4 Digital praksis og kompetanse i grunnskole og videregående skole

Forstørr bilde

Barn og unges digitale kompetanse er sentralt for deres faglige og sosiale utvikling, identitetsutvikling og for å kunne delta og bidra i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Den digitale praksisen i skolen skal støtte opp om målene i læreplanverket og skape muligheter for alle. Digitaliseringen kan både redusere og forsterke sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. For eksempel er det store forskjeller i hvilke digitale enheter elevene har tilgang til hjemme, og hva slags støtte de får fra foreldrene. Regjeringen og KS arbeider for en relevant, kunnskapsbasert og ansvarlig tilnærming til bruk av digitale løsninger i skolen, i tråd med rammeplanene for barnehagen og SFO og i læreplanverket for grunnopplæringen.

Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter som er beskrevet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20 og LK20S), og dette kommer til utrykk på forskjellig vis i læreplanene i fag. Gjennom arbeidet med digitale ferdigheter og faglig innhold som teknologi, programmering og algoritmisk tenkning, skal elevene samlet sett oppnå digital kompetanse.

4.1 Digital praksis i grunnskole og videregående skole

Ambisjoner

• Digital praksis, kompetanse, infrastruktur, læringsmiljø og digitale løsninger er integrert i skoleeieres og skolenes helhetlige planer og i oppfølgingen av dem.
• Den digitale praksisen i skolen er kunnskapsbasert, inkluderende og oppfyller ansatte og elevers rett til personvern.
• Skolen skal motvirke digitalt utenforskap gjennom å sørge for at alle elever utvikler tilstrekkelig digital kompetanse til å fungere i samfunns- og arbeidsliv.
• Skolens bruk av digitale løsninger og medier er kunnskapsbasert og støtter opp om elevenes læring, læringsmotivasjon og læringsmiljø.
• Skolen har god dialog med foreldre om skolens mål og rammer for bruk av digital teknologi, og foreldre får tilpasset innsyn i elevenes utvikling og læringsarbeid.

Lærere og ledere må samarbeide om å bruke digitale løsninger med elever og foreldre. Dette krever både profesjonsfaglig digital kompetanse hos ledere og lærere og en solid digital infrastruktur. Videre forutsetter en forsvarlig digital praksis at personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt, både gjennom en bevisst kultur i skolen og gjennom gode tekniske løsninger. Skoleeier må sørge for at de digitale løsningene som skolen bruker støtter tilpasset opplæring og inkluderende praksis.

Ny teknologi, automatisering og robotisering forandrer måten vi jobber på, og hvilke kompetanser det er behov for i arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen blir direkte påvirket av endringer i de yrkene elevene velger. For at yrkesfagopplæringen skal kunne utvikle relevant kompetanse forutsetter det et nært samarbeid med arbeidslivet, blant annet når det gjelder tilgang til arbeidsrelevante digitale løsninger, utstyr eller simulering av utstyr og arbeidssituasjoner. Fagområdene i fag- og yrkesopplæringen er svært ulike, og det er behov for en koordinert innsats på tvers av faglige råd og ulike kompetansemiljøer for å skaffe oversikt over utviklingsbehovene og utvikle gode tiltak på sikt. Regjeringen vil samarbeide med alle relevante aktører for å beskrive problemstillinger og foreslå tiltak.

Dagens elever vil møte et samfunn og et arbeidsliv der teknologien stadig endres, for eksempel med et større innslag av kunstig intelligens. Elevene må få kjennskap til teknologiens muligheter og begrensninger, og ikke minst etiske problemstillinger som måtte være knyttet til bruk av teknologien. Dette forutsetter at skoleeiere og skoler kjenner til konsekvensene som teknologien får for opplæringen, og hvilke tiltak det kan være behov for, blant annet med hensyn til personvern og for inkludering av elever med ulike funksjonsnedsettelser. Tempoet i utviklingen gjør det utfordrende å være i forkant. Skoleeiere, ledere og lærere må vurdere og bruke teknologien forsvarlig og på en måte som bidrar til å fremme læring hos elevene.

Forskning viser samlet sett at bruk av digitale enheter og læremidler har en moderat positiv effekt på elevenes læring, og at denne effekten øker med alderen.21 Vi mangler imidlertid kunnskap om effekten på de enkelte trinn, i enkeltfag og på elevenes læring i begynneropplæringen. Vi vet at digital praksis har best effekt når det inngår i en helhetlig satsing. På de skolene hvor digital praksis er planlagt som en integrert del av læringen, vurderer skolene at elevene også lærer bedre.22 Det forutsetter at skoleeiere har god dialog med skolelederne og at skolene har klare mål, tydelig ledelse og tilgang på digitale løsninger. I tillegg må skoleeier sørge for at lærerne har oppdatert kompetanse og at de støttes av tekniske ressurser, både til pedagogisk og administrativt bruk.

Muligheter og utfordringer ved bruk av teknologi i opplæringen

Ny teknologi har alltid påvirket, formet og utfordret skolens praksis, blant annet lærernes organisering av opplæringen og utforming av undervisningspraksis og vurderingsformer. Teknologirike klasserom gir både muligheter og utfordringer for læreres undervisning og klasseledelse.

Omfanget og innretningen på det digitale arbeidet i skolen må være tilpasset barnas alder, interesser og behov, og følge helsemyndighetenes anbefalinger. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge i alderen 6–17 år bør begrense tiden de er i ro, særlig passiv skjermbruk i fritiden. Begrensninger av skjermbruk bør ikke gå ut over det pedagogiske arbeidet med digitale løsninger i skoletiden. Det er ikke skolens ansvar å regulere elevenes bruk av skjerm på fritiden, men skolen må ha gode pedagogiske begrunnelser for skjermbruk i skoletiden, og god dialog med foreldrene om hvilke valg skolen tar. Skoleeier har ansvar for å vurdere om elevene skal ha tilgang til skolens digitale enheter etter skoletid, og å vurdere hvilke apper og nettsteder man kan nå gjennom skolens digitale enheter.

Mulige negative effekter på elevenes konsentrasjon er tematisert i diskusjonen om digitaliseringen av skolen. Den nyeste kartleggingen av norske læreres holdninger til digitaliseringen viser at de fleste av lærerne er positive til den pedagogiske nytteverdien av digital teknologi i undervisningen. Lærerne er delte i synet på kvaliteten av det lokale utviklingsarbeidet, blant annet om mangelen på konkrete mål for elevenes læring når de bruker digitale ressurser. Studien viser at det finnes lite systematisk forskning på virkninger og effekter av teknologibruk i ulike faglige kontekster. Et av områdene det er behov for mer kunnskap, er effekter på elevenes konsentrasjon om det faglige arbeidet.23

Digital teknologi og medier gir mulighet til variasjon for elevene når de arbeider med fag. Det kan bidra til en mer relevant, praktisk og variert skole, mer motivasjon og bedre tilpasset opplæring og inkluderende praksis.

Forstørr bilde

Inkluderende teknologi og tilpassede digitale hjelpemidler har åpnet dører for mange elever med ulike utfordringer, gjennom funksjoner som opplesing av tekst, diktering, retteprogrammer, digital øyestyring og leselister for punktskrift. Systemer for skrivestøtte, tale-til-tekst, tekst-til-tale og sanntidsteksting av video har utviklet seg hurtig. Slike teknologier kan gi elever med lese- og skrivevansker, synsnedsettelse eller hørselshemminger mulighet til å lettere delta i ordinær undervisning enn i dag. Nyere teknologi innenfor hjelpemiddelområdet kan også støtte elever med motoriske utfordringer. Sosiale roboter som viser menneskelige uttrykk kan støtte sosio-emosjonell læring.24 For at disse hjelpemidlene skal fungere for elevene, må de være tilpasset elevens språk.

I tillegg til tilpassede digitale hjelpemidler, er tilgangen til et godt utvalg læremidler som er universelt utformet, en forutsetning for å drive inkluderende og tilpasset opplæring. (Se del 5 for en bredere omtale av universell utforming av læremidler). Læringsmiljø som er preget av ulike teknologiske løsninger kan oppleves som mer inkluderende og mindre stigmatiserende for elever som er avhengig av særskilt tilrettelegging.

