2 Ringeriksbanen - bakgrunn og planprosess
2.1 Innledning
Samferdselsdepartementet legger med dette fram sin vurdering om valg av trasékorridor for jernbaneprosjektet «Bergensbanens forkortelse - Ringeriksbanen».
Ringeriksbanen er en ny jernbanetrasé mellom Sandvika og Hønefoss, som vil gi Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og forkorter Bergensbanen med 60 km. Kjøretiden mellom Hønefoss og Oslo vil for raskeste tog bli ca. 30 minutter, som er 50 minutter kortere enn tog via Drammen, og 30-50 minutter kortere tid enn bil og ekspressbuss over Sollihøgda.
Arbeidet med å utrede trasékorridorer for Ringeriksbanen er videreført for to korridorer, en over Kroksund og en via Åsa.
Planarbeidet er gjennomført på kommunedelplannivå med tilhørende konsekvensutredninger (KU) fase 2. Arbeidet med konsekvensutredningene ble formelt avsluttet med sluttdokument av 28. august 2000.
Med godkjente konsekvensutredninger som en del av beslutningsgrunnlaget, er det fattet arealplanvedtak for hver korridor; i Ringerike kommune 30. november 2000 og i Bærum kommune 20. januar 2001. Hole kommune fattet arealplanvedtak for korridoren via Åsa 15. januar 2001. For korridoren over Kroksund ble det ikke fattet arealplanvedtak, men kommunestyret ga uttrykk for at dersom denne korridoren velges, foretrekkes Busundlinja.
Vedtatte traséer er (se figur 3.2 og 3.3):
Sandvika-Bjørum-Skaret-Vik-Busund-Hønefoss i korridoren over Kroksund.
Sandvika-Bjørum-Skaret-Sundvollen-Åsa-Hønefoss i korridoren via Åsa.
2.2 Historikk
Utgangspunktet for planarbeidet til denne proposisjonen er Stortingets vedtak av 18. juni 1992, jf. Innst. S. nr. 218 (1991-92):
«Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss - Oslo), med sikte på oppstart i planperioden 1994-97. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer på f.eks Østfold- og Vestfoldbanen, eller i Intercitysammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk Jernbaneplan for 1994-97.»
Med bakgrunn i dette vedtaket ga Samferdselsdepartementet NSB i oppdrag å utrede mulige trasékorridorer for Ringeriksbanen med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.
Departementet la saken fram for Stortinget, som ved behandlingen av St.prp. nr. 64 (1995-96)/Innst. S. nr. 12 (1996-97) den 4. november 1996 vedtok følgende:
«Den videre planlegging av Ringeriksbanen tar utgangspunkt i alternativ 2 med avgrening fra Drammenbanen i Sandvika og med traséføring videre mot Hønefoss over Kroksund i Hole kommune, og alternativ 2/6 med avgrening fra Drammenbanen i Sandvika og med traséføring videre mot Hønefoss via Åsa, slik som det er gjort rede for i proposisjonen.»
I Innst. S. nr. 253 (1996-97) om Norsk jernbaneplan 1998-2007 uttaler samferdselskomiteen bl.a:
«Komiteen viser til merknad i Innst. S. nr. 218 (1991-92) som ble bekreftet ved vedtak i Stortinget om forsering av innkorting av Bergensbanen, med sikte på oppstart i løpet av planperioden 1994-97. Av planmessige grunner har det ikke latt seg gjøre, men komiteen forutsetter at oppstart skjer raskest mulig når planarbeid er fullført.»
2.3 Planprosess og konsekvensutredninger fase 2
Vedtak om hovedplanlegging for to korridorer medførte et behov for avklaring av planprosessen. Etter å ha innhentet uttalelse fra berørte kommuner og Jernbaneverket, tilrådde Samferdselsdepartementet, i samråd med Miljøverndepartementet, at kommunene skulle fatte arealplanvedtak i hver korridor før Stortinget behandler saken. Plandokumenter er utarbeidet separat for begge korridorene, og planprosessen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens kap. VI § 20-4, 1. ledd nr. 6 for kommunedelplaner og kap. VII-a i bestemmelsene om konsekvensutredninger.
Melding etter Plan- og bygningsloven § 33-3 med forslag til utredningsprogram fase 2, datert november 1997, lå ute til offentlig ettersyn i perioden desember 1997 til februar 1998. Utredningsprogrammet ble godkjent i september 1998.
Jernbaneverket la sommeren 1999 fram to konsekvensutredningsrapporter, en for hver korridor.
Parallelt med høringen av konsekvensutredning fase 2 la kommunene Bærum, Hole og Ringerike forslag til kommunedelplaner ut til offentlig ettersyn. Kommunedelplanene ble deretter sluttbehandlet i Bærum kommune 31. januar 2001, Hole kommune 15. januar 2001 og Ringerike kommune 30. november 2000.
