6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Hovedprofil

Den inngåtte jordbruksavtalen for perioden 2007-2008 er basert på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), Regjeringens politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erklæringen og Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale, Innst. S. nr. 236 (2005-2006). Ved behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør, uttalte et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

«Dette flertallet imøteser det videre arbeidet med tiltak for å nå målene i regjeringserklæringen. Dette flertallet vil peke på at årets oppgjør er starten på en kursendring i landbrukspolitikken. Årets oppgjør må ses i sammenheng med behandlingen av innretningen på kommende års jordbruksoppgjør.»

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, uttalte at de:

«legg stor vekt på å ha ein matproduksjon som tek omsyn til matsikkerhet, lokale tradisjonar og naturgrunnlaget. For å sikre nasjonal matsikkerheit er det viktig å halde oppe evnen til matproduksjon i norsk jordbruk. Vidare er eit aktivt landbruk i alle delar av landet eit viktig virkemiddel for å oppretthalde hovudtrekka i det busetnadsmønster vi har i dag. Fleirtalet vil leggje til rette for ein variert bruksstruktur som både tek omsyn til tradisjonelle familiebruk og gir høve til ulike formar for samarbeid. Saman med eit aktivt jordbruk, vil fleirtalet leggje til rette for ein livskraftig næringsmiddelindustri.»

Avtalen viderefører kursendringen som ble påbegynt i fjorårets avtale bl.a. ved å:

• legge til rette for en klar nivåheving i inntektene etter at jordbruket har hatt en klart svakere inntektsutvikling enn andre grupper de siste årene

• sikre et landbruk med en variert bruksstruktur, opprettholde et levende landbruk over hele landet og ha særskilt oppmerksomhet på områder med svakere utvikling i produksjon og arealbruk

• styrke distrikts- og strukturprofilen i virkemidlene

• styrke landbrukets miljøprofil, ivareta kulturlandskapet, øke beitingen med husdyr og styrke klimatiltakene

• øke innsatsen for det økologiske jordbruket, med sikte på økt produksjon og forbruk

• forbedre velferdsordningene for jordbrukere og sikre en landbruksvikarordning over hele landet, som er viktig for bøndenes sikkerhet ved sykdom

Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer trygge kvalitetsvarer, tjenester og fellesgoder samfunnet etterspør. Befolkningens oppslutning om landbrukspolitikken, og dens legitimitet, er i økende grad knyttet til sektorens produksjon av fellesgoder, som må betales for kollektivt. Samtidig vil Regjeringen bidra til forbedringer i kvalitetssikringssystemer og merkeordninger, slik at mat fortsatt er helsemessig trygg og befolkningen kan ha tillit til varene som frembys.

Jordbruket har hatt en svakere prosentvis inntektsutvikling enn andre grupper, målt både for siste 10-års- og siste 5-års periode. Selv om investeringene er økende og totalt jordbruksareal er relativt stabilt, er både produksjonsutviklingen og arealutviklingen svakere i noen områder på Vestlandet, i Agder/Telemark og deler av Nord-Norge. For noen grasbaserte produksjoner er det tendenser til at næringen ikke klarer å dekke innenlands etterspørsel.

Dette er en utvikling som utfordrer de overordnede målene om en fortsatt variert bruksstruktur og levende landbruk i hele landet, som det er bred politisk oppslutning om. Avtalepartene har hatt oppmerksomhet omkring disse spørsmålene ved utforming av virkemidlene i oppgjøret. Det gjelder både gjennom fordelingen av de inntektsgivende tilskuddene i råvareproduksjonen og tiltak for å utvikle større næringsbredde med grunnlag i landbrukseiendommene.

Avtalen styrker miljøprofilen, bl.a. ved å opprettholde og utvikle kulturlandskapet gjennom økt beiting, ved å målrette virkemidlene for å redusere forurensing og ivareta særskilte miljøkvaliteter. Det legges også vekt på å øke landbrukets bidrag til å redusere klimagassutslippene. På dette området ligger det også muligheter til næringsutvikling i produksjon av miljøvennlig og fornybar energi. Videre er tiltakene for det økologiske landbruket styrket, med grunnlag i målene som er satt for produksjon og forbruk.

