4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen
4.1 Generelt
Avtalen gir bestemmelser om handel med varer, handel med tjenester, offentlige anskaffelser og konkurranse. Det er inngått separat avtale om investeringsbeskyttelse, men Norge er ikke part i den avtalen.
Avtalen er utformet med henblikk på å oppfylle WTOs krav for handelsavtaler (artikkel XXIV i GATT og artikkel V i GATS). WTOs regler krever at vareomfanget i regionale handelsavtaler dekker den alt vesentlige samhandelen og at avvikling av toll, handelshindringer og restriktive reguleringer gjennomføres etter en tidsplan. For handel med tjenester kreves betydelig sektormessig dekning.
Frihandelsavtalen består av 10 kapitler og 13 vedlegg.
4.2 Avtalens innledning
Avtalens innledning redegjør for hvem som er avtaleparter og de hovedforutsetninger som partene har lagt til grunn for avtalen. Det vises først til ønsket om å opprettholde og styrke de bånd som finnes mellom partene som følge av eksisterende handelsrelasjoner. Partene uttrykker videre intensjoner om å etablere forutsigbarhet for investeringer og handel og slik øke konkurranseevnen for det nasjonale næringsliv i globale markeder. Tilslutningen til FNs prinsipper om menneskerettigheter og politisk og økonomisk frihet fremheves som basis for samarbeidet. Partene uttrykker intensjoner om å skape gode vilkår for utvidet internasjonalt økonomisk samarbeid særlig mellom Europa og Asia.
Det fremheves videre at det er partenes ønske gjennom liberalisering å bidra til forbedring av økonomiske og sosiale forhold nasjonalt. Partene legger til grunn at de er bundet av sine respektive forpliktelser under andre internasjonale avtaler, herunder WTO. Samtidig uttrykker partene et ønske om å verne miljøet og å fremme bærekraftig utvikling.
4.3 Generelle bestemmelser (kapittel 1)
4.3.1 Formål (artikkel 1.1)
Det fastslås at partene etablerer et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene som nedfelles i avtalen. Avtalens målsetting er å liberalisere handel med varer og tjenester i overensstemmelse med henholdsvis artikkel XXIV i General Agreement on Tariffs and Trade (GATT 1994) og prinsippene i General Agreement on Trade in Services (GATS), som er en del av WTO-avtalene. Videre er det en målsetting å stimulere til økt konkurranse i partenes økonomier, liberalisere partenes markeder for offentlige anskaffelser, å sikre beskyttelse av immaterielle rettigheter i samsvar med internasjonale avtaler, samt å bidra til at handelshindringer fjernes for videreutvikling av verdenshandelen.
4.3.2 Geografisk virkeområde (artikkel 1.2)
Artikkelen definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalen skal dekke partenes territorium og de områder utenfor territoriet der den enkelte part kan utøve suverene rettigheter eller jurisdiksjon i overensstemmelse med internasjonal rett. Norge har i vedlegg II til avtalen forbeholdt seg retten til å avgi en erklæring ved ratifikasjon om at avtalen ikke skal gjelde for Svalbard, med unntak for handel med varer.
4.3.3 Handelsforbindelser og økonomiske forbindelser regulert av denne avtale (artikkel 1.3)
Artikkelen slår fast at avtalen gjelder mellom EFTA-statene på den ene siden og Sør-Korea på den andre siden. Avtalen gjelder ikke EFTA-statene imellom, dersom ikke annet står i avtalen. Videre fastslås det at Sveits skal representere Liechtenstein på områder som dekkes av tollunionen mellom de to stater.
4.3.4 Investeringer (artikkel 1.4)
Artikkelen viser til den separate avtalen om investeringsbeskyttelse som er inngått mellom Sør-Korea på den ene side og Island, Liechtenstein og Sveits på den annen. Avtalen skal for disse partenes vedkommende være en del av dokumentene som oppretter frihandelsområdet.
4.3.5 Forholdet til andre avtaler (artikkel 1.5)
Det vises til at frihandelsavtalen ikke skal forringe de rettigheter og forpliktelser partene har påtatt seg gjennom WTO-avtalen eller andre internasjonale avtaler.
4.3.6 Regionale og lokale administrative enheter (artikkel 1.6)
Hver part er ansvarlig for å overholde forpliktelsene de påtar seg i avtalen. Dette gjelder også for regionale og lokale myndigheter, samt ikke-statlige organer som utfører oppgaver på vegne av sentrale, regionale og lokale myndigheter.
4.3.7 Preferensielle avtaler (artikkel 1.7)
Avtalen forhindrer ikke partene i å opprettholde eller å etablere tollunioner, frihandelsområder eller andre preferensielle avtaler, såfremt disse ikke har en negativ effekt på avtalen.
