1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2007
1.1 Innledning
Jordbruksforhandlingene i 2007 omfatter bevilgninger over statsbudsjettet for kalenderåret 2008 og omdisponeringer innenfor rammen for 2007. Videre er det forhandlet om målpriser for perioden 01.07.07-30.06.08.
I kapittel 2-5 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del utviklingstrekk som bakgrunn for forhandlingene. Relevante deler av det politiske grunnlaget, St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Stortingets behandling av denne, og Regjeringens Soria Moria-erklæring er også gjengitt i tilknytning til enkelte kapitler i dokumentet. Videre er Stortingets behandling av løpende jordbruksavtaler omtalt. Kapittel 6 omtaler hovedtrekkene i tilbudet og kapittel 7 går nærmere inn på noen sentrale politikkområder. Sluttprotokoll fra forhandlingene, med beregnet utslag av avtalen på referansebruk og referat fra forhandlingsmøte 16. mai, følger proposisjonen som trykt vedlegg. Videre følger bl.a. utredningene fra Budsjettnemnda for jordbruket, krav og tilbud, og enkelte utredninger/arbeidsgrupperapporter proposisjonen som utrykt vedlegg.
1.2 St.meld. nr. 19 (1999-2000)
St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 09.05.00. I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) slutter flertallet i Næringskomiteen seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19.
Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken. I komiteens merknader heter det bl.a.:
«Komiteen mener landbruket i tråd med samfunnets behov skal:
produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser
produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser
produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og sikre en langsiktig matforsyning.
Komiteen vil understreke at sumvirkningen av landbrukets ulike funksjoner representerer næringens totale samfunnsnytte, og legger til grunn at en attraktiv landbruksnæring og aktiv matproduksjon over hele landet er et viktig grunnlag for å få løst sentrale samfunnsoppgaver på en god måte.
Komiteen mener norsk jordbruk både på kort og lang sikt skal bidra til å sikre forbrukerne en stabil og god matforsyning. Jordbruket skal produsere for å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor de til enhver tid gjeldende handelspolitiske rammer. Produksjonsmengden må tilpasses slik at markedet balanseres over tid. Maten skal produseres på en etisk akseptabel og økologisk og samfunnsmessig bærekraftig måte.»
«Komiteen understreker at landbruket er en langsiktig næring. Derfor er komiteen enig i at løpende produksjon er en forutsetning for forsyningssikkerheten på lang sikt, sammen med et vern om jordressursene som bidrar til å bevare produksjonsgrunnlaget. Komiteen peker på at internasjonale rammevilkår for handel med jordbruksvarer må ta høyde for nasjonal politikk for en langsiktig forsyningssikkerhet.»
«Komiteen vil peke på at en forbrukerorientering av matproduksjonen har flere sider. Virkemidler som bidrar til god matforsyning og trygge matvarer må fortsatt videreutvikles... Komiteen vil samtidig understreke at økt utvalg, et velfungerende marked og lavere matvarepriser er viktige elementer i en orientering mot forbrukerinteressene. Komiteen viser i den forbindelse til behovet for differensierte matpriser ut fra betalingsvilligheten til ulike kundegrupper for et differensiert produktspekter... Komiteen vil peke på betydningen av reell konkurranse både i næringsmiddelindustrien og i detaljhandelen.»
«Komiteen legger til grunn at norsk landbruks bidrag til bosetting og sysselsetting i distriktene forutsetter livskraftige driftsenheter og attraktive arbeidsplasser i næringen... Komiteen ønsker å videreføre et desentralisert jordbruk med en variert bruksstruktur som alternativ til en mer industrialisert næring. Hensynet til dyrevern og dyrehelse må vektlegges når kravet om mer effektive driftsformer vurderes.»
1.3 Soria Moria-erklæringen
I Soria Moria-erklæringen heter det om landbruksområdet innenfor næringspolitikken:
«Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og er viktig også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet.
Regjeringen vil:
Sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.
Videreføre markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres.
Sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes.
Kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap.
Gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter.
Prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet.
Ha en totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk. I en nær dialog med næringen vil vi legge grunnlaget for utforming av virkemidler i tråd med Stortingets mål for landbrukspolitikken og internasjonale forpliktelser.
Ha et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon.
Det er ikke grunnlag for nye innrømmelser under artikkel 19 i EØS-avtalen så lenge de pågående forhandlingene i WTO foregår.
Videreutvikle verdiskapingsprogrammene for mat, trevirke og reindrift, og stimulere til utvikling av nisjeprodukter, satse på bygdeutviklingstiltak og bioenergi og utvikle en ny politikk for fjellområdene.