Samtidig som den teknologiske framgangen fortsetter, er det også stor etterspørsel etter arbeidskraft og importen er økende. Matmarkedene blir mer internasjonale. Norge har lagt fram forslag i WTO-forhandlingene som tilsier vesentlig reduksjon i handelsvridende gul støtte. Landbrukspolitikken må ta hensyn til, og konsekvensen av, utviklingen i hele matkjeden, og legge til rette for en livskraftig næringsmiddelindustri, fordi produksjonen må ha et marked. Fortsatt produktivitetsframgang vil derfor være nødvendig.

Norsk matproduksjon består av sammenhengende nasjonale verdikjeder. Det må være tilstrekkelig lønnsomhet i alle ledd for å opprettholde nasjonal produksjon. Det er sammenheng mellom inntektsnivå og investeringsnivå i landbruket. Det er viktig at virkemidlene bedrer inntektsmulighetene så langt som mulig uten at ny overkapasitet bygges opp og overproduksjon igjen presser priser og inntekter ned.

Dette er noen av dilemmaene politikkutformingen står overfor i et høykostland som heller ikke har de beste forhold for matproduksjon. Innenfor disse rammene har forhandlingspartene tilpasset virkemiddelbruken for å få best mulig måloppnåelse.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kap. 3. Inntektsutviklingen pr årsverk i jordbruket har prosentvis vært klart svakere enn for andre grupper de siste årene. Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig inntektsøkning pr årsverk på om lag 2 ¾ pst. pr år både for siste 10-års-periode og siste 5-årsperiode (t.o.m. 2007). Økningen for andre grupper har vært 4 pst. pr år de siste 5 årene, forutsatt 4 ¾ pst. inntektsvekst i 2007. For jordbruket er økningen beregnet til knapt 1 prosent fra 2005 til 2006. Fra 2006 til 2007 budsjetteres det i normaliserte regnskap med en inntektsvekst på om lag 9 ½ prosent, tilsvarende 15.200 kroner pr årsverk (inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen). I beregningen for 2007 er det forutsatt at bevilgningen til direkte tilskudd på kap 1150 for 2007 disponeres. BFJs referansebruk viser om lag samme inntektsvekst til 2007 i kroner pr årsverk, men noe lavere i prosent, fordi referansebrukene gjennomgående har et høyere inntektsnivå. Partene er enige om å måle inntektsutviklingen ut fra Totalkalkylens normaliserte regnskap.

Arbeidsforbruket i jordbruket anslås nå redusert med 4 pst. i 2007 og 3,5 pst. i 2008. Det er noe mindre enn de siste årene, men klart høyere enn på 90-tallet. Det er høy investeringsaktivitet. Sektoren har hatt en årlig vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 3,6 prosent siste 10 år. Det er en noe svakere utvikling enn tidligere beregninger har vist og henger sammen med en noe sterkere kostnadsvekst de siste årene, etter at BFJ har revidert dataseriene, bl.a. for vedlikehold, investeringer, energi- og telekostnader. Samtidig er brutto inntekter økende, både som følge av økte volum, økte priser og bedret markedsbalanse i forhold til foregående år.

Jordbruksfradraget

Skatt er ikke forhandlingstema i jordbruksoppgjøret, men avtalepartene er enige om at ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket etter 1999 er det nødvendig å ta hensyn til verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen, omregnet til inntektsverdi før skatt. BFJ har beregnet inntektsverdien av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.1.

