7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Innledning

I dette kapitlet er det redegjort for utformingen av virkemidler på de viktigste politikkområdene. Midlene på avtalen forvaltes med grunnlag i avtaleteksten, protokoll, og andre føringer partene sentralt har lagt.

7.2 Skadefondet for landbruks­produksjon

Ved inngangen til 2006 var fondskapitalen 96,3 mill. kroner. Det ble innvilget erstatninger i 2006 tilsvarende 40,1 mill. kroner, mens bevilgningen var på 12,75 mill kroner. Det innebar at fondskapitalen ble redusert til 68,9 mill. kroner.

Det er viktig at skadefondet til enhver tid har en egenkapital som er stor nok til å dekke behovet også i år med store skader. Normalforbruket er ca. 30 mill. kroner. Fondets beholdning er nå så lav at det er nødvendig å bevilge tilsvarende et normalforbruk. Partene er derfor enige om at bevilgningen videreføres, og at det i tillegg avsettes 15 mill. kroner av overførte midler fra 2006.

7.3 Landbrukets utviklingsfond

Landbruks- og matdepartementets strategi «Ta landet i bruk!» fra januar 2007, utgjør den nasjonale strategien for næringsutviklingsarbeid i tilknytning til landbruk. Alle fylkene har også utviklet nye strategier for det fylkesvise arbeidet med næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket.

Statsrådens kontaktutvalg, og jordbruksorganisasjonenes representasjon i utvalget, er videreført. De faglige møtearenaene på områdene mat, tre, bioenergi, reiseliv og «Inn på tunet» er vel etablert, og det er i tillegg under opprettelse en arena for økologisk landbruk. Det er Innovasjon Norge som har ansvar for drift av de fem første møtearenaene, mens Statens landbruksforvaltning har ansvar for faglig møtearena økologisk landbruk.

Hele bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond er fra og med 2007 samlet på jordbruks­avtalen.

7.3.1 Økonomisk oversikt over fondet

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde pr. 31. desember 2006 en egenkapital på 2 190,2 mill. kroner. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilsagn var 1 581,7 mill. kroner. Ansvaret fordelte seg på 1 323,2 mill. kroner innenfor avtalen og 258,5 mill. kroner utenfor avtalen. Av kapitalen var 873,5 mill. kroner innestående i Norges Bank og 1 317,8 mill. kroner var i form av utlån. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet.

I avtalen er det lagt opp til en uendret innvilgingsramme (eksklusive forskning) for 2008 sammenlignet med 2007. Partene er kommet til at bevilgningen til LUF ikke kan økes med mer enn 80 mill. kroner, av hensyn til direkte inntektsgivende formål. Med denne bevilgningsøkningen kan innvilgningsrammen opprettholdes, men med en reduksjon i fondets likviditet. Innenfor en uendret ramme er det funnet plass til en økning i de bedriftsrettede fylkesvise BU-midlene og nye tiltak, som klima, verdensarv og innlandsfiske.

Den negative endringen i likviditeten blir om lag 63 mill. kroner for 2007. For 2007 tilføres fondet 63 mill. kroner i engangsmidler innenfor Jordbruksavtalen. For 2008 tilføres LUF 862,8 mill. kroner, herav 44,5 mill. kroner som overføres fra post 77.13.

Tabell 7.1 viser med dette utgangspunktet en negativ endring i likviditeten på vel 70 mill. kroner for 2008. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må fortsatt holdes under oppsyn. For å opprettholde aktivitetsnivået på lengre sikt, må enhver økning i aktivitet følges av økning i bevilgningsnivå.

7.4 Næringsutvikling

Tabell 7.2 viser innvilgingsramme for LUF i 2007 og 2008.

På kapittel 4150 er det for 2007 prognosert inntekter på til sammen 47,975 mill. kroner som tilbakebetaling av investeringsmidler gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet (37,8 mill. kroner fra Gartnerhallen, resten fra Prior/Nortura). Disse midlene omdisponeres til å øke bevilgningen til LUF i 2007. 29 mill. kroner disponeres i 2008 slik det fremgår av tabell 7.3.

7.4.1 Stiftelsen KSL Matmerk

Stiftelsen Matmerk og KSL-sekretariatet ble slått sammen til organisasjonen KSL Matmerk fra 1. januar 2007, og det må nå jobbes med å utvikle den nye organisasjonen. Stiftelsens hovedoppgaver for 2007 og 2008 vil bl.a. være å:

• øke oppslutningen om de to merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet

• administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL)

• utvikle et nytt helhetlig kvalitetssystem med en ny nasjonal merkeordning

Det er viktig at utviklingen av et nytt helhetlig kvalitetssystem ses i sammenheng med det igangsatte prosjektet med etablering av elektronisk sporingssystem i matkjeden (e-sporingsprosjektet). Det forventes at arbeidet skjer i nært samarbeid med aktørene i verdikjeden for mat og i næringsmiddelindustrien spesielt. Partene er enige om å drøfte finansieringen av et nytt kvalitetsmerke når planleggingen av dette har kommet lenger.

Det er i denne sammenheng vesentlig at KSL Matmerk kan sikres et noe bredere finansieringsgrunnlag enn jordbruksavtalen alene. Det legges til grunn at KSL Matmerk allerede i 2008 øker sin selvfinansiering betydelig.

KSL skal være med på å sikre trygg og etisk forsvarlig matproduksjon i primærproduksjonen, og bidra til å sikre at forbrukerne har tillit til norskproduserte matvarer. KSL skal også være et redskap for å forbedre bondens egen drift. Antall revisjoner kan økes blant annet ved at revisjonsmetodene utvikles.

Hovedformålet med merkeordningen Beskyttede Betegnelser er å bidra til økt næringsutvikling og verdiskaping i norsk matproduksjon. Sterke produsentsammenslutninger er viktig for å styrke konkurransekraften til produktene og for utvikling av merkeordningen. Stiftelsen skal bidra til å utvikle nye og eksisterende merkebrukere og produsentsammenslutninger. Ø-merket er omtalt under økologisk landbruk (jf. kap. 7.6.3).

Det understrekes at stiftelsen er en viktig aktør i arbeidet med å sikre økt markedsadgang for matspesialiteter. Profileringsaktiviteter, samarbeid med regionale matmiljøer, dagligvarehandelen og merkebrukere, samt markedsanalyser, er viktig for å øke markedsadgangen.

Stiftelsen KSL Matmerk er ansvarlig for forvaltningen av KIL fra 1. januar 2007. Statens landbruksforvaltning (SLF) har sekretariatsoppgaven i 2007. KSL Matmerk overtar sekretariatsoppgavene fra 1. januar 2008.

Det avsettes 42 mill. kroner til Stiftelsen KSL Matmerk for 2008.

7.4.2 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Det legges opp til en videreføring av hovedprinsippene i forvaltningen av dagens bygdeutviklingsmidler (BU-midler), basert på den nasjonale strategien «Ta landet i bruk!». Den øvre grensen for tildeling av investeringsmidler, som ble innført med virkning fra 2007, opprettholdes. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på søknader eller støttebeløp innenfor de fylkesvise BU-midlene.

Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges, og det gjøres spesielt oppmerksom på at det innenfor økologisk produksjon er andre frister og krav enn for konvensjonell produksjon.

Det ble i 2007 tatt i bruk en ny nøkkel for fordeling av de fylkesvise BU-midlene på økningen i rammen. Det legges opp til videre innfasing av den nye fordelingsnøkkelen.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har fått i oppdrag å vurdere mulighetene for en bedret resultatmåling av næringsutviklingsarbeidet. Dette arbeidet er i gang, og vil gi et bedre grunnlag for å målrette en videre satsing på næringsutvikling i landbruket.

Rammen for de fylkesvise BU-midlene økes med 9 mill. kroner, til 380 mill. kroner. Økningen i rammen gjelder de bedriftsrettede midlene. Andelen av midlene som brukes til utrednings- og tilretteleggingstiltak holdes på samme kronemessig nivå som i 2007.

Lån med rentestøtte

Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres med 700 mill. kroner for 2008. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i rentestøtteordningen. Rentestøtten settes til 50 prosent av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Rentestøtten kan ikke overstige 5 prosent.

Risikolån

Riskolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

7.4.3 Utviklingstiltak for geit

Ferdigstilling av seminstasjonen for geit

Som konsekvens av EØS-regelverk etablerte Norsk Sau- og Geitavlslag (NSG) en egen seminstasjon for bukker til seminsesongen 2006. Samlet investeringsbehov er på 2,3 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner ble bevilget over LUF i 2006. Sykdomssaneringen i geiteholdet som pågår gjennom prosjektet «Friskere geiter», innebærer også at avlsopplegget i større grad må legges om fra bukkeringorganisering til semin for å betjene sanerte besetninger. Det anses derfor viktig at infrastrukturen i forhold til avlsarbeidet bidrar til redusert kontakt mellom besetninger.

Det settes av 0,4 mill. kroner til finansiering av seminstasjonen for geit.

Økte driftsutgifter som følge av oppbygging av egen infrastruktur for geit forutsettes dekket av driften og tilskudd til NSG over kap. 1150.77.11 Tilskudd til dyreavl mm.

