St.prp. nr. 59 (2000-2001)

Om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtala om deltaking for EFTA/EØS-statane i ei fellesskapsramme for samarbeid om akutt havureining

Til innhaldsliste

2 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2850/2000/EF av 20. desember 2000 om fastsettelse av en fellesskapsramme for samarbeid på området utilsiktet eller tilsiktet havforurensning

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 175 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

,

etter høring av Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3

, på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 11. oktober 2000, og

ut fra følgende betraktninger:

  1. De vedtatte fellesskapstiltak siden 1978 på området utilsiktet havforurensning, har gjort det mulig å gradvis utvikle et samarbeid mellom medlemsstatene innenfor et av Fellesskapets handlingsprogrammer. Resolusjonen og de vedtak som er gjort siden 1978 4

    , utgjør grunnlaget for dette samarbeidet.

  2. Flere regionale avtaler om utilsiktet havforurensning, som f.eks. Bonn-samarbeidsavtalen, fremmer allerede gjensidig bistand og samarbeid mellom medlemsstatene på dette området.

  3. Det bør tas hensyn til internasjonale konvensjoner og avtaler som gjelder europeiske havområder, som f.eks. OSPAR-konvensjonen, Barcelona-konvensjonen og Helsinki-konvensjonen.

  4. Fellesskapets informasjonssystem har vært brukt for å gi medlemsstatene tilgang til opplysningene som kreves for kontroll og reduksjon av forurensning som forårsakes av utslipp av hydrokarboner og andre skadelige stoffer i større mengder. Informasjonssystemet kommer til å forenkles gjennom bruk av et moderne automatisk databehandlingssystem.

  5. Det er behov for opprettelsen av et system for rask og effektiv informasjonsutveksling.

  6. Fellesskapets ekspertgruppe og andre tiltak gjennom Fellesskapets handlingsprogram har ytet praktisk bistand til de operative myndigheter i samband med nødssituasjoner ved havforurensning og fremmet samarbeid og beredskap med henblikk på en effektiv beredskap ved ulykker.

  7. Ifølge fellesskapsprogrammet for politikk og handling innenfor miljø og bærekraftig utvikling 5

    som er lagt fram av Kommisjonen, skal Fellesskapets aktiviteter økes, særlig i forbindelse med miljøkatastrofer, herunder utilsiktet eller tilsiktet havforurensning.

  8. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/59/EF om mottaksfasiliteter i havner for avfall og lasterester fra skip 6

    er av grunnleggende betydning i samband med dette vedtak.

  9. Skadelige stoffer betyr alle farlige eller helseskadelige stoffer som dersom de slippes ut i havmiljøer kan gi grunn til bekymring.

  10. Gjennom risikoforebyggende tiltak bidrar fellesskapssamarbeidet om utilsiktet havforurensning til å oppnå traktatens mål ved å fremme solidaritet mellom medlemsstatene og i henhold til artikkel 174 i traktaten bidra til å bevare og beskytte miljøet samt beskytte menneskehelsen.

  11. Fastsettelsen av en fellesskapsramme for samarbeid som omfatter støttetiltak, vil bidra til å gjøre samarbeidet på området utilsiktet havforurensning enda mer effektivt. En slik samarbeidsramme bør i stor utstrekning baseres på den erfaring som er gjort på dette området siden 1978.

  12. En fellesskapsramme for samarbeid vil også øke åpenheten samt konsolidere og styrke de ulike tiltakene.

  13. Utilsiktet eller tilsiktet havforurensning omfatter også forurensning fra offshoreinstallasjoner og ulovlige driftsutslipp fra fartøy.

  14. Tiltak for å skaffe opplysninger og å forberede de personer i medlemsstatene som er ansvarlige for og arbeider med utilsiktet havforurensning, er viktige og øker ulykkesberedskapen samt bidrar til å redusere risikoen.

  15. Det er også viktig å vedta fellesskapstiltak for å forbedre tekniske løsninger og de metoder som benyttes til beredskap ved, og gjenoppretting etter, katastrofer.

  16. Ytelse av driftsstøtte til medlemsstatene i nødsituasjoner og en smidigere utveksling av erfaringer fra slike situasjoner medlemsstatene imellom, har vist seg å være av stor verdi.

