5 Digitale læremidler og læringsressurser i skolen

Forstørr bilde

Gode digitale læremidler og andre læringsressurser av høy kvalitet, er avgjørende for elevenes læring, motivasjon og mestring. Tilgangen til et mangfold av læremidler gir lærerne handlingsrom og muligheter for tilpasset opplæring. Læremidler er definert i opplæringsloven som trykte, ikke-trykte eller digitale elementer som er utviklet til bruk i opplæringen, og som alene eller til sammen dekker kompetansemål i læreplanverket for kunnskapsløftet. De fleste skoler bruker i tillegg en rekke ikke-digitale og digitale læringsressurser, deriblant kontorprogramvare og læringsplattformer.46

5.1 Kvalitet og tilbud

Ambisjoner

• Lærere har tilgang til et godt utvalg læremidler og læringsressurser, trykte og digitale, som gir dem valgmuligheter i sin pedagogiske praksis.
• Elever har et likeverdig og bredt tilbud av digitale læremidler og læringsressurser av god kvalitet.
• Elever i fag- og yrkesopplæringen får opplæring i bruk av digitalt utstyr, som kvalifiserer dem til læretiden i bedrift og virksomhet.

Mange skoler bruker digitale læremidler som hovedkilde i flere fag og supplerer med trykte lærebøker. Det er derfor avgjørende for opplæringen at både digitale læremidler og lærebøker holder god kvalitet. Kvalitet i læremidler handler både om teknisk og funksjonell kvalitet, det faglige innholdet og det pedagogiske og didaktiske potensialet. Lærerne skal vurdere den pedagogiske og didaktiske bruken av læremidler. Skoleeierne har blant annet ansvar for de anskaffelser som blir foretatt, og etterlevelse av regelverket. Læremidlene og andre læringsressurser skal spille sammen slik at de dekker helheten i læreplanverket og elevgruppas ulike behov.

Mange skoler har tradisjon for at lærerteamene vurderer læremidler og planlegger læringsarbeidet i samarbeid med skolens ledelse, for å sikre god vurdering av læremidlenes faglige kvalitet. Samtidig må det være god dialog mellom skolen og de som er ansvarlig for anskaffelse og forvaltning av de digitale løsningene i kommunen og fylkeskommunen. På denne måten kan viktige forhold som informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming bli godt ivaretatt. Utdanningsdirektoratet har utviklet en veileder og en tjeneste som skal støtte skoleeiere og lærere i deres vurderinger av den pedagogiske og didaktiske kvaliteten på læremidler. Bruken av veilederen kan danne grunnlaget både for kompetanseutvikling og anskaffelser. Regjeringen vil derfor videreutvikle og spre denne tjenesten.47

I fag- og yrkesopplæringen og i flere studieforberedende utdanningsprogrammer er det variasjon i tilgangen til teknologi og utstyr som benyttes i ulike bransjer. Dette kan gi store forskjeller i elevenes muligheter til å tilegne seg kompetansen som de trenger i læretiden og senere arbeidslivet. I sammenheng med satsingen på en mer praktisk og motiverende skole, ønsker regjeringen og KS å se på muligheter for å øke tilgang til yrkesrelevante læremidler og digitale løsninger for ungdomstrinnene, for å styrke sammenhengen med fag- og yrkesopplæringen.

Lærlinger og ungdom under oppfølgingstjenesten har i dag ikke en brukerkonto i Feide. Mange fylkeskommuner har heller ikke nødvendig infrastruktur til å tildele Feide-bruker til disse. Det gjør at det er vanskeligere for disse gruppene å få tilgang til digitale læremidler. Lærlinger mister som regel også tilgang til egne elevarbeider i læremidler og løsninger de brukte i videregående skole, som de kunne hatt nytte av i læretiden.

Det er nødvendig å se tilbudet og bruken av digitale læremidler, annen læringsteknologi, trykte lærebøker og gratis ressurser i sammenheng. Overvekt av en av disse kan påvirke konkurransen i markedet, og føre til lavere investeringer i de læremidlene og den læringsteknologien som har lavest inntjening. Dette kan også gå ut over kvaliteten. Videre kan mangel på gode læremidler føre til at grensene for lovlig kopiering i avtalene skoleeierne har inngått med rettighetshaverne blir utfordret, for eksempel for Kopinor-avtalen.