I takt med økningen av digitale enheter og digital undervisningspraksis i skolen, kommer også nye utfordringer tydeligere frem. Gjennom bruk av digital teknologi i opplæringen risikerer vi at elever blir eksponert for algoritmer fra kommersielle aktører, som kan påvirke mediebruken og tidsbruken, både i og utenfor skoletiden.25 Skolen skal ivareta barn og unges rettigheter. Det innebærer blant annet å ikke ta i bruk apper som samler inn informasjon om dem, som selges videre. Slikt videresalg kan føre til at barn og unge blir eksponert for reklame for eksempelvis slankepiller, anabole steroider eller pengespill. Personvernkommisjonen har drøftet barns særlige krav på beskyttelse grundig i sitt kapittel 8,26 og antar at det er en særlig risiko for at læremidler som er gratis kan være reklamefinansierte.

En del foreldre og lærere har etterspurt muligheten for å begrense tilgang til deler av nettet, særlig for de yngste elevene. Formålet med ulike typer tekniske sperrer og innholdsfiltre er å begrense at elevene utsettes for reklame, skadelig innhold, kommersielt press, hatefulle kommentarer, negativ påvirkning og feil- og desinformasjon, som konspirasjonsteorier og propaganda. Tekniske innholdsfiltre kan være nyttige og øke beskyttelsen for barn og unge på nett.27 Slike filtre har likevel en begrenset treffsikkerhet og kan gi en falsk trygghet, og må derfor ikke erstatte opplæringen i digital dømmekraft.28

For ungdomsskolen og videregående skole ligger det en særlig utfordring i å håndtere spørsmål om juks og plagiat i skriftlige arbeider. Selv om skolene kan forby bruk av nettbaserte systemer eller andre hjelpemidler under prøver og eksamen, og tar aktive grep som sperring av nettadresser, nettfiltre eller stenging av nettet i klasserommet, kan de i praksis ikke sikre seg helt mot at elever skaffer seg tilgang til ulovlige hjelpemidler. Dette er en problemstilling som utdanningsmyndighetene vil utrede sammen med partene i arbeidslivet og KS.

På eksamen er det i tillegg utfordringer med å kontrollere om kandidatene har lastet ned programvare ut over godkjente hjelpemidler, dersom elevene bruker sine personlige digitale enheter. Særlig i videregående opplæring er det vanlig at elevene bruker sine egne digitale enheter til eksamen og i andre vurderingssituasjoner.

Med adaptive læremidler får elever automatisk læringsressurser og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad, ut fra deres tidligere læringsaktiviteter og oppgaveløsning. Dette bidrar til at elevene får egnede læringsaktiviteter og læremidler tilpasset deres kompetanse og behov. Det fritar imidlertid ikke læreren fra ansvaret med å følge opp elevenes progresjon i fagene. Adaptive læremidler er i ferd med å utvikle seg til systemer med kapasitet for læringsanalyse, som gir lærere informasjon om kompetansen og progresjonen til elevgrupper og enkeltelever. Digital læringsanalyse gir mange muligheter, men det reiser også en rekke pedagogiske, prinsipielle, etiske og juridiske problemstillinger, særlig med tanke på elevenes personvern.29

Ekspertgruppen for læringsanalyse30har trukket fram etiske og juridiske dilemmaer og anbefalinger ved bruk av læringsanalyse, som skolesektoren må ta hensyn til og som må følges tett opp i videre utvikling av skolens digitale praksis.

Det er viktig at skolens digitale praksis er ledet av lærerne, begrunnet pedagogisk og gjennomført etter målet med opplæringen. For at skolen skal kunne bidra til elevenes faglige og sosiale utvikling og regulere det digitale læringsmiljøet, må lærerne ha tydelig klasseledelse. I tillegg må skoleeier gjennom skoleleder gi lærerne mulighet til å ha oversikt over og god styring av elevenes bruk og tilganger i skoletiden.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligente (KI) systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.31

KI er i dag integrert i digitale tjenester som de fleste bruker, og KI-baserte systemer blir utviklet for og blir tatt i bruk på stadig nye områder. I skolen benyttes allerede KI for eksempel i noen adaptive læremidler. Mange digitale løsninger med KI som er utviklet utenfor skolen, vil også kunne påvirke opplæringen.

I skolen vil stadig flere digitale læremidler og læringsplattformer inneholde KI, ofte for å styrke mulighetene for læringsanalyse. Slike digitale løsninger kan støtte både læringsarbeidet til elever, lærernes undervisningsplanlegging og støtte beslutninger som tas av skoleledere og skoleeiere.