BFJs anslag, basert på selvangivelser for 2005, viser at verdien av utvidelsen av jordbruksfradraget ifbm. fjorårets oppgjør er som lagt til grunn ved oppgjøret i 2006. Inntektsverdien av jordbruksfradraget, omregnet til verdi før skatt, er anslått til 1 ¼ mrd. kroner i 2007. Etter utvidelsen av fradraget i 2006 anslår BFJ utnyttelsesgraden i 2007 til 43 pst. Økte inntekter som følge av årets oppgjør bidrar til å øke utnyttelsesgraden av jordbruksfradraget både i 2007 og 2008. Det har partene tatt hensyn til i prognosene for inntektsutvikling til 2008.

6.3 Rammen

6.3.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.2.

Økte produksjonsvolum

På samme måte som volumendringer på kostnadssiden, vil økte produksjonsvolum virke inn på utviklingen i brutto inntekter i 2008. Den norske befolkningen øker med om lag 1 pst. hvert år, noe som er med på å øke etterspørselen etter matvarer. Grunnlagsmaterialet fra BFJ viser en økning i produksjonsvolumene på 1 pst. pr år for de siste 5 årene. Det har skjedd samtidig som produsentprisene har økt. Etterspørselsvekst har gjort at de økte produksjonsvolumene har kunnet bli omsatt uten at prisene til produsent, totalt sett, har falt. Samtidig har overproduksjonskostnadene gradvis blitt redusert. Hittil i 2007 viser oppdaterte markedsvurderinger, spesielt i kjøttsektoren, betydelig etterspørselsvekst. Partene har bl.a. på dette grunnlag anslått en økning i markedsinntektene som følge av produksjonsøkning på om lag 100 mill. kroner. Partene legger til grunn at Budsjettnemnda for jordbruket foretar en vurdering av volumvekst ved utarbeidingen av grunnlagsmaterialet i 2008.

Teknisk framregning til 2008

Prognosene fra 2007 til 2008 er basert på tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå. Framskrivingen innebærer i praksis at det legges til grunn at den produktivitetsutviklingen som framgår av BFJs materiale de siste årene, fortsetter inn i 2008. Partene har lagt følgende prognoser til grunn ved oppbygging av rammen:

• en vekst i produksjonsvolum tilsvarende vel 100 mill. kroner

• framskriving av siste års endring i kostnadsvolum, -0,1 pst. for driftskostnader og -0,9 pst. for kapitalslit

• prisvekst på 1,9 pst.

• vekst i gjeldsvolum til 36 mrd. kroner

• vekst i utlånsrente fra banker på 0,7 pst. som gir virkning i ¾ av jordbrukets samlede lånemasse

• vekst i normalisert prisstigning fra 1,4 til 1,6 ved beregning av realrente

• 3,5 pst. reduksjon i arbeidsforbruk

• inntektsvekst på 4 ½ pst. for andre grupper fra 2007 til 2008

Rammen

Partene har videre lagt til grunn at jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene, ut over lik prosentvis vekst, på 475 mill. kroner. Totalt gir det en ramme for avtalen på 975 mill. kroner. Rammen legger til rette for en inntektsøkning på om lag 10 pst., eller vel 17.000 kroner pr årsverk, fra 2007 før oppgjør, til 2008, når verdien av økt utnyttelse av jordbruksfradraget er inkludert. Ekskl. verdien av jordbruksfradraget anslås også inntektsveksten til om lag 10 pst., eller 15.000 kroner pr. årsverk. Dette inkluderer anslått produksjonsøkning, kostnadsvekst og prognosert produktivitetsutvikling fra 2007 til 2008.

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.3. Fra 2006 er det vel 30 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene disponeres som en del av rammen og tilføres Landbrukets utviklingsfond og Skadefondet for landbruksproduksjon.

Inkludert omfordeling/økning av tilskuddsatser innenfor budsjettrammen i 2008 og økt utnyttelse av jordbruksfradraget, viser referansebruksberegninger gjennomsnittlig årsutslag av tiltakene i avtalen (brutto inntektsøkning korrigert for økte kraftfôrkostnader) på om lag 24.500 kroner pr årsverk, jf. tabell 6.6. Melkeproduksjonsbrukenes inntekter øker med i underkant av 25.000 kroner pr årsverk, mens sau øker med vel 36.000, og ammekyr med vel 28.000 kroner pr årsverk. Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går frem av kapittel 8, og fordelingsskjemaet som ligger ved sluttprotokollen, jf. vedlegg 2.

