3 Norsk forskningsledelse – overordnede rammer og prinsipper for forskning og høyere utdanning på Svalbard

Amundsenvillaen i Ny-Ålesund. (Utsnitt) Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / NP

Norsk forskningsledelse utøves ved å holde oversikt, regulere og koordinere forskningsvirksomheten for å redusere den samlede belastningen på naturmiljøet på Svalbard. Dette er avgjørende for å lykkes med å videreutvikle Svalbard som en forskningsarena i verdensklasse. Med utgangspunkt i målene omtalt i kapittel 2, og for å operasjonalisere disse og norsk forskningsledelse, er det fastsatt overordnede prinsipper og rammer for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Prinsippene og rammene er i tråd med internasjonale standarder for forskning, og er utdypet under.

3.1 Utgangspunkt i Svalbards naturgitte fortrinn

En isbre som kalver. Foto: Geir Wing Gabrielsen / NP

Forskningsaktivitet og utdanningstilbud skal ta utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbards beliggenhet gir, det vil si at klima, natur og miljø skal være prioriterte områder for utdannings- og forskningsaktivitet. Aktiviteten skal være av en slik art at den bare eller best kan utføres på Svalbard. Vitenskapelige studier som samler inn data som er relevante for forvaltningen av Svalbard, inkludert bevaring av biologisk mangfold, er områder med høy prioritet.

Tilgang til og bruk av offentlig eid infrastruktur er forbeholdt forskningsaktivitet og utdanningstilbud som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbards beliggenhet gir, og slik aktivitet vil ha forrang dersom det må prioriteres. Denne typen forskning gis også prioritet når det gjelder leie av bygg og infrastruktur ved Ny-Ålesund forskningsstasjon. I tillegg til forskning og høyere utdanning innenfor klima, natur og miljø, vil Svalbards beliggenhet også gi spesielle muligheter for eksempel for romforskning, geologi, feltsikkerhetsfag, kulturmiljø og arktisk teknologi. Det legges til grunn at forskningsvirksomheten er i tråd med norske sikkerhetsinteresser, jf. gjeldende politikk for forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.

3.2 Høye vitenskapelige ambisjoner

Feltarbeid for å undersøke innstrømming av varmt atlanter­havsvann. Foto: Dris Abdennour / UNIS

Forskningsmiljøene på Svalbard skal ha høye vitenskapelige ambisjoner for sin forskning og etterstrebe kvalitet gjennom internasjonalt samarbeid. Forskningen må være egnet til å levere betydningsfulle bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen og bidra til et felles kunnskapsgrunnlag for å løse sentrale samfunnsoppgaver og møte globale utfordringer.

En stor del av forskningen som skjer på Svalbard, er tematisk avgrenset til øygruppen og havområdene rundt. Denne forskningen er svært viktig og har betydelig relevans som grunnlag for en kunnskapsbasert miljøforvaltning i de sårbare områdene i og rundt Svalbard. Det bør i tillegg etterstrebes å sette noe av denne forskningen inn i en større pan-arktisk eller global kontekst for å øke relevansen. De faglige aktivitetene skal i størst mulig grad utfylle hverandre for å sikre en sterk og helhetlig forskningsinnsats, for eksempel gjennom store tverrfaglige satsinger.

3.3 UNIS – eneste tilbyder av høyere utdanning på Svalbard

Studenter lærer om periglasiær påising foran Drønbreen. Foto: Nil Rodes / UNIS

Norge legger til rette for høyere utdanning i arktiske fag ved Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS), i samarbeid med universitetene på fastlandet. UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanning på Svalbard. Det innebærer at det ikke vil bli lagt til rette for at det etableres nye høyere utdanningstilbud på Svalbard utenom UNIS. Utdanningstilbudene ved UNIS skal gi studenter ved universiteter og høyskoler arktisk kompetanse og bidra til rekruttering til polarforskningen. For å utnytte potensialet som ligger i UNIS, skal samarbeidet mellom UNIS og fastlandsuniversitetene utvikles videre. Hensikten er å nå målet om at halvparten av studentene skal være fra norske institusjoner.

3.4 Overordnet hensyn til miljøet – virksomhet i felt etter søknad

Innsamling av snøprøver, Holtedahlfonna. Foto: Stein Tronstad / NP

All forsknings- og utdanningsaktivitet skal ta hensyn til behovet for å minimere fotavtrykk og samlet belastning på miljøet. Dette kan oppnås gjennom samordning av aktivitetene og deling av infrastruktur, data og resultater fra feltarbeid. Forskningsdata skal gjøres tilgjengelig og deles i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper. Der det er egnet, bør også fjernmåling og automatisert datainnsamling benyttes for å redusere miljøbelastningen.

All aktivitet skal være i tråd med miljøregelverket på Svalbard. Som hovedregel vil de fleste aktiviteter i felt kreve tillatelse fra Sysselmesteren. Ved myndighetsutøving etter miljøregelverket vil forskning og utdanning bli vurdert ut fra den samlede belastning som natur- og kulturmiljø vil bli utsatt for, se også kapittel 4.2.4. For aktivitet i territorialfarvannet kan det være nødvendig med tillatelse fra andre myndigheter, blant annet Fiskeridirektoratet og Sokkeldirektoratet.

3.5 Utgangspunkt i etablerte samfunn og forskningsstasjoner

Forskningsparken Longyearbyen. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / NP

Forskningen på Svalbard skal i hovedsak foregå med utgangspunkt i etablerte lokalsamfunn og etablerte forskningsstasjoner. Dette gjelder for forskningsaktivitet i alle lokalsamfunn. Det innebærer at det blant annet ikke bør utføres permanent forskningsvirksomhet med utgangspunkt i hytter på statens grunn annet enn der dette inngår i norske myndigheters miljøforvaltning og forskning på Svalbard.