4.4 Handel med varer (kapittel 2)
4.4.1 Virkeområde (artikkel 2.1)
Artikkel 2.1 presiserer hvilke produkter som dekkes av bestemmelsene om handel med varer. Avtalens bestemmelser skal gjelde handel med varer under kapittel 25 – 97 i det harmoniserte systemet for beskrivelse og koding av industrivarer (HS) med opprinnelse i en EFTA-stat eller Sør-Korea, bearbeidede landbruksvarer i henhold til avtalens vedlegg IV, samt fisk og andre marine produkter som forutsatt i avtalens vedlegg V. Enkelte unntak for industrivarer er listet opp i vedlegg III. Artikkelens punkt 2 fastslår at de bilaterale landbruksavtalene mellom hver enkelt EFTA-stat og Sør-Korea er en del av dokumentene som etablerer et handelsområde mellom EFTA-statene og Sør-Korea.
4.4.2 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid (artikkel 2.2)
Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr økonomiske aktører innenfor frihandelsområdet, i forhold til aktører som står utenfor dette. Et frihandelsområde utgjøres vanligvis av avtalepartenes territorier. Opprinnelsesreglene nedfeller de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra stater utenfor handelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå opprinnelsesstatus i henhold til avtalen.
Avtalens artikkel 2.2 viser til vedlegg I som inneholder generelle opprinnelsesregler, regler om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis, og regler for tolladministrativt samarbeid.
Vedlegg I er med enkelte unntak utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene som benyttes i Europa. I tillegg 1 til vedlegg I er det tatt inn innledende merknader som forklarer den etterfølgende liste med spesifikke regler for det enkelte produkt. Tillegg 2 til vedlegg I inneholder detaljerte bestemmelser om hvilke opprinnelsesregler som gjelder ved produksjonen for at den enkelte vare skal oppnå opprinnelsesstatus. Alle varer er nevnt i denne listen. Reglene, som betegnes som produktspesifikke regler, angir øvre grense for innsatsmaterialer fra stater utenfor frihandelsområdet som en vare kan inneholde for å oppnå opprinnelsesstatus. En av de grunnleggende reglene er kravet til posisjonsskifte. Posisjonsskifte innebærer at innsatsmaterialer fra tredjeland må gjennomgå en prosess som bringer ferdigvaren (eksportvaren) over i en annen tollposisjon (i henhold til HS) enn den som de importerte materialene hører inn under. I stedet for et eventuelt krav om posisjonsskifte, eller i kombinasjon med dette, kan det være krav om at materialer fra tredjeland må gjennomgå fastsatte produksjonsprosesser eller oppfylle visse produktspesifikke minimumskrav til verdiøkning.
For enkelte varer er det utarbeidet noe mer liberale regler enn de som finnes i de europeiske frihandelsavtalene. Dette skyldes blant annet at det i en slik «frittstående» oversjøisk avtale ikke ligger de samme mulighetene til kumulasjon som i det integrerte europeiske nettverket av frihandelsavtaler.
I tillegg 4 til vedlegg I er avtalepartene blitt enige om unntak fra territorialbestemmelsene for visse produkter produsert i for eksempel en «industrisone» i utlandet. For disse produktene kan merverdi tilført i utlandet (materiellkostnader og verdiskaping), inkludert eventuelle tredjelandsinnsatsmaterialer tilført hos avtaleparten, utgjøre inntil 40% av sluttproduktets pris fra fabrikken. For de øvrige produkter er denne grensen satt til 10%.
Vedlegg I inneholder videre detaljerte bestemmelser om opprettelse av et administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter. Dette samarbeidet kommer særlig til anvendelse når det gjelder utferdigelse av opprinnelsesbevis under avtalen og etterkontroller av disse. Avtalen medfører at etterkontroller av opprinnelsesbevis utstedt av en eksportør i en avtalepart (verifikasjoner) skal foretas av tollmyndighetene hos den eksporterende avtalepart. Tollmyndighetene hos den importerende avtalepart kan til enhver tid anmode eksportlandet om slike etterkontroller. Det er vedtatt opprettet en egen komité under Den blandede komité som kan avklare problemstillinger i tilknytning til toll- og opprinnelsesspørsmål.
4.4.3 Tollavgifter (artikkel 2.3)
Avtalen forplikter partene ved ikrafttredelse til å fjerne toll på all eksport og import av produkter som har opprinnelse i Sør-Korea eller i en EFTA-stat, med unntak av produktene i avtalens vedlegg VI.
4.4.4 Basistoll (artikkel 2.4)
Artikkelen stadfester at det er bestevilkårssatsene av 1. januar 2005 (de bundne tollsatsene i WTO, basert på bestevilkårsprinsippet) som legges til grunn for produktene som er gjenstand for tollnedtrapping i vedlegg IV, V og VI.
4.4.5 Import- og eksportrestriksjoner (artikkel 2.5)
Alle restriksjoner på import og eksport i form av kvoter, lisenser eller andre tiltak overfor handelen mellom partene skal avskaffes ved avtalens ikrafttredelse, med unntak for makrell under tolltariffens posisjon 03.03, som angitt i vedlegg V.
