4 Nærmere om form og innhold i frihandelsavtalen
4.1 Generelt
Frihandelsavtalen med Jordan består av en innledning, 41 artikler, syv vedlegg og fire protokoller. Vedleggene og protokollene utgjør integrerte deler av frihandelsavtalen. I tilknytning til avtalen er det undertegnet en tilleggsprotokoll («Record of Understanding»). Videre er det undertegnet en bilateral landbruksprotokoll mellom Norge og Jordan.
4.2 Avtalens fortale
I fortalen beskrives bakgrunnen for avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av denne. Ønsket om å opprettholde og styrke de bånd som finnes mellom partene som følge av samarbeidserklæringen fra juni 1997 legges til grunn. Videre stadfester avtalepartene sin tilslutning til pluralistisk demokrati basert på rettssikkerhet, menneskerettigheter, minoritetsrettigheter og grunnleggende friheter i lys av prinsippene i FN-charteret. Partene klargjør også sin intensjon om å delta aktivt i den økonomiske integrasjonsprosessen i Euro-Middelhavsregionen, den såkalte Barcelona-prosessen. Det vises til behovet for å arbeide sammen for å styrke den politiske stabiliteten, den økonomiske utviklingen i regionen, samt å videreutvikle fredsprosessen. EFTA-statenes og Jordans oppslutning om frihandel, basert på deres respektive WTO-forpliktelser, vektlegges. Samtidig utrykker partene et ønske om å verne miljøet og sikre en optimal bruk av naturressursene i samsvar med prinsippene for en bærekraftig utvikling.
4.3 Mål (artikkel 1)
Avtalens mål er å skape et frihandelsområde. Det blir understreket at avtalen bygger på handelssamkvem mellom stater med markedsøkonomi og respekt for demokratiske verdier og menneskerettigheter. Målet er å fremme de økonomiske forbindelsene mellom partene gjennom utvidet samhandel basert på rettferdige handelsvilkår og nedbygging av handelshindringer. Avtalen søker å skape rettferdige konkurransevilkår for handel mellom partene, og å bidra til utviklingen av økonomisk integrasjon i Euro-Middelhavsområdet. Videre er det et viktig mål å bedre leve- og arbeidsvilkårene og å medvirke til økt produktivitet og økonomisk stabilitet i Jordan og i EFTA-statene.
4.4 Virkeområde (artikkel 2)
Artikkel 2 slår fast hvilke vareslag avtalen omfatter. Avtalen gjelder industrivarer med unntak av enkelte vareslag som går fram av avtalens vedlegg I. Bestemmelsene i avtalen omfatter også handel med bearbeidede landbruksvarer slik de er fastsatt i avtalens protokoll A, samt fisk og andre marine produkter slik det er fastsatt i avtalens vedlegg II.
For bearbeidede landbruksvarer (protokoll A) gir EFTA-statene og Jordan tollkonsesjoner i tråd med de nasjonale varelistene i protokollen. Protokollen åpner fortsatt for å praktisere ordningen med råvarepriskompensasjon, det vil si kompensasjon for ulike priser i avtalestatene for de råvarer som benyttes i fremstillingen av de aktuelle bearbeidede landbruksvarene. Avtalepartene har under visse forutsetninger forpliktet seg til å gi hverandre en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som til enhver tid praktiseres overfor EU for disse varene.
Handel med fisk og andre marine produkter dekkes av avtalens vedlegg II. Vedlegg II innebærer at partene innrømmer hverandre frihandel for fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak. Jordan har anledning til å trappe ned tollsatsene for enkelte produkter over 3 år. Avtalen vil således på relativt kort sikt gi frihandel for fisk og andre marine produkter. Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importtoll for enkelte produktslag med opprinnelse i Jordan.
4.5 Økonomisk samarbeid, faglig og finansiell bistand (artikkel 3)
For å avhjelpe den strukturelle endringsprosessen Jordan gjennomgår erklærer partene at de er rede til å videreutvikle det økonomiske samarbeidet. I tilleggsprotokollen slås det fast at Norge og Sveits i hovedsak skal gjøre dette gjennom sine bilaterale bistandsprogrammer. Avtalepartene skal i tillegg bli enige om en passende ramme for faglig bistand. Videre skal partene arbeide sammen i handelsrelaterte saker og samordne innsatsen med aktuelle internasjonale organisasjoner.