Skolen bør ha en grunnleggende forståelse av hvordan KI fungerer, hva slike løsninger kan gjøre og hvilke begrensninger de kan ha. I tilfeller der digitale løsninger med KI kan bli brukt lovlig og etisk i skolen, vil KI utfordre eksisterende opplærings- og vurderingspraksis ved å tilby teknologisk støtte i læringen på et helt annet nivå enn i dag. Skolen må derfor være bevisst på når bruk av KI er formålstjenlig for opplæringen og når det ikke bør anvendes.

En utvikling som utfordrer dagens læringsarbeid og vurderingspraksis i skolen er at digitale løsninger med KI som kan skrive tekster, lage programmeringskoder, bilder, musikk og film har blitt tilgjengelig for alle på nettet. En annen utvikling er at KI legges til i andre digitale løsninger vi allerede er vant med i skolen, slik som søkemotorer, vanlig kontorprogramvare eller programvare for samarbeid.

KI reiser en rekke spørsmål om teknologien er forenelig med skolens praksis og mål om å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, kildekritiske evner og dømmekraft. Spørsmålene kan dreie seg om hvilket læringssyn som ligger til grunn for KI-støttet undervisning, om KI kan bidra til gode læringsprosesser eller hva produksjon av faglige arbeider fremover skal innebære for elevene. Samtidig kan KI-støttet undervisning gi muligheter for å utfordre elevenes evner og støtte læringsarbeidet på andre måter enn hva andre læringsressurser, medelever og lærere kan gjøre.

Vi kan ikke fullt ut forutse hvilken påvirkning KI vil ha på opplæringen. Elevenes opplæring kan bli mer individualisert når innhold, oppgaver og tilbakemeldinger blir valgt ut automatisk og tilpasset ferdighetsnivået til den enkelte. Samtidig kan slik informasjon hjelpe lærerne i å vurdere hvilke elever som bør samarbeide eller som trenger ekstra oppfølging på utvalgte områder. Elevene kan få digitale løsninger med KI til å lage bilder, musikk og film ut fra enkle bestillinger de skriver inn selv. KI med gode språkmodeller kan lage utfyllende, sammenhengende og faglig gode svar på skriftlige oppgaver som gis som hjemmelekse eller til prøver og eksamener. Kameraapper som gjenkjenner håndskrift, kan gi elevene hjelp til å forstå og løse oppgaver med ligninger eller geometri i matematikk. I alle disse eksemplene ligger det pedagogiske muligheter, men også en fare for å begrense elevenes læring, dersom undervisningen ikke er planlagt på en god måte. Kunnskapsgrunnlaget om pedagogiske muligheter og utfordringer med KI i opplæringen er lite. Kompetanseutvikling og forskning på dette området må styrkes, slik at skolesektoren er forberedt på de omfattende endringene vi står overfor.

Flere internasjonale organisasjoner arbeider med hvordan man kan møte KI i opplæringen. Unesco har publisert en erklæring om premissene for når og hvordan KI kan brukes i skolen.32 Erklæringen understreker at nasjonale myndigheter må lede gjennom politikkutforming som tar hensyn til kompleksiteten i etiske, pedagogiske og teknologiske spørsmål, og som fremmer likeverdige og relevante opplæringstilbud av høy kvalitet.

EU-kommisjonen har publisert retningslinjer for lærere for bruk av KI i opplæringen.33 Retningslinjene redegjør for relevante begreper for KI i skolen, etiske utfordringer og nødvendige hensyn, nødvendig kompetanse for lærere og utfordringer for myndighetene. Retningslinjene kan være et godt utgangspunkt for videre arbeid med og eventuell regulering av KI i skolen i Norge.

I tilfeller der elevene lovlig og sikkert kan bruke digitale løsninger med KI, som for eksempel samtaleroboter til å svare på ulike oppgaver i skolen, reiser det faglige og etiske krav til skolen og skoleeiere. Skoleledere og lærere må, uavhengig av læringsressurser og teknologi, ta bevisste pedagogiske og didaktiske valg for hvordan undervisningen og vurderingen skal gjennomføres for å sikre at elevene utvikler både grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse.

Bruk av løsninger som har integrert KI krever større grad av åpenhet og forståelse for hvordan den fungerer, enn tradisjonelle læringsressurser brukt i skolen.34 Blant annet kan det være nødvendig å vite hvilke kriterier som er kodet inn i algoritmene som KI-systemet bruker. Disse kriteriene er menneskeskapte og vil kunne være ulikt farget verdimessig, faglig eller politisk, eller være basert på stereotypier og fordommer som er til hinder for likeverd og som kan føre til usaklig forskjellsbehandling og diskriminering. Kriteriene kan også lede til ensidig eller skjev framstilling av saker, der datagrunnlaget ikke er godt nok. Når skoleeier vurderer at løsninger kan bli tatt i bruk under gitte betingelser og for gitte formål, bør kriteriene være dokumenterte og tilgjengelige på en lettfattelig form, slik at lærere og elever kan forstå og ta stilling til dem.

Om systemer som er bygget på KI inneholder algoritmeskjevheter som kan føre til usaklig forskjellsbehandling og diskriminering på bakgrunn av kjønn, alder, etnisitet eller andre kriterier, må egnede organisatoriske og om mulig tekniske tiltak settes i verk for å veie opp for algoritmeskjevheten. Algoritmeskjevhet og tiltak som kan motvirke dette har blitt utforsket gjennom Datatilsynets regulatoriske sandkasse for kunstig intelligens.35

Videre er digitale løsninger med KI som leverer tekstlige svar i stand til å produsere unike tekster for hver gang man anvender dem, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre plagiatkontroll slik skolene kjenner det i dag. Disse problemstillingene må inngå i utviklingen av nye vurderingspraksiser fremover, både i underveisvurdering, sluttvurdering og eksamen.

Utfordringene med KI i skolen oppleves både som akutte, og som spørsmål som må bli godt håndtert på lang sikt, for å ivareta opplæringen etter læreplanverket og kravene i regelverket. På den andre siden har enkelte lærere, kommuner, leverandører og forskningsmiljøer også begynt å utforske ulike muligheter med bruk av KI og læringsanalyse i skolen, og ser potensiale for mer tilpasset undervisning, relevante og utfordrende læringsprosesser og støtte til vurderingsarbeidet. Hvilke rammebetingelser og krav som må til for at KI-støttet opplæring og vurdering kan gi pedagogiske og didaktiske gevinster, må utredes videre.

Håndteringen av KI og læringsanalyse er en stor oppgave for skoleeiere, skoleledere, lærere og sentrale myndigheter. Regjeringen vil derfor gjennomføre flere tiltak med ulik tidshorisont for å styrke sektorens kapasitet til å møte utfordringene og utnytte mulighetene som ligger i digitale løsninger med KI.

Fjernundervisning

Kunnskapsdepartementet har nylig lagt fram lovproposisjon om ny opplæringslov hvor det blant annet foreslås nye regler om fjernundervisning. Forslaget åpner for at deler av opplæringen skal kunne gis som fjernundervisning dersom det er gode grunner til det, det er trygt og pedagogisk forsvarlig og lærer og elev kan kommunisere effektivt. Hensikten med reglene er å sikre at fjernundervisning brukes på en måte som er til elevenes beste.

Det er viktig at elevene deltar i et klasseromsfellesskap og at læring er en sosial prosess der hele eleven blir sett. Undervisning der læreren er fysisk til stede sammen med elevene, skal fortsatt være normalordningen. Forslaget til ny opplæringslov vil imidlertid åpne for noe mer fjernundervisning enn dagens regelverk i tilfeller hvor fordelene for elevene er større enn ulempene, noe som særlig vil være aktuelt i videregående opplæring. Forslaget vil legge til rette for å gi fagtilbud og muligheter for tilpasninger til elevene som de ellers ikke ville fått.

Forstørr bilde

Barn lærer best på skolen og fysisk oppmøte er også viktig for å ivareta den sosiale dimensjonen ved opplæringen. Forslaget innebærer derfor at elever i grunnskolen bare kan motta fjernundervisning andre steder enn på skolen i særlige tilfeller, som for eksempel dersom eleven ikke kan komme på skolen av helseårsaker eller deltagelse i idrettskonkurranser. En elev i videregående skole skal kunne motta fjernundervisning andre steder enn på skolen i særlige tilfeller og dersom eleven har avtalt dette med rektor.

