St.prp. nr. 66 (2001-2002)

Om valg av trasékorridor for Ringeriksbanen m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Kvalitetssikring

I tillegg til prosjektets interne kvalitetssikring som i store trekk har gått på å kunne dokumentere alle de faktaopplysninger som legges inn i utredningene, samt dokumentasjon på de jernbanefaglige og trafikksikkerhetsmessige forhold, har det blitt utført ekstern kvalitetssikring på hhv. trafikkprognosene, kostnadsoverslagene og nyttekostnadsanalysene.

7.1 Trafikkprognosene

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har stått for ekstern kvalitetssikring av trafikkberegningene. Konklusjonene fra TØIs kvalitetssikring er at det i modelleringen av nærtrafikkmarkedet er foretatt en del skjønnspregede avgjørelser når det gjelder forutsetningene i trafikkprognosemodellen. Samlet sett kan man imidlertid ikke se at disse forutsetningene gir en systematisk over- eller undervurdering av de trafikktall som anslås for nærtrafikken. Svært skjønnsmessig anslår TØI at «riktig» resultat for nærtrafikken i åpningsåret bør ligge innenfor +/- 20 % av det som er beregnet. Størrelsesmessig er denne usikkerheten i samsvar med usikkerheten i planmaterialet forøvrig. Det er videre pekt på at beregnede trafikktall for år 2018 er beheftet med vesentlig større usikkerhet.

Når det gjelder fjerntrafikken er det TØIs vurdering at de forutsetninger som er lagt inn i beregningene, kan ha trukket i retning av et noe lavt anslag på trafikktallene. Dette er i ettertid kompensert for ved å inkludere regiontrafikken Gol-Drammen/Oslo. Sammen med innføring av krengetog i 2001 justerer dette persontrafikktallene opp ca. 15 %.

7.2 Kostnader

Kvalitetssikring av kostnadsoverslagene er utført av NTNU med flere. Målet med kvalitetssikringen var å sikre at forutsetningene som legges til grunn er riktige og realistiske, identifisere og tallfeste de mest usikre faktorene, samt tallmessig estimere usikkerheten i kostnadsoverslaget.

Resultatet viste at kostnadsnivået for anlegg i dagsoner lå noe høyt, mens det for tunneler var noe undervurdert. Dette medførte at kostnadsoverslaget for korridoren via Åsa økte med 23 %, mens kostnadsoverslaget for korridoren over Kroksund økte med 2 %.

Kvalitetssikringen ble gjennomført som en usikkerhetsanalyse som ga følgende resultater: For korridoren over Kroksund er det beregnet en forventet kostnad lik 3.500 mill. kr. og for Åsakorridoren en forventet kostnad lik 4.200 mill. kr. Usikkerheten i kostnadsoverslagene kan utrykkes ved at man med 85 % sikkerhet kan gjennomføre prosjektet innenfor en kostnadsramme lik forventet kostnad +20 %.

7.3 Nyttekostnadsanalysene

Vista Analyse har foretatt en kvalitetssikring av de samfunnsøkonomiske analysene med fokus på de forutsetninger som er gjort, om inndata er riktige i forhold til de tematiske delutredningene, samt kontroll av anvendt metodikk og enhetsverdier/kostnader.

De nye veilederne for nyttekostnadsanalyser inneholder endringer i inngangsdata/enhetskostnader som har lagt føringer for nye beregninger. Videre har Vista Analyse påpekt at det driftsopplegget som lå til grunn for analysene kanskje ikke var det optimale.

I de nye beregningene er effekten av tiltaket beregnet separat, hvor effekten for operatøren er 50 min. redusert reisetid og 60 km kortere kjøredistanse for fjerntrafikken, og en forlengelse av lokaltogpendler fra Skøyen. Det er beregnet nytte for operatøren i forhold til redusert reisetid/personell og redusert kjørelengde/distanseavhengige kostnader. Operatørens muligheter til å utnytte materiellet på andre relasjoner er ikke tatt med. Takstreduksjon for dagens reisende som følge av kortere kjørelengde er tillagt de reisende som nytte, og som reduserte inntekter for operatøren.