Spørsmål og svar om Norgespris

Formålet med Norgesprisen for husholdninger og fritidsboliger er å gi strømkundene trygghet og forutsigbarhet. Norgesprisen er ikke en ny fastprisavtale i sluttbrukermarkedet eller avtale med staten om strømleveranse. På samme måte som strømstønadsordningen er Norgespris en statlig finansieringsordning der staten tar ansvar for forskjellen mellom spotprisen i markedet og Norgespris. Norgesprisen på 40 øre per kWh eksklusive mva. skal være et alternativ til folk som ønsker stabile og forutsigbare priser framfor å motta en høyprissikring gjennom dagens strømstønad.

Nivået på 40 øre per kilowattime for Norgespris er blant annet vurdert på bakgrunn av de historiske og konsumprisindeksjusterte prisene fra 2010 til midten av 2021, det vil si det gjennomsnittlige prisnivået i årene før energikrisen, samt forventninger til prisene den nærmeste tiden fremover.

Forslaget om Norgespris innebærer at husholdningene står fritt til å velge den ordningen som passer best for dem. Norgesprisen kan du få for strømforbruk både hjemme og på hytta, mens strømstønaden videreføres som i dag. Dagens strømstønadsordning gjelder bare for husholdningene der de bor, og ikke på hytta. Men husholdningene kan for eksempel velge å ha Norgespris på hytta og strømstønad hjemme.

Regjeringen legger opp til at avtale om Norgespris løper fra 1. januar til 31. desember hvert år. Kunder kan tegne avtale om Norgespris når som helst i løpet av året, og vil da være bundet av avtalen fram til 31. desember. Avtaler som inngås fra oktober til desember 2025 vil gjelde fram til 31. desember 2026.

Nei. Regjeringen tar sikte på at ordningen med Norgespris kan tre i kraft fra 1. oktober 2025, og målet er at det kan åpnes for inngåelse av avtaler i rimelig tid før dette. Det vil komme god informasjon til kundene når systemet for å inngå avtale om Norgespris er klart.

Vi vet ikke i dag hva kraftprisen vil være framover i tid, så det vil alltid være usikkerhet knyttet til hvilken ordning som vil lønne seg. Dagens strømstønadsordning gir allerede en god forsikring mot de høyeste prisene, og gir deg også lave priser når strømprisen er lav. Men hvis det viktigste for deg er å ha forutsigbarhet, vil Norgespris kunne være et alternativ.

Regjeringen foreslår at Norgespris for husholdninger skal gjelde for strømforbruk i boliger opp til 4 000 kWh per måned per målepunkt. 

De aller fleste husholdningene har et lavere månedlig forbruk enn 4 000 kilowattimer. I 2024 hadde kun 9 prosent av alle norske husholdninger et forbruk som oversteg 4 000 kWh i én eller flere måneder. 

For fjernvarme foreslår regjeringen at både Norgespris og strømstønadsordningen skal gjelde for fjernvarmeforbruk i boliger opp til 3 500 kilowattimer per måned per husholdning. 

For fritidsboliger foreslår regjeringen at Norgespris skal gjelde forbruk opp til 1 000 kWh per måned per målepunkt for strøm. Det tas sikte på et tilsvarende tak for fritidsboliger som bruker fjernvarme.

Om lag 300 000 husholdninger i Norge bruker fjernvarme til oppvarming. Regjeringen ønsker at disse skal likebehandles med husholdninger som bruker strøm, og har foreslått å innføre både Norgespris og strømstønad til fjernvarmekunder. Ordningen skal ikke gå på bekostning av fjernvarmeselskapene. