5 Importvernet og internasjonale forhold

5.1 WTO Landbruksavtalen

Den såkalte Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon(World Trade Organisation - WTO) 1. januar 1995. Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk ( Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier.

Markedsadgang

Landbruksavtalen medførte omlegging til et tollbasert importvern der tollsatsene i gjennomsnitt skulle reduseres med 36 % til år 2000. I tillegg forpliktet Norge seg til å etablere tollkvoter for såkalt eksisterende og ny markedsadgang. De anvendte norske tollsatsene ble trappet ned til forpliktelsene for år 2000 allerede i 1995.

Internstøtte

WTO Landbruksavtalen definerer tre typer internstøtte - gul støtte, blå støtte og grønn støtte.

Gul støtte eller AMS (Aggregate Measurement of Support) er først og fremst en beregnet verdi på importvernet i tillegg til prisstøtten over budsjett fratrukket særavgifter. WTO-landbruksavtalen har konkrete bindinger knyttet til bruken av gul støtte. Gul støtteskal reduseres med 20% i gjennomføringsperioden (1995-2000). For Norge innebærer reduksjonskravet en reduksjon fra 14,3 mrd kr til 11,4 mrd kr for år 2000 og deretter. For 1998 var det notifiserte nivået i gul boks 10,9 mrd kr.

Blå støtte er støtteordninger under produksjonsbegrensende programmer basert på faste arealer eller avlinger, eller på et fast antall dyr. Det er ingen forpliktelser om å redusere blå støtte. Avtalepartene i WTO kan under visse forutsetninger iverksette ulike mottiltak dersom det innrømmes støtte for en bestemt vare ut over nivået som var bestemt i 1992. Slike mottiltak må begrunnes i at det påvises at økningen i støtten har skadet eller truet andre parters interesser. I 1998 var notifisert blå støtte på 7,9 mrd kr.

Den tredje kategorien støtte er grønn støtte. Dette omfatter blant annet ulike velferdsordninger og miljøstøtte som har liten eller ingen innvirkning på produksjon og handel. Grønn støtte er unntatt fra reduksjonsforpliktelsene. I 1998 var notifisert grønn støtte på 3,8 mrd kr.

Eksportstøtte

Landbruksavtalen i WTO forutsetter en årlig reduksjon i bruken av eksportsubsidier fra 1995 til år 2000 på til sammen 36 % målt i verdi og 21 % målt i volum. Det er særlig for ost, kjøtt og bearbeidede produkter at bindingene for eksportstøtte er reelt begrensende for Norge.

5.1.1 WTO-forhandlingene

I henhold til artikkel 20 i den eksisterende WTO Landbruksavtalen er det innledet nye forhandlinger på jordbruksområdet. WTOs tredje ministerkonferanse ble avsluttet i desember 1999 uten at det ble oppnådd enighet om en ministererklæring med et mandat for en ny omfattende forhandlingsrunde i WTO. Forhandlingene som nå er startet opp, er basert på den innebygde dagsorden, det vil si forhandlinger på områdene landbruk, tjenester og TRIPS.

I 1999 ble Stortinget gitt tre ulike redegjørelser om WTO-forhandlinger, henholdsvis 25. mai, 16. november og 20. desember. Disse og de påfølgende debatter danner grunnlaget for norske holdninger til WTO-forhandlingene. Det er på norsk side bred enighet om behovet for en ny omfattende forhandlingsrunde i WTO. I tillegg til redegjørelsene og de påfølgende debatter legger St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne også klare føringer for Norges tilnærming til forhandlingene på landbruksområdet.

I Næringskomiteens innstilling til Stortinget heter det blant annet:

«Komiteen understreker at målsettingen for forhandlingene er å sikre et nasjonalt handlingsrom til å føre en aktiv landbrukspolitikk som gir grunnlag for jordbruksdrift over hele landet i tråd med målsettingene om et multifunksjonelt landbruk.»