Opplever lærerne at skoleeier har anskaffet uhensiktsmessige læremidler og læringsteknologi, kan resultatet bli økt bruk av nettbaserte ressurser som verken er vurdert etter lovpålagte krav eller som er velegnet for bruk i norsk skole. Tilgang til åpne digitale læringsressurser og andre digitale løsninger kan likevel være et godt supplement, i kombinasjon med læremidler og digitale løsninger anskaffet på ordinær lisens.

Kunnskapsgrunnlaget om skoleeieres anskaffelse og skolenes bruk av læremidler, digitale læringsressurser og andre digitale løsninger er mangelfullt. Regjeringen og KS vil samarbeide om tiltak på dette området for å styrke grunnlaget for gode beslutninger på lokalt og nasjonalt nivå.

Tiltak

Regjeringen vil:

• Styrke kunnskapsgrunnlaget om status for og utviklingen i anskaffelser og bruk av læremidler, digitale læringsressurser og digitale løsninger.
• Vurdere tiltak for økt tilgang til arbeidslivsrelevante læremidler og digitale løsninger for ungdomstrinnet.
• Videreutvikle veiledningsmateriellet for vurdering av kvalitet i læremidler.
• Bidra til å videreutvikle ordninger som gir elever i fag- og yrkesopplæringen og aktuelle studieforberedende utdanningsprogrammer tilgang til teknologi og utstyr som benyttes i arbeidslivet.
• Vurdere videreutvikling av Feide for å gi lærlinger og ungdommer under oppfølgingstjenesten bedre tilgang til digitale læremidler og data fra egne læringsaktiviteter.

Forstørr bilde

5.2 Likeverdig tilbud av digitale læremidler og løsninger for alle elever

Ambisjoner

• Alle elever har et likeverdig og bredt tilbud av digitale læremidler av god kvalitet. Dette innebærer at elevene har et likeverdig tilbud av læremidler etter behov på bokmål, nynorsk, samisk, tegnspråk og minoritetsspråk.
• Valg og tilrettelegging av digitale læremidler og andre digitale løsninger til elever med særskilte behov, ivaretar barnets beste og gir et likeverdig opplæringstilbud innenfor regelverket.

Elever i grunnskole og videregående opplæring har ulike behov for læremidler, og for enkelte grupper er det utfordringer med tilstrekkelig tilgang og utvalg av digitale læremidler. Ofte er ikke digitale læremidler tilgjengelig på ulike språk og målformer, eller de er ikke tilrettelagt godt nok for elever med ulike typer funksjonsnedsettelser. Å utvikle læremidler på små språk eller med høye tekniske krav er kostbart, og kan være utfordrende for mindre leverandører. Utviklingstakten og bredden i tilbudet er derfor tett knyttet opp mot tilgjengelige støtteordninger.

For å møte læremiddelbehovet vil regjeringen videreføre tilskuddet til utvikling av læremidler, der det ikke er et kommersielt marked for utvikling. Dette gjelder blant annet innenfor små fag og smale fagområder, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler for språklige minoriteter. Tilskuddsordningen bidrar til kompetanse- og kapasitetsutvikling blant leverandørene av læremidler og utdanningsteknologi om behovene til utsatte elevgrupper, og stimulerer til dialog med læremiddelprodusentene om blant annet kvalitet i læremidler og tolkningen av lovkravene.

Statped48 har i sitt faste oppdrag å utvikle, produsere og tilrettelegge læremidler for blinde, sterkt svaksynte, døve og hørselshemmede, ut over kravene for universell utforming. Statped har videre en viktig rolle med å gi råd om tilrettelegging og bruk av læremidler og læringsteknologi til tjenesteytingen i kommunene. Regjeringen vil videreføre og vurdere å styrke arbeidet til Statped på dette området, og arbeide for at oppgavefordelingen mellom Utdanningsdirektoratet og Statped er god.

Nynorsk

Det er et mindre tilbud av læremidler og ressurser for elever som får opplæring på nynorsk, sammenlignet med dem som får opplæring på bokmål. Nye læremidler på nynorsk blir ofte lansert etter bokmålsversjonen av læremiddelet. Etter opplæringsloven § 9-4 kan skolene bare ta i bruk læremidler som foreligger på bokmål og nynorsk til samme tid og samme pris. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for å påse at læremidlene de skal ta i bruk oppfyller parallellitetskravet.