Forskningsvirksomhet i de vernede områdene på øygruppen skal som hovedregel begrenses til det som ikke kan foregå andre steder. Det er en restriktiv praksis når det gjelder tillatelse og vilkår etter svalbardmiljøloven for virksomhet som medfører natur- og landskapsinngrep utenfor planområdene1. Det kan derfor ikke påregnes tillatelse til opprettelse av nye forskningsstasjoner eller annen større, permanent forskningsinfrastruktur utenfor planområdene.

Ny-Ålesund forskningsstasjon. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / NP

Innenfor planområdene er det press på eksisterende infrastruktur. I både Longyearbyen og Ny-Ålesund skal forvaltningen av grunn og eiendom, samt etablering og bruk av bygninger til forskning- og utdanningsformål, være i samsvar med arealplan og bestemmelser, statens grunneierforvaltning, samt prinsipper og rammer for høyere utdanning og forskning. Dette innebærer at forskningsaktivitet i Longyearbyen og Ny-Ålesund som utgangspunkt skal skje innenfor rammen av forskningsparken eller forskningssamarbeid ved Ny-Ålesund forskningsstasjon.

3.6 God logistikkstøtte, sikkerhetsstyring og sikkerhetsopplæring

Sikkerhetstrening. Foto: Ingrid Ballari Nilssen / UNIS

Sikkerhet i felt. Foto: Johanna Schramm / UNIS

Klimaendringene har store konsekvenser på Svalbard, og endringene vil gi enda hyppigere hendelser med kraftigere nedbør, tining av permafrost, flere og større flommer, økt erosjon, hyppigere snø-, sørpe-, jord- og flomskred og jordsig. Mer utfordrende vær og mindre is kan gjøre det vanskeligere å ferdes, og det blir dårligere fremkommelighet. Ferdsel i felt både på land og til sjøs kan være forbundet med betydelig risiko. Ferdsel i felt krever høy grad av sikkerhetsstyring, sikkerhetsopplæring og logistikkstøtte for både studenter og forskere. Alle institusjoner som har forsknings- og utdanningsaktivitet i felt, har ansvaret for at deres forskere og studenter har riktig kompetanse og tilgang til nødvendig logistikkstøtte. All feltaktivitet skal være i tråd med forskrift om sikkerhet i felt på Svalbard.2

Brekurs i Ny-Ålesund. Foto: Stein Tronstad / NP

3.7 Samordning av og gjensidig tilgang til infrastruktur

Planktonnett på akterdekk. Foto: Olaf Schneider / NP

For at øygruppens forskningsinfrastruktur skal utnyttes enda bedre enn i dag, er det behov for økt samarbeid, deling og gjensidig tilgang til forskningsinfrastruktur. Alle som disponerer forskningsinfrastruktur på Svalbard, bør så langt det er mulig gi hverandre gjensidig tilgang til utstyr, fartøy, laboratorier og lignende.

Zeppelinobservatoriet. Foto: Max König / NP

Det kan ikke påregnes tillatelse til opprettelse av nye forskningsstasjoner eller annen større, permanent forskningsinfrastruktur utenfor planområdene. Eventuell større og permanent forskningsinfrastruktur innenfor planområdene skal være i tråd med arealplan, komplementere eksisterende infrastruktur, støtte opp om prioriterte fagområder og samordnes gjennom Svalbard forskningskontor og relevante koordineringsmekanismer. I Longyearbyen vil det som utgangspunkt ikke lyses ut nye areal for leie eller tildeles nye tomter til ny aktivitet som legger press på infrastrukturen, jf. svalbardmeldingen. I Ny-Ålesund planområde skal eventuell ny større forskningsinfrastruktur utvikles innenfor rammen av forskningsstrategien for Ny-Ålesund forskningsstasjon.

3.8 Deling av informasjon om prosjekter og samordning av feltaktivitet

Overvåking av Svalbard­rein. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / NP

Forskningsmiljøene skal dele informasjon om planlagte prosjekter i felt og samordne aktiviteter så langt det er mulig for å unngå dobbeltarbeid og dermed dobbel belastning på naturen, samt for å utnytte feltutstyr og fartøy enda bedre. Bedre informasjonsdeling kan også gjøre det lettere å etablere faglig samarbeid med andre relevante aktører.

Sjøfuglovervåking Kongsfjorden. Foto: Dagmara Wojtanowicz / NP

Det forventes aktiv deltakelse i relevante faglige samarbeidsfora. Alle forskningsaktører på Svalbard skal registrere forskningsprosjekter i databasen Research in Svalbard (RiS), se kapittel 4.2.1.

3.9 Deling av forskningsresultater og -data

Labarbeid UNIS. Foto: UNIS

Forskningsresultater og -data skal gjøres åpent tilgjengelig og publiseres i tråd med FAIR-prinsippene3 slik at de kan tas i bruk og bidra til utvikling av forskningsfronten. Deling av data er viktig fordi det ofte er behov for å sammenstille ulike data. Dette er særlig viktig for å forstå kompliserte klima- og økosystemer. I tillegg er det viktig å unngå dobbeltarbeid og duplisering, fordi datainnsamlingen er svært kostbar og ofte kan medføre inngrep, ferdsel og slitasje i sårbare naturområder.

Infrarødt bilde for måling av isbjørnens kroppstemperatur. Foto: Jon Aars / NP

Svalbard skal være et foregangsområde for åpen publisering og deling av data i tråd med prinsippet om at forskningssamarbeid skal være så åpent som mulig, og så lukket som nødvendig, jf. Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden. Deling av data og resultater vil i utgangspunktet være en forutsetning for bruk av offentlig eid infrastruktur på Svalbard.