3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen er en multilateral avtale mellom Jordan på den ene siden, og EFTA-statene på den andre siden. Folkerettslig er avtalen bindende mellom de enkelte EFTA-statene og Jordan gjennom identiske tekster.

For Norge har det vært en målsetting å oppnå en avtale som på best mulig måte ivaretar norske interesser, herunder frihandel med fisk og parallell behandling med EUs næringsliv. Det har likeledes vært en målsetting å formulere avtalen slik at forholdene ligger til rette for et fremtidig felles frihandelsområde rundt Middelhavet.

Reguleringen av patentbeskyttelse var et vanskelig tema under forhandlingene. Norge ønsker ikke at adgangen til å gi tvangslisenser skal innskrenkes i forhold til regelverket under eksisterende internasjonale avtaler. Tvangslisenser kan utgjøre et viktig virkemiddel for fattige lands muligheter til å få tilgang til kostbare medisiner som for eksempel medikamenter mot AIDS. Fra norsk side ønsker vi heller ikke at avtalene skal innebære økt patentbeskyttelse for bioteknologiske oppfinnelser utover det som følger av TRIPS-avtalen (Trade-related Aspects of Intellectual Property Rights) i WTO. Sveits vurderer disse forholdene noe annerledes enn Norge. Frihandelsavtalen var i prinsippet ferdigforhandlet før denne problemstillingen ble satt på spissen. Ønsket om å sluttføre forhandlingene gjorde imidlertid at nåværende formulering ble akseptert. Regjeringen vil holde fast ved sin tolkning gitt i avtalens tilleggsprotokoll om at nåværende avtaletekst ikke innebærer forpliktelser til beskyttelsesnivå for bioteknologiske oppfinnelser ut over det som ble akseptert i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen.

Det er også en målsetting at frihandelsavtaler ikke må underminere etablerte norske miljøpolitiske holdninger og virkemidler. Avtalen anses totalt sett å ivareta norske interesser på en tilfredsstillende måte.

Avtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, bearbeidede landbruksvarer, samt fisk og andre marine produkter. Avtalen er fremforhandlet i samsvar med GATT-avtalens artikkel XXIV, som fastslår at vareomfanget i regionale frihandelsavtaler skal dekke hoveddelen av samhandelen. Avvikling av eventuelle handelshindringer som kvantitative restriksjoner skal foretas fra avtalens ikrafttredelse. Avvikling av tollsatser må gjennomføres etter en tidsplan som er fastlagt på forhånd.

I likhet med andre frihandelsavtaler mellom EFTA og tredjeland inneholder avtalen en utviklingsklausul. Denne åpner for at samarbeidet kan utdypes innefor eksisterende områder, eller utvides til å gjelde områder som ikke er dekket av avtalen, som for eksempel investeringer og handel med tjenester.

Jordan er mottakerland for den norske tollpreferanseordningen (GSP). Denne slutter å gjelde fra avtalens ikrafttredelse. Dette innebærer at utvidet tollfrihet ved import til Norge fra Jordan bare vil omfatte visse industrivarer og landbruksvarer, siden de fleste varer (med unntak av tekstilvarer) allerede kan importeres tollfritt eller mot redusert toll til Norge gjennom GSP-ordningen. Overgangen fra GSP til frihandel innebærer derfor ikke store reduksjoner i tollinntekter for Norge fordi Jordan får store tollreduksjoner på import etter GSP-ordningen, og siden importen til Norge fra Jordan er relativt lav.

3.2 Industrivarer

Når frihandelsavtalen avløser GSP-ordningen, innebærer dette at Jordan vil få utvidet sin tollfrihet til også å gjelde tekstiler, sengklær og fottøy, siden tollfritak ved import av industriprodukter etter GSP-ordningen ikke omfatter disse produktene for ordinære utviklingsland

EFTA-statene og Jordan har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse. Som vanlig i avtaler med land som er kommet kortere i den økonomiske utviklingen enn EFTA-statene, er dette en asymmetrisk avtale. Dette innebærer at Jordan får tollfrihet før EFTA-statene. Jordan har anledning til å nedtrappe sine tollsatser over henholdsvis 4 og 12 år. For noen produkter skal tollnedtrappingsplanen fastsettes 4 år etter avtalens ikrafttredelse. Samtidig garanteres det at EFTA-statene i ethvert tilfelle vil få minst like fordelaktige tollbetingelser som EU. Når avtalen trer i kraft faller toll på varer fra Jordan i all hovedsak bort i EFTA-landene.