Det er også en utfordring at funksjonalitet på nynorsk i andre digitale løsninger, som menytekster og stavekontroll i skriveprogrammer, enten ikke er tilgjengelig eller ofte ikke er av god kvalitet. Bruken av ulike digitale løsninger som ikke er omfattet av parallellitetskravet, gjør at omfanget av digitale tekster og kilder på eget skriftspråk er lavere for elever med nynorsk som hovedmål, enn for elever med bokmål som hovedmål.

Mangel på læremiddel på nynorsk og bruken av digitale løsninger på bokmål, fører til en dårligere opplæringssituasjon for elever som får opplæring på nynorsk, og kan føre til ulike muligheter for å utvikle kompetanse i norskfaget.

Samisk

Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler på nord-, sør- og lulesamisk. Det har over mange år vært en utfordring med tilgang på samiskspråklige læremidler generelt, og digitale læremidler spesielt. Samiske elever har ikke tilgang på læremidler på samisk i alle fag og på alle trinn, og det vil ta tid å møte behovet for oppdaterte læremidler til Kunnskapsløftet 2020. Utvikling og oversettelse av læremidler fra norsk til alle de tre samiske undervisningsspråkene går sakte på grunn av manglende kapasitet og kompetanse.

Det er en generell mangel på gode programmer og apper på samisk, og dette påvirker også tilgangen til slike programmer i barnehage og skole. Det er også liten tilgang til pedagogisk barnehagemateriell på samisk.

Regjeringen la våren 2023 fram en stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv som beskriver pågående prosesser og innsatsområder for økt kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyrere utdanning.

Minoritetsspråklige elever

Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring, til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig, har disse elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Det har blitt stilt spørsmål ved om rettighetene utfordres ved at elevene ikke har tilgang til nødvendige læremidler på eget morsmål. Det er også en utfordring at mange kommuner mangler morsmålslærere og tospråklige lærere. Lærer som er til stede fysisk i opplæringen, er det aller beste for elevenes læring, men der man ikke har mulighet til å skaffe morsmålslærer og tospråklig lærer kan digitale løsninger og fjernundervisning være gode alternativ, som tilbudene i Fleksibel opplæring.49 Regjeringen vil arbeide for at fjernundervisning i morsmål og tospråklig opplæring er av god kvalitet og brukes på en måte som er til elevenes beste.

Elever med behov for særskilt tilrettelegging

Det er særlig viktig for elever med behov for særskilt tilrettelegging at de digitale læremidlene som utvikles oppfyller krav til universell utforming. Elever med ulike funksjonsnedsettelser kan i tillegg til universelt utformede læremidler ha behov for særskilt tilrettelegging av læremidlene. Teknologiutviklingen har gitt nye og gode muligheter for særskilt tilrettelagte læremidler, med for eksempel bryter- eller øyestyring. I dag er det for dårlig tilfang av digitale læremidler, som er særskilt tilrettelagt for enkelte elevgrupper, som for eksempel blinde og sterkt svaksynte elever, elever som bruker tegnspråk, har kognitive funksjonsnedsettelser eller har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det er også en utfordring at en del andre digitale løsninger fra ulike leverandører er plattformavhengige og har grensesnitt som ikke er standardiserte.

Tiltak

Regjeringen vil:

• Videreføre og videreutvikle dagens tilskuddsordning for læremidler der det ikke er grunnlag for kommersiell utvikling.
• Utrede behovene for og sikre bedre tilgang til digitale læremidler for elever med nynorsk og minoritetsbakgrunn.
• Foreslå å innføre krav om at skolene skal bruke skriveprogrammer som støtter både bokmål og nynorsk, og som følger offisiell rettskriving (Prop. 57 L (2022–2023)).
• Arbeide for at flere elever får tilgang til digitale læremidler i morsmål og tospråklig opplæring.
• Arbeide for at fjernundervisning i morsmål og tospråklig opplæring er av god kvalitet og brukes på en måte som er til elevenes beste.
• Vurdere å styrke Statpeds arbeid med å utvikle, tilrettelegge og produsere læremidler for blinde, sterkt svaksynte, døve og tegnspråklige elever.
• Avklare ansvarsområdene mellom Utdanningsdirektoratet og Statped om tilgang til, tilrettelegging for og støtte i bruk av læremidler og digitale løsninger for barn og elever med særskilte behov for tilrettelegging.