Det er skoleeierne som har ansvaret for opplæringen og fjernundervisning vil være underlagt de samme kravene som all annen form for opplæring, som blant annet krav om ledelse, kompetanse hos undervisningspersonalet, gratis opplæring og at opplæringen er i samsvar med læreplanverket. For at fjernundervisning skal kunne fungere tilfredsstillende, og at elever og lærere skal kunne kommunisere effektivt, må teknisk utstyr, god og stabil nettforbindelse og programvare med riktig funksjonalitet være på plass. Fjernundervisning har også andre rammer som gjør at man må vurdere personvern, informasjonssikkerhet og tilrettelegging for individuelle behov på en annen måte enn ved tradisjonell klasseromsundervisning.

Regjeringen vil arbeide for at fjernundervisning brukes på en måte som er til elevenes beste. Dette handler om å legge til rette for å gi fagtilbud og muligheter for tilpasninger til elevene, som de ellers ikke ville fått.

Forstørr bilde

Involvering av foreldre i skolens og elevenes arbeid

Foreldres holdning til skole er av stor betydning for elevenes engasjement og skoleinnsats. De fleste foreldre opplever at det har skjedd store endringer i opplæringen siden de selv gikk på skolen. Over halvparten av foreldrene opplever at de ikke klarer å følge med og hjelpe barnet sitt når opplæringen inkluderer digitale løsninger.36 Foreldre trekker frem at de har lite innsyn i elevenes arbeid, har bekymringer for den totale bruken av digitale løsninger og medier gjennom ett døgn og at barn og unge får tilgang til skadelig innhold i skoletiden eller gjennom skolens digitale enheter i fritiden.37

Noen foreldre opplever også at det er utfordrende å benytte skolens digitale løsninger i kommunikasjon med skolen. Det er viktig at bruk av digitale løsninger i skolen ikke bidrar til å forsterke sosiale forskjeller. Både manglende tilgang til digitale enheter, manglende internett i hjemmet og lave digitale ferdigheter blant foreldre kan være til hinder i skole-hjem-samarbeidet. Lite tilgang til informasjon kan bidra til å skape større forskjeller mellom elevene. Gratisprinsippet i opplæringen gjelder også for bruken av digitale løsninger i skolen, og foreldrene må få god oppfølging når det innføres nye digitale løsninger. Noen fylkeskommuner og kommuner har kurs og veiledningstilbud til innbyggere som trenger å styrke sin grunnleggende digitale kompetanse og en del skoleeiere og skoler tilbyr opplæring til foreldre i bruk av teknologiske løsninger i opplæringen.

Kunnskap og informasjon fra skole og skoleeier er nødvendig for at elever og foreldre skal få mulighet til å engasjere seg i og medvirke i beslutninger om opplæringen. En viktig forutsetning for bruk av digitale løsninger i dialogen med foreldrene er at skoleeier har gode rutiner for å sikre elevenes, ansattes og foreldrenes personvern. Etter personvernforordningen har barnehage- og skoleeiere plikt til å gi informasjon om behandlingen av personopplysninger til de registrerte; barn og elever. Dette innebærer at informasjon skal gis til foreldre og eventuelt elever, avhengig av elevens alder. I tillegg har foreldre og elever rett til innsyn i hvilke personopplysninger som behandles. Foreldre og elever har også rett til å få slettet eller rettet opp feilaktige opplysninger. Dette er spesielt viktig for opplysninger om barn med nedsatt funksjonsevne, med behov for tilrettelegging, med allergier eller med behov for medisiner, og for kontaktinformasjon til foreldre. Informasjon og innsyn er grunnleggende forutsetninger for at foreldre skal kunne ivareta egne barns personvern og for at elever, avhengig av deres alder, skal kunne ivareta eget personvern.

Tiltak

Regjeringen vil:

• Utvikle en handlingsplan for digital kompetanse og infrastruktur for fag- og yrkesopplæringen med forankring i samstyringsmodellen og partssamarbeidet.
• Utvikle støttemateriell for god digital praksis og elevenes digitale kompetanse, i samarbeid med kommunal sektor og relevante aktører.
• Styrke forskning og formidling om digital praksis i skolen.
• Ha dialog med Foreldreutvalget i grunnskolen og andre aktører om bruk av digital teknologi i skolen og i skole-hjem samarbeid.
• Arbeide for at flere elever som har behov for fjernundervisning får det, og at dette tilbudet er av høy kvalitet og innenfor lovens ramme.

