3 Arbeids- og administrasjonsdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak nr. 225 om Riksrevisjonens undersøkelse av lokal lønnspolitikk i staten
Stortinget traff 17. februar 2000 følgende vedtak:
«Dokument nr 3:4 (1999-2000) - om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende lokal lønnspolitikk i departementene og departementenes oppfølging av lokal lønnspolitikk i underliggende virksomheter - vedlegges protokollen.»
I Innst. S. nr. 104 (1999-2000) om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende lokal lønnspolitikk i departementene og departementenes oppfølging av lokal lønnspolitikk i underliggende virksomheter (Dokument nr. 3:4 (1999-2000)) hadde Kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende merknader:
«Komiteen har merket seg at det innen statsforvaltningen kan foreligge ulike oppfatninger om hva som ligger i begrepet turnover og at dette kan gi manglende oversikt. Komiteen ber derfor AAD som har systemansvar for bl.a. statens arbeidsgiverpolitikk, om å ta initiativ til å få en omforent forståelse av begrepet turnover.»
En sentralt partssammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag avga en enstemmig innstilling om statens lønns- og forhandlingssystem 30. november 2001. Arbeidsgruppen foretok en vurdering av de fleste sider og problemstillinger ved lønns- og forhandlingssystemet i staten, herunder en omforent definisjon av begrepet turnover, slik komiteen ba Arbeids- og administrasjonsdepartementet om å ta initiativ til. Det fremgår av innstillingen at partene med begrepet turnover forstår:
«Når en arbeidstaker sier opp og slutter i sin stilling i virksomheten og begynner i en ny stilling i annen virksomhet, og stillingen arbeidstakeren forlater blir besatt av ny arbeidstaker.»
«Komiteen viser videre til at ressursbruken ved lokale forhandlinger ikke synes å stå i forhold til avsatte midler. Komiteen ber AAD vurdere hvordan man kan effektivisere ordningene slik at ressursbruken står i forhold til de midler som skal fordeles, og hvilke lønnspolitiske mål som skal oppnås. Komiteen ber videre AAD vurdere om det er hensiktsmessig å be partene vurdere praktiseringen av lokale forhandlinger, basert på de forhold som framkommer i Riksrevisjonens rapport, og at resultatet av dette meldes til Stortinget på en egnet måte.»
Arbeids- og administrasjonsdepartementet er opptatt av at de lokale forhandlingene i staten skal kunne gjennomføres på en mest mulig effektiv måte. Tiltak for å få dette til vurderes jevnlig både i arbeidsgrupper, i forbindelse med revisjon av Hovedtariffavtalen i staten og gjennom forskning.
Ved tariffrevisjonen pr. 1. mai 2002, tok Arbeids- og administrasjonsdepartementet initiativ til flere endringer i Hovedtariffavtalen i staten, som innebærer en effektivisering av lønnsforhandlinger. Blant annet har arbeidsgiver styringsrett på å fastsette lønnsendringer for øverste ledere i statlige virksomheter i de årlige lokale forhandlinger. I tillegg kan arbeidsgiver tilstå lønnsendring i perioden etter avtale med de tillitsvalgte, når det er særlig vansker med å rekruttere og beholde særskilt kvalifisert arbeidskraft, eller gi lønnstillegg til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats.
Det er partene sentralt som i forhandlinger avgjør om og hvor mye det skal avsettes økonomiske midler til de årlige lokale forhandlinger. Avsetningen har økt gradvis på 1990-tallet, fra 0,2 pst. av lønnsmassen til lønnsoppgjøret i 2002 med 2,0 pst. Partene lokalt har de senere år dermed fått økt frihet til å drive en aktiv og effektiv lokal lønnspolitikk.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet er også opptatt av å få fram og formidle kunnskap om lokale forhandlinger og lokal lønnsdannelse gjennom ulike forskningsoppdrag. I 2002 gjennomførte Forskningsstiftelsen Fafo, på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, en undersøkelse om «Lokale lønnsforhandlinger i staten og lønn som personalpolitisk verktøy» (Fafo-rapport 397).
Undersøkelsen bygger på en bred spørreundersøkelse rettet til arbeidsgiverne ved de 235 forhandlingsstedene i staten. I tillegg ble det gjort en caseundersøkelse og gjennomført intervju av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i ti statlige virksomheter.
Samtlige forhandlingssteder i staten har fått tilsendt rapporten og resultatene er i tillegg presentert på ulike seminarer og konferanser.
I 2003 har Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenlutningene sammen tatt initiativ til en oppfølgingsundersøkelse om «Lokale forhandlinger og kriterier for lokal lønnsdannelse». Målsetningen er blant annet å frembringe kunnskaper og erfaringer som skal komme de lokale parter til gode, og lette deres arbeid ved neste forhandlingsrunde. Undersøkelsen vil bli sluttført i 2003.
Praktiseringen av de lokale forhandlingene er ett av de tema som Arbeids- og administrasjonsdepartementet drøfter i de årlige møtene med departementene og de største underliggende virksomhetene, forut for de sentrale forhandlingene. Møtene gir både Arbeids- og administrasjonsdepartementet og departementene anledning til å komme med synspunkter og eventuelt fremme forslag om endringer på området. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har videre en jevnlig dialog med departementene og de største virksomhetene i konferanser, kursvirksomhet og løpende rådgivning og veiledning ved direkte henvendelser fra den enkelte virksomhet.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i dag tilfredsstillende rapporteringsrutiner med hensyn til de statlige virksomhetenes bruk av økonomiske midler ved lokale forhandlinger.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vise til den enstemmige innstillingen fra den partssammensatte arbeidsgruppen som i 2001 gjennomgikk de fleste sider og problemstillinger i statens lønns- og forhandlingssystem, herunder de lokale forhandlingene. Innstillingen gir partene et godt grunnlag for en videreutvikling av lønns- og forhandlingssystemet i staten.