 Ubearbeidede landbruksvarer
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert gjennom EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet bilaterale landbruksavtaler mellom Sør-Korea og hver av EFTA-statene om handel med slike varer. Frihandelsavtalens artikkel 2.1 viser til at de bilaterale landbruksavtalene er en integrert del av handelsavtalen mellom EFTA-statene og Sør-Korea. Frihandelsavtalen og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at handelsavtalen skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen. Landbruksavtalen mellom Norge og Sør-Korea inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og sørkoreansk side. I samsvar med bestemmelsene i den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Sør-Korea gjelder opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Sør-Korea også for varene omfattet av den bilaterale landbruksavtalen. Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå ytterligere liberalisering av handelen med landbruksvarer.
3.7 Handelstiltak (antidumping m.v.)
Partenes muligheter til å treffe handelstiltak er regulert i avtalens kapittel 2 om handel med industrivarer. Med unntak av bestemmelsene om antidumpingstiltak, som kun gjelder for hovedavtalen, gjelder bestemmelsene for handelstiltak både for varer som omfattes av hovedavtalen og av den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Sør-Korea.
EFTA-statene ønsket forbud mot bruk av anti-dumpingstiltak i frihandelsavtalen. Sør-Korea var ikke villig til å avtalefeste et slikt forbud blant annet fordi det ville kreve lovendringer i Sør-Korea. Resultatet ble at man avtalefestet at WTO-regelverket om antidumpingstiltak skal gjelde, med noen modifikasjoner. Partene forpliktet seg for det første til å søke å unngå å iverksette slike tiltak seg i mellom. For det annet skal den som planlegger antidumpingstiltak konsultere bilateralt eller i Den blandede komité med den berørte part med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning, før en antidumpingsprosess kan starte i WTO. Partene skal også, hvis de faktisk innfører tiltak, anvende den laveste straffetoll som WTO-regelverket tillater.
Fem år etter avtalen trer i kraft skal Den blandede komité vurdere om avtalens adgang til antidumpingstiltak skal oppheves. Hvis partene ikke blir enige skal Den blandede komité vurdere saken igjen hvert annet år.
For antisubsidietiltak gjelder WTO-regelverket. Før en part setter i gang en prosess under WTO-regelverket skal den berørte part informeres og det skal innledes konsultasjoner bilateralt eller i Den blandede komité med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning.
Bestemmelsene om bilaterale beskyttelsestiltak gir partene rett til å stanse tollnedtrapping eller å gjeninnføre toll. Slike tiltak kan ha opp til ett års varighet. Et sentralt vilkår er at det har oppstått alvorlig skade eller at det er en reell trussel om slik skade på hjemmelig industri. Den part som innfører tiltaket skal kompensere de berørte parter i form av tollreduksjoner eller lignende for andre varer. Det legges følgelig opp til at det skal være både vanskelig og kostbart å treffe slike tiltak. Fem år etter at avtalen er trådt i kraft skal Den blandede komité vurdere hvorvidt retten til å treffe bilaterale beskyttelsestiltak skal avvikles. Hvis partene ikke blir enige skal saken vurderes igjen av Den blandede komité hvert annet år.
3.8 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid
Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.2 (i avtalens kapittel 2) og i vedlegg I til avtalen. Tollnedsettelser og -fritak etter avtalen betinger at varene har status som opprinnelsesprodukter i en avtalepart. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra stater utenfor handelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå opprinnelseslandstatus, i henhold til frihandelsavtalen.
3.9 GSP-systemet
Sør-Korea har fra 28. desember 1971 vært akseptert som mottakerland for tollpreferanser i henhold til det norske GSP-systemet, (General System of Preferences) som gir visse tollpreferanser for varer med opprinnelse i utviklingsland. Ved at Sør-Korea og EFTA-statene iverksetter en gjensidig forpliktende frihandelsavtale, opphører GSP-preferansene for Sør-Korea, dersom annet ikke er avtalt.
For å unngå praktiske problemer for varer som allerede er underveis fra Sør-Korea til Norge, foreslås at det norske GSP-systemet skal gjelde parallelt med handelsavtalen i en overgangstid på tre måneder, slik som overgangsordningen har vært for andre GSP-land. Dette innebærer at varer med opprinnelse i Sør-Korea som innføres til Norge med GSP-sertifikat Formular A skal kunne tilstås GSP-preferansebehandling inntil 1. oktober 2006. Etter dette tidspunkt skal kun frihandelsavtalens og den bilaterale landbruksavtalens bestemmelser gjelde.