Særlige tiltak for kunstig intelligens i opplæringen:

• Utvikle forskningsbasert kunnskap om hensiktsmessig utvikling av administrasjon, undervisnings- og vurderingspraksis i skolen i lys av KI-utviklingen.
• Innhente erfaringer internasjonalt med bruk av KI i skolen.
• Vurdere å etablere en arena for anvendt forskning og kontrollert utprøving av teknologiske, etiske, juridiske og organisatoriske forhold for utvikling og bruk av KI-støttede løsninger i skolen, som også kan gi råd til videre politikkutforming på området.
• Utarbeide kompetansepakke i bruk av kunstig intelligens i skolen som utvides og oppdateres fortløpende med ny kunnskap og erfaring.
• Utarbeide veiledere for god undervisnings- og vurderingspraksis som tar hensyn til utfordringer med digitale løsninger med KI, herunder personvern og informasjonssikkerhet.
• I samarbeid med KS, partene i arbeidslivet, elever og andre relevante aktører etablere forum for erfaringsutveksling og deling av kunnskap om bruk av KI i opplæringen.
• Utrede tiltak for å sikre kvaliteten i gjennomføring av eksamen.
• Vurdere behov for ytterligere regulering av eller retningslinjer for bruk av KI i skolen.

KS vil:

• Bidra til at kommuner og fylkeskommuner får styrket samarbeid med lokalt arbeidsliv med fokus på praktisk læring, herunder arenaer for innovativ praksisutvikling med ulike digitale teknologier.
• Bruke nasjonale og regionale delingsarenaer og konferanser for å fremme god digital praksis i skolen.
• Stimulere til at lokale tiltak for innbyggernes digitale kompetanse støtter skole- hjem samarbeidet.

Forstørr bilde

4.2 Profesjonsfaglig digital kompetanse i grunnskole og videregående skole

Ambisjoner

• Lærere har god profesjonsfaglig digital kompetanse som støtter opp om elevenes læring, læringsmotivasjon og læringsmiljø.
• Skoleeiere og skoleledere har kompetanse til å legge til rette for inkluderende, trygge og helhetlige digitale læringsmiljø.
• Utdanningsinstitusjonene har kompetanse og samarbeider med skolesektoren for å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen til lærere, ledere og andre ansatte.

Forat lærere i grunnskole, videregående skole og lærerutdanningene skal kunne benytte digital teknologi på en pedagogisk, relevant og forsvarlig måte i opplæringen, trenger de kompetanse innen en rekke områder, også kalt profesjonsfaglig digital kompetanse.38 Det er i dag store forskjeller i den profesjonsfaglige digitale kompetansen blant lærere.39 Ekspertgruppen for digital læringsanalyse har i sin første rapport pekt på at det er et betydelig gap mellom ambisjonene for å utnytte digitale ressurser i læringsarbeidet for å fremme læring, og den kompetansen som er nødvendig for å realisere disse ambisjonene.40 Dette handler blant annet om manglende kompetanse til å benytte potensialet i ny teknologi, manglende digital dømmekraft og svak kunnskap om personvern. Trygghet og kompetanse i lærernes profesjonsutøvelse er like viktig for elevenes personvern, som å ha sikre digitale systemer og løsninger. Regjeringen og KS vil styrke opplæringstilbudet i profesjonsfaglig digital kompetanse.

Skoleeier har det overordnede ansvaret for å oppfylle formålet og samfunnsmandatet til skoler, slik det går frem av læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 og rammeplanen for SFO. Skoleeiere er ansvarlig for at skoler har nødvendig og relevant kompetanse for å ivareta sitt samfunnsmandat.41 Dette innebærer at de må vurdere kompetansen til de ansatte som grunnlag for å planlegge etter- og videreutdanning, og at de bevisst benytter de ansattes kompetanse til å utvikle det faglige og pedagogiske arbeidet og det profesjonelle læringsfellesskapet på og mellom skoler. Selv om det er skoleeiere som har det overordnede ansvaret og får tildelt midler til kompetanseutvikling i samarbeid med universiteter og høyskoler, støtter nasjonale myndigheter opp under skoleeieres ansvar.

