4 Aktører og virkemidler

Logistikklageret i Forskningsparken, Longyearbyen. Foto: Jan Roald / NP

Flere aktører har en rolle i arbeidet med å implementere strategien og disponerer virkemidler som er relevante for å oppnå målene som er fastsatt.

4.1 Aktører

4.1.1 Svalbard forskningskontor

Svalbard forskningskontor har hovedansvar for å implementere og følge opp Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Forskningskontoret består av ressurser fra Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd. Formålet til kontoret er å utøve en tydelig norsk forskningsledelse ved å legge til rette for forskning av høy kvalitet, koordinere forskningen for å redusere samlet belastning på naturen og ha oversikt over forskningsaktiviteten.

Svalbard forskningskontor skal være et tydelig første kontaktpunkt for alle forskere på Svalbard og ha en koordinerende og rådgivende rolle for forskningsaktører og myndigheter. Det innebærer blant annet å legge til rette for forskning og forskningssamarbeid av høy kvalitet og være en ressurs for forskningsmiljøene på Svalbard. Kontoret skal ha oversikt over utviklingen av forskningen på Svalbard og formidle norske rammebetingelser og forskningspolitikk på Svalbard. Videre skal kontoret bidra til koordinert forskningsaktivitet og deling av infrastruktur, data og resultater. Svalbard forskningskontor skal ha en helhetlig oversikt over forskningsaktiviteten som danner grunnlag for at relevante myndigheter kan føre målrettet kontroll og tilsyn med at strategier og regelverk følges opp. Forskningskontorets arbeid skal også ses i sammenheng med implementering av forskningsstrategien i Ny-Ålesund. Svalbard forskningskontor er lokalisert i Forskningsparken i Longyearbyen.

4.1.2 Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt driver Svalbard forskningskontor sammen med Norges forskningsråd, er leder av Ny-Ålesund forskningsstasjon og er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåkning og forvaltningsrettet forskning i polarområdene. Instituttet er faglig og strategisk rådgiver for Sysselmesteren, miljødirektoratene og sentralforvaltningen i polarspørsmål. Norsk Polarinstitutt er medlem av det interdepartementale polarutvalget.

4.1.3 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd driver Svalbard forskningskontor sammen med Norsk Polarinstitutt og har som hovedoppgave å utøve norsk forskningsledelse gjennom forskningsfinansiering, rådgivning til myndighetene, kvalitetssikring og formidling av forskning. Forskningsrådet har virkemidler som er rettet inn mot å finansiere norsk svalbardforskning og styrke forskningssamarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Forskningsrådet forvalter tilskuddsordninger for samarbeid og feltarbeid på Svalbard, se kapittel 4.2.3. Forskningsrådet har ansvar for Svalbard Science Advisory Forum (SSAF) og for RiS-databasen.

4.1.4 Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS)

Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er et unikt senter for universitetsstudier og forskning på Svalbard. UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanning på Svalbard.

I samarbeid med universitetene på fastlandet tilbyr UNIS utdanning i arktiske fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå til både norske og internasjonale studenter. UNIS driver i dag forskning og utdanning innenfor fem fagområder: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk, arktisk sikkerhet og arktisk teknologi. Utdanningstilbudet skal ta utgangspunkt i denne forskningen og som hovedregel være felt- eller toktbasert. I tillegg tilbyr UNIS sikkerhetsopplæring ved Arctic Safety Centre.

4.1.5 Sysselmesteren på Svalbard

Sysselmesteren er øverste myndighet på Svalbard og forvalter norsk lov som gjelder på øygruppen. Sysselmesteren gir blant annet tillatelser etter miljøregelverket og feltsikkerhetsforskriften til aktivitet i felt, etter søknad der det er krav om dette.

4.2 Virkemidler

En storkobbe på isflak. Foto: Geir Gotaas / NP

4.2.1 Registrering og oversikt

Research in Svalbard-databasen (RiS)

Nordlysobservatoriet ved UNIS. Foto: Ingrid Ballari / UNIS

Research in Svalbard-databasen (RiS) er en søkbar oversikt over planlagte og pågående forskningsprosjekter på Svalbard. Databasen forvaltes av Forskningsrådet. Alle forskningsprosjekter på hele Svalbard skal registres i RiS. Dette er blant annet en forutsetning for tillatelser til aktivitet i felt fra Sysselmesteren eller søknad om prosjektfinansiering fra Forskningsrådet. Det samme gjelder alle prosjekter som innebærer opphold i Ny-Ålesund. Det er nødvendig å kvalitetssikre at prosjektene er i tråd med rammer og prinsipper i forskningsstrategien. Svalbard forskningskontor følger opp registreringer som avviker fra dette.

4.2.2 Samarbeidsfora

Svalbard Science Advisory Forum (SSAF)

Glasiologisk feltarbeid ved Kongsfjorden. Foto: Dagmara Wojtanowicz / NP

Forskningsrådet har ansvar for Svalbard Science Advisory Forum (SSAF). Forumet skal bidra til økt samarbeid, koordinering og informasjonsdeling om forskningsaktivitet som foregår på Svalbard, og gi innspill og råd til Svalbard forskningskontor. SSAF skal også styrke samarbeidet mellom norske og internasjonale enkeltforskere og forskningsinstitusjoner for å fremme kunnskapsutvikling og forskningskvalitet på Svalbard.