4.4.6 Nasjonal behandling (artikkel 2.6)
Artikkelen stadfester prinsippet om nasjonal behandling i artikkel III i GATT, som forplikter partene til ikke å gi de andre avtalepartenes varer dårligere behandling enn innenlandske varer.
4.4.7 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 2.7)
Partenes veterinære og plantesanitære tiltak skal reguleres av WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen). Partene skal utveksle kontaktinformasjon om eksperter på området for å legge til rette for faglige konsultasjoner og informasjonsutveksling.
4.4.8 Tekniske reguleringer (artikkel 2.8)
Partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger skal reguleres av WTOs avtale på området (TBT-avtalen). Partene skal styrke sitt samarbeid på området. Partene forplikter seg til å respondere raskt og utveksle informasjon og gi fordelaktig behandling til enhver skriftlig henvendelse fra en av partene. Partene er enige om å utveksle informasjon og holde ekspertmøter hvis en av partene mener at en parts innføring av tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger resulterer i handelshindringer.
4.4.9 Subsidier og utjevningstiltak (artikkel 2.9)
Partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av GATTs artikkel VI og XVI, og WTOs avtale om subsidier og utjevningsavgifter. Den av partene som vurderer å sette i gang en undersøkelse om bruk av subsidier overfor en annen part, må notifisere motparten skriftlig. En periode på 30 dager for konsultasjoner, med mål om å finne en gjensidig akseptabel løsning, vil så starte.
4.4.10 Antidumpingstiltak (artikkel 2.10)
Partenes rettigheter og plikter i saker om antidumpingstiltak reguleres av artikkel VI i GATT 1994, og avtalen om gjennomføringen av den. Det fremgår at partene skal bestrebe seg på å avstå fra å innføre antidumpingstiltak. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal Den blandede komité vurdere om det fortsatt er nødvendig å opprettholde muligheten for å treffe antidumpingstiltak.
4.4.11 Bilaterale beskyttelsestiltak (artikkel 2.11)
Dersom en av partene opplever at det som følge av avtalen oppstår en økning i importen av et produkt som truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende eller direkte konkurrerende produkter, åpner avtalen for at parten kan iverksette beskyttelsestiltak.
Beskyttelsestiltak må vanligvis oppheves etter ett år. I spesielle tilfeller kan disse forlenges til totalt tre år, etter gjennomgang av Den blandede komité. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal man i Den blandede komité vurdere om det fortsatt er nødvendig å opprettholde muligheten for å treffe beskyttelsestiltak.
4.4.12 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 2.12)
Partene skal bestrebe seg på å unngå å innføre restriktive tiltak av betalingsbalansehensyn. Hvis en part opplever alvorlige betalingsbalanseproblemer, kan den, i henhold til betalingsbalansebestemmelsene i GATT 1994 og WTOs avtale om betalingsbalanse, innføre visse restriktive ikke-diskriminerende tiltak for en begrenset periode.
4.4.13 Unntak og andre rettigheter og forpliktelser (artikkel 2.13)
Partenes rettigheter og forpliktelser for statseide handelsselskaper, generelle unntak og sikkerhetsmessige unntak reguleres av de korresponderende bestemmelsene i GATT 1994.
4.5 Handel med tjenester (kapittel 3)
4.5.1 Virkeområde og omfang (artikkel 3.1)
Kapittelet gjelder for tiltak som påvirker handel med tjenester iverksatt på alle myndighetsnivåer og av organer som har fått delegert myndighet. Kapittelet dekker alle tjenestesektorer unntatt finansielle tjenester, som er regulert i kapittel 4, og flytrafikk-rettigheter, med de begrensninger som gjelder i vedlegget til Generalavtalen om handel med tjenester i WTO (GATS) om lufttransport, punkt 3.
4.5.2 Innlemming av bestemmelser fra GATS (artikkel 3.2)
Artikkelen definerer visse begreper i GATS.
4.5.3 Definisjoner (artikkel 3.3)
Definisjonene legger til grunn hva som skal forstås med de forskjellige begrepene som brukes i teksten. Det fastslås blant annet at forpliktelsene i tjenestesektoren gjelder de såkalte fire leveringsmåtene. Dette betyr at kapittelet dekker grenseoverskridende tjenester, forbruk av tjenester i utlandet, etablering i territoriet til en annen part i avtalen og tjenesteyting gjennom nærvær av fysiske personer.
4.5.4 Bestevilkårsbehandling (artikkel 3.4)
Partene forplikter seg til å gi hverandres tjenesteytere bestevilkårsbehandling. Unntak fra denne regelen er nedfelt i vedlegg VIII. Dersom en av partene inngår en preferensiell avtale med en ikke-part, må den gi de andre avtalepartene mulighet til å forhandle om tilsvarende behandling.
4.5.5 Markedsadgang (artikkel 3.5)
Forpliktelser vedrørende markedsadgang reguleres av artikkel XVI i GATS.
4.5.6 Nasjonal behandling (artikkel 3.6)
Avtalen forplikter partene til å gi hverandres tjenester og tjenesteytere nasjonal behandling i henhold til artikkel XVII i GATS.
