1 Innledning
EISCAT radarstasjon sett fra Breinosa. (Utsnitt) Foto: Ingrid Ballari / UNIS
1.1 Formål
I denne strategien fastslår regjeringen mål og overordnede prinsipper og rammer for forskning og høyere utdanning på Svalbard slik det følger av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard og Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden. All forsknings- og høyere utdanningsaktivitet på hele Svalbard skal skje innenfor gjeldende svalbardpolitikk og i tråd med etablerte akademiske normer, verdier og prinsipper. Strategien er en oppdatering av Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard fra 2018, og erstatter denne. Siden 2018 har det sikkerhetspolitiske landskapet endret seg, og Svalbard har gjennomgått betydelige endringer, blant annet omstilling av samfunnet, økt aktivitet og ferdsel i felt, samt konsekvenser av klimaendringer. Dette gjør det nødvendig å oppdatere strategien.
Formålet med strategien er å videreutvikle Svalbard som en internasjonal forskningsarena i verdensklasse med tydelig norsk forskningsledelse, og å utvikle kunnskap og kompetanse på høyt internasjonalt nivå. Svalbard er viktig for forskning og høyere utdanning, og for internasjonalt samarbeid i prosjekter og nettverk som utnytter Svalbard som forskningsplattform. Det er av stor verdi å samle forskere fra forskjellige fag og land til å samarbeide for å frembringe ny kunnskap, som er avgjørende for å møte globale samfunnsfordringer.
Norske myndigheter vil fortsette å legge til rette for norsk og internasjonal forskning og miljøovervåkning på Svalbard og har høye vitenskapelige ambisjoner for denne aktiviteten. For å bevare det sårbare miljøet tar strategien samtidig utgangspunkt i Svalbard som en begrenset ressurs, også som forskningsarena. Dette forutsetter koordinert forskningsaktivitet og deling av infrastruktur, data og resultater. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har videre implikasjoner for hvordan vi samarbeider med andre land og organiserer forskningsaktiviteten på Svalbard. Forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid innebærer at åpen forskning avveies mot sikkerhetshensyn på alle nivåer i kunnskapssektoren.
For å styrke den norske forskningsledelsen har regjeringen etablert et forskningskontor på Svalbard, se kapittel 4.1.1. Forskningskontoret har hovedansvaret for å følge opp og implementere Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Formålet til kontoret er å utøve en tydelig norsk forskningsledelse ved å legge til rette for forskning av høy kvalitet, koordinere forskningen for å redusere samlet belastning på naturen og ha oversikt over forskningsaktiviteten.Svalbard forskningskontor består av ressurser fra Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd. Forskningskontoret skal være en ressurs for forskningsaktørene og informere om rammebetingelser og relevant regelverk som aktørene må forholde seg til i sine forskningsaktiviteter. Svalbard forskningskontor skal ha en helhetlig oversikt over forskningsaktiviteten, som danner grunnlag for at relevante myndigheter kan føre målrettet kontroll og tilsyn med at regelverk følges opp.
Sett i lys av den økende aktiviteten på øygruppen vil de prinsipper og rammer som følger av strategien bidra til bedre ressursutnyttelse, redusert belastning på miljøet, styrket norsk forskningsledelse og nasjonal kontroll.
Isbjørnovervåking. Veiing av isbjørn. Foto: Jon Aars / NP.
To fjellrevunger. Foto: Charlotte Hallerud / NP
1.2 Bakgrunn og virkeområde
Norske myndigheter har siden 1960-tallet lagt aktivt til rette for norsk og internasjonal forskning og miljøovervåking på Svalbard. Svalbard mottar besøk fra forskere fra både inn- og utland. Hovedtyngden av aktiviteten skjer med utgangspunkt i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Ny-Ålesund forskningsstasjon er sentral for forskningen på Svalbard, og Norge har investert betydelig i bygg, anlegg og fasiliteter for forskning knyttet til stasjonen.
Det foregår også forskningsaktivitet i Barentsburg og Hornsund. I tillegg benyttes fjordene og havområdene rundt Svalbard til forsknings- og undervisningsformål, og Longyearbyen er ofte utgangspunkt for større forskningstokt inn i Polhavet.
Svalbard Forskningspark i Longyearbyen huser en rekke institusjoner i tillegg til Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) og er et kraftfullt sentrum for forskning, høyere utdanning, informasjon og formidling. Høyere utdanning har ikke like lang historie som forskningen på Svalbard. UNIS ble etablert i 1993 og er et universitetssenter som driver forskning og undervisning innenfor arktiske fag. UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanning på Svalbard. I samarbeid med norske universiteter tilbyr UNIS forskningsbasert høyere utdanning på alle nivåer til studenter fra hele verden. UNIS disponerer Svea til feltbasert undervisning og forskning.
Den økte interessen for forskning legger press på natur og infrastruktur, som er begrensede ressurser på Svalbard. Dette aktualiserer behovet for å få enda bedre oversikt over utviklingen av forskningen på Svalbard, og kontroll med at forskningen gjennomføres i tråd med gjeldende rammer og prinsipper.
Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur har lenge vært ett av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Omtrent 68 prosent av landområdene og 88 prosent av territorialfarvannet er fredet som naturreservater og nasjonalparker. Det er viktig å bevare den unike svalbardnaturen som referanseområde for forskning.
Målene, de overordnede prinsippene og rammene som følger av denne strategien gjelder for Svalbard som helhet, inkludert for aktiviteten ved Ny-Ålesund forskningsstasjon. Strategien gjelder aktivitet på land og aktivitet i territorialfarvannet. Utenfor strategien faller eksempelvis forskningsprosjekter som utelukkende gjelder havområdene utenfor Svalbard. For å sikre gode rammevilkår for aktiviteten ved Ny-Ålesund forskningsstasjon, er det i tillegg utarbeidet en egen forskningsstrategi for Ny-Ålesund forskningsstasjon innenfor rammen av denne overordnede strategien. Norsk Polarinstitutt leder stasjonen i Ny-Ålesund og følger opp strategien lokalt.
Isbjørnfare. Gjelder hele Svalbard. (Utsnitt) Foto: Foto: Jean Negrel / NP