Svalbard Integrated Arctic Observing System (SIOS)

Svalbardrein og rype. Foto: Nicolas Lecomte / NP

Svalbard Integrated Artic Observing System (SIOS) er et norskinitiert, internasjonalt samarbeid om deling av forskningsinfrastruktur og data som er relevant for jordsystemforskning på Svalbard. Medlemmene i SIOS består av både norske og internasjonale forskningsinstitusjoner og forskningsfinansierende organisasjoner. Samarbeidet finansieres hovedsakelig av Norges forskningsråd og medlemsavgifter. SIOS er et viktig bidrag til norsk forskningsledelse og -koordinering, og skal bidra til den helhetlige oversikten over forskningsaktiviteten som SFK skal ha.

Det er et mål at SIOS skal bidra til at Svalbard blir et foregangsområde internasjonalt når det gjelder deling av data, infrastruktur og resultater. Regjeringen oppfordrer alle institusjoner som har forskningsinfrastruktur som er relevant for jordsystemforskning («earth system science») på Svalbard, til å delta i SIOS.

Studier av nordlys i Ny-Ålesund ved bruk av laser. Foto: Christelle Guesnon / NP

4.2.3 Støtteordninger

Forskningsrådet er en betydelig finansiør av norsk polarforskning og fremmer kvalitet i forskningen både gjennom egne virkemidler og gjennom deltakelse i internasjonale samarbeid. Arctic Field Grant (AFG) og Svalbard Strategic Grant (SSG) er støtteordninger som er skreddersydd for å fremme og rekruttere til svalbardforskning. AFG-midlene skal i hovedsak dekke kostnader knyttet til feltarbeid på Svalbard og rekruttere og stimulere til økt norsk forskningsaktivitet ved Ny-Ålesund forskningsstasjon. SSG er et virkemiddel som tar sikte på å fremme koordinering, samarbeid og datadeling mellom forskere med relevans for Svalbard.

Overvåkning av storjo, Bjørnøya. Foto: Ann Kristin Balto / NP

4.2.4 Regelverk

All forskningsaktivitet på Svalbard skal være i tråd med norsk regelverk. Det gjelder blant annet regelverk knyttet til miljø og sikkerhet i felt samt regelverk knyttet til nasjonal sikkerhet, slik som sikkerhetsloven, eksportkontrolloven og sanksjonsloven, med tilhørende forskrifter og restriktive tiltak.

Svalbardmiljøloven regulerer blant annet ferdsel, inngrep og forurensing. Det er strenge regler for motorferdsel på Svalbard, for eksempel ferdsel med snøskuter og helikopter. I arealplanområdene setter svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter rammene for arealplanleggingen. All virksomhet skal være i samsvar med arealbruk og bestemmelser fastlagt i godkjent plan.

Feltsikkerhetsforskriften har som formål at sikkerhet og beredskap ivaretas på en forsvarlig måte. Forsknings- og utdanningsaktivitet utenfor ferdselsområdet4 krever tillatelse fra Sysselmesteren.

Når det gjelder forskningsaktivitetens konsekvenser for miljøet, kan det være tilfeller der man i myndighetsutøving etter loven vil måtte prioritere aktivitet i forhold til svalbardmiljølovens prinsipp om at enhver virksomhet på Svalbard skal vurderes ut fra den samlede belastning som naturmiljø og kulturminner vil bli utsatt for. Også hensynet til deltakernes sikkerhet og redningskapasiteter kan tilsi at aktivitet i felt vil måtte tilpasses et nivå som minsker risikoen for hendelser. Det er de enkelte aktørene som forvalter de aktuelle regelverkene som skal gjøre slike vurderinger.

Rester av Arnold Pikes hus satt opp i 1888, Virgohamna. Foto: Harald Faste Aas / NP

Forskning- og utdanningsvirksomhet må også være i tråd med hensynet til nasjonal sikkerhet, jf. Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden. Balansegangen mellom åpenhet og aktsomhet er en utfordring som hele kunnskapssektoren må forholde seg til. Regjeringen har derfor utarbeidet nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid som en nettbasert ressurs/verktøy for norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Vegetasjonsovervåkning. Foto: Lawrence Hislop / NP

4.2.5 Grunneierforvaltning

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier og forvalter til sammen 98,75 prosent av grunnen på Svalbard. All bruk av statens grunn på øygruppen krever enten grunnleieavtale eller tillatelse fra departementet.

Longyearbyen. Foto: Ingrid Ballari Nilssen / UNIS

Nærings- og fiskeridepartementet har gjennom eiendomsrett til grunn mulighet til å legge til rette for eller begrense bruk av statens grunn til aktivitet som krever tilgang på areal. I Longyearbyen vil det som utgangspunkt ikke lyses ut nye areal for leie eller tildeles nye tomter til ny aktivitet som legger press på infrastrukturen. For allerede utleide arealer må aktivitetstypen være i tråd med formålet angitt i de eksisterende grunnleieavtaler for eiendommen. Nærings- og fiskeridepartementet kan som avtalepart i grunnleieavtalene påse at departementets eiendom ikke benyttes til andre formål enn det grunnleieavtalene åpner for. Nærings- og fiskeridepartementets virkemiddel for å legge til rette for eller styre aktivitet er generell og skiller ikke på om aktiviteten knytter seg til forskning eller annen type aktivitet.