Prosjekt «Friskere geiter»

For 2008 videreføres prosjektet på samme høye nivå som i 2007. Partene er enige om en ramme til «Friskere geiter»-prosjektet på 11,6 mill. kroner for 2008. Innenfor rammen for prosjekt «Friskere geiter» inngår også midler til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd med 4 mill. kroner for 2008.

Det vises også til kap. 7.11.6 og 7.12.2 om kompensasjon til deltakerne i prosjektet for bortfall av rett til produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie/fritid.

7.4.4 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Overføringen til SUF holdes på samme nivå som i 2007, det vil si 2 mill. kroner. Departementet mener det er viktig å følge opp tidligere initiativ om et tettere samarbeid mellom SUF, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene.

7.4.5 Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon realiserer prosjekter som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene og til styrking av konkurranseevnen til små og mellomstore matbedrifter. Programmet er en del av en samlet strategi for å legge til rette for produkt- og tjenesteproduksjon basert på landbruket sitt samlede ressursgrunnlag.

For å få støtte fra programmet er det en forutsetning at midlene skal bidra til økt verdiskaping for primærprodusentene. Ved støtte til prosjekter skal det legges vekt på markedsforståelse og evne til langsiktig gjennomføring. Strategier og satsingsområder i Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er samordnet med den nasjonale strategien for næringsutvikling «Ta landet i bruk!». Strategien peker blant annet på at utvikling av matspesialiteter, økt markedskompetanse og salgstilgang for små matprodusenter, kompetanseutvikling og satsing på bedrifter med vekstpotensial er områder som må prioriteres. Programmet skal også støtte prosjekter som skal synliggjøre og utvikle matmangfoldet i reiselivsnæringen.

Partene er av prioriteringsmessige grunner enige om å avsette 67 mill. kroner til programmet i 2008.

7.4.6 Sentrale bygdeutviklingsmidler

Partene er enige om en ramme for de sentrale BU-midlene for 2008 på 27 mill. kroner. Midlene går til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. De sentrale BU-midlene kan også finansiere nødvendig utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken. Støtten til organisasjonene Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, Norsk Innlandsfiskelag og Norsk seterkultur videreføres. Landbrukets andel av konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk, aktuelle utviklingsprosjekt, og «Inn på tunet» -aktiviteter støttes.

Det bør innenfor rammen av de sentrale BU-midlene legges til rette for en økt satsing på småkraftproduksjon innenfor landbruket. Anslagsvis 1500 rettighetshavere er pr i dag engasjert i næringen, og det er mulighet for en betydelig økning i dette antallet.

Delfinansiering av e-sporingsprosjektet (jf. kapittel 7.4.1) skal vurderes i sammenheng med partenes fordeling av de sentrale BU-midlene.

Partene er enige om at fordelingen av størsteparten av disse midlene gjøres i et separat møte mellom avtalepartene høsten 2007, på tilsvarende måte som for inneværende år. På denne måten blir det i jordbruksforhandlingene satt av en ramme til utviklingstiltak i landbruket som disponeres nærmere etter en helhetlig vurdering av aktuelle tiltak.

7.4.7 «Inn på tunet»

Om lag 1 500 gårdsbruk leverer «Inn på tunet»-tjenester og denne næringsveien utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget til mange gårdsbruk. Det er gode muligheter for å videreutvikle «Inn på tunet» som et viktig tjenestetilbud innen helse-, omsorg-, og utdanningssektoren. Skal man lykkes med dette, må man utvikle gode kvalitetssikringssystemer, øke kompetansen i næringen, bidra til økt forskning og utredning på området og synliggjøre gode resultater. I 2006/2007 ble det utarbeidet en handlingsplan for nasjonale tiltak innen «Inn på tunet», og det blir viktig å følge opp tiltakene i denne planen, samt arbeidet i den faglige møtearenaen. Følgende aktiviteter bør prioriteres i 2008:

• Forankring av «Inn på tunet» som et tjenestetilbud i regi av de ansvarlige departementer og øvrige myndigheter, og invitere til et forpliktende samarbeid om «Inn på tunet».

• Oppfølging av tiltak i handlingsplanen og sikre fremdrift i arbeidet knyttet til dokumentasjon og utarbeiding av kvalitetssikringssystemer for «Inn på tunet»-tjenester.

Partene er enige om å øremerke 2 mill. kroner av de sentrale bygdeutviklingsmidlene til nasjonale tiltak på «Inn på tunet»-området.

7.4.8 Grønt reiseliv

Utviklingsprogram for grønt reiseliv ble etablert med virkning fra 2007, og partene er enige om å videreføre satsingen med 23 mill. kroner for 2008. De prioriterte arbeidsområdene er produktutvikling og infrastruktur, kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid, nettverk og allianser.

Saksbehandling og innstillinger til søknader innenfor programområdet vil skje ved hovedkontoret i Innovasjon Norge. Faglig møtearena reiseliv og Innovasjon Norge vil på et overordnet nivå vurdere om søknadene er i samsvar med utviklingsprogrammets formål.

Gjennom programmet skal en også stimulere reiselivsnæringene til samarbeid med andre næringer, som landbruk og næringsmiddelindustri, for å sikre økt satsing på lokal mat og kultur.

7.4.9 Skogbruk og bioenergi

Skogbruk med aktiv skogskjøtsel for å sikre ny og veksterlig skog gir økt tilvekst og økt volum i norske skoger. Dette gir videre potensial både for økt karbonbinding og økt bruk av fornybart råstoff til energi og erstatning for ikke fornybart råstoff til bygningsmaterialer.

Økt måloppnåelse i skogpolitikken er avhengig av en aktiv og bevisst ressursforvaltning med vekt på miljøhensyn og verdiskapingspotensialet. Skogbruket står overfor mange ulike utfordringer og kompliserte avveininger som gjør det mer nødvendig enn tidligere å sikre at skogbrukstiltakene inngår i helhetlige skogbruksplaner for den enkelte eiendom, og det er et mål at flest mulig eiendommer drives med basis i en slik plan.

Tilfredsstillende vegnett er avgjørende for skogbrukets muligheter for å drive aktivt, kostnadseffektivt og bærekraftig. Samtidig er terreng- og eiendomsforholdene slik at utbygging og drift av vegnettet svært ofte krever samarbeid mellom flere skogeiere. Det er også viktige miljøutfordringer knyttet til skogsveibygging. Det vil derfor bli gjort en gjennomgang av regelverket for vegbygging for å hindre tap av inngrepsfri natur.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2007, ble det foretatt en gjennomgang av politikken for økt verdiskaping i skogbruket. Det viktigste tiltaket var en forbedring av skogfondsordningen. Dette bidrar blant annet til en betydelig styrking av finansieringen av tiltak knyttet til etablering av ny skog og infrastrukturtiltak i skogbruket, der skogforholdene har vært best.

Utfordringene framover knytter seg bl. a. til å utløse potensialet for økt avvirkning og verdiskaping i kystregionen, der mye av tømmeret er vanskelig tilgjengelig. Det har til nå vært liten tilgang på skogfondsmidler for finansiering av langsiktige investeringer i kystregionen noe som også har begrenset aktiviteten.

Videre er en god miljøprofil i skogsektoren en strategisk forutsetning for økt verdiskaping og avvirkning. Økt utnyttelse av skogressursene med sikte på økt trebruk og økt bruk av bioenergi, forutsetter god og stedfestet kunnskap om skogressursene og miljøverdiene i skogen, noe som krever målrettet skogbruksplanlegging.

Det er også nødvendig å legge til rette for økt bruk av bioenergi, bl. a. i lys av miljø, klima og energigevinstene dette kan gi. Satsingen på bioenergi vil derfor fortsatt omfatte etablering av småskala varmeanlegg internt i landbruket og for salg av ferdig varme, og tilrettelegging for omlegging av energibruken i veksthus. Biogass vil bli et nytt satsingsområde.

Bevilgningen til skogbruk og bioenergi videreføres med 190 mill. kroner. Fordelingen mellom tiltak vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene, som for 2007. Fordeling av en større andel tilskuddsmidler til de fylkene hvor avvirkningspotensialet er størst vil bli vurdert i denne sammenheng, jf. næringskomiteens flertallsmerknad om dette i innstilling til St. prp. 1 (2006-2007).

7.4.10 Utviklingsprogram for innlandsfiske

Det er utarbeidet en egen Handlingsplan for innlandsfiske i regi av Landbruks- og matdepartementet, som har bred forankring blant berørte aktører. I handlingsplanen er det dokumentert at det er gode muligheter for å ta ut et betydelig, uutnyttet potensial når det gjelder innlandsfiske som tilleggsnæring i landbruket. Det gjelder både som matressurs gjennom yrkesfiske og oppdrett og som grunnlag for økte fiskeopplevelser knyttet til landbruksbasert turisme og reiseliv.

Hovedutfordringen er å utnytte de samarbeidsmuligheter som er til stede mellom næringsaktørene og myndighetene når det gjelder å etablere og gjennomføre en samlet, offentlig politikk for samspill og samarbeid på innlandsfiskeområdet.

En samlet, offentlig politikk på området vil omfatte et 5-årig utviklingsarbeid (2007-2011) med sikte på å få tre umodne verdikjeder til å bli velfungerende næringer med et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor:

1. Næringsfiske

2. Innlandsfiskeoppdrett

3. Fisketurisme

Det er allerede for 2007 vedtatt å øremerke 1,5 mill kroner over de sentrale BU-midler til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen etter søknad og 0,5 mill. kroner i driftsstøtte til Norsk Innlandsfiskelag.