Bidra til å øke videreforedlingen av norske trevarer, og videreutvikle en nasjonal skogpolitikk der staten tar et medansvar for planting og ungskogpleie. De økonomiske støtteordningene til skogbruket skal forbedres.
Utrede en gunstig låneordning i forbindelse med etablering innen landbruket slik at generasjonsskifte og rekruttering kan sikres bedre.
At det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk.
Prioritere dyrevelferd og bedre kapitaltilgangen i næringen slik at nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet kan imøtekommes. Ordninger må utformes på en slik måte at man samtidig ivaretar målet om mangfold og variasjon i bruksstørrelse.
At Mattilsynet i større grad skal finansieres av offentlige midler med bakgrunn i at det oppfyller en offentlig kontrollfunksjon.
At bøndenes rett til å bruke formeringsmateriale fra egen avling ikke skal svekkes.»
Erklæringen omfatter spørsmål både innenfor og utenfor jordbruksavtalens ansvarsområde.
1.4 Stortingets behandling av fjorårets oppgjør
Ved behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør (jf. Innst. S. nr. 236 (2005-2006)), uttalte et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
«Dette flertallet imøteser det videre arbeidet med tiltak for å nå målene i regjeringserklæringen. Dette flertallet vil peke på at årets oppgjør er starten på en kursendring i landbrukspolitikken. Årets oppgjør må ses i sammenheng med behandlingen av innretningen på kommende års jordbruksoppgjør.»
Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, uttalte at de:
«legg stor vekt på å ha ein matproduksjon som tek omsyn til matsikkerhet, lokale tradisjonar og naturgrunnlaget. For å sikre nasjonal matsikkerheit er det viktig å halde oppe evnen til matproduksjon i norsk jordbruk. Vidare er eit aktivt landbruk i alle delar av landet eit viktig virkemiddel for å oppretthalde hovudtrekka i det busetnadsmønster vi har i dag. Fleirtalet vil leggje til rette for ein variert bruksstruktur som både tek omsyn til tradisjonelle familiebruk og gir høve til ulike formar for samarbeid. Saman med eit aktivt jordbruk, vil fleirtalet leggje til rette for ein livskraftig næringsmiddelindustri.»
1.5 Den økonomiske politikken og utviklingen i norsk økonomi
Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. De ulike delene av politikken må virke sammen for å nå disse målene.
Regjeringen vil følge handlingsregelen for budsjettpolitikken. Handlingsregelen sikter mot en gradvis og forsvarlig økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. pr år. En jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet legger til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi.
Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Veksten i BNP for Fastlands-Norge har vært om lag 4½ pst. pr år de siste tre årene. Lave renter og sterk inntektsvekst har understøttet en markert oppgang i husholdningenes etterspørsel. Samtidig har god lønnsomhet og høy kapasitetsutnyttelse bidratt til sterk vekst i fastlandsbedriftenes investeringer. En kraftig økning i oljeinvesteringene har også trukket innenlandsk etterspørsel opp.
Den vedvarende, sterke veksten har gitt seg utslag i et meget stramt arbeidsmarked og klare presstendenser i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden slutten av 1980-tallet. Stadig flere bedrifter melder om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, og antall arbeidsledige pr ledige stilling er svært lavt historisk sett.
Til nå i denne høykonjunkturen har korttids arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene bidratt til å avhjelpe flaskehalser og dempe lønnsveksten i enkelte næringer. Det er usikkert hvor mye arbeidsinnvandring som kan forventes framover. Høy økonomisk vekst i både nye og gamle EU-land tilsier imidlertid at det ikke kan ventes det samme bidraget fra arbeidsinnvandring til Norge framover som hittil.
Prisstigningen er fortsatt lavere enn inflasjonsmålet, bl.a. på grunn av lav importert prisvekst. Norges Bank har satt opp renten gradvis til 4 pst. og varslet ytterligere økninger i år og neste år til 5 - 5¼ pst.
Tilstrammingen av arbeidsmarkedet bidro til at lønnsveksten tok seg opp i annet halvår i fjor. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår nå årslønnsveksten for 2006 til 4,1 pst., dvs. vel ¼ prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Lønns- og kostnadsnivået i Norge er høyt sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere, og lønnsveksten ligger også i år an til å bli klart høyere i Norge enn hos mange av disse landene. Dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg, kan lønnsomheten i næringslivet raskt komme under press. Dette kan få negative følger for produksjon og sysselsetting, på samme måte som i 2002 og 2003.