Nasjonale ordninger for kompetanseutvikling i skolen

Det er i dag flere nasjonale satsinger som hver for seg og sammen bidrar til å styrke de ansattes kompetanse, slik at de kan oppfylle krav og forventninger i opplæringsloven og læreplanverket, blant annet på det digitale området.

Skoleeiere har prioritert digitalisering høyt de siste årene gjennom tilskuddsordningen42 for lokal kompetanseutvikling.43 Tilskuddsordningen gir gode muligheter for å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen blant lærere, ledere og andre ansatte i skolen. Skoleeiere kan på denne måten legge til rette for skolebasert kompetanseutvikling i partnerskap med universiteter og høyskoler.

Gjennom videreutdanning kan lærere og ledere bygge opp en spesialisert kompetanse innenfor fagområder som profesjonsfaglig digital kompetanse og programmering. Slik kompetanse skal benyttes i utvikling av den kollektive digitale kompetansen i læringsfellesskap på og mellom skolene. Digitalisering og ledelse er en del av videreutdanningstilbudet til skoleledere. I tillegg til spesifikke videreutdanningstilbud innenfor digitale områder, skal videreutdanningstilbud i alle fag og fagområder bidra til å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen i skolen.

Skoleeiere og skoler kan benytte kompetansepakker i profesjonsfaglig digital kompetanse, digitale ferdigheter, digital samhandling, personvern, fjernundervisning, programmering og algoritmisk tenking og kunstig intelligens som er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider.44

Forslagene i NOU 2022: 13 Med videre betydning og høringsinnspill fra sentrale aktører i sektoren er et viktig utgangspunkt for regjeringens videre arbeid med kompetanse- og karriereutvikling i skolen.

Behov for endringer i opplæringen stiller høye krav til universiteter, høyskoler og fagskoler. Det er disse institusjonene som kvalifiserer studenter til å bli yrkes- og profesjonsutøvere og de bidrar til å styrke kompetansen i skolen gjennom etter- og videreutdanning og partnerskap i lokal kompetanseutvikling. Rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse skal ligge til grunn for utvikling av innholdet i profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningene, i videreutdanningstilbud og i partnerskap mellom skoleeiere og universiteter og høyskoler.

I strategien for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren fremheves behovet for digital innovasjon i undervisning og læring, utvikling av digital kompetanse, og metoder og temaer i alle fag i høyere utdanning, inkludert lærerutdanningene. I strategien går det frem at det er et godt grunnlag for å videreutvikle innsatsen på digital kompetanse i lærerutdanningene, samtidig som lærerutdanningene har et betydelig utviklingsbehov.45

Systematisk kunnskap om den digitale kompetansen og kompetansebehovet blant lærere, ledere og andre ansatte i skolen er en viktig forutsetning for å videreutvikle digitaliseringen i og av opplæringen. Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette feltet, slik at nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter kan følge utviklingstrekk, vurdere kompetansebehov og tilby et målrettet tilbud om kompetanseutvikling.

Tiltak

Regjeringen vil:

• Sørge for at lærerutdanningene og etter- og videreutdanningstilbud til lærere, ledere og andre ansatte i skolen, støtter skoleeiere i å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen i opplæringen.
• I samarbeid med KS iverksette tiltak for å støtte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å sikre nødvendig kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet for alle ansatte i skolen som skal ha tilgang til personopplysninger.
• Videreutvikle kompetansepakker og annet støttemateriell om profesjonsfaglig digital kompetanse for ansatte i grunnskole, SFO og videregående skole, i tråd med rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse.
• Styrke kunnskapsgrunnlaget og forskningsformidlingen om ulike dimensjoner av den profesjonsfaglige digitale kompetansen i skolen.

KS vil:

• Arbeide for å styrke kommunenes og fylkeskommunenes kompetanse og kapasitet til å analysere, identifisere og prioritere behov for utviklings- og kompetansetiltak knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse.
• Bidra til utbredelse av åpent tilgjengelig støtteressurser for kompetanseutvikling på ulike relevante tema.
• Jobbe for at lærerstudenter får bedre tilgang til og erfaring med ulike digitale læremidler og pedagogiske løsninger i tilknytning til praksis, herunder utvikle veiledning om rutiner rundt tildeling av Feide-tilganger på praksisstedet.

Forstørr bilde