I tillegg er det enighet om en satsing over 5 år på 4,0 mill. kroner årlig, fordelt på et program for felles tiltak og infrastruktur samt målrettet prosjektstøtte. Programmet vil bli ledet av LMD med en styringsgruppe oppnevnt av LMD og avtalepartene i fellesskap.

7.4.11 Program for rekruttering/likestilling

Med bakgrunn i utviklingen de siste fem årene, hvor den jevne, men svake økningen av andelen kvinnelige bønder har stoppet opp, ble det i 2006 satt ned en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har utarbeidet en strategi og fremmet forslag til tiltak som skal bidra til å øke kvinnelig representasjon i landbruket. Målsettingen er en kjønnsrepresentasjon på 40 pst. på flere områder i og i tilknytning til landbruket. Ansvaret for oppfølging fordeles mellom staten, faglagene og andre aktører.

Partene er enige om å sette av 2 mill. kroner til rekrutteringsarbeid, spesielt rettet mot kvinner. Norges Bygdeungdomslag får ansvar for å følge opp arbeidet. Innovasjon Norge, fylkesmennene og faglagene trekkes med i arbeidet. Det skal utarbeides et eget program for satsingen som godkjennes av avtalepartene.

Samdrift som eierform er økende i landbruket og det et behov for å se på hvordan dette påvirker likestillingen i næringen. Avtalestyret for forskningsmidlene bør derfor prioritere forskningsprosjekter som går inn på problemstillinger knyttet til nye eierformer, likestilling og rekruttering.

7.4.12 Utviklingsprogram for frukt og grønt

Markedet for frukt og grønt er i sterk vekst. Det er ønskelig å legge til rette for at norsk frukt- og grøntproduksjon kan ta en større andel av veksten i dette markedet. Markedet er dessuten preget av raske endringer i blant annet produkter, sortsutvalg og emballering. På bakgrunn av denne utviklingen er det enighet om en avsetning på 25 mill. kroner i 2008 til et utviklingsprogram for frukt, grønt og bær. Programmet finansieres innenfor rammen av tilbakeførte reguleringsmidler. Utviklingsprogrammet skal bestå av følgende elementer:

1. Satsing på frukt og bær/reiseliv/kulturlandskap på Vestlandet.

2. Fruktpakkeri i Buskerud/Vestfold, investeringstiltak ved Eliteplantestasjon i Sauherad og settepotetanlegg i Overhalla.

3. Utredning av produksjon av epler til industriell foredling.

De ulike elementene beskrives nedenfor.

Frukt og bær/reiseliv/kulturlandskap på Vestlandet

Partene er enige om en ekstra satsing for å utnytte det potensialet som ligger i grenseflatene mellom frukt- og bærproduksjon, reiseliv og kulturlandskap. Frukt- og bærproduksjonen på Vestlandet må styrkes for å opprettholde profesjonelle produsentmiljøer, og for å ivareta et kulturlandskap sterkt preget av fruktproduksjon. Fjordene på Vestlandet har høy status i reiselivssammenheng, både for innenlandske og utenlandske turister. Dette bør være utgangspunkt for en satsing som skal se ressursene i en større helhet, og som ivaretar hensynet både til profesjonell frukt- og bærproduksjon og utvikling av attraktive reisemål.

Satsingen skal følge opp intensjonene i strategien «Ta landet i bruk!», og skal stimulere til lønnsom næringsutvikling basert på de spesielle ressursene i disse områdene.

Et mandat for prosjektet utarbeides av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med avtalepartene. Fylkesmennene, Innovasjon Norge, fylkeskommunene, faglagene, Bioforsk, Bærsenteret på Njøs og Graminor skal involveres i utviklingen av satsingen.

Partene er enige om en satsing avgrenset til fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane og tilliggende områder i Møre og Romsdal og Rogaland, med en ramme på 10 mill. kroner fordelt over 5 år, hvorav 2 mill. kroner i 2008. Partene legger til grunn medfinansiering fra de regionale samarbeidspartnerne.

Investeringstiltak i frukt- og grøntsektoren

Fruktpakkeriprosjektet omfatter Buskerud/Vestfold og forutsetter en økonomisk/ forretningsmessig vurdering av prosjektet som må sees i sammenheng med tidligere investeringsstøtte i andre deler av landet. Det legges til grunn at Innovasjon Norge vurderer og tar stilling til prosjektet.

Det er planer om videreutvikling og omorganisering av Eliteplantestasjonen i Sauherad. En støtte her er avhengig av at opplegget for omorganisering og samarbeid er klarlagt og at det foreligger en økonomisk/forretningsmessig vurdering. Innovasjon Norge vurderer og tar stilling til prosjektet.

Prosjektet settepotetanlegg i Overhalla underlegges tilsvarende vurdering.

Epler til industriell foredling

SLF har i forbindelse med en gjennomgang av konservesordningen vurdert muligheten for produksjon av epler til industriell foredling i Norge, med tanke på økt andel norske epler i produksjonen av eplejuice/-nektar.

Partene er enige om at alternative produksjonsformer og teknologier utredes nærmere for å avklare både markedsmessige forhold og interessen i næringen. Det avsettes 0,5 mill. kroner til en slik utredning.

7.5 Miljø

7.5.1 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljøarbeidet i jordbruket og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Hovedmålene for nasjonalt miljøprogram er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, og å bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer. Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddelpakke bestående av Areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK), miljøplankrav, tilskudd knyttet til økologisk produksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite og generelt tilskudd til dyr på beite, samt informasjons- og utviklingstiltaksmidler.

Avtalepartene er enige om å styrke flere av virkemidlene i nasjonalt miljøprogram. Areal og kulturlandskapstilskuddet økes med 134 mill. kroner. Areal- og kulturlandskapstilskuddet går til opprettholdelse av aktivt drevet jordbruksjord. Dette er bærebjelken i landskapspolitikken i jordbruket, og arealutviklingen tyder på behov for å styrke denne ordningen for å opprettholde jordbruksarealet på nåværende nivå. I tillegg innførte avtalepartene i fjorårets jordbruksoppgjør et eget beitetilskudd som skal stimulere til økt bruk av beiteressursene. For å forsterke denne satsingen ytterligere er partene enige om å styrke beitetilskudd og utmarksbeitetilskuddet med 52 mill. kroner i forhold til årets bevilgning.

Nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel

I 2004/2005 ble det spredd over 35.000 tonn plantetilgjengelig nitrogen gjennom husdyrgjødsel. Dette utgjør ca ¼ av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. Gjennom vanlig bredspredning forsvinner mye av nitrogenet i form av ammoniakk (NH3). Tapet av ammoniakk fra husdyrgjødsel i 2004 tilsvarte ca. 15.000 tonn nitrogen. Ammoniakk virker forsurende på vassdrag, og det er en gjødslingseffekt i naturen som er negativ for en rekke plantearter. Ammoniakktapene fører også indirekte til økt utslipp av lystgass (en klimagass). I tillegg vil tiltak som reduserer tapet av ammoniakk redusere behovet for nitrogengjødsling fra mineralgjødsel og dermed gi et vesentlig bidrag for å redusere lystgasstapene. Videre bidrar dagens spredemåte av husdyrgjødsel til en lokal luftforurensing i form av lukt.

Avtalepartene er enige om at det er viktig å få til en miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel. I første omgang er det ønskelig å øke andelen av gjødsla som blir spredt med en mer miljøvennlig spredeteknologi og/eller nedmoldet. Avtalepartene ønsker derfor å prøve ut et arealtilskudd for det arealet som gjødsles med stripespreder, injeksjonsutstyr eller som der gjødsla nedmoldes raskt etter spredning. Dette vil også redusere faren for avrenning av fosfor fra husdyrgjødsla.

Avtalepartene er enige om å iverksette et nasjonalt pilotprosjekt for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Ordningen skal innføres til vekstsesongen 2008, men får ikke budsjettkonsekvenser før i 2009. Statens landbruksforvaltning (SLF) får i oppdrag å utforme ordningen og å foreslå aktuelle tilskuddsatser innen 1. desember 2007. Avtalepartene vedtar ordning og satser i eget møte innen utgangen av 2007. Pilotprosjektet har en økonomisk ramme på inntil 5 mill. kroner.

7.5.2 Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak

Landbrukets samlede utslipp av CO2 utgjør mindre enn 1 pst. av Norges totale CO2 utslipp. Enkelte jordbruksaktiviteter er imidlertid opphav til direkte utslipp av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O), henholdsvis 46 pst. og 54 pst. av Norges totale utslipp av disse gassene. Til sammen utgjorde disse utslippene fra jordbruket i 2004 om lag 9 pst. av Norges totale klimagassutslipp.

Det er stor usikkerhet knyttet til tallene for utslippene fra jordbruket. Dette gjelder spesielt lystgass, men også til en viss grad for metan. Det er også mangel på kunnskap om tiltak i jordbruket som kan gi målbare reduksjoner i klimagassutslipp, og det er behov for oppbygging av kompetanse på dette området.

I tillegg kan jordbruket bidra til å resirkulere matavfall bl.a. gjennom biogassproduksjon og ved å motta biorest (det næringsrike substratet etter at matavfall har vært gjennom en biogassreaktor), kompost og slam.