I sluttprotokollen fra forhandlingene viser partene til at en vesentlig del av inntektsrammen, knyttet til økte målpriser, gir inntektsøkning allerede i 2007. Partene ber derfor Budsjettnemnda for jordbruket beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt i neste års grunnlagsmateriale.

Ledige midler

For 2007 har partene lagt til grunn reviderte forbruksprognoser fra Statens landbruksforvaltning. De viser at utbetalinger med gjeldende satser i 2007 kan gi et underforbruk på om lag 173 mill. kroner. Disse utbetales, utenfor rammen, slik:

• Anslagsvis 1000 kroner pr foretak som var tilskuddsberettiget ved utbetalingen i februar 2007, dvs. fra søknadsomgangen for produksjonstilskudd i august 2006.

• Ekstra kulturlandskapstilskudd til alt grovfôrareal på 16 kroner pr dekar, og 7 kroner pr dekar til øvrig tilskuddsberettiget areal.

• Det settes av 4,1 mill. kroner til økt matkorntilskudd i perioden 01.07.07-31.12.07

Ekstrautbetalingen i 2007 utgjør om lag 3.000 kroner pr årsverk i gjennomsnitt. Utslaget av fordelingen av de frigjorte midlene i 2007 og helårsutslaget av rammen på referansebrukene er vist i tabell 6.6.

På kapittel 4150 er det i 2007 prognosert inntekter på om lag 48 mill. kroner som tilbakebetaling av investeringsmidler gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet. Disse midlene omdisponeres til Landbrukets utviklingsfond (LUF) i 2007. Dette kombineres med å etablere bl.a. et utviklingsprogram for frukt og grønt under innvilgningsrammen for LUF.

6.3.2 Næringsmiddelindustrien

Konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien avhenger av mange forhold. Spesielt relevant for jordbruksoppgjøret er netto råvarekostnader i forhold til EU-markedet og råvareprisordningene. Partene har lagt vekt på at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes som følge av avtalen.

Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien tar hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. Den foreslåtte bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) tar hensyn til endringene i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvarekostnadene til industrien. Med grunnlag i prinsippet om råvarepriskompensasjon og forbruksprognoser fra Statens landbruksforvaltning økes bevilgningen med 2 mill. kroner.

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 545 mill. kroner, tilsvarende 3¼ pst. Den isolerte effekten av avtalen på norskproduserte matvarer kan anslås til 1½ pst. Effekten på konsumprisindeksen anslås til i underkant av 0,1 pst. Målprisen for svinekjøtt holdes uendret. Råvareprisen på matmel endres ikke fordi matkorntilskuddet økes like mye som målprisen. Målprisene på fôrkorn økes med 3 øre/kg i gjennomsnitt. Målprisøkningen på 10 øre pr liter melk tas i hovedsak ut på flytende produkter, og øvrige produktgrupper skjermes for økningen. For øvrig økes målprisene på sauekjøtt med 4 kr/kg, storfekjøtt med vel 2 kr/kg og egg med 0,35 kr/kg. Målprisen på poteter økes med 17 øre pr kg. Målprisene i grøntsektoren økes innenfor en samlet ramme på 4,7 pst.

6.4 Internasjonale forhold

Norsk matvaresektor blir i økende grad konkurranseutsatt og importen er økende. Spesielt gjelder dette innen bakervaresektoren og for osteprodukter. Det er derfor viktig at landbrukspolitikken utformes med sikte på å sikre konkurransekraft på hjemmemarkedet. Avtalen er inngått i en situasjon hvor forhandlingene om en ny landbruksavtale i WTO fortsatt pågår. Partene har lagt til grunn at rammen, og fordelingen av den, er innenfor Norges forpliktelser i gjeldende WTO-avtale. AMS (gul støtte) økes med vel 450 mill. kroner som følge av avtalen.