  17. Tiltak innenfor denne fellesskapsrammen bør også fremme prinsippet om at forurenseren betaler, som bør anvendes i henhold til gjeldende nasjonale og internasjonale miljø- og sjørettslige bestemmelser.

  18. De tiltak som kreves for å gjennomføre denne beslutningen vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 7

    .

  19. I dette vedtaket fastsettes, for hele tidsperioden for samarbeidsrammen, en finansiell ramme som utgjør det primære referansegrunnlag for budsjettmyndigheten under den årlige budsjettbehandlingen slik det er definert i punkt 33 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av den årlige budsjettbehandlingen 8

    .

  20. Bestemmelsene i dette vedtak erstatter særlig handlingsprogrammet som ble innført ved rådsresolusjon av 26. juni 1978 og Fellesskapets informasjonssystem som ble opprettet ved rådsvedtak 86/85/EØF av 6. mars 1986 om opprettelse av et informasjonssystem for Fellesskapet for kontroll og reduksjon av forurensninger forårsaket av utslipp av hydrokarboner og andre skadelige stoffer i sjøen 9

    . Nevnte vedtak bør oppheves fra datoen for ikrafttredelse av dette vedtak. -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

  1. Herved fastsettes en fellesskapsramme for samarbeid på området utilsiktet eller tilsiktet havforurensning (heretter kalt «samarbeidsrammen») for perioden 1. januar 2000 til 31. desember 2006.

  2. Hensikten med samarbeidsrammen er:

    1. å støtte og komplettere medlemsstatenes innsats på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i forbindelse med beskyttelse av havmiljøet, kystlinjene og menneskehelsen mot risikoen for utilsiktet eller tilsiktet forurensning av havet, med unntak for vedvarende forurensningsstrømmer fra landbaserte kilder,

      risikoen for utilsiktet havforurensning omfatter utslipp av skadelige stoffer i havmiljø, uavhengig av hvor de stammer fra, både fra skip og fra kysten eller elvemunninger, også utslipp som har tilknytning til dumpede materialer, som f.eks. ammunisjon, med unntak for godkjente utslipp og vedvarende forurensningsstrømmer fra landbaserte kilder,

    2. å bidra til å forbedre medlemsstatenes evner til å gripe inn ved utslipp eller overhengende fare for utslipp av olje eller andre skadelige stoffer i havet samt å bidra til forebygging av risikoen. I samsvar med den interne kompetansefordelingen i medlemsstatene, utveksler disse opplysninger om dumpet ammunisjon med tanke på å legge forholdene bedre til rette for risikovurdering og beredskapstiltak,

    3. å skape bedre betingelser for, og legge forholdene bedre til rette for effektiv gjensidig bistand og samarbeid mellom medlemsstatene på dette området, og

    4. å fremme samarbeid mellom medlemsstatene for å sikre erstatning i henhold til prinsippet om at forurenser betaler.

Artikkel 2

Uten at det påvirker ansvarsfordelingen mellom medlemsstatene og Kommisjonen, skal Kommisjonen gjennomføre de tiltak som omfattes av samarbeidsrammen i henhold til vedlegg I og II.

a. Innenfor samarbeidsrammen skal det opprettes et informasjonssystem for Fellesskapet med tanke på informasjonsutveksling for beredskap ved utilsiktet eller tilsiktet havforurensning. Systemet skal minst bestå av bestanddelene som beskrives i vedlegg I.
De ulike typer tiltak som omfattes av samarbeidsrammen samt de finansielle bestemmelser for Fellesskapets bidrag framgår av vedlegg II.
b. En treårig rullerende plan som skal revideres årlig, skal vedtas for å gjennomføre samarbeidsrammen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 4 nr. 2, og på grunnlag av blant annet medlemsstatenes opplysninger til Kommisjonen.
Kommisjonen kan om nødvendig vedta ytterligere tiltak utover de som fastsettes i vedlegg II. Slike tilleggstiltak skal vurderes på bakgrunn av de fastsatte prioriteringer og de økonomiske midler som er disponible, og skal vedtas i henhold til framgangsmåten fastsatt i artikkel 4 nr. 2.
c. Den finansielle rammen for gjennomføringen av dette vedtaket for tidsrommet 2000-2006 fastsettes herved til 7 millioner euro.
De budsjettmidler som øremerkes tiltakene i dette vedtaket, skal føres opp under de årlige bevilgninger i Den europeiske unions alminnelige budsjett. De disponible årlige bevilgninger skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammene av de finansielle overslag.