Avtalepartene er enige om å igangsette et 5-årig utviklingsprogram for klimatiltak med 4 mill. kroner i året. Utviklingsprogrammet skal bl.a. bidra til:

• Bedre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte pilotanlegg.

• Kompetanseheving i jordbruket som mottaker av matavfall og av biorest

• Bedre kunnskap om muligheten for rensing av metan i husdyrrom

• Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket

• Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder.

Det nedsettes en styringsgruppe for utviklingsprogrammet som ledes av Landbruks- og matdepartementet. Jordbrukets organisasjoner deltar i styringsgruppa, og Statens landbruksforvaltning (SLF) får i oppgave å være sekretariat for utviklingsprogrammet. SLF utarbeider utkast til mandat og organisering av programmet i løpet av høsten 2007, som vedtas av avtalepartene. Arbeidet ses i sammenheng med landbrukets energi- og klimautvalg.

7.5.3 Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap

Høsten 2006 ble det gjennomført et forprosjekt og et nordisk seminar om temaet landbruksbygg og kulturlandskap. Rapporten fra forprosjektet foreslår et program med følgende hovedtema:

• Nye landbruksbygg og kulturlandskap, herunder design av landbruksbygg og tun

• Ny bruk av ledige landbruksbygg

Avtalepartene er enige om at det er behov for mer informasjon og kunnskap om utforming og bruk av nye og gamle landbruksbygg for å sikre at kulturlandskapsverdiene blir ivaretatt, og slik at foretak og offentlig forvaltning har bedre grunnlag når beslutninger skal tas. I tillegg er avtalepartene enige om at programmet også gjennomfører en kartlegging av tilstand til kulturhistorisk viktige landbruksbygg.

Det avsettes 2 mill. kroner pr. år i 5 år til programmet.

Partene er enige om å nedsette en styringsgruppe for utviklingsprogrammet som ledes av Landbruks- og matdepartementet. Jordbrukets organisasjoner deltar i styringsgruppa. Statens landbruksforvaltning (SLF) får i oppgave å være sekretariat og utarbeider utkast til mandat og organisering av programmet i løpet av høsten, som vedtas av avtalepartene.

7.5.4 Verdensarvområdene

Landbruket og landbrukets kulturlandskap er en viktig del av verdiene som ligger i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Jordbruket i disse områdene er imidlertid i tilbakegang og det er behov for å se på hvordan jordbruket kan drives og utvikles slik at kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden.

Avtalepartene er enige om å avsette 3 mill. kroner til en egen verdensarvsatsing over Landbrukets utviklingsfond. Satsingen må sees i sammenheng med Miljøverndepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets tiltak i verdensarvområdene. Organiseringen av satsingen gjøres etter dialog med berørte departementer, fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner. Det forutsettes at de øvrige departementer bidrar tilsvarende til prosjektet.

7.5.5 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra 2005. De regionale miljøprogrammene med tilliggende tilskuddsordninger gir en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket som ikke er mulig med nasjonale ordninger. Det er et program i hvert fylke, og programmene dekker en lang rekke miljøområder. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk og reduksjon av næringssaltavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene.

Etter regionaliseringen har vi bl.a. fått en langt mindre avgang av setre. Antallet setre er prosentvis økende i forhold til antall melkebruk. Flere av ordningene i RMP er rettet inn mot å skjøtte kystlynghei, og til beiting i verneområder. Det gis midler til skjøtsel av og rundt kulturminner og til tilrettelegging for friluftsliv. I forhold til erosjon og næringssaltavrenning er virkemidlene differensiert slik at de treffer de mest forurensningsutsatte områdene. Ordningene har økt jordbrukets positive miljøbidrag og redusert forurensningen fra jordbruket.

Avtalepartene er enige om å avsette 390 millioner kroner til RMP. Avtalepartene legger til grunn samme fordeling av midler mellom fylker som i 2007.

Evaluering

I jordbruksoppgjøret 2006 (sluttprotokollen) var partene enige om å gi Statens landbruksforvaltning i oppdrag å lage en skisse av og prosess for resultatmåling og evaluering av de første regionale miljøprogrammene.

Statens landbruksforvaltning har lagt fram en detaljert skisse for evaluering for avtalepartene hvor man skal måle miljøresultater, evaluere målrettingen av virkemidlene mot de prioriterte miljøverdiene og forvaltingseffektiviteten i miljøprogramsatsingen. Evalueringen budsjetteres til 1,1 millioner kroner. I tillegg kommer egeninnsats fra forvaltningen i SLF og Fylkesmannen.

Avtalepartene er enige i opplegget for evalueringen av de regionale miljøprogrammene og den økonomiske rammen for prosjektet slik Statens landbruksforvaltning har skissert det, og foreslår en øremerking på 1,1 mill. kroner over post 74.19.

Genetiske ressurser i regionale miljøprogram

Norge er et foregangsland i arbeidet med å ta vare på genetiske ressurser, men det er fortsatt behov for å styrke dette arbeidet. For eksempel er grå trøndersau og kystgeit husdyrraser med svært små populasjoner. Trøndelagsfylkene og Vestlandsfylkene bør derfor bes om å vurdere innføring av en egne ordninger for bevaring av de gamle husdyrrasene grå trøndersau og kystgeit innenfor rammen av de regionale miljøprogrammene.

7.5.6 Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kultur­landskap (SMIL)

Kommunene har en viktig rolle i miljøarbeidet innenfor jordbruket. De forvalter planlovverk og særlover for jordbruket, samt de økonomiske støtteordningene Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

SMIL-ordningen er spydspissen i de økonomiske miljøordningene i jordbruket. Det er denne ordningen som har mulighet til å støtte de biologisk mest verdifulle arealene, de verneverdige bygningene, eller gi støtte til bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg som hindrer forurensing til vassdrag. Kommunene er derfor pålagt et stort ansvar ved å plukke ut de prosjektene som gir det beste miljøresultatet. Avtalepartene vil i denne sammenheng peke på utfordringene knyttet til opphør av drift og leiejordsproblematikk i forbindelse med beiting. Kommunene bør bistå aktive foretak og beitelag med utvikling av langsiktige leiekontrakter, slik at leietakere har sikkerhet for investeringer i gjerdehold og lignende.

Kommunene bør også aktivt arbeide for å koble aktive jordbruksforetak og eiere av viktige miljøverdier hvor driften har opphørt, slik at disse verdiene kan bli skjøttet.

Avtalepartene er av prioriteringsmessige grunner enige om å avsette 130 mill. kroner til SMIL-ordningen. Avtalepartene vil peke på gjerdingsutfordringene knyttet til leiejord som et viktig område for SMIL-ordningen. Det er videre viktig å prioritere skjøtsel/slått av biotoper som for eksempel gamle slåtteenger, styving av trær og så videre. Kommunene bør videre stimulere til skjøtsel av andre biologisk viktige arealer, og at søknader til dette formålet prioriteres.

I områder med forurensningsutfordringer bør kommunene arbeide for fellestiltak mellom bønder bl.a. i form av bygging av fangdammer, planting og skjøtsel av kantsoner.

Evaluering av SMIL- ordningen

SMIL-ordningen ble innført i 2004. Det er behov for at ordningen evalueres i forhold til miljøresultatene. Statens landbruksforvaltning får i oppdrag å lage en skisse for en ekstern evaluering til jordbruksoppgjøret 2008. Evalueringen ferdigstilles til jordbruksoppgjøret 2009.

7.5.7 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Arbeidsgruppen med representanter fra avtalepartene som står for den løpende evalueringen av tiltakene under handlingsplanen for 2004-2008, har gjennomgått status for tiltaksgjennomføringen og vurdert behov for videre finansiering over jordbruksavtalen for 2008.

For 2007 er det avsatt totalt 16,5 mill. kroner over jordbruksavtalen til oppfølging av tiltak i planen, hvorav 3 mill. kroner er øremerket forskning. Midler til ulike tiltak i 2007 ble fordelt høsten 2006 på bakgrunn av arbeidsgruppens forslag. Som en oppfølging av tiltaket i handlingsplanen om å kartlegge forekomst av rester i de nasjonalt viktigste grunnvannsmagasinene, er det for 2007 blitt bevilget midler over handlingsplanen til dette formålet. Andre sentrale tiltak og prosjekter det arbeides med, er prosjektet skadeterskler, prognoser og varsling, ulike tiltak for å styrke veiledningstjenestens og brukernes kompetanse i forhold til riktig bruk av plantevernmidler. Alternative metoder og integrert plantevern, veiledning innen biologisk plantevern i veksthus, styrking av datagrunnlaget i småkulturer, samt ulike FoU-prosjekter, er også viktige aktiviteter.

Arbeidsgruppen anbefaler at innsatsen videreføres på tilsvarende nivå som i 2007, og at det avsettes en ramme på 13,5 mill. kroner over underpost 77.15 til gjennomføring av tiltak under handlingsplanen for 2008.

Arbeidsgruppen anbefaler videre at det avsettes 3 mill. kroner til forskning på plantevernområdet over underpost 77.13.

Avtalepartene støtter arbeidsgruppens tilrådninger. Avtalepartene er i tillegg enige om at det er behov for ekstra virkemidler for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler ytterligere, og vil derfor legge spesielt vekt på evalueringen av tilskuddsordningen for ugrasharving som mange av fylkene i dag har etablert gjennom regionale miljøprogram. Erfaringen herfra vil danne grunnlag for en videreutvikling og utvidelse av ordningen.