4.6 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid (artikkel 4)
Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr økonomiske aktører innen et frihandelsområde, i forhold til aktører utenfor frihandelsområdet. Et frihandelsområde utgjøres vanligvis av avtalepartenes territorier. Opprinnelsesreglene bestemmer de produksjonskrav og tillatt bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (”opprinnelsesstatus”) innenfor avtalen. I motsetning til i en tollunion, er det innenfor en frihandelsavtale nødvendig å avgrense tollpreferansene til de produkter som er fremstilt innen frihandelsområdet, enten i sin helhet eller etter tilstrekkelig bearbeidelse innen området. Dette gjøres ved bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis, som derved ekskluderer tollpreferanser og andre lettelser for produkter med opprinnelse i et land som ikke er part i avtalen.
Avtalens artikkel 4 viser til protokoll B som inneholder generelle opprinnelsesregler, bestemmelser om mulig kumulasjon med opprinnelsesmaterialer fra henholdsvis Egypt, Israel og Vestbredden/Gaza-stripen, avvik fra territorialitetsprinsippet (prinsippet om at avtalen gjelder partenes landområder, indre farvann, territorialfarvann samt sjøområder der partene utøver suverene rettigheter som følge av internasjonal rett), regler om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om forbud mot drawback (tollrefusjon på innsatsvare ved eksport av ferdigvare), vilkår for utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis, samt regler for administrativt kontrollsamarbeid. Sistnevnte kommer særlig til anvendelse ved utferdigelse av opprinnelsesbevis under avtalen og etterkontroller av disse. Tollmyndighetene i den importerende avtalepart kan til enhver tid anmode eksportlandet om slike etterkontroller (verifikasjoner).
Protokoll B er utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene som benyttes av EF og EFTA-statene i de europeiske frihandelsavtalene. Det er enighet om at bestemmelsene om forbud mot drawback (tollrefusjon på innsatsvare ved eksport av ferdigvare) først kommer til anvendelse fem år etter iverksettelse av avtalen.
I vedlegg I til protokoll B er inntatt et sett av ”Innledende anmerkninger” til den etterfølgende prosessliste med spesifikke regler for det enkelte produkt. Vedlegg II til protokoll B inneholder detaljerte bestemmelser om hvilke opprinnelsesregler som gjelder ved produksjonen for at den enkelte vare skal oppnå ”preferansestatus”. Alle varer er nevnt i denne listen. Disse reglene, som betegnes produkt-spesifikke regler, angir hvor store mengder innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet (”tredjeland”) en vare kan inneholde for å oppnå ”opprinnelsesstatus” for preferansehandel innen frihandelsområdet. Listen inneholder også bestemmelser om hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland må gjennomgå for å oppnå ”opprinnelsesstatus”. En av de grunnleggende regler er kravet til posisjonsskifte. Dette innebærer at innsatsmaterialer fra tredjeland må gjennomgå en prosess som innebærer at ferdigvaren (eksportvaren) klassifiseres i en annen tollposisjon enn den/de posisjoner som de importerte materialene hører under. Istedenfor et eventuelt krav om posisjonsskifte, eller i kombinasjon med dette, kan det også være krav om at materialer fra tredjeland må gjennomgå fastsatte produksjonsprosesser, eller at de må oppfylle visse minimumskrav til verdiøkning som eventuelt er fastsatt for produktet.
Det skal opprettes en egen underkomite for toll- og opprinnelsessaker under Den blandede komite.
4.7 Importtoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 5)
Artikkelen innebærer at EFTA-statene og Jordan har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse, med de unntak som fremgår av liste A, B og C i vedlegg III. Listene i vedlegg III innebærer at Jordan gradvis skal avvikle toll på visse industrivarer med opprinnelse i EFTA-statene. Nedtrappingsperiodene for produkter som ikke umiddelbart blir tollfrie er på henholdsvis 4 og 12 år. For noen produkter er det ikke fastsatt nedtrapping. For disse skal man innen 4 år etter ikrafttredelse utarbeide en nedtrappingsplan. I en såkalt parallellitetsklausul forplikter Jordan seg i tillegg til å gi EFTA-statene minst like gode tollbetingelser som det som gis produkter fra EU.
4.8 Basistoll (artikkel 6)
Artikkel 6 fastsetter at basistollsatsen som skal danne utgangspunktet for tollreduksjonene som følger av frihandelsavtalen, skal være den gjeldende bestevilkårssats pr. 2. april 2000. Avtalepartene forplikter seg til å justere basistollsatsen dersom bestevilkårsatsen blir redusert, for eksempel som følge av multilaterale forhandlinger innen WTO, eller Jordans WTO medlemsskap.
