IA-avtalen 2025-2028

Et godt arbeidsmiljø er viktig både for virksomhetenes resultater, og for å inkludere flere i arbeidslivet og forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet. De fleste arbeidstakere i Norge jobber under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Mer enn en av tre sysselsatte med sykefravær lengre enn 14 dager rapporterte likevel at fraværet helt eller delvis skyldtes arbeidsrelaterte helseproblemer i 2022, og om lag en av fem av sysselsatte oppgir arbeids-relaterte psykiske plager. Partene er enige om at styrkingen av det forebyggende arbeids-miljøarbeidet i virksomhetene i forrige avtale har vært riktig, og at dette arbeidet må intensiveres. Psykososiale arbeidsfaktorer har stor betydning for blant annet psykiske plager. God forebygging og tilrettelegging som tar hensyn til både livsfase, alder og helse kan også bidra til en reduksjon i sykefravær som ikke er arbeidsrelatert.

Tiltak:

• Arbeidsmiljøsatsingen skal intensiveres for at flere skal ta verktøyene i bruk, ved at partene i arbeidslivet forplikter seg til å spre kunnskap om arbeidsmiljøportalen og virke-midlene i satsingen til sine Portalen og verktøyene skal gjøres enkle åta i bruk for små og mellomstore virksomheter.
• Eksisterende bransjeprogram skal formidle og spre aktivitet, tiltak og verktøy for bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær til resten av sin bransje. Det tas sikte på å opprette enkelte nye bransjeprogram innenfor det utvalg av aktuelle bransjer som er kartlagt av STAMI. Det tas sikte på å avklare nye bransjeprogrammer våren 2025. Arbeidet i programmene skal styrkes gjennom tettere kobling til arbeidsmiljøsatsingen. Bransjeprogram skal sette egne mål for reduksjon i sykefravær.
• Myndighetene skal tydeliggjøre hvilken bistand virksomhetene kan få fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav), herunder Nav Virksomheter med potensiale for reduksjon i sykefravær og som er motiverte og forplikter seg til å gjøre en egeninnsats skal prioriteres for prosessuell og tidsavgrenset oppfølging fra arbeidslivsentre.

Tiltakene i Helse/Arbeid videreføres inntil evalueringene av tiltakene foreligger. Myndig-hetene skal, i samarbeid med partene, vurdere om det finnes alternative måter å tilby bedriftstiltaket på som krever mindre ressurser fra helsesektoren.  

Dagens modell for sykefraværsoppfølging gir klare plikter og rettigheter på bestemte tids-punkter i oppfølgingsløpet for arbeidsgiver, arbeidstaker, Arbeids- og velferdsetaten og syk-melder. Dette bidrar til forutsigbarhet i oppfølgingen.

Partene mener likevel at det er rom for bedre etterlevelse av forpliktelsene, og at det er behov for tiltak for økt innsats fra alle aktørene i sykefraværsoppfølgingen. Partene mener dette vil bidra til å redusere sykefraværet.

Partene er enige om at arbeidsgivers forebyggingsansvar og tilretteleggingsplikt og arbeids-takers medvirknings- og aktivitetsplikt må tydeliggjøres. Partene er også enige om at oppfølgingsressursene i Nav må målrettes bedre, at Nav må gi mer aktiv veiledning og informasjon om sykefraværsoppfølging, og at sykmelders portvaktrolle og arbeid med å gjøre gode vurderinger av den sykmeldtes muligheter for å være helt eller delvis i jobb må styrkes. Partene mener at det er sentralt å bedre informasjonsdelingen mellom aktørene, da god og koordinert oppfølging forutsetter at aktørene har informasjonen de trenger på rett tidspunkt.

Tiltak:

Avtalepartene skal:

• etablere et samarbeidsprosjekt i 2025 med Legeforeningen om «Bærekraft på legekontoret og sykmelding», som skal styrke fastlegens rolle i sykefraværsarbeidet, og øke helse-kompetansen i befolkningen.
• Vurdere å igangsette en holdningskampanje for å bevisstgjøre befolkningen om blant annet vilkårene for sykepenger, pliktene og rettighetene ved sykefravær. Dette må ses i sammenheng med prosjektet «Bærekraft på legekontoret og sykmelding».

Myndighetene skal, i samarbeid med partene i arbeidslivet:

• igangsette et forprosjekt våren 2025 knyttet til et digitalt sarnhandlingsrom for enklere og bedre informasjonsdeling mellom alle aktørene i sykefraværsoppfølgingen.
• igangsette et arbeid våren 2025 for å tydeliggjøre tilretteleggingsplikten og vurdere hvordan den eventuelt kan forsterkes, inkludert behovet for å utarbeide en
• utvikle konkret informasjon og veiledning fra Nav til arbeidsgivere og arbeidstakere om rettigheter og plikter, virksomhets- og diagnosespesifikke tilretteleggingstiltak og

håndtering av vanskelige sykefraværssaker, inkludert å utforske «dulting» som verktøy for å øke etterlevelsen av regelverket.

• Vurdere å igangsette et forsøk med forsterket oppfølging fra Nav av sykmeldte med uklare

jobbutsikter med særlig vekt på karriereveiledning.

• gjøre Navs ordning med tilskudd til ekspertbistand bedre kjent og enklere åta i bruk, for at ordningen i større grad skal støtte oppunder oppfølgingen av sykmeldte på arbeidsplassen.