7.5.8 Andre miljøvirkemidler

Informasjons- og utviklingstiltak

Det er store forvaltningsutfordringer knyttet til å få samsvar mellom de miljømessig mest verdifulle arealene og de som faktisk skjøttes og beites. Dette relaterer seg til at det er 180.000 jordbrukseiendommer i Norge og ca 50.000 aktive jordbruksforetak. Fylkesmannen har derfor en oppgave i å informere kommuner, passive grunneiere og aktive jordbruksforetak om hvor disse miljøverdiene er, og hvordan de kan ivaretas.

Fylkesmannen har også utfordringer i tilknytning til forurensede vassdrag, hvor alle som driver jordbruksforetak må aktiveres for å gjøre de nødvendige miljøtiltakene som skal til for å redusere forurensningen.

Videre har jordbruket behov for å sørge for at forskning blant annet relatert til erosjon og næringssaltavrenning, blir fulgt opp i informasjons- og utviklingstiltak, slik at kunnskapen når fram til jordbruksforetakene. Det er også behov for å styrke samfunnets kunnskap relatert til miljøverdiene som jordbruket forvalter.

På bakgrunn av dette er avtalepartene av prioriteringsmessige grunner enige om å avsette10 mill. kroner til informasjons- og utviklingstiltak, jf. tabell 7.4.

Bevaringsverdige storferaser

Bevaring av genetisk variasjon hos husdyr er en del av landbrukets ansvar knyttet til biologisk mangfold. Tilskuddet til bevaringsverdige storferaser har bidratt til å få antallet dyr i de ulike norske storferasene opp på bærekraftige nivåer. Det er imidlertid viktig å satse videre på dette arbeidet for å sikre at dyretallet holder seg. Avtalepartene er enige om å øke satsen for bevaringsverdige storferaser til 1.200 kroner som finansieres innenfor eksisterende ramme.

7.6 Økologisk landbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2015, jf. Soria Moria-erklæringen. Som vist i kapittel 3, har det i 2006 vært en betydelig vekst i markedet og økt etterspørsel etter økologiske produkter. Veksten ser ut til å fortsette i 2007. Samtidig har det vært lav omleggingstakt og begrenset vekst på produksjonssiden.

Stabil etterspørsel er avgjørende for at bønder, foredlings- og omsetningsledd skal se det som økonomisk interessant å satse på økologiske produkter. Pr. i dag utvikler markedet for økologisk mat seg raskere enn produksjonssiden. I en utviklingsfase må det være aksept for at det tidvis kan oppstå ubalanse, og erfaringer fra de siste årene tilsier at en situasjon der etterspørselen er noe større enn produksjonen er å foretrekke framfor det motsatte. Det må likevel være en målsetting å legge til rette for en best mulig balanse mellom produksjon og etterspørsel. Det er også grunn til å understreke at den økologiske sektoren fortsatt er preget av relativt lave produksjonsvolumer med påfølgende høyere logistikk- og foredlingskostnader og begrenset vareutvalg.

Partene har i vesentlig grad fulgt opp anbefalinger gitt av Jordbruksgruppen (jf. kap 3.14). I denne gruppen deltok Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Oikos økologisk landbrukslag. SLF var sekretariat. Det var i alle hovedspørsmål enighet om endringer og prioriteringer. Det legges til grunn at produsenter med økologisk drift skal sikres et økonomisk utkomme som er minst på linje med øvrig landbruksdrift. Det skal videre legges vekt på stabile rammevilkår, tilbud om veiledning, målrettet forskning og utvikling, og et stimulerende utdanningstilbud.

Det er funnet grunnlag for å etablere et eget referansebruk for økologisk melkeproduksjon og storfeslakt. Dette vil være et nyttig verktøy for å vurdere utviklingen i lønnsomheten i den økologiske melkeproduksjonen framover. Årets referansebruksberegninger viser at det økologiske referansebruket kommer ut med et økonomisk resultat som ligger 17 900 kroner høyere enn tilsvarende konvensjonelle referansebruk. Dette tilsier at lønnsomheten i økologisk melkeproduksjon er bedre enn i konvensjonell melkeproduksjon.

Endringer i direktetilskuddene for økologisk produksjon innebærer en vesentlig sterkere satsing enn det som kommer til uttrykk i den samlede bevilgningen for 2008. Den varige virkning av nye satser, gitt uendret areal, vil anslagsvis være 16 mill. kroner høyere enn bevilgningen for 2008. Årsaken til dette er at 2008 blir et overgangsår til ny ordning for omleggingstilskudd. Dette fører til at rammen for omleggingstilskudd blir redusert til om lag 1/3, ettersom mange produsenter har mottatt tilskudd i 2007 for omleggingsåret 2008.

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2008 er på 148,8 mill. kroner. I tillegg vil melkekvoter tilsvarende 4 mill. liter, prioriteres for salg til økologiske bruk.

Krav i produksjonsregelverket medfører at det framover vil være et stort investeringsbehov, særlig for økologiske melke- og storfekjøttprodusenter. Gjennom Landbruks- og matdepartementets næringsutviklingsstrategi, «Ta landet i bruk!», er det lagt opp til at økologiske produsenter som gjør nødvendige tilpasninger i driftsapparatet for å oppfylle regelverkskrav, skal prioriteres ved tildeling av investeringsstøtte.

7.6.1 Omleggings-, areal- og husdyrtilskudd

Omleggingstilskudd

I tråd med anbefalingene fra Jordbruksgruppen reduseres omleggingstilskuddet til 250 kroner pr. dekar pr. karensår. Samtidig reduseres bindingstiden fra krav om 5 års økologisk drift etter omlegging til krav om 3 års økologisk drift etter omlegging. Kravet om at det ikke kan gis tilskudd til samme areal oftere enn hvert 10. år fjernes.

Areal- og husdyrtilskudd

For å understøtte fortsatt økologisk drift på ferdig omlagte arealer, benyttes reduksjonen i omleggingstilskuddet til å øke de faste årlige tilskuddene til økologisk drift. Tabell 7.5 gir en samlet oversikt over endringer i tilskuddssatsene for 2008.

Etterspørselen etter økologisk frukt og grønt er økende, og det er behov for å stimulere norsk produksjon av disse varene. For å understøtte en slik utvikling økes tilskuddet til grønnsaker, frukt og bær vesentlig. For å imøtekomme markedets behov for svinekjøtt, blant annet til bruk i foredling av kjøttvarer, økes videre tilskuddet til økologisk svineproduksjon. Ettersom det er et krav i produksjonsregelverket at økologisk gris skal ha tilgang på grovfôr, gjøres arealer til dyrking av grovfôr til gris tilskuddsberettiget.

For å integrere økologisk storfehold i det økologiske driftsopplegget, og for å få produksjonsvolumene opp på et nivå som er mer rasjonelt å håndtere for foredlingsleddene, økes også tilskuddene til økologisk ammeku og andre storfe vesentlig.

Produksjon av økologisk korn er igjen blitt en flaskehals for økologisk husdyrproduksjon, jf. kapittel 3, og tilskuddet til økologisk kornproduksjon økes derfor.

7.6.2 Andre produksjonsrettede tiltak

Prisnedskrivingstilskudd og kumelkkvoter

Prisnedskrivingstilskudd og frakttilskudd for økologisk korn videreføres med samme sats som tidligere.

Det er behov for en rask økning i melkeproduksjonen for å imøtekomme den økende etterspørselen etter økologiske melkeprodukter. Den store interessen for kjøp av økologiske melkekvoter høsten 2006 og vinteren 2007 tyder på at det er et potensial for å øke melkeproduksjonen på bruk som er i økologisk drift. Med utgangspunkt i dette utvides kvoterammen med 4 mill. liter i 2008, som fordeles til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen. Av rammen på 4 mill. liter, avsettes 1 mill. liter til økologiske produsenter på Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal).

Tilskudd til produksjon av økologisk formeringsmateriale

Det er obligatorisk å bruke økologisk formeringsmateriale i økologisk produksjon, og etterspørselen er økende. Det etableres et prisnedskrivingstilskudd på 300 kr pr. daa for økologisk engsvingel med gjenlegg og slått av 1. års eng av økologisk timotei og engsvingel. Garantiordningen for økologisk stikkløk på 15.000 kr pr. daa erstattes med et pristilskudd på 5 kr pr. kg for sertifisert vare. Prisnedskriving på 3 kr pr. kg for økologisk settepotet videreføres.

Premieringsordningen for kjøtt

Premieringsordningen for kjøtt videreføres med samme satser som for 2007. Ordningen flyttes fra post 50.11 til post 77.15. Det legges opp til en vurdering av innretningen på og effekten av ordningen fram mot neste års jordbruksoppgjør.

7.6.3 Markedsføring av økologiske pro­dukter

Det samlede forbruket av økologisk mat utgjør i dag i underkant av 1 pst av total omsetning. Målsettingen om at 15 pst. av det totale matforbruket skal være økologisk i 2015, innebærer at kjøpsatferden til en vesentlig andel av befolkningen må endres. I dette arbeidet anses forbrukerrettet informasjonsvirksomhet å være helt sentral.

