Aldersgrensene i staten

Alminnelige aldersgrense er 70 år, men det finnes også lavere særaldersgrenser. En stillings aldersgrense er som oftest en annen enn en arbeidstakers pensjonsalder, som er det tidspunkt da arbeidstakeren kan fratre med løpende alderspensjon.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har utarbeidet denne oversikten over aldersgrensene for ansatte i staten og øvrige medlemmer i Statens pensjonskasse. Vi understreker at aldersgrenser kan bli endret i fremtiden.

Aldersgrensene er ajourført pr. september 2022.

Lov om aldersgrenser for statsansatte (aldersgrenseloven) gjelder for den som har stilling som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse og som ikke omfattes av særlige lovbestemmelser ellers. En arbeidstaker som ikke har rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, f.eks. fordi stillingsandelen er for lav, vil likevel være omfattet av stillingens aldersgrense.

Aldersgrensene for militært ansatte er fastsatt i lov av 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). Aldersgrensene for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er fastsatt i lov av 21. august 1998 nr. 65 (operapensjonsloven).

Aldersgrenseloven § 2 fjerde ledd fastsetter at man plikter å fratre ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen er nådd. Denne er for tiden 70 år. En stillings aldersgrense er som oftest en annen enn en arbeidstakers pensjonsalder, som er det tidspunkt da arbeidstakeren kan fratre med straks løpende alderspensjon. Lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 (pensjonsloven) § 21 bestemmer at et medlem får alderspensjon når han helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen. Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får han alderspensjon såfremt summen av hans tjenestetid og alder er minst 85 år eller han ved fratreden har fylt 67 år. Alderspensjon kan også komme til utbetaling dersom rett til avtalefestet pensjon (AFP) er inntrådt.

Aldersgrenseloven § 3 fastsetter at ansettelsesmyndigheten kan treffe bestemmelse om at en tjenestemann skal kunne fortsette i tjenesten ut over stillingens aldersgrense, på nærmere bestemte vilkår. Skjer ansettelse i stillingen av Kongen, kan slikt samtykke gis av vedkommende departement.

For de stillinger som omfattes av aldersgrenseloven gjelder følgende etter lovens § 2 tredje ledd: Stortinget fastsetter de lavere aldersgrenser når vilkårene endres for større grupper eller vedtaket kan ha prinsipiell betydning. Ellers fastsettes aldersgrensene av det departement som forvalter loven. Vedkommende departement kan imidlertid fastsette slik lavere aldersgrense inntil endelig avgjørelse er fattet.

Någjeldende aldersgrenser for de fleste medlemmer av Statens pensjonskasse ble fastsatt av Stortinget 14. desember 1995. Stortingets vedtak ble gitt virkning fra 1. januar 1996. Stortinget og departementet har truffet et meget begrenset antall vedtak om aldersgrenser etter dette tidspunkt. Stortingets og departementets vedtak om aldersgrenser er i all hovedsak knyttet til lønnsplaner og stillingskoder i statens hovedtariffavtale. Dette medfører at dersom hele eller deler av en statlig virksomhet blir ført ut av statsforvaltningen, slik at stillingskodene ikke lenger gjelder, vil eventuelle særaldersgrenser falle bort. Det må i slike tilfelle eventuelt fattes nye vedtak om særaldersgrenser, av Stortinget eller av departementet, dersom stillingene/virksomheten gis rett til fortsatt medlemskap i Statens pensjonskasse.