6.5 Miljø

Gjennom avtalen forsterkes kulturlandskapstiltakene, særlig med sikte på å hindre gjengroing og stimulere til økt beiting. Det er også innført et utviklingsprogram for klimatiltak som skal øke kunnskapen relatert til jordbruk og klimautslipp.

Avtalen innebærer bl.a.:

• Økning av kulturlandskapstilskuddet med 48 mill. kroner

• Økning av beitetilskuddet med 72 mill. kroner

• Et 5-årig utviklingsprogram for klimatiltak med en årlig ramme på 4 mill. kroner

• Det etableres et 5-årig prosjekt for bedre tilpassing av nye bygninger i kulturlandskapet med en årlig ramme på 2 mill. kroner

• Videreføring av regionale miljøprogram innenfor uendret ramme

• Reduksjon den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap til 130 mill. kroner

• Styrking av arbeidet med redusert risiko ved bruk av plantevernmidler gjennom videreutvikling av de regionale tilskuddsordningene til ugrasharving og dyrking uten bruk av plantevernmidler

• Etablering av tilskudd til miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel

6.6 Næringsutvikling og Landbrukets ­utviklingsfond

Den nasjonale strategien «Ta landet i bruk!» setter offensive mål for landbruksbasert næringsutvikling:

• Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond økes med 80 mill. kroner i 2008

• Rammen for investeringsvirkemidler (fylkesvise BU-midler) økes med 9 mill. kroner, Verdiskapingsprogrammet reduseres til 67 mill. kroner, bioenergi og skogbruk videreføres uendret og rammen for utviklingstiltak innen økologisk jordbruk økes med 3 mill. kroner

• Det etableres en satsing på frukt og grønt på 25 mill. kroner, som blant annet inneholder et 5-årig prosjekt knyttet til frukt, reiseliv og kulturlandskap på Vestlandet

• Det etableres et 5-årig utviklingsprogram for innlandsfiske med en årlig ramme på 4 mill. kroner for 2008

• Det etableres en satsing i verdensarvområdene på 3 mill. kroner

• Utviklingstiltakene rettet mot geiteholdet videreføres uendret

• Det settes av 2 mill. kroner til likestillings- og rekrutteringsarbeid

6.7 Økologisk landbruk

Avtalen følger opp en partssammensatt arbeidsgruppe som har vurdert behovet for endringer i innretningen på virkemidlene. Forslaget innebærer en vesentlig økning i de årlige areal- og husdyrtilskuddene til bruk med økologisk drift. Endringene innebærer en sterkere satsing enn det som kommer til uttrykk i den samlede bevilgningen for 2008. Den varige virkning av nye satser, gitt uendret areal, vil anslagsvis være 16 mill. kroner høyere enn for 2008. I tillegg økes utviklingsmidlene med 3 mill. kroner.

I tillegg vil melkekvoter tilsvarende 4 mill liter, prioriteres for salg til økologiske bruk, hvorav 1 mill. liter avsettes til økologiske melkeprodusenter på Vestlandet. Prosjektet «Økologiske kommuner» etableres i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet er på til sammen 10 mill. kroner pr. år i to år, hvorav KRD delfinansierer prosjektet med 5 mill. kroner pr. år. Avsetningen gir rom for flere samarbeidsprosjekter med andre statlige institusjoner, basert på 50 pst. finansiering fra jordbruksavtalen. For øvrig vil prosjekter rettet mot å øke primærproduksjon bli prioritert.

6.8 Distrikts- og strukturprofil

Fordelingsprofilen er basert på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Soria Moria-erklæringen. Det er lagt vekt på å styrke økonomien i det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet på bruk i alle størrelseskategorier:

• Maksimal kvote for enkeltbruk og samdrifter i melkeproduksjon, samt antalls- og avstandsgrensen, holdes uendret.

• Kravet til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd reduseres fra 30.000 til 20.000 kroner pr. foretak.