Mange aktører har hittil vært involvert i informasjons- og markedsføringsarbeid knyttet til økologisk mat. Dette har medført at det ikke har blitt arbeidet ut fra en langsiktig strategi på dette området. Selv om de større kampanjene er basert på samarbeid mellom flere aktører, har mangelen på en ansvarlig instans også gjort det utfordrende å utnytte den samlede kompetanse og kunnskap som har blitt bygget opp i det enkelte prosjekt.

Ansvaret for generisk markedsføringsarbeid om økologisk mat tillegges Stiftelsen KSL Matmerk. I løpet av 2007 skal KSL Matmerk, i samarbeid med Statens landbruksforvaltning, utvikle en informasjons- og markedsføringsstrategi for området for perioden 2008-2015. Det kan tas utgangspunkt i Opplysningskontorene i landbruket sin utredning fra 2006. Strategien må omfatte et opplegg for evaluering av effekten av de kampanjer som gjennomføres. Øvrige organisasjoner, Debio, OIKOS, Opplysningskontorene i landbruket og andre sentrale aktører, skal involveres i arbeidet på en hensiktsmessig måte. Et samarbeid med næringen, butikkjeder og leverandører (foredlingsledd og grossister) vil være viktig.

For 2008 avsettes det midler til gjennomføring av generiske markedsføringstiltak innenfor rammene av utviklingsmidlene, se kapittel 7.6.4

7.6.4 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Posten til utviklingstiltak økes med 3 mill. kroner til 43 mill. kroner. Med bakgrunn i utfordringene på produksjonssiden, tillegges produksjonsrettede tiltak større vekt enn tidligere. Markedsrettet innsats vil likevel fortsatt være viktig for å sikre en mest mulig balansert utvikling.

Veiledningstjenesten knyttet til satsingsprogrammet økologisk sau- og lammeproduksjon videreføres innenfor rammene av denne posten. Det avsettes videre midler innenfor posten til en egen satsing på rådgivning innrettet mot økologisk kumelkproduksjon. Det forutsettes at dette veiledningsprogrammet etableres som et samarbeid mellom Landbrukets forsøksringer og TINE.

7 mill. kroner avsettes til Fylkesmannen, til gjennomføring av fylkesvise handlingsplaner om økologisk landbruk.

For å nå de ambisiøse målene for forbruk av økologisk mat i 2015, forutsettes det at også andre sektorer enn landbruket må bidra, bl.a. ved å øke forbruket av økologisk mat i det offentlige. Forbruk av økologisk mat vil være en del av «Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser» som utarbeides av Miljøverndepartementet i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet og øvrige departementer.

Det etableres et toårig prosjekt, Økologiske kommuner, på 10 mill. kroner pr år i to år. Prosjektet delfinansieres av Kommunal- og regionaldepartementet med 5 mill. kroner pr. år. Det åpnes videre for prosjekter i samarbeid med andre statlige institusjoner om forbruk av økologisk mat, basert på 50 pst. finansiering fra jordbruksavtalen.

SLF bes om å vurdere finansiering av et prosjekt om økologisk formeringsmateriale over de disponible utviklingsmidlene.

For 2008 avsettes det midler til generiske markedsføringstiltak innenfor rammene av denne posten, jf. også kapittel 7.6.3. Det forutsettes at satsingen er et supplement til-, og ikke en erstatning for markedsaktørenes markedsføring av egne produkter.

7.6.5 Forskning

Økologisk produksjon er ikke en statisk driftsform, og det må skje en tidsaktuell videreutvikling av metodene for å sikre en framtidsrettet og effektiv produksjon. Det er fortsatt behov for forskning på alle nivå i verdikjeden. Det vises til kapittel 7.13.3 for nærmere omtale av forskning.

7.6.6 Annet

I henhold til Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling, «Ta landet i bruk!», er det opprettet en faglig møtearena for økologisk produksjon. Møtearenaen driftes av Statens landbruksforvaltning, med bred representasjon fra verdikjeden og forvaltningen. Arenaen vil få ansvar for å utarbeide en handlingsplan på Landbruks- og matdepartementets område etter modell fra arbeidet med handlingsplanene for grønt reiseliv og Inn på tunet.

For å styrke arbeidet med regelverksutvikling, blant annet for å ivareta norske interesser på en best mulig måte, legges det til rette for bredere anlagt samarbeid med berørte parter enn det som har vært mulig å få til hittil. Det etableres et utvalg for regelverksarbeid som blant annet skal forberede innspill til internasjonale fora for regelverksutvikling.

7.7 Korn, kraftfôr og mel

7.7.1 Markedssituasjonen

De to siste kornsesongene har det vært et betydelig overskudd av matkorn. Fra kornåret 2004/05 ble det et totalt overskudd av matkorn på 98 000 tonn og av fôrkorn på 52 000 tonn. Overskuddet ble regulert bort gjennom omdisponering av matkorn til fôr og overlagring av ca. 70 000 tonn til kornåret 2005/06. Fra kornåret 2005/06 ble det et overskudd av matkorn på 124 000 tonn som ble omdisponert til fôrkorn ved bruk av omsetningsavgiftsmidler. I inneværende sesong, 2006/07, ble det avlingsnedgang for alle kornslagene. Spesielt var avlingsnedgangen for hvete av matkvalitet betydelig. All norsk mathvete vil trolig bli benyttet av matmelmøllene inneværende sesong.

Andelen norsk korn i melet som produseres har vært stadig økende de siste sesonger, om lag 75 prosent de siste to sesongene. På grunn av avlingsnedgang for mathvete inneværende sesong, vil trolig norskandelen i melet reduseres ned mot 70 prosent.

Matkornarealet er så stort at et produksjons­overskudd er sannsynlig ved gode avlinger av god kvalitet.

7.7.2 Opplegget for kornsesongen 2007/2008

Avtalen innebærer at målprisen for matkorn økes med 3 øre pr. kg. Matkorntilskuddet økes tilsvarende med virkning fra 01.07.07. Det innføres målpriser også for bygg og havre med kr 1,81 for bygg og kr 1,65 for havre, som innebærer en økning på henholdsvis 2 øre og 5 øre pr. kg sammenliknet med intensjonsprisene for inneværende kornsesong. Målprisen for oljevekster økes med 6 øre pr. kg. Prisnedskrivingstilskuddet for oljevekster økes tilsvarende med virkning fra 01.07.07. Prisned­skriving for erter økes med 3 øre pr. kg fra samme tidspunkt. Prisutjevningsbeløp på proteinråvarer til kraftfôr endres tilsvarende økt råvarepris på fôrkorn fra 01.07.07. Det anslås at kraftfôrprisen vil øke med 3 øre pr. kg som følge av prisendringene og uendret prisnedskrivingstilskudd for korn.

For fôrkorn har en i tillegg til målpris tidligere avtalt intensjonspriser for bygg og havre. Markedsregulator i kornsektoren, Norske Felleskjøp BA, har bedt om en klargjøring av om øvre og nedre prisgrenser også gjelder for bygg og havre, som ikke har hatt målpris, men intensjonspris. Det har ikke vært nedfelt noen forpliktelser til intensjonsprisen i selve jordbruksavtalen, men i forarbeidene til gjeldende markedsordning for korn ble det lagt til grunn at markedsregulator skulle holde oppgjørspris til produsent innenfor de definerte prisbeltene også for intensjonsprisene. Partene er enige om å avvikle målpris for fôrkorn og intensjonspriser for bygg og havre og innføre målpris også for disse kornslagene. Det gis rom for et større prisspenn for korn ved at øvre prisgrense økes til + 10 prosent av målpris. Nedre prisgrense avvikles.

Partene er enige om å foreta en utredning om markedet og prissettingen på økologisk kraftfôr.

7.8 Melk

Omsetningsordninger for melkekvoter

Ved etterspørseloverskudd av kumelkkvoter innen en omsetningsregion, får alle kjøpere kjøpe en lik kvotestørrelse begrenset oppad til 1 500 liter kumelk og 500 liter geitmelk, og deretter avkortes de individuelle kjøpsønskene med en lik prosentsats. Partene er enige om å heve den like fordelingen fra 1500 liter kumelk til 2 500 liter kumelk og fra 500 liter geitmelk til 800 liter geitmelk.

Det er pr. i dag krav om to års sammenhengende melkeleveranse i løpet av de siste tre årene før innmeldingsfristen for kvotesalg. Partene er enige om å endre dette kravet, slik at det i stedet knyttes mot tidspunktet for søknad om salg av kvote.

Partene er videre enige om å innføre et maksimalt innmeldingskvantum for geitmelkkvote ved kjøp av kvote fra staten tilsvarende 30 % av kvoten, slik man allerede har for kumelk.

Forholdstall for 2007

Partene viser til forespørsel fra markedsregulator om økning i forholdstall for kumelk på 2 pst. for 2007. Forespørselen vil bli fulgt opp i særskilt møte.

Prioritering av økologiske produsenter ved fordeling av kvote

Partene er enige om at kvoterammen for kumelkkvoter utvides med 4 mill. liter i 2008, som selges til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen, jf. omtale i kapittel 7.6.2. Disse kvotene selges til prisen ved statlig omsetning. Av rammen på 4 mill. liter, avsettes 1 mill. liter til økologiske produsenter i vestlandsfylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Samdrifter i melkeproduksjon

I jordbruksforhandlingene i 2004 ble det vedtatt at utmålingsbestemmelsene for driftstilskudd til samdrifter etablert før 1. juli 2004 over tid skal harmoniseres med andre typer foretak. Partene er enige om at denne harmoniseringen videreføres.