4.9 Toll av fiskal karakter (artikkel 7)
Artikkel 7 presiserer at bestemmelsene i artikkel 5 (importtoll og avgifter med tilsvarende virkning) også skal gjelde for fiskaltoll.
4.10 Eksporttoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 8)
Artikkel 8 fastlegger at det ikke skal innføres ny eksporttoll eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene, og at all eksisterende eksporttoll og tiltak med tilsvarende virkning med unntak av de som nevnes i vedlegg IV skal avvikles fra ikrafttredelsesdatoen.
Vedlegg IV innebærer at Jordan kan opprettholde eksporttoll på noen få sorter metallavfall.
4.11 Kvantitative import- og eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning (artikkel 9)
Artikkel 9 fastsetter at det ikke skal innføres nye kvantitative import- og eksportrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. Eksisterende restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles fra ikrafttredelsesdatoen, med de unntak som er fastsatt for Jordan i avtalens vedlegg V. Vedlegg V innebærer at Jordan kan beholde sitt system importtoll på brukte bildekk.
4.12 Generelle unntak (artikkel 10)
Artikkel 10 fastsetter at avtalen ikke skal være til hinder for forbud mot eller restriksjoner på import, eksport eller varer i transitt som er begrunnet ut fra hensynet til for eksempel offentlig moral, offentlig politikk eller offentlig sikkerhet, vern om menneskers og dyrs helse, planteliv eller miljø, vern av nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi, miljøet, mv. Det presiseres at slike tiltak ikke skal kunne brukes som et middel til vilkårlig forskjellsbehandling eller skjulte handelsrestriksjoner i handelen mellom partene.
4.13 Statsmonopol (artikkel 11)
I henhold til artikkel 11 skal EFTA-statene og Jordan tilpasse sine statsmonopoler som driver forretningsmessig virksomhet, med forbehold for det som fremgår av protokoll C. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal det ikke forekomme forskjellsbehandling av borgere tilhørende EFTA-statene og Jordan med hensyn til innkjøps- og markedsføringsvilkår for varer.
Protokoll C inneholder et unntak for det sveitsiske og liechtensteinske saltmonopolet, som i de øvrige EFTA-frihandelsavtalene, og et unntak for de jordanske monopoler på petroleumsraffineri og fosfatgruvedrift.
4.14 Tekniske reguleringer (artikkel 12)
Artikkel 12 pålegger partene å samarbeide om tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger samt å arbeide for internasjonale løsninger. Partene forplikter seg videre til straks å holde konsultasjoner i Den blandede komite for å finne en hensiktsmessig løsning dersom en part anser at en annen part har truffet tiltak som kan skape eller har skapt en handelshindring. Notifiseringsforpliktelsene reguleres av WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen).
4.15 Handel med landbruksprodukter (artikkel 13)
Artikkel 13 innebærer at avtalepartene erklærer seg rede til å fremme en harmonisk utvikling i handelen med landbruksvarer. Det henvises videre til at den enkelte EFTA-stat og Jordan har inngått en bilateral protokoll om handel med landbruksvarer. Partene forplikter seg videre til å håndheve sine forskrifter om veterinære og plantesanitære forhold på en måte som ikke innebærer forskjellsbehandling. Partene skal ikke innføre nye tiltak som har den virkning at de er til urimelig hinder for handelen.
Landbruksprotokollen mellom Norge og Jordan inneholder lister over tollkonsesjoner samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå en utvikling i handelen med landbruksvarer.
4.16 Intern beskatning og reguleringer (artikkel 14)
Artikkel 14 forplikter partene til å praktisere innenlands skattlegging og andre avgifter og forskrifter i samsvar med artikkel III i GATT 1994 og andre relevante WTO-avtaler. Eksportører kan ikke få refundert interne skatter som er større enn de skatter som direkte eller indirekte er pålagt produkter som eksporteres til en av avtalepartene.
4.17 Betaling og overføringer (artikkel 15)
Artikkel 15 slår fast at betalinger og betalingsoverføringer i forbindelse med handelen mellom en EFTA-stat og Jordan ikke skal være underlagt restriksjoner. Partene skal avstå fra å innføre valutarestriksjoner eller administrative restriksjoner for innvilging, tilbakebetaling eller godkjenning av kortsiktige eller mellomlangsiktige kreditter til dekning av handelstransaksjoner hvor en innlending deltar. Artikkelen slår videre fast at ingen restriktive tiltak skal gjelde overføringer tilknyttet investeringer.
