9 Endringer i prisutjevningsordningen for melk
9.1 Bakgrunn
Ny markedsordning for melk ble iverksatt 1. januar 2004. Hovedformålet med endringen var å bidra til økt konkurranse i meierivaremarkedet. Det er de siste årene videre lagt ned et betydelig arbeid i å frembringe en ordning som samler oppslutning blant aktørene og som bidrar til målsettingene innenfor rammene av en helhetlig landbrukspolitikk.
Det er samtidig et faktum at de økonomiske resultatene for Tine BA sine konkurrenter (uavhengige aktører) har vært lite tilfredsstillende. For å øke konkurransen i meierivaremarkedet har Regjeringen kommet til at det er nødvendig å bedre rammebetingelsene for Tine BAs konkurrenter.
9.2 Forslag til endringer i prisutjevningsordningen
Regjeringen legger opp til å gjøre endringer i prisutjevningsordningen for melk som skal legge ytterligere til rette for konkurranse i markedet for meierivarer. Forslagene med utkast til forskrifter sendes på ordinær høring fra Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning slik at endringene kan iverksettes 1.7.07.
Innenfor alle områder av foredling av meierivarer i Norge der Tine er dominerende aktør, unntatt for produksjon av tradisjonelle reguleringsvarer, fastsettes det en lavere avgift/et høyere tilskudd for uavhengige aktører med virkning på 25 øre pr. liter anvendt melk. Endringene gjelder dermed alle prisgrupper innenfor hovedmelkeanvendelsene, unntatt gruppen for tørrmelk og markedet for merkevareeksport. Dette vil legge til rette for høyere foredlingsmarginer for uavhengige aktører i meieribransjen, og dermed gi økt økonomisk slagkraft og større konkurranse.
I lys av at Synnøve Finden ASA og Q-Meieriene AS, volummessig og innenfor de aktuelle områdene, har vært de store konkurrentene til Tine BA over en lengre periode, får disse to selskapene ytterligere reduserte avgifter eller høyere tilskudd med virkning på 12 øre pr. liter anvendt melk, for en periode på 4 år.
Det særskilte distribusjonstilskuddet til Q-Meieriene vil bli endret slik at Q-Meieriene mottar 60 øre i tilskudd pr. liter for inntil 80 millioner liter flytende melkeprodukter, som distribueres fra meierianlegg som tilhører konsernet.
Samlet innebærer forslagene som omfatter aktuelle uavhengige aktører (i dag Synnøve Finden ASA, Q-meieriene AS, Kraft Foods, Lillehammer Ysteri, Rørosmeieriet, Ryfylkemeieriet og Aksut) en forbedring av rammevilkårene på 60-65 mill. kroner pr. år, beregnet med basis i nåværende volumer. Ut over dette forbedres rammevilkårene for Synnøve Finden ASA og Q-meieriene AS samlet med om lag 23 mill. kroner pr. år, også beregnet ut fra nåværende volumer og avgrenset til perioden på 4 år som er nevnt foran.
Regjeringen mener at disse tiltakene samlet sett vil legge godt til rette for økt konkurranse i markedet for meierivarer innenfor forutsigbare rammer. Med bakgrunn i kontakt med berørte parter legges det til grunn, som en forutsetning for endringene, at sakene som verserer for rettsapparatet blir hevet og at kravene oppgis.
Ved at konkurransen forsterkes gjennom de foreslåtte tiltakene, blir det også mulig å fjerne den detaljerte og administrativt krevende ordningen med etterkontroll av Tine BAs foredlingsmarginer og etterregning av prisutjevningsordningen for melk i regi av landbruksmyndighetene. Systemet binder opp betydelige ressurser hos landbruksmyndigheter, meieriaktører og i rettsapparatet. En avvikling av ordningen vil derfor spare myndigheter og aktører for betydelige kostnader, samtidig som det gir et mer gjennomsiktig system og dermed en enklere hverdag for næringsliv og forvaltning.
Ved å dimensjonere avgifter og tilskudd slik som foreslått, blir Tine BA som dominerende aktør, stilt overfor en strengere økonomisk akkord relativt til andre aktører. Dette vil i seg selv være et sterkt og virksomt konkurransepolitisk tiltak. Landbruksmyndighetene vil ut over dette kontrollere melkemarkedet frem til og med målprispunktet, slik man i dag gjør for andre sektorer på landbruksområdet. Landbruksmyndighetene, ved Statens landbruksforvaltning, vil fortsatt kontrollere at Tine Råvare selger melk til en og samme pris til alle aktører, slik systemet ble etablert 1.1.2004. Ut over dette vil det være konkurransemyndighetene sitt ansvar å kontrollere at konkurransen i videreforedlingen av meierivarer skjer i henhold til øvrige lover og regler, slik de har for markedene i andre sektorer både innenfor landbruket og ellers.
Forslagene til endringer i prisutjevningsordningen for melk innebærer for øvrig at det ikke er behov for å innføre et normert egenkapitalavkastningskrav til Tines videreforedling av meierivarer. Forslaget innebærer at det ikke blir gjennomført noen verdivurdering av Tine.
De foreslåtte tiltakene med bl.a. høyere tilskudd/lavere avgift, vil finansieres innenfor prisutjevningsordningen for melk, noe som samlet sett vil bety at Tine BA i større grad enn nå vil bli netto bidragsyter til ordningen. Formålet er å legge til rette for økt konkurranse som forutsettes å bidra til lavere priser og kostnader, og økt utvalg av meierivarer. På kort sikt vil det imidlertid være nødvendig å øke avgiftene for flytende melkeprodukter, som må finne sin inndekning i markedet. De foreslåtte tiltakene vil ikke føre til ekstra belastning på statsbudsjettet.