Prisuttak

Målprisen på melk økes med 10 øre pr liter. Det forutsettes at effekten av denne økningen håndteres i forbindelse med fastsetting av satsene i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode, ved at økningen hovedsakelig tas ut ved økt avgift i produktgruppe 2A, 3A og biproduktgruppe B1. Øvrige produktgrupper skjermes for målprisøkningen, bortsett fra en moderat justering for melk anvendt til produksjon av tørrmelk

7.9 Kjøtt og egg

7.9.1 Tiltak for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt

Det var en begrenset økning i produksjonen av storfe, inkl. kalv, i 2006 jamført med foregående år. Differansen mellom forbruk og norsk produksjon var på om lag 4 mill. kg. Dette ble dekket opp med import og uttak av frossen vare fra reguleringslager.

Analyser av norsk storfekjøttproduksjon viser at det er stor forskjell i driftsresultatene mellom foretakene. Data fra Storfekjøttkontrollen viser stor ulikhet i antall kalver pr. ammeku pr. år og foretak pga. ulik fertilitet og kalvedødelighet. I tillegg til vektlegging av økt faglig kompetanse blant produsentene av storfekjøtt, er det nødvendig å gjennomføre en bedring av de økonomiske rammevilkårene for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt.

Målprisen for storfe økes derfor med 2,06 kroner pr. kg til 42,19 kroner pr. kg. Det gjennomføres også en økning i driftstilskuddet til spesialisert kjøttfeproduksjon for å styrke økonomien i produksjonen. I tillegg vil bl.a. økningen i beitetilskuddet og redusert bunnfradrag bidra til en bedring av økonomien i storfekjøttproduksjonen. Dette gjelder innenfor både melkepopulasjonen og det spesialiserte kjøttfeholdet. Det vises til fordelingsskjemaet når det gjelder fastsetting av satser og intervaller for tilskuddsordningene.

7.9.2 Tiltak for å øke produksjonen av norsk sauekjøtt

I følge Prognoseutvalget for kjøtt forventes det et underskudd på norsk sau/lam på 1.200 tonn i 2007. For å bidra til økt lønnsomhet og økt produksjon heves målprisen for sau/lam med 4 kroner pr. kg til 50 kroner pr. kg.

Partene er videre enige om å etablere et nytt driftstilskudd for sau med et maksimalbeløp på 7.500 kroner pr. foretak. For foretak med færre enn 50 dyr over ett år, er satsen 150 kroner pr. dyr. Tilskuddet gis ikke til foretak som mottar driftstilskudd til melkeproduksjon eller spesialisert kjøttfeproduksjon, og ikke til foretak med færre enn 10 sauer over ett år. Foretak med utegangersau omfattes av ordningen.

I tillegg økes satsene for distriktstilskudd sau, jf. fordelingsskjema vedlegg 1. Satsene for tilskudd til lammeslakt heves, samtidig som partene er enige om at det ikke lenger skal gis lammetilskudd for klassifiseringen P+. Det er fastsatt at dette tilskuddet etter nærmere bestemmelser kan utbetales til små slakterier uten krav til at slakteriet må ha godkjent klassifisør.

Satsingen på bedrede økonomiske rammebetingelser for sauenæringen omfatter også en oppjustering av satsene for beitetilskuddet og økning av satser og intervaller for tilskudd husdyr til sau over 1 år. Partene legger til grunn at de overnevnte tiltakene innebærer en viktig prioritering av sauenæringen.

7.9.3 Egg – hold av fjørfe

Med bakgrunn i St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd ga Landbruks- og matdepartementet oppdrag til Mattilsynet om å vurdere behovet for omlegging til løsdrift for fjørfe. I forhandlingene ble Jordbrukets forhandlingsutvalg orientert om at Mattilsynet har konkludert med at det ikke kan anbefales å innføre krav om overgang fra innredede bur til løsdrift for høner.

Etter 2012 vil ikke de tradisjonelle bursystemene være tillatt brukt. Det må skje en løpende omlegging til innredede bursystemer fram mot 2012.Omstillingen omfatter om lag 70 prosent av eggproduksjonen i Norge. Når det gjelder tildeling av investeringsstøtte til denne omstillingen, vil partene vise til Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 2007-2009 «Ta landet i bruk!». I kapittel 3 i dokumentet er det gitt en føring for den regionale fordelingen av investeringsmidler:

«Det skal arbeides regionalt for å ta hensyn til bruk som har behov for å oppgradere eksisterende produksjonskapasitet og foreta tilpassinger til nye krav om hold av husdyr.»

Distriktstilskudd til fjørfekjøtt

For å styrke kylling- og kalkunproduksjon i fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag er satsen for distriktstilskudd til fjørfekjøtt økt med 0,10 kr pr. kg. I tillegg utvides det geografiske virkeområdet for tilskuddsordningen til også å omfatte Agder-fylkene.

7.9.4 Frakttilskudd kjøtt

Slakteriene mottar ikke innfrakttilskudd kjøtt for dyr som leieslaktes. Det kan gi negative konkurransemessige utslag for primærprodusenter som satser på økt verdiskaping gjennom produksjon av matspesialiteter mm. i eget foretak. Virkeområdet til frakttilskudd kjøtt utvides derfor til også å omfatte leieslakt.

7.10 Frukt, grønt og poteter

Utviklingsprogram for frukt og grønt

Partene er enige om å etablere et utviklingsprogram for frukt og grønt, jf. omtale i kapittel 7.4.12. Det settes av 25 mill. kroner i 2008.

Tilskudd til fruktlager

Formålet med tilskudd til fruktlager er å fremme et forpliktende samarbeid med felles lagring, sortering, pakking og omsetning av norskprodusert frukt. Man har de siste årene hatt en utvikling mot færre og større produsenter og fruktlagre. Ordningen med tilskudd til fruktlager er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset til den nye strukturen.

Partene er enige om å endre krav til tilknyttede foretak fra 15 til 8. Samtidig videreføres kravet til mottak på minimum 100 tonn frukt i snitt for siste tre år, for å sikre at tilskuddet går til fruktlagre av en viss størrelse. Videre er partene enige om å avvikle vilkåret om at grunnlaget for beregning at tilskuddet gjelder tilknyttede foretak som er berettiget distrikts- og kvalitetstilskudd. Samtidig avvikles vilkåret om at et foretak kun kan anses tilknyttet ett fruktlager.

Distrikts- og kvalitetstilskudd og målpriser

Avtalepartene er enige om å øke satsene i distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og grønnsaker med 5 pst. Videre er partene enige om å øke målprisene for frukt og grønt med 4,7 pst.

7.11 Produksjonstilskudd

7.11.1 Regelverket for produksjonstilskudd og driftsfelleskap

Partene er enige om å justere forskrift for produksjonstilskudd slik at samarbeidende foretak må kunne dokumentere at det ikke drives samarbeid i en slik grad at det gir grunnlag for produksjonstilskudd som én enhet (omvendt bevisbyrde).

Partene er videre enige om at SLF til jordbruksoppgjøret 2008 foretar en gjennomgang av og foreslår en revidering av de gjeldende bestemmelser i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, som har innvirkning på spørsmål om driftssamarbeid og begrensninger som følge av eierforhold. Det bør særlig legges vekt på å utforme et enkelt og forvaltbart regelverk. Det skal legges til grunn at strukturdifferensierte utbetalinger så langt som mulig skal skje i samsvar med faktiske strukturkostnader.

I denne utredningen bør det også særskilt vurderes en ordning der spesialisert kjøttproduksjon tilskuddsmessig skal kunne behandles som en egen produksjon.

Utredningen gjennomføres som en oppfølging av det kontrollprosjektet som SLF har vært ansvarlig for. Det etableres en referansegruppe med deltakelse fra bl.a. avtalepartene og fylkesmennene.

7.11.2 Grunnvilkår, bunnfradrag og topp­avgrensning

Dette gjennomføres viktige strukturmessige tiltak ved at bunnfradraget reduseres med 1.000 kroner og at grunnvilkåret for tildeling av produksjonstilskudd reduseres fra 30.000 til 20.000 kroner når det gjelder samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester i løpet av de siste 12 måneder før registreringsdato for søknad om produksjonstilskudd.

Som bidrag til en harmonisering av tilskuddsutmålingen mellom foretak som har samme produksjonsomfang, men ulik selskapsform, økes maksimalbeløpet for tilskudd husdyr fra 200.000 til 220.000 kroner for alle foretak. Dette med unntak av samdrifter som søkte om godkjenning før 01.07.04 og startet opp innen 31.12.05. For disse samdriftene videreføres 250.000 kroner som maksimalbeløp.

7.11.3 Tilskudd til dyr på beite

Tilskuddsordningen for dyr på beite er viktig for å oppnå bruk av beitearealer og med det bevaring av kulturlandskapet. Tilskuddssatsene for både småfe og storfe økes derfor vesentlig, jf. fordelingsskjemaet i vedlegg 1. Det vises også til omtale under kapittel 7.5.1 Nasjonalt miljøprogram.