4.18 Offentlige anskaffelser (artikkel 16)
I artikkel 16 erklærer partene at det anses som et vesentlig mål å oppnå en effektiv liberalisering av sine respektive markeder for offentlige innkjøp på gjensidig og likt grunnlag. For å oppnå dette skal partene innen Den blandede komite utarbeide regler med sikte på å sikre en slik liberalisering. Partene skal søke å bli medlem av WTOs avtale om offentlige innkjøp (GPA-avtalen). Jordan er pr. juli 2001 observatør til GPA-avtalen.
4.19 Beskyttelse av immaterielle rettigheter (artikkel 17)
Artikkel 17 sikrer beskyttelse av immateriell eiendomsrett, herunder opphavsrettigheter og industrielle rettigheter. Artikkelen forplikter videre partene til å gi hverandres borgere minst like god behandling som de gir sine egne borgere og borgere fra noen annen stat. Fritak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i WTOs avtale om immaterielle rettigheter (the Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights, TRIPS-avtalen). Partene er enige om å gjennomgå bestemmelsene om beskyttelse av industrielt rettsvern dersom dette anses nødvendig for å bedre beskyttelsesnivået ytterligere, eller for å unngå eller rette opp handelsvridninger som skyldes det aktuelle beskyttelsesnivå.
Avtalens vedlegg VI lister de internasjonale avtaler partene forplikter seg til å følge på dette området, samt materielle standarder for hvilken beskyttelse som skal gis industrielle eiendomsrettigheter.
Reguleringen av patentbeskyttelse var et vanskelig tema under forhandlingene. Ønsket om å sluttføre forhandlingene gjorde imidlertid at nåværende formulering ble akseptert. Regjeringen vil holde fast ved sin tolkning gitt i avtalens tilleggsprotokoll om at nåværende avtaletekst ikke innebærer forpliktelser til beskyttelsesnivå for bioteknologiske oppfinnelser ut over det som ble akseptert i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen.
4.20 Konkurranseregler vedrørende foretak (artikkel 18)
Artikkel 18 gir en oversikt over hvilke type avtaler og adferd mellom bedrifter som anses uforenlig med avtalen. Dette gjelder alle avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av foretak, og alle former for samordnet praksis mellom foretak hvis målet eller virkningen er å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling omfattes også av avtalen. Det presiseres at disse bestemmelsene også gjelder offentlige foretak og foretak som er gitt særlige rettigheter, men at disse reglene ikke skal hindre dem i å utføre de oppgaver de er tillagt. Dersom reglene ikke overholdes innen 5 år etter avtalens ikrafttredelse kan det treffes beskyttelsestiltak basert på avtalens regler om dette. Det åpnes også for at Den blandede komite kan utvide overgangsperioden i ytterligere 5 år avhengig av Jordans økonomiske situasjon.
4.21 Subsidier (artikkel 19)
Artikkel 19 fastslår at bruk av subsidier reguleres av eksisterende WTO-avtaler på området. I tillegg til å sørge for at partene har adgang til hverandres notifisering ved å utveksle notifiseringene til WTO, foreskriver avtalen en ekstra konsultasjonsrunde på 45 dager innen rammen av handelsavtalen før man eventuelt innleder subsidieundersøkelse eller går til sak mot hverandre i WTO. Målet med dette er å søke å løse eventuelle problemer innefor rammen av frihandelsavtalen.
4.22 Dumping (artikkel 20)
Artikkel 20 innebærer at dersom en av partene mener at det finner sted dumping i henhold til den definisjonen som gis i GATT 1994, kan det settes i verk tiltak i samsvar med GATT-regelverket eller beskyttelsestiltak som fastsatt i denne avtalen.
4.23 Krisetiltak mot import av bestemte produkter (artikkel 21)
Artikkel 21 åpner for bruk av krisetiltak dersom det oppstår en økning av importen av et produkt i et omfang og under forhold som forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende produkter eller direkte konkurrerende produkter. Slike tiltak kan også benyttes ved alvorlige forstyrrelser i tilknyttede sektorer av økonomien eller vanskeligheter som kan føre til en alvorlig forverring i den økonomiske situasjonen i en region. Ved bruk av krisetiltak skal de framgangsmåter som er fastsatt i artikkel 25 om beskyttelsestiltak benyttes.