4.5.7 Tilleggsforpliktelser (artikkel 3.7)
Tilleggsforpliktelser skal reguleres av artikkel XVIII i GATS.
4.5.8 Nasjonal regulering (artikkel 3.8)
Innenlandske reguleringer skal reguleres av artikkel VI i GATS.
4.5.9 Godkjenning (artikkel 3.9)
Artikkelen med tilhørende vedlegg IX fastslår at partene skal oppfordre sine relevante organer til å anbefale gjensidig godkjenning av utdannelse, krav og kvalifikasjoner, samt akkreditering av tjenesteleverandører med mer. Alle avtaler om gjensidig godkjennelse må være i overensstemmelse med de relevante bestemmelsene i WTO, og spesielt med artikkel VII i GATS.
I de tilfeller hvor en part på grunnlag av en avtale eller ordning, godkjenner utdannelse, kvalifikasjoner og lisenser til en ikke-part i avtalen, skal parten på oppfordring gi de andre partene adgang til å forhandle om tilsvarende godkjenning. Dersom en godkjenning gis på frittstående grunnlag, skal de andre partene få anledning til å vise at de bør få tilsvarende godkjenning.
4.5.10 Bevegelighet for fysiske personer (artikkel 3.10)
Personbevegelser mellom partene i forbindelse med tjenesteyting reguleres av GATS’ vedlegg om bevegelighet for fysiske personer som yter tjenester i henhold til avtalen (personbevegelser).
4.5.11 Monopoler og tjenesteytere med eksklusive rettigheter (artikkel 3.11)
Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til monopoler og eksklusive tjenesteytere skal reguleres av artikkel VIII nr. 1, 2 og 5 i GATS.
4.5.12 Forretningspraksis (artikkel 3.12)
Artikkelen bestemmer at partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til forretningspraksis reguleres av artikkel IX i GATS.
4.5.13 Betalinger og overføringer (artikkel 3.13)
Partene skal ikke påføre hverandre restriksjoner på internasjonale kapitaloverføringer og betalinger i forbindelse med tjenesteyting med unntak av situasjoner beskrevet i artikkel 3.14. Videre fastslås det at ikke noe i kapittelet om handel med tjenester skal virke inn på partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til artiklene i avtalen om Det internasjonale valutafondet (IMF), unntatt i situasjoner beskrevet i artikkel 3.14 eller etter anmodning fra IMF.
4.5.14 Beskyttelse av betalingsbalansen (artikkel 3.14)
Partene skal søke å unngå restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Rettigheter og forpliktelser ved innføring av slike restriksjoner, skal reguleres av artikkel XII nr. 1 og 2 i GATS. Videre fastslås det at en part som innfører eller opprettholder slike restriksjoner omgående skal underrette Den blandede komité om det.
4.5.15 Unntak (artikkel 3.15)
Rettighetene og forpliktelsene til partene når det gjelder unntak av generelle eller sikkerhetsmessige årsaker, skal reguleres av artikkel XIV og XIV bis i GATS.
4.5.16 Bindingslister over spesifikke forpliktelser (artikkel 3.16)
Partene skal i sine lister over spesifikke forpliktelser (bindingslister) angi de handelsforpliktelser de påtar seg i henhold til artikkel 3.5, 3.6 og 3.7. Partenes bindingslister er inntatt i vedlegg VII. Særskilte aspekter som angår markedsadgang, nasjonal behandling og tilleggsforpliktelser for teletjenester og samproduksjon av kringkastingspro-grammer, behandles i vedleggene X og XI.
4.5.17 Endring av bindingslister (artikkel 3.17)
Partene skal, etter anmodning fra en part, gjennomføre konsultasjoner for å vurdere en eventuell endring i eller trekking av en spesifikk forpliktelse. Endringer i bindingslistene er underlagt de prosedyrer som er angitt i artikkel 8.1 (bestemmelser om Den blandede komité).
4.5.18 Åpenhet (artikkel 3.18)
Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til åpenhet skal reguleres av nr. 1 og 2 i artikkel III og av artikkel III a i GATS.
4.5.19 Gjennomgang (artikkel 3.19)
Partene forplikter seg til å foreta en gjennomgang av de spesifikke bindingslistene annet hvert år. Målet for gjennomgangen skal være ytterligere liberalisering av handelen med tjenester. Første gjennomgang skal foretas innen tre år etter at avtalen har trådt i kraft.
4.5.20 Vedlegg (artikkel 3.20)
Artikkel 3.20 fastslår at vedleggene VI til XI utgjør en integrert del av kapittelet om handel med tjenester.
4.6 Finansielle tjenester (kapittel 4)
4.6.1 Virkeområde og omfang (artikkel 4.1)
Kapittelet gjelder for tiltak som påvirker handel med finansielle tjenester iverksatt på alle myndighetsnivåer og av organer som har fått delegert myndighet. Det fastslås at kapittelet ikke skal gjelde for lover, forskrifter eller vilkår som regulerer offentlige anskaffelser av finansielle tjenester for offentlige formål såfremt tjenestene ikke blir kjøpt for kommersielt videresalg.