7.11.4 Andre tiltak vedrørende produksjonstilskudd

Flytting av kvoteåret – utslag i produksjonstilskudd og avløserordningene

Kvoteåret for kumelk er flyttet slik at kvoteåret 2007 starter 1. mars 2007 og går fram til 1. mars 2008. Foretak som selger sin kvote blir berettiget avløsertilskudd ferie/fritid og driftstilskudd til melkeproduksjon som andre foretak som søker om disse tilskuddene ved søknadsomgangen pr. januar hvert år.

Purkeringer

Ved jordbruksoppgjøret 2006 ble partene enige om at Statens landbruksforvaltning skulle utrede bestemmelsene om tildeling av produksjonstilskudd til purkeringer til årets forhandlinger. Spesialiseringen som purkeringene gir grunnlag for, både i navet og i satellittene, gir grunnlag for bedre driftsresultater sammenliknet med tradisjonelt driftsmønster i smågrisproduksjonen. Transport av purkene mellom nav og satellitter vil likevel utgjøre en merkostnad jamført med frittstående smågrisproduksjon. Med grunnlag i SLFs vurdering er det fastsatt at satellitter i purkeringer skal ha samme tilskuddsutmåling av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid som andre svinebesetninger med samme produksjonsomfang.

Kompensasjon til deltakere i prosjektet «Friskere Geiter»

Partene er enige om at deltakere i smittesaneringsprosjektet «Friskere Geiter» får kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd i samsvar med prinsippene fastsatt ved jordbruksoppgjøret 2006. Kompensasjonen betales ut over underpost 50.11 LUF.

Digitale markslagskart (DMK)

Det avsettes 10 mill. kroner til DMK over post 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd, i samsvar med pkt. 11 i Sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene 2005.

7.12 Velferdsordninger

7.12.1 Tilskudd til avløsning ved sykdom

For produsenter innenfor frukt- og grøntsektoren fastsetter partene at foretak med produksjonsperiode ut over onneperioden, skal kunne søke om dispensasjon, slik at de kan motta avløsertilskudd ved sykdom i en utvidet periode ut over onneperioden. Statens landbruksforvaltning skal gi retningslinjer for fylkesmannens bruk av dispensasjon i slike tilfeller, slik at det blir en dispensasjonspraksis for reelle forhold.

7.12.2 Tilskudd ved avløsning ved ferie og fritid

Kostnadene til avløsning har økt pga. høyere lønnskostnader. Satsene og maksimalbeløpet for ordningen økes derfor med 7 pst. Økningen i satsene skal legges til grunn allerede for den avløsning som gjennomføres i 2007 og som kommer til utbetaling i 2008.

Det åpnes for at foretak som deltar i smittesaneringsprosjektet «Friskere Geiter» kan få kompensasjon for bortfall av avløsertilskudd ferie/fritid. Dette gjennomføres etter mal av prinsippene fastsatt for kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd ved jordbruksoppgjøret 2006.

Foretak med hjorteoppdrett gis tilskudd til avløsning ferie/fritid med en sats på 300 kroner pr. hjort over 12 mnd. Tilskuddet gis innenfor de samme rammer som for øvrig gjelder for tilskuddsordningen (maksimalbeløp mm).

Ut over punktene overfor, vises det også til kap. 7.11.4 vedrørende « Flytting av kvoteåret – utslag i produksjonstilskudd og avløserordningene » og « Purkeringer », når det gjelder avløserordningen ferie/fritid.

7.12.3 Tidligpensjon for jordbrukere

Tilskuddssatsene for ordningen økes ved at satsen for enbrukerpensjon økes fra 90.000 til 100.000 kroner og satsen for tobrukerpensjon økes fra 144.000 til 160.000 kroner.

For å komme inn under ordningen med tobrukerpensjon må ektefelle/samboer etter dagens regelverk ha mindre enn 80.000 kroner i annen inntekt. Partene er enige om å øke denne beløpsgrensen til 100.000 kroner. For de som allerede er inne i ordningen heves grensen for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer hver for seg kan ha, uten å få avkorting, fra 150.000 til 175.000 ­kroner.

7.12.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Det etableres en landsdekkende ordning basert på om lag 240 årsverk landbruksvikarvirksomhet. Ansvaret for ordningen overføres fra kommunene til avløserlagene.

Kostnadene med kommunenes landbruksvikartjeneste har vært delt mellom staten, brukerne av ordningen og kommunene. Bidrag fra kommunesektoren videreføres gjennom en overføring på 27 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 5571 rammetilskudd til kommuner, post 60 innbyggertilskudd, til Landbruks- og matdepartementet kap. 1150 underpost 78.15 landbruksvikarordningen fra og med 2008.

Landbruksvikarordningen skal omfatte foretak som er berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom, dvs. at foretaket må ha en næringsinntekt på minst ½ G. Det vil ikke være krav om at jordbruksforetak må være medlem i et avløserlag for å kunne motta bistand fra landbruksvikar. For å gi tilstrekkelig tid til omlegging av ordningen, vil kommuner med egen landbruksvikarordning også få utbetalt tilskudd for dette i 2008, som blir et overgangsår til ny ordning.

Bevilgningen til den nye ordningen er beregnet ut fra et estimat for lønns- og administrasjonskostnadene, som også skal dekke avløserlagets kostnader til rekruttering, opplæring mv. Ut over bidraget fra kommunesektoren på 27 mill. kroner, er utvidelsen av ordningen beregnet til å kreve en ramme på om lag 37 mill. kroner over Jordbruksavtalen i 2008. Det legges til grunn at det etableres en forskuddsvis utbetaling etter nærmere bestemmelser for den nye landbruksvikarordningen ved avløserlagene i 2008.

7.12.5 Tilskudd til landbrukets HMS-tjeneste

Partene er enige om at tilskuddet til denne ordningen økes med 1 mill. kroner.

7.13 Andre politikkområder

7.13.1 Organisering av de tekniske planleggingstjenestene i landbruket

En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet bestående av representanter fra landbruksdirektørene, Innovasjon Norge og Statens landbruksforvaltning avga i mars 2007 en rapport om behovet for tekniske planleggingstjenester i landbruket. Rapporten peker på at behovet for tekniske planleggingstjenester for landbruksbygg er stort. Det er også behov for en helhetlig prosjekteringsprosess med hensyn til ivaretakelse av byggeskikk og kulturlandskap. I rapporten skisserer arbeidsgruppa 3 ulike modeller for en fremtidig organisering av teknisk planlegging for landbruket, der både private og statlige løsninger blir diskutert. Gruppa mener prinsipielt at det optimale er en modell der planleggings- og rådgivingsoppgaver, herunder også teknisk bygningsplanlegging, utføres av landbrukets egne organisasjoner.

Partene er enige om at det blir nedsatt en ny gruppe bestående av representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbrukets forsøksringer, fylkesmannen og Innovasjon Norge. Denne gruppa får, med bakgrunn i konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa ovenfor, i oppdrag å foreslå en enhetlig løsning for å dekke landbrukets behov for teknisk bygningsplanlegging i hele landet, herunder eventuelt behov for offentlig støtte. Gruppa skal også foreslå en realistisk innfasing av det nye systemet i hele landet. I den sammenheng må det spesielt tas hensyn til de tre nordligste fylkene sine utfordringer på området, blant annet med tanke på hvordan disse fylkene kan fases inn i en ny modell. Gruppa skal avgi rapport innen 01.11.07.

7.13.2 Landbrukets forsøksringer

Landbrukets forsøksringer er et viktig bindeledd mellom forskning og de aktive jordbruksforetakene. Forsøksringene sørger for at ny kunnskap kommer ut til bonden på en effektiv måte. Videre understrekes viktigheten av veiledning innenfor hagebruk og veksthussektoren.

Partene er enige om å øke bevilgningen til Landbrukets forsøksringer med 3 mill. kroner til 36,4 mill. kroner. Økningen skal dekke lønns- og prisvekst. Det forventes at Landbrukets forsøksringer gjennomfører det planlagte regionaliseringsprosjektet innenfor rammen av bevilgningen, samt at de deltar i arbeidet angående teknisk planlegging (jf. kapittel 7.13.1).

7.13.3 Forskning

Forskning og forskningsbasert innovasjon er nødvendig for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i landbruks- og matsektoren, og er et virkemiddel for å kunne sikre bosetting i distriktene og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Landbruks- og matdepartementet la i mars 2007 fram en ny strategi for forskning og forsknings­basert innovasjon. Her er prioriterte forskningsoppgaver for sektoren synliggjort. Med bakgrunn i strategien og den stramme likviditeten på denne posten kommende år, er partene enige om å øke bevilgningen til forskning med 4,5 mill. kroner til 44,5 mill. kroner. I den forbindelse pekes det på behovet for kunnskap relatert til økologisk jordbruk. I tillegg er det generelt behov for å øke kunnskapen relatert til miljøutfordringer generelt og klimautfordringene spesielt. Det er videre behov for økt kunnskap relatert til likestilling i landbruket, landbrukets rolle i distriktspolitikken og til juridiske rammebetingelser for norsk landbruk (bl.a. jordvern), samt skatte- og avgiftspolitikk.

Bevilgningen til forskning ligger i dag på post 77.13 som er en ordinær post i statsbudsjettet. Dette har vært problematisk for forskningsarbeidet fordi det er vanskelig å styre utbetalinger til kalenderår da prosjektene er flerårige. Partene er derfor enige om å flytte midlene til forskning over til Landbrukets utviklingsfond, slik at det blir lettere å forvalte midlene uavhengig av kalenderår.