4.24 Strukturell tilpasning (artikkel 22)
Artikkel 22 gir Jordan rett til, i visse tilfeller og med begrenset varighet, å heve eller gjeninnføre importtoll for å lette strukturtilpasning. Det er begrensninger på hvor store tollsatsene kan være og hvor stor del av den samlede importen de kan gjelde. Tiltak kan gjelde nye næringsgrener, eller bestemte sektorer som er under omstrukturering eller står overfor alvorlige vanskeligheter.
Denne type tiltak må opphøre senest 12 år etter avtalens ikrafttredelse, og ingen tiltak kan vare i mer enn 5 år med mindre Den blandede komite bestemmer noe annet. I særskilte situasjoner vil det være mulig for Jordan å opprettholde allerede eksisterende tiltak i inntil 3 år etter overgangsperioden på 12 år. I alle tilfeller skal Jordan informere om hvilke tiltak landet har til hensikt å sette i verk og disse skal diskuteres i Den blandede komite som også skal vurdere nedtrappingsplanen for tiltakene.
4.25 Videreeksport og alvorlig knapphet (artikkel 23)
Artikkel 23 fastslår at avtalepartene kan sette i verk tiltak som beskrevet i artikkel 25 dersom overholdelse av avtalens øvrige bestemmelser om eksport og import fører til videreeksport til et land utenfor avtaleområdet. Dette gjelder dersom den aktuelle part opprettholder kvantitative eksportrestriksjoner, eksporttoll eller tiltak med tilsvarende virkning overfor med hensyn til vedkommende produkt.
Beskyttelsestiltak kan også iverksettes ved alvorlig knapphet på et produkt som er av vesentlig betydning for den eksporterende avtalestat, eller når det er fare for at det kan oppstå slik knapphet. Eventuelle tiltak skal være ikke-diskriminerende og skal fjernes når forholdene ikke lenger gir grunn til å opprettholde dem.
4.26 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 24)
Artikkel 24 fastslår at partene skal bestrebe seg på å unngå innføring av restriktive tiltak med begrunnelse i problemer i betalingsbalansen. Dersom en av avtalepartene har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for det, tillates at det under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT/WTO iverksettes handelsbegrensende tiltak. Det skal fortrinnsvis innføres prisbaserte tiltak som tillempes gradvis etterhvert som forholdene i betalingsbalansen bedrer seg. Tiltakene skal fjernes når forholdene ikke lenger gir grunn til å opprettholde dem. Dersom det er aktuelt med slike tiltak skal de øvrige parter informeres omgående, og helst før tiltakene iverksettes, gjennom Den blandede komite.
4.27 Fremgangsmåte ved iverksetting av beskyttelsestiltak (artikkel 25)
Artikkel 25 fastsetter fremgangsmåten for bruk av beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak er tillatt i henhold til en rekke situasjoner som er nærmere beskrevet i de øvrige artikler. Før slike tiltak iverksettes skal partene bestrebe seg på å løse eventuelle uoverensstemmelser gjennom direkte konsultasjoner innen rammen av Den blandede komite. Dersom en part vurderer å innføre slike tiltak skal de øvrige parter og komiteen gis alle relevante opplysninger. Artikkelen inneholder nærmere regler for iverksettelse av tiltak i henhold til art. 18, 20, 21, 23 og 32.
De beskyttelsestiltak som iverksettes skal med hensyn til omfang og varighet være begrenset til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen som førte til at de ble iverksatt. De skal således ikke være mer omfattende enn den skade som den aktuelle praksis eller vanskelighet har forårsaket. Tiltak som virker minst forstyrrende inn på anvendelsen av avtalen skal prioriteres. Tiltak som treffes av Jordan mot en handling eller forsømmelse begått av en EFTA-stat, kan bare berøre handelen med vedkommende stat. De tiltak som treffes mot en handling eller forsømmelse begått av Jordan, kan bare treffes av den eller de EFTA-stater hvis handelen er berørt av nevnte handling eller fordømmelse.
Regelmessige konsultasjoner i Den blandede komite skal søke å tillempe, erstatte eller avskaffe tiltakene når forholdene tilsier det. Når spesielle omstendigheter gjør det umulig å foreta forutgående undersøkelse, kan en part i bestemte tilfeller omgående iverksette de forebyggende og midlertidige tiltak som er strengt nødvendige for å rette opp situasjonen.