3.10 Tjenester
Reglene om handel med tjenester er nedfelt i avtalens kapittel 3, og er i all hovedsak basert på Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) i WTO. Handelsforpliktelsene er, som i GATS, ført inn i egne lister over spesifikke forpliktelser. Listene over spesifikke forpliktelser er nedfelt i avtalens vedlegg 7.
Reglene om handel med finansielle tjenester er nedfelt i avtalens kapittel 4, og dekker de prinsipper som er nedfelt i WTO. Partene ble enige om å inkludere enkelte mer handelsvennlige regler enn i dagens WTO-avtaler. For eksempel krever avtalen at tilsynstiltak innenfor finanssektoren ikke skal være mer tyngende enn nødvendig. Selv om kapittelet om finansielle tjenester er atskilt fra kapittelet om handel med andre typer tjenester, er listen over spesifikke forpliktelser felles og inkluderer både finansielle tjenester og andre typer tjenester.
I listen over spesifikke forpliktelser er Sør-Korea bundet ut over sine WTO-forpliktelser for blant annet internasjonal skipsfart, telekommunikasjon, finansielle tjenester, miljøtjenester, bygg- og anleggstjenester, varehandel og enkelte forretningstjenester. Sør-Koreas liste over spesifikke forpliktelser inneholder handelsforpliktelser i de aller fleste tjenestesektorer med få eller ingen restriksjoner. Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene.
Norge prioriterte skipsfart og forsikring under forhandlingene med Sør-Korea. Sør-Koreas tilbud for internasjonal skipsfart er liberalt, og dekker i hovedsak de ønsker som ble fremmet fra norsk side under forhandlingene. Det var også et ønskemål fra norsk side at Sør-Korea forpliktet seg til å gi norske selskaper adgang til å transportere containere på skip fra utlandet mellom havner i Sør-Korea, dessuten hente de tomme containerne for videre frakt til utlandet. Det var ikke mulig for Sør-Korea å imøtekomme dette ønsket fordi det ville åpne for økt konkurranse for innenriks skipsfart i Sør-Korea.
Norge ønsket at Sør-Korea forpliktet seg til å gi norske selskaper adgang til å levere sjøforsikring. Selv om norske selskaper allerede leverer slike forsikringer i Sør-Korea, ville ikke Sør-Korea forplikte seg til å tillate levering av hele spekteret av sjøforsikringer. Sør-Koreas forpliktelser på dette området er derfor begrenset til WTO-forpliktelsene, noe som innebærer at forpliktelsene i utgangspunktet skulle være begrenset til forsikring av skipslast. Sør-Koreas har imidlertid i handelsavtalen med EFTA-statene også forpliktet seg til å ikke innskrenke markedsadgang eller ikke-diskriminering i forhold til regelverket som gjaldt i Sør-Korea ved utløpet av august 1997. Dette gir en garanti for norske selskapers adgang til å levere skrogforsikring, selv om skrogforsikring ikke er eksplisitt nevnt i Sør-Koreas forpliktelser for finansielle tjenester.
Norges liste over spesifikke forpliktelser inkluderer forpliktelser på de fleste tjenestesektorer med få eller ingen restriksjoner. Norges handelsforpliktelser for handel med tjenester forutsetter ikke endringer i norsk regelverk.
Handelsavtalen bygger på prinsippet om at Norge og Sør-Korea skal behandle hverandres tjenesteytere like bra som tjenesteytere fra andre stater (bestevilkårsprinsippet). Norge benyttet seg av adgangen til å ta forbehold mot dette prinsippet for veitransport, kringkasting og audiovisuelle tjenester, for enkelte støtteordninger under nordisk samarbeid og for innenriks skipsfart. Sør-Korea har ikke tatt noen slike forbehold.
EFTA-statene og Sør-Korea inngikk avtale om likebehandling for samproduserte kringkastingsprogrammer. Avtalen, som er nedfelt i vedlegg XI, innebærer at samproduserte programmer skal regnes som norske når de vises i Norge og som sørkoreanske når de vises i Sør-Korea. Dersom kringkastingsselskap i Norge skulle bli pålagt en bestemt andel av sendetiden til norskproduserte fjernsynsprogrammer, kan det således legges til grunn at en norsk-sørkoreansk samproduksjon kan inngå i den norske kvoten, dersom avtalens vilkår for slike samproduksjoner er oppfylt. En norsk-sørkoreansk samproduksjon kan inngå i den europeiske kvoten, dersom avtalens vilkår for slike samproduksjoner er oppfylt og vilkårene i TV-direktivet (rådsdirektiv 89/552/EØF) artikkel 6, nr. 4 er oppfylt (at samproduksjoner i Fellesskapet dekker størstedelen av de totale produksjonskostnadene, og at produksjonen ikke kontrolleres av én eller flere produsenter etablert utenfor medlemsstatenes territorium).