KS vil:

• Bidra til å fremme kommunal sektors arbeid med samisk språk og kultur gjennom kvalitetsutviklingsnettverk og digitale virkemidler i kommunene, i tråd med samarbeidsavtalen mellom KS og Sametinget.
• Bidra til å styrke samhandlingen mellom kommunal sektor, statlige aktører og leverandørmarkedet for å bedre tilrettelegging med teknologi for elever med særskilte behov for tilrettelegging.
• Bidra til at kommunal sektor får bedre oversikt over og tilgang til læremidler og læringsteknologi for elever med behov for ulike språk og funksjonalitet.

5.3 Anskaffelser av digitale læremidler og andre digitale løsninger

Ambisjoner

• Alle digitale læremidler og andre digitale løsninger blir vurdert og forvaltet godt for å sikre elevenes personvern og informasjonssikkerhet, og oppfyller krav i regelverket om universell utforming.
• Data om elevene og deres læringsaktiviteter behandles med varsomhet og i tråd med gjeldende regelverk og etiske vurderinger, uten å være låst inne i leverandørenes systemer.
• Det er gode rammebetingelser for et bredt og innovativt norsk marked for digitale læremidler og andre digitale løsninger med et mangfold av aktører med hensiktsmessige betalings- og lisensieringsmodeller.

Det følger en rekke krav til digitale læremidler og andre digitale løsninger, som må oppfylles før de kan bli anskaffet og brukt. Kravene til personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming er lovfestet, og kvaliteten i de digitale løsningene handler også om de juridiske og tekniske sidene av løsningene. Det er skoleeiernes ansvar, og som regel utenfor lærernes arbeidsområde, å gjennomføre de tekniske og juridiske vurderingene av de digitale løsningene. Vanligvis gjennomfører skolens ledelse og lærerne de pedagogiske vurderingene av de digitale læremidlene og løsningene. Vurderingene er vesentlige i anskaffelsesprosessen og de styrkes når skoleledere og lærere blir involvert. Etterlevelse av de registrertes rettigheter inngår i alle vurderinger i anskaffelsesprosessen av digitale løsninger. Dette er krav som alle behandlingsansvarlige må forholde seg til og som skal sikre legitimitet og forankring. Fortsatt samarbeid med Datatilsynet om økt etterlevelse av personvernet i sektor er nødvendig.

Utfordringer med gjennomføring av anskaffelser

Å vurdere personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming av læremidler kan være utfordrende og ressurskrevende for kommunesektoren. Hver enkelt kommune og fylkeskommune må vurdere de samme digitale læremidlene og utfører dermed parallellarbeid. Kommunene og fylkeskommunene har ulik kapasitet og kompetanse til å etterleve kravene i regelverket og til å gjennomføre anskaffelsesprosessene.

For at de digitale løsningene i skolen skal ivareta elevenes og de ansattes personvern må personopplysningene som inngår i løsningene bare bli brukt så langt det er nødvendig for det formålet (behandlingsgrunnlaget) som er gitt, regelverket ellers for behandling av personopplysninger (blant annet for sikkerhet i bruk og lagring) må være oppfylt. Dette vil delvis kunne sikres gjennom databehandleravtale mellom databehandler (leverandør) og skoleeier, der dette er aktuelt. De digitale løsningene må blant annet oppfylle krav til informasjonssikkerhet slik at informasjonen er trygg og bare blir delt med de som skal ha tilgang til dem og ikke kommer på avveie eller blir endret eller slettet av uvedkommende.

Mange skoleeiere har etablert gode strategier og rutiner rundt informasjonssikkerhet og personvern, men opplever at dette er svært ressurs- og kompetansekrevende. Blant annet fordi det forutsetter både gode rutiner og praksis hos leverandørene og hos den enkelte bruker. En grunnleggende kultur for personvern og informasjonssikkerhet må derfor bli dyrket i alle ledd.

