2 Nærmere om direktivets innhold

Direktivet regulerer vilkårene for å få mønsterbeskyttelse og beskyttelsens innhold, omfang og varighet. Beskyttelse skal gis etter søknad til kompetent nasjonal myndighet. I Norge vil dette være Patentstyret. Medlemsstatene står fritt til å fastsette saksbehandlingsregler for registrering, fornyelse og ugyldighet, samt regler om konsekvensene av ugyldighet. Direktivet overlater også til nasjonal rett å regulere sanksjoner, klageadgang og håndheving. Hvorvidt mønsteret skal være gjenstand for en nyhetsundersøkelse før registrering overlates også til nasjonal rett.

2.1 Nærmere om hva som kan få mønsterbeskyttelse

Artikkel 1 bokstav a fastsetter at et «mønster» er utseendet til et produkt eller en del av et produkt. Det som kan gis mønsterbeskyttelse, er altså et produkts utseende eller delutseende. Utseendet kan være bestemt av bl.a. linjer, konturer, tekstur, farger og form. Enhver industrielt eller håndverksmessig framstilt artikkel regnes som et produkt. Det samme gjør de enkelte delene til et sammensatt produkt, samt grafiske symboler og typografiske skrifttyper.

For å få mønsterbeskyttelse må mønsteret være nytt og ha individuell karakter, jf. artikkel 3 nr. 2. Mønsteret er nytt, hvis et identisk mønster ikke er blitt allment tilgjengelig tidligere, jf. artikkel 4. Mønsteret har individuell karakter hvis det gir den informerte bruker et annet helhetsinntrykk enn mønstre som har vært allment tilgjengelige tidligere, jf. artikkel 5. Ved vurderingen av om mønsteret har individuell karakter, skal det tas hensyn til hvor stort spillerom mønsterframbringeren har hatt ved utformingen av produktets utseende. Vilkåret vil lettere bli ansett som oppfylt, dersom produktets form er styrt av funksjonen, f.eks. dersom det dreier seg om en ny design på en gaffel.

Et mønster anses som å være blitt allment tilgjengelig hvis det har blitt utstilt, utnyttet kommersielt eller på annen måte er gjort kjent for offentligheten, jf. artikkel 6. Dette gjelder likevel ikke, hvis mønsterframbringeren eller dennes rettsetterfølger har gjort mønsteret kjent i løpet av de siste tolv månedene før søknaden om registrering ble inngitt. Mønsteret regnes heller ikke som allment tilgjengelig dersom de aktuelle fagmiljøene innenfor EØS-området ikke rimeligvis kan ha fått kjennskap til mønsteret som ledd i sin alminnelige forretningsdrift, eller dersom det bare er gjort kjent for en tredjeperson med krav om fortrolig behandling.

For de delene av et produkts utseende som utelukkende er funksjonsbestemte, f.eks. at et bildekk er rundt, oppnås det ikke mønsterrett, jf. artikkel 7. Det gis heller ikke mønsterrett dersom mønsteret strider mot offentlig orden eller moral, jf. artikkel 8.

Ifølge artiklene 16 og 17 er direktivet ikke til hinder for at mønstre også beskyttes etter annen lovgivning, f.eks. etter opphavsrett- eller varemerkelovgivningen.

Artikkel 11 inneholder regler om ugyldighet. Bestemmelsen fastslår at registreringen av et mønster skal kjennes ugyldig bl.a. dersom det ikke er et mønster etter definisjonen i artikkel 1 bokstav a, eller dersom det ikke oppfyller vilkårene for registrering etter artiklene 3 til 8.

2.2 Nærmere om mønsterrettens omfang

Artikkel 12 fastslår at mønsterbeskyttelsen gir innehaveren rett til å nekte andre å utnytte mønsteret, f.eks. ved å produsere og selge produkter med det beskyttede utseendet.

De rettighetene som følger av mønsterbeskyttelsen omfatter ethvert mønster som ikke gir den informerte bruker et annet helhetsinntrykk, jf. artikkel 9. Omfanget av beskyttelsen favner dermed like vidt som vilkåret om individuell karakter for å få beskyttelse.

Artikkel 13 inneholder unntak fra mønsterbeskyttelsen og fastslår bl.a. at beskyttelsen ikke er til hinder for at mønsteret brukes i privat og ikke-kommersiell sammenheng eller til eksperimentelle formål. Mønsteret kan også benyttes i undervisningsøyemed uten mønsterhaverens samtykke, forutsatt at utnyttelsen er i samsvar med god forretningsskikk, ikke i urimelig grad skader mønsterhaverens interesser og kilden oppgis.

Artikkel 10 regulerer beskyttelsens varighet. Beskyttelse gis for en eller flere perioder på fem år regnet fra den dagen da søknaden om registrering ble innlevert. Mønsterhaveren kan forlenge vernets gyldighetstid med én eller flere femårsperioder. Samlet vernetid kan ikke overstige 25 år fra den dagen da søknaden ble inngitt. Når det gjelder reservedeler må imidlertid direktivet trolig tolkes slik at medlemsstatene verken har plikt eller rett til å utvide den beskyttelsestiden som følger av nasjonal rett i dag, jf. artikkel 14.

Mønsterhaveren kan ikke bruke mønsterretten til å nekte videre salg i EØS-området av produkter med det beskyttede utseendet som er markedsført i dette området av mønsterhaveren eller med dennes samtykke, jf. artikkel 15.