I samsvar med Stortingets merknader, jf. Inst. S. nr. 8 (2006-2007) og Inst. S. nr. 135 (2006-2007), legges det til grunn at endringene ikke skal belaste jordbruksavtalens målpris eller produsentprisen for melk, jf. også sluttprotokoll fra jordbruksforhandlingene 2007 (forhandlingsmøte 16.05.07).
Regjeringen vil også forenkle prisutjevningsordningen for melk slik at det blir færre prisgrupper å forholde seg til for aktørene. Prisgrupper hvor små volumer inngår, blir slått sammen med andre grupper hvor satsene i ordningen er av tilsvarende størrelse. For aktørene vil derfor antall grupper å forholde seg til gå ned fra 18 til 12. Statens landbruksforvaltning vil som tidligere fastsette satsene i prisutjevningsordningen etter høring av aktørene og etter de føringene som jordbruksavtalepartene gir.
Andre elementer i markedsordningen for melk som ble etablert 1.1.2004 er ikke berørt av Regjeringens forslag, og blir derfor videreført. Dette gjelder: endringene i målprissystemet, etablering av et administrativt og regnskapsmessig skille i Tine, fastsetting av tilskudd og avgifter i prisutjevningsordningen for melk for ett år ad gangen, utvidet forsyningsplikt for Tine og ordningen med særskilt tilskudd for melk som selges direkte fra melkeprodusenter til meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine BA og som anvendes i det uavhengige selskapets foredling.
Regjeringen legger opp til at man på bakgrunn av erfaringene skal evaluere den nye ordningen etter fem år.
9.3 Endringer i fraktordninger i prisutjevningsordningen
I januar 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Tine BA, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Statens landbruksforvaltning. Gruppen skulle gjennomgå dagens distribusjons- og innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen for melk og utrede og foreslå aktuelle alternativer til gjeldende ordninger innenfor rammen av omsetningsloven § 6. Det særlige distribusjonstilskuddet til Q-Meieriene skulle ikke vurderes. I mandatet ble det lagt til grunn at gruppen burde/kunne vurdere:
Avvikling av en eller begge ordninger
Endring av beregningsmodellene og satser
Endring av satser uten endring av beregningsmodellene
Gruppen har stått fritt til også å vurdere andre alternativer innenfor Omsetningslovens rammer og Stortingets målsettinger for landbrukspolitikken, og det skulle legges vekt på forenkling og effektiv forvaltning.
Arbeidsgruppen la fram sin rapport 3. mai 2007. Arbeidsgruppen konkluderte med at det er behov for en oppdatering av innfraktordningene, med tanke på kostnadsdekning og ajourføring av basismeierier. Gruppen foreslo likevel ingen konkrete endringer, da den mente det var viktig å se eventuelle endringer i innfrakt- og distribusjonsordningene i sammenheng.
Videre skisserte arbeidsgruppen alternative løsninger for valg av fremtidig distribusjonsordning og med særlig fokus på å fjerne ordningen. Gruppen konkluderte med at den pt.t ikke så noen mulighet for å samle seg om et felles standpunkt vedrørende valg av løsning med hensyn på fremtidig distribusjonsordning.
Det er tre særmerknader til arbeidsgruppens rapport. Norges Bondelag og Statens landbruksforvaltning støtter at innfrakttilskuddet legges om slik at dagens mottaksstruktur og kostnadsnivå legges til grunn. De ønsker videre en avvikling av distribusjonstilskuddet, men med en særskilt ordning for Nord-Norge. Tine BA og NNN samt NBL og Norsk Bonde- og Småbrukarlag anser den gjennomførte utredningen som et tilstrekkelig grunnlag til å kunne fatte en prinsippavgjørelse om at innfrakttilskuddet legges om ut fra prinsippet om full kostnadsdekning i overensstemmelse med dagens mottaksstruktur. De ønsker at distribusjonstilskuddet utredes videre med sikte på å avklare og konsekvensutrede mulige effekter av at distribusjonskostnader belastes markedet gjennom økte priser. I denne forbindelse mener disse at også andre alternative løsninger, enn kun fjerning av distribusjonstillegget, bør vurderes. NBL og Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener i tillegg at den etablerte arbeidsgruppen skulle gis anledning til å fortsette arbeidet med ytterligere utredning av distribusjonstilskuddet.
På basis av utredningen fra arbeidsgruppen legger Regjeringen opp til endring og forenkling av regelverket knyttet til fraktordningene i prisutjevningsordningen for melk. Regjeringen legger opp til at endringene i dette regelverket skal skje fra 1.1.2008.
Regjeringen vil foreslå at ordningen med støtte til innfrakt av melk legges om slik at dagens mottaksstruktur og kostnadsnivå legges til grunn. Ordningen skal gi tilnærmet, men ikke full, kostnadsdekning. For å sikre forutsigbarhet for aktørene og at ordningen ikke skal gi et incentiv for nedlegging av anlegg, skal den à jourførte mottaksstrukturen i modellen beholdes for en periode på minimum 10 år.
Regjeringen vil også foreslå at ordningen med støtte til distribusjon av konsummelk avvikles. Distribusjonskostnader på flytende produkter belastes dermed markedet og likestilles i så måte med andre produkter innenfor prisutjevningsordningen. Denne endringen gjennomføres slik at den samlet sett virker nøytralt for konkurranseforholdet mellom Tine BA og uavhengige aktører. Det særskilte distribusjonstilskuddet for Q-Meieriene blir ikke berørt av denne endringen. Regjeringen vil vurdere å innføre en særskilt ordning for støtte til distribusjon av flytende melkeprodukter i hele eller deler av Nord-Norge.