Myndighetene skal, i dialog med partene i arbeidslivet:

• igangsette et lovarbeid våren 2025 for å presisere, og vurdere å forsterke, medvirknings-og aktivitetsplikten til den sykmeldte som omfatter at:
  • medvirkningsplikten gjelder fra første dag, at den innebærer en plikt til å opplyse tidlig i sykefraværet om forventet varighet på fraværet, restarbeidsevne og bistandsbehov for å komme tilbake i jobb, og at den kan innebære plikt til midlertidig å utføre annet arbeid enn det som framgår av arbeidsavtalen.
  • aktivitetsplikten innebærer å prøve ut tilretteleggingstiltak som arbeidsgiver eller Nav foreslår og selv å foreslå konkrete tilretteleggingstiltak, og at den sykmeldte skal være i aktivitet ved f.eks. å delta fysisk eller digitalt i møter og svare på enkle spørsmål fra kollegaer og ledere, med mindre helsetilstanden klart er til hinder for det.

• igangsette et lovarbeid våren 2025 for en mer behovsrettet sykefraværsoppfølging fra Nav, hvor Nav i oppfølgingen skal prioritere sykmeldte og arbeidsgivere etter Sentralt er tidligere dialog mellom aktørene, individuell veiledning og bruk av arbeidsmarkedstiltak, herunder vurdere behov for justeringer i ordningen friskmelding til arbeidsformidling. Sykmelders rolle i identifiseringen av sykmeldte med behov for oppfølging skal vurderes.

Partene i arbeidslivet skal:

• bidra til at tillitsvalgte, sammen med verneombud og arbeidsmiljøutvalg, deltar aktivt i utviklingen av rutiner for sykefraværsoppfølging på arbeidsplassen.
• bidra til at virksomhetene i større grad bruker bedriftshelsetjenesten aktivt i forebyggings-og oppfølgingsarbeidet, herunder i utvikling av rutiner for sykefraværsoppfølging og ved behov for individuell tilrettelegging.

De overordnede tiltakene har begrenset effekt om de ikke følges opp på den enkelte arbeids-plassen. Den viktigste innsatsen for å få ned sykefraværet og hindre frafall gjøres av ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte på den enkelte virksomhet. Partene er enige om det må satses mer på formidling av informasjon om avtalen og virkemidlene i denne.

Partene skal bidra til at partene lokalt følger opp avtalen og tar i bruk avtalens virkemidler, med sikte på en sterkere lokal forankring av JA-arbeidet i den enkelte virksomhet.

Tiltak:

• Partene i arbeidslivet skal sørge for informasjon og kunnskapsformidling til sine medlemmer om betydningen av forebyggende arbeidsmiljøarbeid, riktig og aktiv sykefraværsoppfølging og lokalt partssamarbeid. Dette innebærer også å intensivere informasjons- og opplæringsarbeidet om enkeltvirkemidler og JA-arbeidet i den enkelte virksomhet generelt, for å motivere til innsats.
• Virkemidlet Opplæring i arbeidsmiljøarbeid skal bygge på kunnskap blant annet fra arbeidsmiljøsatsingen og må ses i sammenheng med i leder-, tillitsvalgt- og verneombuds-opplæringen.
• Myndighetene skal, i samarbeid med partene, gjøre kunnskap og verktøy mer tilgjengelig for virksomhetene ved å videreutvikle Jdebanken som en samlende informasjons- og
• I bransjer hvor det er bransjeprogram skal disse benyttes til lokal forankring av IA-

Partene er enige om at det er behov for mer kunnskap om virkningsfulle tiltak for å få ned sykefraværet. Partene vil våren 2025 igangsette et arbeid med å innhente kunnskap om årsaker til utviklingen i sykefraværet, inkludert sykefravær som skyldes lettere psykiske lidelser særlig blant yngre arbeidstakere, og behovet for nye tiltak. Arbeidet skal blant annet belyse:

• endringer i innretningen av sykepengeordningen både for arbeidsgiver og arbeidstaker, som kan bidra til å endre atferd og få ned sykefraværet, inkludert forskyving av arbeidsgivers finansieringsansvar i retning langtidsfravær.
• effekter av tiltak på sykefravær, inntekter/utgifter for arbeidstakere og arbeidsgivere samlet, for ulike sosiale grupper og virksomheter, samt eventuelt behov for avbøtende tiltak og forholdet til andre trygdeordninger.
• sammenhengen mellom sykefravær, sykefraværsoppfølging og trygdesystemene i andre sammenlignbare land.
• sammenhengene mellom sykefravær og forhold på jobben, herunder hvordan arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om tilrettelegging og aktivitet til tross for helseproblemer, og for øvrig arbeider med å begrense fravær ved sykdom.

Kunnskapsinnhentingen skal blant annet bygge videre på Sysselsettingsutvalgets anbefalinger.

Partene er også enige om å videreføre satsingen på kunnskapsutvikling i JA-avtalen fra 2018-2024 (IA-FOU program og Statistikkforum). Det er samtidig behov for å prioritere flere lang-siktige prosjekter og flere effektevalueringer av virkemidlene i avtalen, herunder randomiserte eksperimenter der det er formålstjenlig. Kunnskap om tiltak og partssamarbeid på arbeids-plassen skal også prioriteres.