4.6.2 Innlemming av bestemmelser fra GATS (artikkel 4.2)
Artikkel 4.2 fastslår at artikkel 3.2 gjelder for kapittelet.
4.6.3 Definisjoner (artikkel 4.3)
Artikkel 4.3 definerer visse begreper i vedlegget om finansielle tjenester i Generalavtalen om handel med tjenester i WTO (GATS) som innlemmes i avtalen.
4.6.4 Bestevilkårsbehandling (artikkel 4.4)
Det fastslås at artikkel 3.4 om bestevilkårsbehandling gjelder for kapittelet.
4.6.5 Markedsadgang (artikkel 4.5)
Forpliktelser om markedsadgang reguleres av artikkel XVI i GATS.
4.6.6 Nasjonal behandling (artikkel 4.6)
Forpliktelser med hensyn til nasjonal behandling skal reguleres av artikkel XVII i GATS. Videre fastslås det blant annet at hver part skal gi enhver annen part som er etablert på dens territorium tilgang til betalings- og avregningssystemer som drives av offentlige institusjoner.
4.6.7 Tilleggsforpliktelser (artikkel 4.7)
Ytterlige forpliktelser skal reguleres av artikkel XVIII i GATS.
4.6.8 Nasjonal regulering (artikkel 4.8)
Rettigheter og forpliktelser vedrørende innenlandske reguleringer skal reguleres av artikkel VI i GATS. Videre fastslås det at ikke noe i kapittelet skal tolkes slik at det hindrer en part i å innføre eller opprettholde rimelige tiltak av tilsynshensyn, som for eksempel tiltak for å sikre integriteten og stabiliteten i det finansielle systemet. En part kan ikke kreve at en annen part skal utlevere informasjon om enkeltforbrukeres forretninger, regnskap, fortrolige opplysninger eller opplysninger om eiendomsforhold som offentlige institusjoner sitter inne med.
4.6.9 Godkjenning (artikkel 4.9)
Artikkelen bestemmer at artikkel 3.9 om gjensidig godkjenning gjelder for kapittelet.
4.6.10 Bevegelighet for fysiske personer (artikkel 4.10)
Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til bevegelighet for fysiske personer som yter tjenester, skal reguleres av vedlegget til GATS om bevegelighet for fysiske personer som yter tjenester.
4.6.11 Monopoler og tjenesteleverandører med eksklusive rettigheter (artikkel 4.11)
Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til monopoler og tjenesteleverandører med eksklusive rettigheter skal reguleres av nr. 1, 2 og 5 i artikkel VIII i GATS.
4.6.12 Forretningspraksis (artikkel 4.12)
Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til forretningspraksis skal reguleres av artikkel IX i GATS.
4.6.13 Betalinger og overføringer (artikkel 4.13)
Artikkelen bestemmer at artikkel 3.13 gjelder for kapittelet om finansielle tjenester.
4.6.14 Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen (artikkel 4.14)
Artikkelen bestemmer at artikkel 3.14 gjelder for kapittelet om finansielle tjenester.
4.6.15 Unntak (artikkel 4.15)
Rettighetene og forpliktelsene til partene når det gjelder unntak av generelle eller sikkerhetsmessige årsaker, skal reguleres av artiklene XIV og XIV bis i GATS.
4.6.16 Bindingslister over spesifikke forpliktelser (artikkel 4.16)
Partene skal anvise i bindingslisten det refereres til i artikkel 3.16, at de spesifikke forpliktelser man påtar seg for tjenester definert under nr. 2(b) i artikkel 4.3, er i samsvar med bestemmelsene i artikkel 3.16 nr. 1 til 3.
4.6.17 Endring av bindingslister (artikkel 4.17)
Artikkelen vedrørende modifikasjon av bindingslister sier at artikkel 3.17 skal gjelde for kapittelet.
4.6.18 Åpenhet (artikkel 4.18)
Partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende åpenhet skal reguleres av artikkel III nr. 1 og 2 i GATS. Disse bestemmelsene i GATS pålegger landene å offentliggjøre eller på annen måte gjøre offentlig tilgjengelig alle forskrifter og lover som kan påvirke handelen med tjenester. Slik offentliggjøring skal senest finne sted når bestemmelsene trer i kraft. I tillegg forplikter partene seg til blant annet å fremme åpenhet i sin regulering av finansielle tjenester.
4.6.19 Gjennomgang (artikkel 4.19)
Artikkelen vedrørende gjennomgang sier at artikkel 3.19 skal gjelde for kapittelet.
4.6.20 Underkomité for finansielle tjenester (artikkel 4.20)
En underkomité for finansielle tjenester skal etableres under Den blandede komité. Underkomiteens mandat er blant annet å overvåke gjennomføringen av kapittelet og behandle spørsmål om finansielle tjenester den får seg forelagt av en part.
