Om veilederen

Korttidsutleie av bolig har på relativt kort tid utviklet seg til å spille en betydelig rolle i leiemarkedet. Korttidsutleie fungerer som et alternativ til hotellovernatting og andre former for kommersielle overnattingstjenester for blant annet turister, pendlere, midlertidige arbeidstakere og andre som har behov for fleksible boalternativer.

Det økende omfanget av korttidsutleie reiser imidlertid en rekke kompliserte problemstillinger. For kommunene som plan- og bygningsmyndighet, er en stadig tilbakevendende problemstilling hvor grensen går mellom bolig og næring, herunder om formålet «boligbebyggelse» er til hinder for å drive profesjonalisert korttidsutleie.

Denne veilederen er inndelt i tre hoveddeler. Del I inneholder generell omtale av korttidsutleie, utfordringer og pågående arbeid. Del II omhandler grensedragningen mellom bolig og næring, hvor det både gis en oversikt over rettslige utgangspunkter og relevant praksis og gjennomgang av enkelte eksempler. Del III omtaler tilsyn og ulovlighetsoppfølging.

Veilederen skal gjøre det lettere for kommunene å kunne vurdere og ta stilling til om bruk av bolig til korttidsutleie utløser krav om søknad om bruksendring og eventuelt også dispensasjon fra arealplan.

Korttidsutleie kan også reise spørsmål etter annet regelverk, som skattelovgivningen, eller privatrettslige spørsmål etter lover som eierseksjonsloven eller husleieloven. Dette omtales ikke nærmere i denne veilederen.

Veilederen omtaler heller ikke utleie av egen bolig mens eieren for eksempel selv er på ferie e.l. Denne typen bruk reiser normalt ikke særskilte utfordringer, og det er heller ikke fremhevet som en problemstilling av kommunene.