Videre heter det:

Et flertall «mener det er viktig at Landbruksavtalen i WTO fortsatt gir rom for et bredt spekter av virkemidler»

Det understrekes videre av dette flertallet at:

«importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk, også for å sikre at landbrukets funksjoner ut over matproduksjon ivaretas. Det er derfor avgjørende å videreføre et importvern som gir preferanse for norsk produksjon».

Flertallet legger for øvrig til grunn at:

«det skal føres en aktiv linje fra Norges side i landbruksforhandlingene, herunder et aktivt samarbeid med de aktører som Norge har helt eller delvis sammenfallende interesser med.»

Det første møtet i WTO Landbrukskomiteens spesialsesjon, hvor forhandlingene foregår, ble avholdt 23. og 24. mars 2000. En ble der enige om timeplanen for første fase i drøftelsene fram til mars 2001. En skal blant annet drøfte virkningene av Landbruksavtalen så langt, herunder virkningen på verdenshandelen. Innen utgangen av året skal det legges fram forslag i tilknytning til forhandlingene. Det må antas at framdriften i forhandlingene blant annet vil avhenge av drøftelsene om en bred runde. Artikkel 20 innebærer en forpliktelse til å innlede nye forhandlinger. Artikkel 20 viser til den langsiktige målsettingen om å oppnå betydelig gradvise reduksjoner i støtte- og vernetiltak. Artikkelen sier videre at det i de videre forhandlinger også skal tas hensyn til bl.a. de erfaringer som er gjort med gjennomføringen av den eksisterende avtale og såkalte ikke-handelsmessige eller ikke-øknomiske forhold. I henhold til artikkel 20 kreves det ikke at det langsiktige målet nås allerede i den kommende forhandlingsrunden. Partene er heller ikke pålagt noen konkrete forpliktelser med hensyn til resultatet av forhandlingene. Selve forpliktelsen til å forhandle for å fortsette reformprosessen innebærer imidlertid at partene må forventes å gå lenger enn de eksisterende forpliktelser.

5.2 Forholdet til EU/EUs landbrukspolitikk

EUs landbrukspolitikk påvirker norsk landbruk og den landbruksbaserte industrien. I mars 1999 vedtok EU å videreføre landbruksreformen fra 1992 som et sentralt element i budsjettreformen Agenda 2000.

Den nye reformen omfatter gradvise reduksjoner i priser for visse landbruksvarer, og dette skal delvis kompenseres i form av økt direkte støtte til bonden. Prisreduksjonene innebærer blant annet 15% reduksjon i intervensjonsprisen på korn,smør og skummetmelkpulver og en prisreduksjon på 20 % på storfekjøtt. For korn og storfekjøtt vil prisreduksjonen foregå gradvis til og med år 2002. For smør og skummetmelkpulver blir prisreduksjonene iverksatt først i markedsåret 2005/2006. Videre omfatter Agenda 2000 en viss økning i ressursene til miljøprogram i landbruket og noe økt miljøretting av støtten over markedsordningene.

Agenda 2000 er begrunnet ut fra både interne og eksterne formål. De interne forholdene knytter seg til å redusere overproduksjonen og EUs budsjettomkostninger ved å øke EU-landbrukets konkurransekraft og å forenkle EUs felles landbrukspolitikk. Samtidig har man ønsket å prioritere miljøvennlige produksjonsmetoder. Landbrukets betydning for bosetning og sysselsetting i distriktene og for å ta vare på kulturlandskapet har også blitt understreket. Den samlede støtten til landbruket ses derfor sammen med hele den produksjon av fellesgoder landbruket står for. Viktige eksterne forhold er EUs utvidelse østover og WTO-forhandlingene.

Forhandlinger med EU

I henhold til EØS-avtalens artikkel 19, skal EU og Norge søke å fremme handelen med landbruksvarer. Forhandlingene om såkalte basis landbruksvarer ble startet høsten 1995. I siste forhandlingsmøte i november 1997 kom en fram til en skisse til løsning. Skissen er ikke ferdigbehandlet av EU og en hovedgrunn til dette er misnøye med det norske vareomfanget blant flere EU-land.