4.28 Unntak av sikkerhetsgrunner (artikkel 26)
Artikkel 26 slår fast at avtalen ikke skal være til hinder for at partene kan sette i verk nødvendige tiltak for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med deres vesentlige sikkerhetsinteresser. Partene kan, etter bestemte vilkår, treffe tiltak for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser eller for å gjennomføre internasjonale forpliktelser eller nasjonal politikk som vedrører reguleringer av våpenhandel eller spredning av masseødeleggelsesvåpen. Tilsvarende gjelder i krigstid eller i situasjoner med alvorlig internasjonal spenning.
4.29 Utviklingsklausul (artikkel 27)
I artikkel 27 forplikter partene seg til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype samarbeidet og utvide dette til områder som ikke allerede omfattes av avtalen. I dette arbeidet skal partene ta hensyn til den videre utvikling i de internasjonale økonomiske relasjonene blant annet innen WTO og andre relevante faktorer. Slike endringer kan forhandles fram i Den blandede komite og skal ratifiseres eller godkjennes i hver avtalestat i samsvar med deres egne prosedyrer.
4.30 Tjenester og investeringer (artikkel 28)
I artikkel 28 erklærer partene at tjenester og investeringer er av økende betydning. De vil derfor søke en gradvis liberalisering av markedene for tjenester og investeringer som et ledd i sitt arbeid for å gradvis utvikle og utvide samarbeidet. Den blandede komite skal, i lys av relevant utvikling innen WTO, drøfte muligheten for å utvide avtalen til også å gjelde investeringer og handel med tjenester.
4.31 Den blandede komite (artikkel 29 og 30)
Artikkel 29 og 30 inneholder bestemmelser om Den blandede komite. Komiteens oppgave er å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Partene forplikter seg til å utveksle informasjon, og skal på oppfordring fra en av partene avholde konsultasjoner i komiteen. Den blandede komite skal ellers møtes ved behov, vanligvis en gang i året, for å følge opp avtalen. Den blandede komite kan ta beslutninger innen avtalens virkeområde og kan gi anbefalinger på andre områder. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer mellom partene skal løpende vurderes av komiteen. Alle avtalepartene er representert i komiteen som handler etter felles overenskomst. komiteen bestemmer sin egen forretningsorden, og kan opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper som anses nødvendig for å gjennomføre de pålagte oppgaver.
4.32 Tvisteløsning (artikkel 31)
Artikkel 31 åpner for at tvister mellom partene angående rettigheter og plikter som følger avtalen kan legges fram for en voldgiftsdomstol. Før en sak henvises til en voldgiftsdomstol skal den søkes løst gjennom samarbeid eller konsultasjon i Den blandede komite innen 90 dager. Prosedyre for voldgiftsdomstolens opprettelse og arbeid er regulert i avtalens vedlegg VII. Enhver tvist skal avgjøres i tråd med bestemmelsene i denne avtalen samt gjeldende regler og prinsipp i folkeretten. Voldgiftsdomstolens kjennelse skal være endelig og bindende.
4.33 Oppfyllelse av forpliktelser (artikkel 32)
Artikkel 32 sier at partene forplikter seg til å treffe de nødvendige tiltak for å sikre at avtalen gjennomføres og at deres forpliktelser overholdes. Dersom en avtalepart mener at en annen part ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen, kan den treffe beskyttelsestiltak i henhold til artikkel 25.
4.34 Vedlegg og protokoller (artikkel 33)
Artikkel 33 slår fast at avtalens vedlegg og protokoller utgjør en integrert del av avtalen. Vedleggene og protokollene kan endres ved vedtak i Den blandede komite.
4.35 Handelsforbindelser og økonomiske forbindelser som reguleres av denne avtale (artikkel 34)
Artikkel 34 slår fast at avtalen gjelder handelsforbindelser mellom de enkelte EFTA-stater på den ene side og Jordan på den annen side, men ikke for handelsforbindelser mellom de enkelte EFTA-stater, med mindre noe annet er fastsatt i avtalen.
4.36 Territoriell anvendelse (artikkel 35)
Artikkel 35 fastslår at frihandelsavtalen gjelder på avtalepartens territorier. Avtalens protokoll D gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.
Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp innebærer at dersom frihandelsavtalen ble gjort gjeldende på Svalbard, vil dette kunne få utilsiktede følger for de rettigheter Norge må tilstå partene i Svalbardtraktaten.
Frihandelsavtalen anses ikke å gi partene mer omfattende rettigheter med hensyn til import og eksport av varer enn de rettigheter som gis partene i Svalbardtraktaten. På bakgrunn av dette ble det under forhandlingene med Jordan ikke ansett som nødvendig å anmode om unntak for frihandelsavtalens anvendelse på Svalbard når det gjelder handel med varer. Unntaket får dermed bare virkning for rettigheter som gis under andre deler av frihandelsavtalen, i første rekke regelverket for offentlige anskaffelser og handel med tjenester. Disse forutsettes utviklet innen rammen av frihandelsavtalens artikkel 16 (Offentlige anskaffelser) og artikkel 28 (Tjenester og investeringer). Unntaket vil også kunne få virkning ved utvidelse av avtalens virkeområde på andre områder i henhold til avtalens utviklingsklausul (artikkel 27).
De samme vurderinger som ble gjort under forhandlingene om frihandelsavtalen når det gjelder forholdet til partene i Svalbardtraktaten ligger også til grunn for at EØS-avtalen, som blant annet omfatter bestemmelser om offentlige innkjøp og handel med tjenester, ikke får anvendelse på Svalbard. I samsvar med dette er det EFTA-konvensjonen og Norges frihandelsavtale med EU, som gjelder for handelen mellom EØS-land og denne del av Norges territorium.
4.37 Tollunioner, frihandelsområder, grensehandel og andre preferanseavtaler (artikkel 36)
Artikkel 36 viser til at frihandelsavtalen ikke skal være til hinder for videreføring og opprettelse av tollunioner, frihandelsområder, grensehandelsordninger eller andre preferanseavtaler så lenge de ikke har negative virkninger på handelsregimet som fastsettes i denne avtalen.
4.38 Endringer (artikkel 37)
Artikkel 37 slår fast at endringer i avtalen, utover endringer i vedlegg og protokoller (som kan foretas av Den blandede komite i henhold til artikkel 33), skal legges fram for avtalepartene til ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Endringene skal som hovedregel tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at det siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentet er deponert.
4.39 Tiltredelse (artikkel 38)
I artikkel 38 går det fram at alle stater som er medlem av EFTA kan tiltre frihandelsavtalen, etter godkjenning av Den blandede komite.
4.40 Oppsigelse og opphør (artikkel 39)
Artikkel 39 slår fast at avtalen kan sies opp med seks måneders varsel. Dersom Jordan sier opp avtalen skal den opphøre ved utløpet av oppsigelsesperioden. Dersom en EFTA-stat trekker seg fra EFTA-konvensjonen slutter staten å være part i frihandelsavtalen fra den dagen oppsigelsen trer i kraft.
4.41 Ikrafttredelse (artikkel 40)
Artikkel 40 slår fast at denne avtalen krever ratifikasjon eller godkjenning, og at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos depositaren (Norge). Avtalen skal tre i kraft 1. januar 2002 for de land som har sluttet seg til under forutsetning av at også Jordan har sluttet seg til avtalen. Dersom deponering skjer etter 1. januar 2002 trer avtalen i kraft tre måneder etter deponering forutsatt at avtalen trer i kraft for Jordan. Avtalen kan også anvendes midlertidig dersom den har trådt i kraft for Jordan, eller dersom Jordan anvender avtalen midlertidig.
4.42 Depositar (artikkel 41)
Artikkel 41 slår fast at Norges regjering er depositar for avtalen. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av ethvert ratifikasjonsdokument eller godkjenningsinstrument for endringer, om iverksettelse av avtalen og om endringer i avtalen som blir gjort etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 37. Dette gjelder også opphør og om eventuelle oppsigelser av avtalen.
4.43 Tilleggsprotokollen («Record of Understanding»)
Det er forhandlet frem en egen tilleggsprotokoll til avtalen. Denne vil ikke utgjøre en del av avtalen, men tjene som en ramme for forståelsen og gjennomføringen av avtalen. Protokollen inneholder presiseringer fra en eller flere avtalepartnere når det gjelder avtalens fortolkning og gjennomføring.
4.44 Den bilaterale landbruksprotokollen
Landbruksprotokollen mellom Norge og Jordan inneholder en liste over tollkonsesjoner samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå en økning i handelen med landbruksvarer.