St.prp. nr. 77 (2002-2003)

Om samtykke til at Norge deltar i den sjette kapitalpåfyllingen i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD)

Til innholdsfortegnelse

5 Vurdering

Selv om IFAD er en liten aktør på den internasjonale utviklingsarenaen, er fondet et viktig bidrag i kampen mot fattigdom.

IFADs styrke ligger i fondets klare fattigdomsprofil og orienteringen mot grasrotnivået i samfunnet. IFADs tilnærming til fattigdomsreduksjon er at de fattige selv må settes i stand til å endre sin situasjon. Dette innebærer blant annet at IFAD arbeider for at de fattige mobiliseres til å delta i utviklingsprosessen, og får en stemme i politiske prosesser på landnivå.

IFAD synes å lykkes i sin virksomhet. Enkelte svakheter er imidlertid identifisert. Blant annet er det behov for å etablere bedre systemer og prosedyrer for å sikre at overordnet politikk og retningslinjer følges konsekvent i ulike deler av organisasjonen. IFADs ledelse tar åpenbart disse problemstillingene alvorlig og tiltak er allerede iverksatt for å effektivisere organisasjonen og gjøre virksomheten mer resultatorientert.

IFADs mandat samsvarer godt med sentrale mål i norsk utviklingspolitikk. Som det fremgår av Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015, må det satses på utvikling av landbruket dersom målene om fattigdomsbekjempelse skal nås. Gjennom sitt arbeid på mikronivå og sin eksklusive målretting mot de fattigste befolkningsgrupper på landsbygda, er IFAD komplementær til andre multilaterale finansorganisasjoner og kan være en viktig aktør ikke minst i land med svake institusjoner og svakt nasjonalt styresett. Samlet gjør dette institusjonen svært interessant som kanal for norske tilskudd.