Digitale løsninger i skolen skal være universelt utformet, slik at så mange elever og ansatte som mulig kan ta dem i bruk. Det er likevel mange digitale læremidler som ikke oppfyller alle kravene til universell utforming.50 Å vurdere om digitale løsninger oppfyller kravene til universell utforming er en krevende oppgave, som få kommuner og fylkeskommuner mener de har tilstrekkelig evne til å ivareta. Prosessen for behandlingen av klager til diskrimineringsnemda og tolkning av regelverket om universell utforming blir vurdert som lite tilgjengelig og byråkratisk, og møter ikke behovene til verken foreldre, elever, skoler, skoleeiere eller leverandører. Dette kan føre til ulik praksis mellom kommuner og fylkeskommuner.

Leverandørene kan tolke og oppfylle kravene til universell utforming i digitale løsninger, særlig for digitale læremidler, på flere måter. Det er derfor behov for å støtte kommunene og fylkeskommunene med å ivareta ansvaret for å sikre universell utforming i sine innkjøp, og for å utarbeide beskrivelser for god praksis for og med leverandørene.

Forstørr bilde

Tjenestekatalog og felles støttetjeneste

Skoleeiere, ledere og lærere mangler en nøytral oversikt over tilgjengelige læremidler i markedet, hvilke egenskaper disse har og i hvilken grad de oppfyller ulike pedagogiske, juridiske og tekniske krav. En offentlig forvaltet tjenestekatalog for digitale læremidler og andre læringsressurser vil kunne bidra til å forenkle skoleeiers anskaffelsesprosess, og gi den enkelte lærer mulighet til større påvirkning. I sin enkleste form kan tjenestekatalogen gi anledning til å søke etter og gi en oversikt over digitale læremidler og læringsressurser og en beskrivelse av dem. En tjenestekatalog kan også kontinuerlig bygges ut med flere funksjoner. Med en tjenestekatalog som er driftet av det offentlige, som ikke har egne markedsinteresser, vil alle leverandører kunne få lik tilgang til markedet.

Skoleeiere, nasjonale myndigheter og leverandører har etablert arenaer for dialog om utviklingen av digitale læremidler og andre læringsressurser. Dialogen handler om rammebetingelser for at skolen skal ha god tilgang til kvalitetssikrede løsninger, som oppfyller både tekniske og juridiske krav. Samarbeid om kvalitet, standardisering og felles regelverksforståelse er nødvendig for å kunne løfte kvaliteten i verdikjeden knyttet til digitale læremidler og digitale løsninger i skolen.

En samfunnsøkonomisk analyse viser at samordning av arbeidet med å vurdere digitale læremidler kan gi betydelig effektivisering og innsparinger, og samtidig styrke personvern og informasjonssikkerhet i skolen.51 Gjennom felles støttetjenester, regionalt eller nasjonalt, kan vurderingene som skoleeiere må gjøre for å overholde regelverket bli bedre og mer samordnet. Tjenestene vil kunne bidra med kvalitetssikring og innkjøpsstøtte til skoleeierne. Skoleeierne vil også kunne få utviklet kompetanse i dette og bli bedre i stand til å gjøre selvstendige vurderinger av digitale løsninger, som ikke blir dekket av felles støttetjenester.

Rammebetingelser i markedet og prismodeller for digitale læremidler og læringsressurser

Rammebetingelsene for utviklingen av digitale læremidler, er viktige for at skolene skal kunne ha et bredt tilbud av digitale læremidler. Læremiddelmarkedet bør være kjennetegnet ved at det er lett for nye leverandører å komme inn, at informasjonen om produktene er god og at det er enkelt for skolene å bytte mellom forskjellige produkter. Det er en tendens at de store leverandørene øker sin dominans i markedet og at det er mer utfordrende for små leverandører å etablere seg. For liten konkurranse i et begrenset marked om digitale læremidler og andre digitale løsninger til skolen kan hindre innovasjon og utvikling av personvernvennlige løsninger. Det er også viktig å forhindre innlåsing av data i ulike systemer, fordi det er til hinder for å bytte leverandør og dermed for god konkurranse i markedet.

Digitale læremidler har en annen prismodell enn bøker. Trykte bøker blir ofte en stor engangskostnad og de påfølgende årene hovedsakelig fulgt opp med mindre suppleringskjøp. Anskaffelse av digitale læremidler og andre løsninger er som oftest en lisenskostnad med tidsbegrenset tilgang. Det er ofte også større kostnader knyttet til forvaltningen av digitale løsninger. Det vil i årene fremover være behov for både trykte og digitale læremidler. Det gjør at mange skoleeiere som tidligere i hovedsak hadde en større engangskostnad ved innkjøp av bøker i forbindelse med nye læreplaner, nå ser ut til å ha fått en økt, løpende kostnad til læremidler og andre læringsressurser.