4.6.21 Tvisteløsning (artikkel 4.21)
Artikkel 4.21 vedrørende tvisteløsning sier at relevante artikler i kapittel 9 skal gjelde for kapittelet.
4.7 Konkurranse (kapittel 5)
4.7.1 Konkurranseregler for foretak (artikkel 5.1)
Kapittelet om konkurranse fastslår at konkurransebegrensende atferd kan undergrave avtalens målsettinger. Partene påtar seg å anvende sine konkurranseregler med mål om å fjerne konkurransebegrensende forretningsatferd. Konkurransekapittelet er basert på at partene skal anvende sin nasjonale konkurranselovgivning for å hindre atferd som begrenser konkurransen og undergraver avtalens målsetting om frihandel. På oppfordring fra en part skal den andre part gjennomføre konsultasjoner med sikte på å fjerne slik atferd. Konsultasjoner skal holdes i Den blandede komité hvis en part mener at konkurransebegrensende atferd hos en annen part fortsetter å påvirke samhandelen mellom partene. Konkurransekapittelet er unntatt fra tvisteløsning.
4.8 Offentlige anskaffelser (kapittel 6)
4.8.1 Virkeområde og omfang (artikkel 6.1)
Artikkel 6.1 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser for offentlige anskaffelser reguleres av WTOs avtale om offentlige anskaffelser (Government Procurement Agreement), og at partene skal samarbeide for å tilstrebe liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser. Partene vil samarbeide i Den blandede komité for å oppnå videre liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser.
4.8.2 Utveksling av informasjon (artikkel 6.2)
For å tilrettelegge kommunikasjonen mellom partene vedrørende saker som gjelder offentlige anskaffelser, har man utarbeidet en liste over kontaktpunkter med ansvar for utveksling av informasjon i vedlegg XII.
4.8.3 Videre forhandlinger (artikkel 6.3)
Sluttføring av bilaterale forhandlinger mellom partene om videre liberalisering av partenes respektive markeder for offentlige anskaffelser skal inkluderes i avtalen etter ratifikasjon og aksept av partene. En part som tilbyr en ikke-part gunstigere vilkår når det gjelder offentlige anskaffelser enn denne avtalen, er forpliktet til å forhandle med de andre avtalepartene med henblikk på å gi disse tilsvarende fordeler på gjensidig basis.
4.9 Immaterielle rettigheter (kapittel 7)
4.9.1 Beskyttelse av immaterielle rettigheter (artikkel 7.1)
Beskyttelse av immaterielle rettigheter reguleres av artikkelen og vedlegg XIII. Artikkelen forplikter partene blant annet til å gi hverandres borgere minst like god behandling som sine egne borgere (nasjonal behandling) og borgere fra hvilken som helst annen stat (bestevilkårsbehandling). Fritak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i TRIPS-avtalen, som er den delen av WTO-avtalen som omhandler handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter.
4.9.2 Hva immaterielle rettigheter omfatter (artikkel 7.2)
Artikkelen definerer begrepet «immaterielle rettigheter». «Immaterielle rettigheter» omfatter blant annet opphavsrett, varemerker for varer og tjenester, geografiske betegnelser, patenter, plantesorter samt informasjon som ikke er offentliggjort.
4.9.3 Samarbeid innenfor området immaterielle rettigheter (artikkel 7.3)
Artikkel 7.3 sier at partene anerkjenner den økende viktigheten av immaterielle rettigheter innenfor sosial, økonomisk og kulturell utvikling. Partene forplikter seg til å styrke samarbeidet på området også innenfor rammen av internasjonale fora som Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO).
4.10 Institusjonelle bestemmelser (kapittel 8)
4.10.1 Den blandede komité (artikkel 8.1)
Avtalen sikrer etableringen av Den blandede komité bestående av representanter fra alle avtalepartene. Beslutninger fattes ved enstemmighet. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer mellom partene skal vurderes løpende. Komiteen bestemmer sin egen forretningsorden og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver.
Komiteen skal møtes innen ett år etter avtalens ikrafttredelse. Deretter skal den normalt møtes hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det. Komiteen skal etablere sine egne prosedyreregler. Den kan vedta å endre vedleggene og tilleggene til avtalen. Beslutninger som fattes av komiteen skal tre i kraft når partenes interne godkjenningsprosedyrer er gjennomført.
4.10.2 Sekretariatet (artikkel 8.2)
Det fastslås at EFTA-sekretariatet skal være sekretariat for EFTA-statene og at det sørkoreanske Utenriks- og handelsdepartementet skal være sekretariat for Sør-Korea.
4.11 Tvisteløsning (kapittel 9)
Reglene om tvisteløsning er nedfelt i avtalens kapittel 9. Tvister som måtte oppstå mellom partene om fortolkning eller gjennomføring av avtalen skal først søkes løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité eller partene imellom. Hvis partene i tvisten ikke blir enige innen 60 dager, eller 30 dager i hastesaker, etter at konsultasjonene har vært satt i gang, kan partene bringe saken til voldgift.