Det betyr at det ligger til rette for å videreføre planleggingen av en Ringeriksbane enten i traseen Sandvika - Bjørum - Skaret - Vik - Busund - Hønefoss i korridoren over Kroksund, eller i traseen Sandvika - Bjørum - Skaret - Sundvollen - Åsa - Hønefoss i korridoren via Åsa.
I St. meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 er Ringeriksbanen omtalt som følger:
«Jernbaneverket har nå gjennomført en konsekvensutredning (fase II) for begge hovedalternativene. Etter at det foreligger vedtak i de berørte kommuner og saken er ferdigbehandlet i Jernbaneverket, tar Samferdselsdepartementet sikte på å fremme forslag til endelig vedtak overfor Stortinget. Planavklaring forventes å foreligge ved utgangen av 2000 og Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge saken fram for Stortinget våren 2001. Departementet har derfor ikke tatt stilling til prosjektet i forhold til rammene i NTP».
I St.prp. nr. 41 (2000-2001) Konsekvensutredning for jernbanetunnel i Gamlebyen i Oslo og omtale av Ringeriksbanen, redegjøres for status for planleggingsarbeidet og den lokale behandling av kommunedelplanene i de berørte kommunene, Bærum, Hole og Ringerike. Saken kunne ikke ferdigbehandles før Stortinget behandlet Nasjonal transportplan og Regjeringen Stoltenberg ønsket derfor å klargjøre sitt syn med hensyn til prioriteringen av prosjektet. Vurdert opp mot andre høyt prioriterte samferdselsprosjekter i Osloområdet som nye dobbeltspor på strekningene Oslo S - Ski og Skøyen - Asker, la Regjeringen Stoltenberg til grunn at Ringeriksbanen ikke prioriteres i perioden 2002-2011.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 119 (2000-2001) om Nasjonal transportplan 2002-2011 15. februar 2001 vedtok Stortinget å sette av 100 mill. kroner til Ringeriksbanen mot slutten av tiårsperioden.
2.4 Mål
Ringeriksbanen skal oppfylle mange mål på ulike nivåer; senke transportkostnadene og begrense miljøbelastningene i samferdselssektoren ved økt bruk av toget som kollektivtransportmiddel.
For at Bergensbanen skal være et konkurransedyktig alternativ til bil- og flytrafikken må reisetiden reduseres. Med Ringeriksbanen kan kjøretiden mellom Oslo og Hønefoss (Bergen) reduseres med ca. 50 minutter, i tillegg til den kjøretidsreduksjon krengetog kan gi (ca. 10 %).
Trafikkvolumet mellom Oslo og Hønefoss er over 20.000 personreiser per døgn, hvorav ca. 14.000 reiser er lokaltrafikk. Jernbanens andel av trafikkvolumet mellom Oslo og Hønefoss er ca. 30 % av mellomdistanse- og fjerntrafikken, og tilnærmet 0 av lokaltrafikken. Potensialet for å øke jernbanens andel av trafikkvolumet er stort med en direkte jernbanelinje mellom Oslo og Hønefoss.
Hallingdalen er en av de viktigste reiselivsregionene i Øst-Norge. Bergen er Norges nest største by, og daglig gjennomføres det over 5.000 personreiser mellom Bergen og Oslo, hvorav ca. 75 % er flyreiser. På mellomstrekningene gjennomføres også gjennomsnittlig ca. 5.000 personreiser per døgn. Jernbanens andel av trafikkvolumet er i dag vel 20 % av mellomdistanse- og fjerntrafikken når flytrafikken inkluderes.
Målet med Ringeriksbanen blir derfor tredelt:
å styrke Bergensbanens konkurransekraft gjennom å sikre Bergen og Voss et konkurransedyktig transportalternativ til fly og bil
å legge til rette for et raskt transportalternativ som bygger opp under reiseliv og næringsliv i Hallingdalen
å kunne tilby et raskt og direkte jernbanetilbud i nærtrafikken Hønefoss - Oslo.
2.5 Forutsetninger
I henhold til Stortingets vedtak skal Ringeriksbanen grene av fra Drammenbanen i Sandvika. Avgreningen skjer i tunnel under Tanumåsen fra det nye dobbeltsporet mellom Sandvika og Asker.
Banen skal bygges for en dimensjonerende hastighet på 200 km/t for konvensjonelle (ikke krengende) tog. Sikkerheten for de reisende og ombordpersonalet skal være minst like god som ved en togreise langs dagens bane via Drammen.
Ringeriksbanen bygges som enkeltsporet bane, og med en robusthet og fleksibilitet som ikke vil føre til ulemper for strekningen Oslo S - Sandvika. Med kryssingsspor for hver 6-8 km får banen en teoretisk kapasitet på 8 tog per time.
Banen bygges for blandet trafikk (gods/person), og dimensjoneres for en aksellast på 22,5 tonn for godstog. Kryssingssporene skal ha en effektiv lengde på minimum 750 meter. Av hensyn til godstog bør stigningen ikke overstige 12 ‰.
Det skal tilrettelegges for holdeplasser for lokaltog mellom Sandvika og Hønefoss. Holdeplass i Hole skal åpnes samtidig som banen.