4 Sluttresultatet av forhandlingene

I rapporten som oppsummerer forhandlingsresultatet er de overordnede, strategiske satsingsområdene for AfDF-XI som følger:

• infrastruktur, med særlig vekt på vann & sanitær, energi og transport

• godt styresett

• regional integrasjon

• utvikling av privat sektor

Likestilling, miljø og klima behandles som tverrgående hensyn i alle prosjekter. Tradisjonelle jordbruksprosjekter, og støtte til grunnutdanning, helse og hiv/aids vil bli nedprioritert, eller inngå gjennom infrastrukturkomponenter som helsestasjoner, vann & sanitær anlegg til skoler osv.

Det ble gitt tilslutning til strategiene for sårbare stater og regional integrasjon, dog etter en del motstand fra land som USA og Japan, som frykter at øremerking av midler til disse formål svekker de incitamenter for resultatoppnåelse og styresett som er innebygd i den vanlige fordelingsmekanismen («Performance Based Allocation»).

Endring av regelverket som sier at innkjøp må gjøres i medlemsland – noe som både er ineffektivt og upraktisk – krever en omstendelig behandling gitt at bankens lovverk må revideres. En håndfull givere som Japan, Frankrike og Østerrike er skeptiske til endring, men en prosess mot å fjerne kravet om medlemskap er satt i gang, og vil bli behandlet på bankens årsmøte i 2008. Norge har klart tatt til orde for at innkjøpsbegrensningen bør fjernes.

Påfyllingsnivået endte på SDR 5 760 927 837 og må sies å være en tillitserklæring fra givernes side til de reformer som er gjennomført og de planer som foreligger. Særlig Storbritannia var tydelig i sin støtte til banken med sin argumentasjon om at dette var anledningen til å gjøre et krafttak for Afrika og oppnåelse av tusenårsmålene – og ikke minst ved å kanalisere dette gjennom en afrikansk institusjon. Storbritannia mer enn doblet sitt bidrag og er nå største giver med over 4 milliarder kroner for hele påfyllingsperioden. Blant de som økte minst var USA og Japan. USA er nå bare fjerde største giver. Afrikas representant blant giverne, Sør-Afrika, doblet for øvrig også sitt bidrag.

En betydelig del av påfyllingen – over 2 milliarder SDR, eller ca. 36 prosent – kommer fra bankgruppen selv, gjennom en såkalt «Advance Commitment Capacity» (ACC). ACC tillater banken å forskuttere midler innlånt fra kapitalmarkedet, basert på fremtidige tilbakebetalinger til fondet. En del av de fremtidige tilbakebetalingene faller imidlertid bort som konsekvens av at det multilaterale gjeldssletteinitiativet (MDRI) ble vedtatt i 2006. Giverne forpliktet seg derfor til å kompensere dette tapet, og fordi AfDF-XI midler vil bli utbetalt over perioden 2008-2020, krever full utnyttelse av ACC en kompensasjonsgaranti for hele denne perioden. De fleste giverne, Norge inkludert, har gitt en garanti som gjelder til 2015 (ref. St. prp. nr. 79, 2005-2006 om Norges deltakelse i MDRI). Giverne ble derfor bedt om å forlenge garantien til 2020, slik at bidraget til AfDF-XI gjennom ACC kan opprettholdes. Om ikke det skjer vil ACC-bidraget bli redusert med 15 prosent for å ta høyde for økt usikkerhet. For perioden 2016-2054 har Norge allerede utstedt et såkalt «Qualified Instrument of Commitment», der begrensningen består i at utbetaling avhenger av Stortingets samtykke.