Innenfor rammen av artikkel 19 har forhandlingene om en bilateral avtale mellom Island og Norge blitt ferdigstilt. Avtalen omfatter årlige tollfrie kvoter på 200 islandshester fra Island til Norge, og 13 tonn smelteost og 15 tonn potetchips fra Norge til Island. Det legges opp til at avtalen iverksettes i løpet av år 2000.

Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer og har til formål å opprette frihandel med bearbeidede landbruksvarer. Det ble under forhandlingene om EØS-avtalen fremforhandlet en tekst til Protokoll 3, men disse forhandlingene ble ikke sluttført. I januar 1999 startet en igjen forhandlinger om Protokoll 3 til EØS-avtalen. I juli 1999 var det enighet om en løsning. Vareomfanget i den fremforhandlede løsningen er utvidet noe i forhold til dagens protokoll 2-avtale. Norge og EU skal foreta et generelt kutt i tollsatsene for bearbeidede landbruksvarer på 3%. Protokoll 3 må fra EUs side godkjennes av medlemslandene før den kan tre i kraft. Sverige har vist stor misnøye med den fremforhandlede løsningen og på EUs landbruksministerråd i mars i år fikk Sverige støtte for sitt synspunkt om at forhandlingene må gjenopptas. Saken vil gå til videre drøfting i Rådets EFTA-gruppe i mai i år. Norge har meddelt Kommisjonen at en ikke er innstilt på å gjenåpne forhandlingene om Protokoll 3.

Forhandlinger i regi av EFTA

Det er orientert om EFTAs forhandlinger om frihandelsavtaler i tidligere proposisjoner, jf St prp nr 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Frihandelsavtalen med PLO, på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet (PA), trådte i kraft 1. juli 1999 og frihandelsavtalen mellom EFTA og Marokko 1. mars 2000.

Forhandlinger om frihandelsavtale pågår nå mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Tunisia, Jordan, Egypt, Kypros og Makedonia. Forhandlingene med henholdsvis Canada, Jordan og Makedonia forventes å bli ferdigstilt i løpet av 2000.

EFTA-konvensjonen av 1960, også kalt Stockholmskonvensjonen, regulerer etter EØS-avtalens ikrafttredelse i utgangspunktet kun handelsforbindelser mellom Sveits på den ene siden og EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein på den andre siden. Det er innledet forhandlinger med sikte på å foreta en revisjon av EFTA-konvensjonen, herunder landbruk. Målet er å avslutte forhandlingene innen høsten 2000.

5.3 Verdens tollorganisasjon (WCO)

WCO har til formål å sikre rasjonell og effektiv tolladministrasjon og administrerer blant annet det harmoniserte varekodesystemet (HS-systemet). Dette systemet blir brukt av mer enn 80 land, deriblant som grunnlag for nasjonale tolltariffer og internasjonal handelsstatistikk. I HS-systemet blir de ulike varene klassifisert etter tollposisjoner. Tollsatsen for den enkelte posisjon fastsettes på nasjonalt plan, men er bundet i henhold til avtaler i WTO. Anvendte satser kan imidlertid være lavere enn de bundne.

Spørsmål tilknyttet klassifisering og nomenklatur blir behandlet av WCO i en egen HS-komite, og selv om HS-vedtak ikke er formelt bindende, har de hittil vært retningsgivende for norsk klassifisering. For tolladministrering av den enkelte landbruksvare, er HS-arbeidet i WCO av stor betydning. Siden tollsatsene er bundet i avtaler, vil et HS-vedtak som innebærer å flytte produkter fra en posisjon til en annen, kunne medføre drastiske endringer i importvernet. En har derfor bestemt at det skal være et tettere samarbeid mellom tollmyndighetene og landbruksmyndighetene i forberedelse og deltakelse i HS-komiteen i WCO. På denne måten vil næringspolitiske vurderinger i saker vedrørende klassifisering av landbruksprodukter bli forsterket.

5.4 Tollfri import av storfekjøtt fra MUL

Nivået for utløsning av sikkerhetsmekanismen ved import av storfekjøtt på 2 700 tonn, videreføres for år 2001. Denne importen vil ikke bli auksjonert.