4.11.1 Virkeområde og omfang (artikkel 9.1)
Artikkelen sier at formålet med bestemmelsene i kapittelet er å avverge eller avgjøre alle tvister som springer ut av avtalen.
For å unngå at samme sak prøves for tvisteløsningspanel både i WTO og under frihandelsavtalen, bestemmer avtalen at valg av tvisteløsningsforum er endelig. Norge kan således ikke prøve en sak for et voldgiftspanel under frihandelsavtalen med Sør-Korea, og senere reise sak i WTO om samme spørsmål. Tidsfristene for tvisteløsning i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Sør-Korea er kortere enn i WTO, og en tvist under frihandelsavtalen vil derfor ta noe kortere tid enn i WTO.
Prosedyrene innebærer at dersom partene ikke blir enige ved konsultasjoner, så kan det etableres et voldgiftspanel som består av 3 medlemmer. Voldgiftspanelet skal behandle tvisten i henhold til avtalens prosedyreregler eller etter andre regler hvis partene blir enige om dette. Voldgiftspanelet skal undersøke saken i lys av avtalens bestemmelser og fortolke avtalen i henhold til folkerettens regler om tolking av avtaler. Panelet skal ferdigstille en foreløpig rapport innen 90 dager etter at panelet er etablert, og gi partene anledning til å kommentere denne. Deretter skal panelet presentere en endelig rapport 30 dager etter at den foreløpige rapporten ble presentert. Den endelige rapporten fra panelet er bindende, og partene er forpliktet til å treffe de tiltak rapporten foreskriver. Det er ikke mulig å anke saken videre.
4.11.2 Velvillig mellomkomst, forlik og mekling (artikkel 9.2)
Artikkelen fastslår at alternative tvisteløsningsprosedyrer kan tas i bruk dersom begge partene frivillig går inn for dem. Prosedyrer som omfattes skal være konfidensielle, og de skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i andre saker.
4.11.3 Konsultasjoner (artikkel 9.3)
Partene forplikter seg til å søke enighet om fortolkningen av avtalens forpliktelser og til å finne minnelige løsninger for eventuelle problemer som måtte påvirke gjennomføringen av avtalen. En part kan skriftlig be om konsultasjoner om tiltak iverksatt av en annen part som anses å påvirke avtalens funksjon. Konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter anmodningen om konsultasjoner er mottatt, og i særlig viktige saker påbegynnes innen 15 dager. Partene har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saksområdet fullt belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og de andre partene skal informeres om sakens utfall.
4.11.4 Opprettelse av et voldgiftspanel (artikkel 9.4)
Artikkelen sikrer opprettelsen av et voldgiftspanel dersom en sak ikke er løst innen 60 dager, eller 30 dager i presserende saker. Hvis flere parter ber om at samme sak sendes til voldgift, skal det om mulig etableres kun ett voldgiftspanel.
4.11.5 Voldgiftspanelet (artikkel 9.5)
Voldgiftspanelet skal bestå av tre personer. Partene i tvisten skal etter 15 dager oppnevne hver sin paneldeltaker. I tillegg skal partene etter 30 dager bli enige om en tredje deltaker som skal være leder for panelet. Det stilles spesifiserte krav til lederen for panelet når det gjelder nasjonalitet, bosted og arbeid. Dersom ikke alle tre medlemmene er oppnevnt innen 45 dager etter at saken ble henvist til voldgift, skal WTOs generaldirektør foreta de nødvendige oppnevnelser innen ytterligere 30 dager.
4.11.6 Voldgiftspanelets prosedyrer (artikkel 9.6)
Voldgiftspanelet skal fungere i overensstemmelse med prosedyreregler som skal vedtas på første møte i Den blandede komité. Innen slike prosedyrer blir fastsatt, skal voldgiftspanelet bestemme sine egne prosedyrer dersom partene i tvisten ikke blir enige om noe annet. Prosedyrene skal sikre partenes rett til minst én høring og til å avgi vurdering samt at partene i tvisten har tilgang til høringene. Dersom de ikke er konfidensielle, skal alle skriftlige fremlegg og kommentarer til panelet gjøres tilgjengelige for partene. Panelets høringer, overlegninger og vurderinger er konfidensielle. Artikkelen inneholder utfyllende regler, blant annet om panelets mandat.
4.11.7 Tilbaketrekking av en klage (artikkel 9.7)
Den klagende part kan trekke tilbake sin klage på ethvert tidspunkt innen den første panelrapporten er ferdigstilt. En slik tilbaketrekking berører ikke partenes rett til å fremsette en ny klage om det samme spørsmålet på et senere tidspunkt.
4.11.8 Første rapport (artikkel 9.8)
Voldgiftspanelet skal, innen 90 dager etter at det har blitt etablert, oversende en første rapport til partene med presentasjon av sine vurderinger og konklusjoner. Partene har rett til å kommentere innholdet innen 14 dager, og voldgiftspanelet kan deretter be om partenes syn på saken, endre sin rapport eller gjøre ytterligere undersøkelser.