Artikkel 3

  1. Den rullerende planen for gjennomføring av samarbeidsrammen skal inneholde de enkelte tiltak som skal iverksettes.

  2. De enkelte tiltak skal i hovedsak velges ut fra i hvilken utstrekning de bidrar til:

    1. å skaffe opplysninger og å forberede de som har ansvar for og arbeider med utilsiktet og tilsiktet havforurensning, herunder, i gitte tilfeller, havnemyndigheter, i medlemsstatene, for å forbedre beredskapsnivået og bidra til risikoforebygging,

    2. å forbedre tekniske løsninger og de metoder som benyttes til beredskap ved, og gjenoppretting etter, katastrofer samt å forbedre tekniske løsninger for vurdering av skader som påføres hav- og kystmiljøet,

    3. å gi offentligheten bedre informasjon for på den måten å medvirke til at risikoene blir belyst og at opplysninger om ulykker videreformidles,

    4. å styrke samarbeidet med de berørte lokal organer og naturvernorganisasjoner når det gjelder risikoforebygging og - beredskap,

    5. å yte driftsstøtte til medlemsstatene i nødssituasjoner gjennom mobilisering av eksperter, først og fremst fra Fellesskapets ekspertgruppe, og utveksling av erfaringer fra slike situasjoner medlemsstatene imellom.

  3. Hvert enkelt tiltak skal gjennomføres i nært samarbeid med vedkommende myndighet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i medlemsstatene.

Artikkel 4

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.
2. Når det henvises til dette nr. får artiklene 4 og 7 i rådsbeslutning 1999/468/EF anvendelse, jf. artikkel 8 i nevnte rådsbeslutning.
Fristen i artikkel 4 nr. 3 i rådsbeslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
3. Komitéen skal vedta sin egen forretningsorden.

Artikkel 5

Kommisjonen skal vurdere gjennomføringen av samarbeidsrammen midtveis i gyldighetsperioden og før den er over, og avlegge en rapport til Europaparlamentet og Rådet senest 36 måneder etter dette vedtaks ikrafttredelse og deretter seks år etter dette vedtaks ikrafttredelse. I sin sluttrapport skal Kommisjonen, der det er hensiktsmessig, legge fram forslag til nye tiltak for å videreføre samarbeidsrammen.

Artikkel 6

Rådsvedtak 86/85/EØF oppheves.

Artikkel 7

Dette vedtak trer i kraft den dag den kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 8

Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 20. desember 2000.

For Europaparlamentet For Rådet
N. FONTAINE J.-C. GAYSSOT
President Formann

Vedlegg I

Bestanddelene i fellesskapets informasjonssystem

Fellesskapets informasjonssystem skal bruke et moderne automatisk databehandlingssystem. På nettstedet vil det være generell bakgrunnsinformasjon på fellesskapsnivå på en EF-hjemmeside, og nasjonale hjemmesider vil inneholde opplysninger om de tilgjengelige nasjonale beredskapstiltak.

Systemet skal inneholde en separat trykket del i form av en EF-håndbok med løsbladsystem med opplysinger om kriseberedskapet i hver medlemsstat.

  1. Kommisjonen skal opprette et nettsted som startside for systemet, og en EF-hjemmeside.

  2. Innen seks måneder etter at vedtaket har trådt i kraft skal hver medlemsstat:

    1. utpeke den myndighet eller de myndigheter som skal være ansvarlig for styringen av den nasjonale delen av systemet, og underrette Kommisjonen om dette,

    2. opprette eller vedlikeholde en nasjonal hjemmeside eller sammenkoplede nasjonale hjemmesider. Denne nasjonale hjemmesiden eller en av de sammenkoplede nasjonale hjemmesidene skal koples sammen med hele systemet gjennom Fellesskapets startside,

    3. oppdatere sin eller sine nasjonale hjemmesider med følgende relevante opplysninger:

      1. en beskrivelse av nasjonale strukturer og forbindelsene mellom nasjonale myndigheter på området utilsiktet eller tilsiktet havforurensning, herunder kontaktenheter man skal henvende seg til med spørsmål om kriseberedskap,

      2. generelle opplysninger om mannskap og utstyr til kriseberedskap og opprydding etter ulykker, særlig:

        • utrykningsgrupper (til havs), bestående av fartøy for beredskap ved spill,

        • utrykningsgrupper (landbasert) til å bekjempe kystforurensning og organisere midlertidig lagring samt gjenoppretting av følsomme kystområder,

        • ekspertgrupper for miljøovervåking ved forurensninger og/eller virkningen av bekjempelsesteknikkene som anvendes, herunder også dispergeringsmidler,

        • andre mekaniske, kjemiske eller biologiske midler til bekjempelse av forurensning til havs og rensning av kysten, herunder systemer for letting av oljetankskip,

        • fly til overvåking fra luften,

        • plassering av beredskapslagre,

        • slepingskapasitet ved nødsituasjoner,

        • offentlige alarmnumre,

      3. betingelser for å tilby assistanse.

Kontaktenhetene gir ytterlige opplysninger ved forespørsel.

  1. Hver medlemsstat skal oppdatere sin eller sine nasjonale hjemmesider som spesifiseres i nr. 2, så snart det skjer endringer.

  2. Hver medlemsstat skal innen seks måneder etter at vedtaket har trådt i kraft, informere Kommisjonen om sin operative krisehåndtering, herunder operative prosedyrer for mobilisering og operative kontaktpunkter med de nødvendige referanser, og denne informasjonen skal inngå i den operative EF-løsbladhåndboken.

  3. Hver medlemsstat skal så snart som mulig underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i forbindelse med opplysningene i håndboken.

  4. Kommisjonen skal gjøre tilgjengelig for hver medlemsstat en utgave av løsbladhåndboken og alle etterfølgende oppdateringer.

Modellene for Fellesskapets hjemmeside og de nasjonale hjemmesidene samt ytterligere veiledning i forbindelse med gjennomføringen av Fellesskapets informasjonssystem, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 4 nr. 2.

Vedlegg II

Finansielle bestemmelser for fellesskapsbidraget

Tiltak Finansielle bestemmelser
A. Opplærings- og informasjonstiltak
1. Kurs og seminarer 1
Organisering av kurs og seminarer for nasjonale, regionale og lokale ansatte i medlemsstatene og andre berørte parter for å sikre at de vedkommende myndigheter reagerer hurtig og effektivt. Maksimalt finansielt bidrag fra Fellesskapet: 75 % av de samlede kostnader for tiltaket, med et tak på 75 000 euro per tiltak.
2. Utveksling av eksperter
Organisering av utsending av eksperter til en annen medlemsstat for at ekspertene skal kunne få erfaring og kjennskap til de ulike tekniske løsninger som brukes, eller studere framgangsmåtene i andre beredskapstjenester eller andre relevante organer som f.eks. ikke-statlige organisasjoner med spesialkompetanse på området utilsiktet eller tilsiktet havforurensning. Organisering av utveksling av medlemsstatene eksperter som gir dem muligheten til å holde eller følge kortvarige opplæringskurs i andre medlemsstater. Maksimalt finansielt bidrag fra Fellesskapet: 75 % av ekspertenes reise- og oppholdsutgifter og 100 % av kostnadene ved koordinering av systemet.
3. Øvelser
Målet med øvelsene er å sammenligne metoder, stimulere samarbeidet mellom medlemsstatene og støtte framskritt i og koordinering av de nasjonale beredskapstjenestene. Maksimalt finansielt bidrag fra Fellesskapet: 50 % av kostnadene ved deltakelse av observatører fra andre medlemsstater og ved organisering av tilknyttede seminarer, forberedelse av øvelsen, utarbeiding av en sluttrapport, osv.
4. Fellesskapets informasjonssystem
Utvikling og vedlikehold av et moderne elektronisk informasjonssystem som kan hjelpe de nasjonale myndigheter å håndtere utilsiktet eller tilsiktet havforurensning ved å forsyne dem med de opplysninger som er nødvendige for kriseberedskapen. 100 % finansiering av Kommisjonens del av systemet.
B. Tiltak for å forbedre tekniske løsninger og beredskapstiltak og gjenoppretting (forsøksprosjekter) 1
Prosjekter som er utviklet for å øke medlemsstatenes beredskaps- og gjenopprettingskapasitet. Disse prosjektene har hovedsakelig som mål å forbedre metoder, tekniske løsninger og framgangsmåter. De skal berøre alle eller et større antall medlemsstater, og kan omfatte prosjekter for gjennomføring av ny teknologi i forbindelse med utilsiktet eller tilsiktet havforurensning. Prosjekter som involverer to eller flere medlemsstater, prioriteres. Maksimalt finansielt bidrag fra Fellesskapet: 50 % av de samlede kostnader for hvert prosjekt, med et tak på 150 000 euro.