• Bunnfradraget reduseres med 1.000 kroner pr. foretak til 4.000 kroner.

• Det innføres et nytt driftstilskudd til sauehold på inntil 7.500 kroner pr. foretak som ikke mottar driftstilskudd til melk-/storfekjøttproduksjon.

• Beløpstaket pr foretak for husdyrtilskudd heves til 220.000 kroner, med grunnlag i økte satser, for å bidra til å harmonisere taket mellom enkeltbruk og samdrifter, og å gjøre det enklere å kombinere melkeproduksjon med økt storfekjøttproduksjon.

• I husdyrtilskuddet for sau innføres nytt satsintervall for 76-100 sau.

Prioritering av distriktene

Distriktstilskuddene økes med 38 mill. kroner, fordelt med vel 13 mill. kroner på melk og vel 28 mill. kroner på kjøtt. I tillegg økes distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og grønnsaker med 2,7 mill. kroner.

Flere av de generelle struktur- og distriktstiltakene beskrevet ovenfor vil være av stor betydning for Vestlandet. De viktigste er driftstilskudd og endring i satsintervall for sau, økning i distriktstilskuddet, reduksjon i bunnfradraget og reduksjon i krav til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd. Videre foreslås:

• Av den utvidede kvoterammen for økologisk melkekvote på 4 mill. liter avsettes 1 mill. liter til økologiske produsenter på Vestlandet.

• Satsing for å utnytte potensialet som ligger i grenseflaten mellom frukt- og bærproduksjon, reiseliv og kulturlandskap på Vestlandet.

• Endringer/oppmyking i vilkår og krav i tilskudd til fruktlager.

• Innenfor bevilgningen til skogbruk og bioenergi skal det gis økt støtte til skogbruks- og bioenergitiltak på Vestlandet, i kystområdene i Trøndelag og i Nord-Norge.

6.9 Andre hovedpunkter

Velferdsordningene

• Den kommunale landbruksvikarordningen avvikles, og en nasjonal ordning etableres. Inkludert 27 mill. kroner som overføres fra kommunesektoren til kap 1150 vil det i alt disponeres 59 mill. kroner til den nye ordningen, herav en økning på 15 mill. kroner over avtalen. Dette er viktig for bøndenes sikkerhet ved sykdom

• Satsene i avløserordningen ved ferie og fritid økes med 7 pst. og maksimalbeløpet heves til 55.500 kroner

• Tidligpensjonsordningen forbedres vesentlig

Annet

• Bevilgningen til forskning økes med 4,5 mill. kroner for oppfølging av partenes prioriterte forsknings- og utviklingsbehov.

• SLF skal utrede problemstillinger knyttet til driftssamarbeid, produksjonstilskudd og spesialisert kjøttproduksjon, med en referansegruppe fra partene og fylkesmennene.

• For øvrige spørsmål vises det til omtale i kap. 7 og vedlagte fordelingsskjema.

6.10 Fordeling på priser og tiltak

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.4.

Bevilgningspostene over kap. 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.5. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av protokollen som følger proposisjonen som vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kap. 7.

Utslag på referansebrukene

BFJs sekretariat har beregnet utslaget av avtalen på referansebrukene, som er basert på NILFs driftsgranskinger. Verdien av gjeldende jordbruksfradrag er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring.

Tabell 6.6 viser det isolerte utslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, målt i brutto inntektsøkning pr årsverk. Videre viser tabellen utslaget av utbetaling av engangsmidler i 2007 og årsutslag eksklusive og inklusive økt utnytting av jordbruksfradraget.

Beregningene gir ikke noe anslag på inntektsutviklingen i forhold til året før, fordi det da også må tas hensyn til volum- og kostnadsendringer. Større bruk har gjennomgående større kostnader pr årsverk, slik at kostnadsøkning vil redusere inntektsøkningen pr årsverk mest for de største referansebrukene. De årlige produktivitetsendringene som er en del av BFJs grunnlagsmateriale, er ikke regnet fram til 2008.