4.11.9 Endelig rapport (artikkel 9.9)
Voldgiftspanelet skal avgi sin endelige rapport innen 30 dager etter at den første rapporten er avgitt. Den endelige rapporten skal inneholde konklusjoner og informasjon om eventuelle avvikende synspunkter i panelet. Med mindre partene i tvisten har innsigelser, skal rapporten publiseres 15 dager etter at de fikk den presentert.
4.11.10 Gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelser (artikkel 9.10)
Voldgiftspanelets endelige rapport er bindende for partene i tvisten. Hver av partene er forpliktet til å treffe de tiltak som er nødvendige for å følge opp rapporten. Partene i tvisten skal komme til enighet om virkemidlene de skal bruke for å løse tvisten og en rimelig tidsfrist for å sette disse virkemidlene ut i livet.
Dersom partene i tvisten ikke klarer å bli enige om hvilke virkemidler de skal anvende for å løse konflikten, skal den klagende parten, under visse vilkår, ha rett til å suspendere fordeler som følger av frihandelsavtalen i en grad som samsvarer med panelets avgjørelse. Fortrinnsvis skal dette skje innenfor den samme del av avtalen som den opprinnelige tvisten gjaldt, men hvis dette ikke er praktisk mulig, kan det skje innenfor andre deler av avtalen. Den klagende parten skal underrette den andre parten om hvilke fordeler den har til hensikt å suspendere, senest 60 dager før dagen da suspensjonen skal tre i kraft.
En part kan be voldgiftspanelet vurdere hvorvidt de delene av avtalen som foreslås suspendert, er likeverdige med de tiltak som utløste tvisten. I slike tilfeller skal ikke suspensjon finne sted før panelet har avgjort saken. Panelet skal avgjøre saken innen 45 dager etter at anmodningen ble mottatt. Ingen fordeler kan suspenderes før panelet har avgjort saken.
En eventuell oppheving av fordelene skal være midlertidig og bare gjelde inntil den opprinnelige situasjonen er blitt rettet på eller partene kommer til en minnelig løsning.
Partene kan be panelet avgjøre om oppheving av fordeler skal opphøre eller endres. Voldgiftspanelet skal avgjøre saken innen 30 dager etter at anmodningen ble fremmet.
4.11.11 Øvrige bestemmelser (artikkel 9.11)
Partene kan endre tidsfristene som følger av kapittelet om tvisteløsning dersom det er enighet om det.
4.12 Sluttbestemmelser (kapittel 10)
4.12.1 Innsyn (artikkel 10.1)
Partene skal sikre hverandre innsyn. Partene skal blant annet offentliggjøre relevante lover, forskrifter, administrative vedtak, rettsavgjørelser og internasjonale avtaler som kan få betydning for avtalen. Partene forplikter seg også til å besvare spørsmål fra de øvrige avtalepartene vedrørende områder dekket av avtalen.
4.12.2 Vedlegg og tillegg (artikkel 10.2)
Artikkelen fastslår at vedleggene skal utgjøre en integrert del av avtalen.
4.12.3 Endringer (artikkel 10.3)
Endringer i avtalen skal etter godkjennelse i Den blandede komité forelegges alle parter for ratifikasjon eller godkjenning i samsvar med partenes konstitusjonelle krav. Med mindre partene bestemmer noe annet, skal endringer tre i kraft første dag i den andre måneden etter at det siste ratifikasjons- eller godkjenningsinstrument er deponert.
4.12.4 Tiltredelse (artikkel 10.4)
Artikkelen fastslår at enhver stat som er medlem av EFTA, skal kunne tiltre avtalen etter godkjenning fra Den blandede komité og etter forhandlinger med de eksisterende partene.
4.12.5 Oppsigelse og opphør (artikkel 10.5)
Hver av partene kan si opp avtalen med seks måneders skriftlig varsel til depositaren.
4.12.6 Ikrafttredelse (artikkel 10.6)
Frihandelsavtalen skal ratifiseres eller godkjennes. Den trer i kraft 1. juli 2006 for de parter som innen den tid har ratifisert eller godkjent avtalen, forutsatt at de har deponert sine ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter minst en måned før ikrafttredelse, og forutsatt at Sør-Korea er en av statene. Hvis avtalen ikke trer i kraft 1. juli 2006, skal den tre i kraft den første dag i den andre måned etter at Sør-Korea og minst en EFTA-stat har deponert ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter til depositaren. Dersom interne prosedyrer tillater det, kan avtalen iverksettes midlertidig for EFTA-statene.
4.12.7 Depositar (artikkel 10.7)
Den norske regjering er avtalens depositar. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av avtalen og ethvert ratifikasjonsinstrument, om ikrafttredelse av avtalen og om endringer i avtalen som blir gjort etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 10.3. Dette gjelder også opphør og eventuelle oppsigelser av avtalen.