3.3 Fisk og andre marine produkter

Handelen med fisk og andre marine produkter mellom Norge og Jordan er beskjeden. Laks, makrell og sild er våre viktigste eksportprodukter til Jordan. I avtalens vedlegg II har EFTA-statene og Jordan forpliktet seg til å avskaffe all toll på fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse med visse unntak. Jordan kan opprettholde importtoll for bestemte fiskeprodukter med opprinnelse i en EFTA-stat i en overgangsperiode på 3 år. Prinsippet om frihandel for fisk er således ivaretatt i denne avtalen.

3.4 Bearbeidede landbruksprodukter

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksvarer slik det går fram av avtalens protokoll A. Bestemmelsene innebærer at EFTA-statene og Jordan gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til de nasjonale varelistene i protokollen. Alkoholholdige drikkevarer ble imidlertid tatt ut av protokollens vareomfang etter forespørsel fra Jordan. Protokollen åpner fortsatt for å praktisere ordningen med råvarepriskompensasjon. Dette betyr at det kan gis kompensasjon for ulike priser i avtalestatene for de råvarer som benyttes i fremstillingen av de aktuelle bearbeidede landbruksvarene. Avtalepartene har under visse forutsetninger forpliktet seg til å gi hverandre en behandling som minst er jevngod med den som til enhver tid praktiseres overfor EU for disse varene.

For de aller fleste produktene som er omfattet av protokoll A til frihandelsavtalen, vil frihandelsavtalen medføre større tollpreferanser enn Jordan har hatt innen GSP-systemet.

3.5 Ubearbeidede landbruksprodukter

Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert gjennom EFTA-samarbeidet og det er derfor forhandlet fram en bilateral landbruksprotokoll mellom Norge og Jordan. Landbruksprotokollen er nært knyttet til frihandelsavtalen og er derfor behandlet og vedlagt i denne proposisjonen. Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av handelen.

Landbruksprotokollen mellom Norge og Jordan (vedlegg 3) inneholder en liste over tollkonsesjoner samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å øke handelen med landbruksvarer.

3.6 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid

Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt kontrollsamarbeid er nedfelt i artikkel 4 og i protokoll B til avtalen. Bestemmelsene i artikkel 4 er utformet i tråd med EFTA-statenes avtaler med statene i Sentral- og Øst-Europa.

3.7 Strukturtilpasninger

For å støtte opp om utviklingen av den jordanske økonomien, kan Jordan etter bestemte vilkår heve eller gjeninnføre importtoll overfor varer fra EFTA. Forutsetningen er at dette skal gjøres for å beskytte tilsvarende produksjon i egne industrier under oppbygging, eller i sektorer som er under omlegging eller står overfor alvorlige strukturproblemer.

I tillegg inneholder avtalen en klausul om at EFTA-statene skal støtte utviklingen av den jordanske økonomien og at dette i hovedsak skal skje innen rammene for det bilaterale bistandsarbeidet.

3.8 Tjenester og investeringer

På området tjenester og investeringer slår partene fast at de på sikt ønsker å utvikle og utvide samarbeidet i lys av disse områdenes økende betydning i internasjonal handel. Partene vil samarbeide for å fremme investeringer og for å oppnå gradvis liberalisering og gjensidig markedsadgang for handel med tjenester. Disse spørsmålene vil bli tatt opp i Den blandede komite.

3.9 Beskyttelsestiltak

I frihandelsavtalen er det tatt inn bestemmelser som åpner for at partene kan iverksette forskjellige beskyttelsestiltak dersom det oppstår alvorlige markedsforstyrrelser eller ved andre unntakstilfeller. Disse unntakene er i hovedsak like de som finnes i det internasjonale handelssystemet. Avtalepartene plikter å melde fra til hverandre i Den blandede komite om iverksetting av slike tiltak.

3.10 Tvisteløsning

Avtalen inneholder en detaljert prosedyre for tvisteløsning vedrørende tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser. Dette er aktuelt først i de tilfeller der spørsmålet ikke er løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komite. Dette systemet støtter den generelle norske målsettingen om et forutsigbart og regelbasert handelssystem.

3.11 Tilleggsprotokollen («Record of Understanding»)

Tilleggsprotokollen er ikke formelt en del av avtalen, men avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen. Videre viser tilleggsprotokolen partenes vilje til å videreutvikle avtalen innen bestemte områder.