For mange skoleeiere er det enklere å velge pakkeløsninger fra de store leverandørene, som igjen kan forsterke tendensen til markedsdominans. Dersom kommunene og fylkeskommunene etterspør læremidler som dekker alle fag og alle trinn i sine anbudskonkurranser, blir de store forlagene favorisert og små leverandører som spesialiserer seg på enkeltfag eller fagområder, når ikke opp i konkurransen. Konsekvensen kan bli at lærere får et mindre utvalg av læremidler å velge mellom.

Gode rammebetingelser for innkjøp av digitale læremidler og løsninger er også viktig sett fra skoleeiers side. Når man ser utgiftene over flere år, er det dyrere å kjøpe inn digitale læremidler enn trykte lærebøker og tilhørende oppgavehefter. Lærebøker blir kjøpt inn sjeldnere fordi lærebøkene kan bli brukt av flere kull elever over år. Digitale læremidler blir som regel betalt årlig gjennom lisenser, og kan derfor ikke brukes ut over den avtalte tidsrammen. I flere tilfeller blir det også utviklet læreverk der de digitale ressursene og de trykte ressursene beriker hverandre. For at de digitale læremidlene skal kunne bli benyttet, må skolene også ha PC-er eller nettbrett tilgjengelig, som enten blir kjøpt inn og avskrives periodisk eller blir anskaffet gjennom leasingavtaler.

Alternative modeller for tilgang til digitale læremidler og andre digitale løsninger, som bruksbasert betaling, felleskommunale anskaffelser og tilgjengeliggjøring av åpne læringsressurser, kan lettere bli tatt i bruk gjennom en tjenestekatalog. I FOU-prosjektet Aktivitetsdata for vurdering og tilpassing (AVT2)52 utvikler og piloterer KS i samarbeid med SLATE53 (Universitetet i Bergen), Utdanningsetaten i Oslo kommune og Inn-Trøndelag-samarbeidet et økosystem for læringsanalyse, med en bruksbasert betalingsmodell. I piloteringen skoleåret 2022-23, er over 20 digitale læremidler og andre løsninger tilgjengeliggjort for en stor andel av skolene i Oslo og utvalgte skoler i Trøndelag. Skolene har tilgang gjennom en åpen tjenestekatalog, hvor man etterskuddsvis betaler for hver enkelt tjeneste basert på pålogginger. Erfaringene fra prosjektet indikerer at det er et stort potensial i å etablere en tjenestekatalog for hele landet, noe som også muliggjør en mer fleksibel tilgang til digitale læremidler og digitale løsninger med bruk av nye betalingsmodeller. Det kan være behov for å gjennomgå regelverket for anskaffelser dersom bruksbasert betaling av digitale læremidler skal bli skalert opp. En slik gjennomgang kan ta utgangspunkt i digitaliseringsrundskrivet,54 som understreker at enkelte departement er ansvarlig for å gjennomføre de regelverksendringene som er nødvendige, for å kunne oppnå gevinster ved digitalisering på eget område. Uavhengig av betalings- og lisensmodeller vil det være viktig å følge med på utviklingen i markedet av læremidler og læringsressurser for å sikre et bærekraftig og godt tilbud for elevene.

Tiltak

Regjeringen vil:

• Utrede hvordan man best kan etablere en eller flere felles støttetjenester for ivaretakelse av personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og læringsressurser.
• I samarbeid med KS etablere en offentlig forvaltet nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler, og vurdere inkludering av andre digitale løsninger i katalogen.
• Styrke arbeidet med bruk og utvikling av standarder for digitale læremidler og andre digitale løsninger.
• Vurdere støtte- og stimuleringsordninger for å støtte arbeidet i sektoren med personvern, universell utforming og informasjonssikkerhet.

KS vil:

• Arbeide for tilrettelegging av fleksible og bærekraftige modeller for anskaffelse og tilgang til læremidler og læringsressurser for kommunal sektor.
• Bidra til å styrke veiledningen mot kommuner og fylkeskommuner for å se anskaffelser av læremidler, kompetanse og digital praksis i sammenheng.