3.11 Beskyttelse av immaterielle rettigheter
Avtalen sikrer beskyttelse av immaterielle rettigheter, herunder rettigheter til åndsverk, oppfinnelser, forretningshemmeligheter, testdata, varemerker og design. Den forplikter partene til å gi hverandres borgere like god behandling som de gir sine egne borgere og borgere av enhver annen stat. Partene stadfester sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler de er med i, herunder WTOs TRIPS-avtale. TRIPS-avtalen er den delen av WTO-regelverket som omhandler handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter. Partene påtar seg også å ratifisere eller tiltre bestemte traktater på opphavsrettsområdet innen 2008. Vedlegg XIII til avtalen inneholder nærmere bestemmelser om rekkevidden av avtalen på immaterialrettsområdet. Avtalen inneholder også konkrete bestemmelser om beskyttelsesnivået på blant annet patentområdet. Dette går ikke lengre enn det Norge har forpliktet seg til i andre avtaler, herunder EØS-avtalen.
3.12 Institusjonelle bestemmelser
Frihandelsavtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 8 og bestemmer at det skal nedsettes en «Blandet komité» som har til oppgave å følge opp avtalen.
Den blandede komité er sammensatt av representanter fra Sør-Korea og hver av EFTA-statene, under ledelse av statenes ministere eller tjenestemenn som er utpekt til denne oppgaven. Komiteen skal normalt møtes første gang innen ett år etter at avtalen har trådt i kraft, ellers etter behov.
Komiteens viktigste funksjon er å holde avtalen oppdatert og treffe beslutninger om eventuelle endringer. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på.
Komiteen skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan beslutte at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket i avtalen, eller som komiteen er enig om å videreutvikle.
Frihandelsavtalen inneholder også enkelte bestemmelser som pålegger partene å innlede nye forhandlinger. For eksempel pålegger vedlegg V at partene skal innlede forhandlinger om ytterligere tollreduksjoner for handelen med fisk og andre marine produkter innen sju år etter avtalens ikrafttredelse.
Den blandede komité er konsultasjonsorgan i tvistesaker. Hittil har det ikke vært reist tvistesak under en EFTA-handelsavtale.
3.13 Tvisteløsning
Dersom en av partene mener at avtalen blir brutt, kan det reises tvisteløsningssak. Reglene om tvisteløsning er nedfelt i avtalens kapittel 9. Tvister skal først søkes løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité eller partene imellom. Hvis partene i tvisten ikke blir enige innen 60 dager, eller 30 dager i hastesaker, kan partene bringe saken inn for et voldgiftspanel.
Ettersom Sør-Korea og samtlige EFTA-stater er WTO-medlemmer kan det tenkes situasjoner der samme sak kunne vært reist i både WTO og under frihandelsavtalen. For å unngå at samme sak blir gjort til gjenstand for tvisteløsning både i WTO og under frihandelsavtalen, slår avtalen fast at valget av tvisteløsningsforum er endelig.
Prosedyrene for tvisteløsning bygger i all hovedsak på de prosedyrer som gjelder i WTO og i EFTAs handelsavtaler med henholdsvis Mexico, Chile og Singapore. Hvis partene ikke blir enige ved konsultasjoner, etableres et voldgiftspanel som består av tre medlemmer. Voldgiftspanelet skal undersøke saken og ferdigstille en foreløpig rapport innen 90 dager etter at panelet ble etablert. Partene blir invitert til å kommentere panelets foreløpige rapport. Blant annet på grunnlag av kommentarene til panelets foreløpige rapport, utarbeider panelet sin endelige rapport. Den endelige rapporten er bindende, og partene er forpliktet til å treffe de tiltak rapporten foreskriver.
Tidsfristene for tvisteløsning i handelsavtalen er kortere enn i WTO, og en tvisteløsningssak vil derfor ta noe kortere tid under handelsavtalen enn i WTO. Voldgiftspanelets avgjørelse er endelig og kan ikke påankes.