Forts.

Tiltak Finansielle bestemmelser
C. Støtte- og informasjonstiltak
1. Miljøkonsekvenser
Tiltak for å støtte undersøkelser av miljøkonsekvenser av ulykker, vurdering av forebyggings- og gjenopprettingstiltak som er truffet, og for formidling av resultater og erfaringer til andre medlemsstater. Maksimalt finansielt bidrag fra Fellesskapet: 50 % av de samlede kostnader for hvert tiltak.
2. Konferanser og arrangementer 1
Konferanser og andre arrangementer i forbindelse med havforurensning som er åpent for et bredt publikum, særlig når flere medlemsstater deltar. Maksimalt finansielt bidrag fra Fellesskapet: 30 % av de samlede kostnader for tiltaket, med et tak på 50 000 euro.
3. Andre støttetiltak 1
Tiltak for kartlegging av det aktuelle tekniske nivået, utvikling av prinsipper og veiledning for viktige aspekter i forbindelse med utilsiktet eller tilsiktet havforurensning og for evaluering av samarbeidsrammen. 100 % finansiering.
Tiltak som oppfordrer til utveksling av informasjon mellom de vedkommende myndigheter om farer i forbindelse med dumpet ammunisjon, på de berørte områder (herunder kartlegging) og om hvilke tiltak som skal iverksettes i en nødsituasjon. 100 % finansiering.
4. Informasjon
Publikasjoner, utstillingsmateriale og annen informasjon til offentligheten om fellesskapssamarbeidet på området utilsiktet eller tilsiktet havforurensning. 100 % finansiering.
D. Mobilisering av ekspertise
Tiltak for mobilisering av eksperter fra Fellesskapets ekspertgruppe i tilfelle en nødsituasjon for å forsterke systemet som ble opprettet av myndighetene i en medlemsstat eller tredjestat der nødsituasjonen finner sted, og for å stille en ekspert til rådighet på stedet til koordinering av observatører fra andre medlemsstater. Finansielt bidrag fra Fellesskapet: 100 % av kostnadene ved ekspertenes tjenestereiser.

1 Det ytes kun støtte til tiltak som berører alle eller et større antall medlemsstater.

Fotnotar

1.

EFT C 25 av 30.1 1999, s. 20.

2.

EFT C 169 av 16.6 1999, s. 16

3.

Europaparlamentets uttalelse av 16.9 1999 (EFT C 54 av 25.2 2000, s. 82), Rådets felles holdning av 17.12 1999 (EFT C 87 av 24.3 2000, s. 1) og Europaparlamentets beslutning av 13.6 2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT), Europaparlamentets beslutning av 30.11 2000 og rådets beslutning av 5.12 2000.

4.

EFT C 162 av 8.7 1978, s. 1, EFT L 355 av 10.12 1981, s. 52, EFT L 77 av 22.3 1986, s. 33, EFT L 158 av 25.6 1988, s. 32.

5.

EFT C 138 av 17.5 1993, s. 5.

6.

Se side 81 i dette nummer av EFT.

7.

EFT L 184 av 17.7 1999, s. 23.

8.

EFT C 172 av 18.6 1999, s. 1.

9.

EFT L 77 av 22.3 1986, s. 33. Vedtaket ble sist endret ved rådsvedtak 88/346/EØF (EFT L 158 av 25.6 1988, s. 32).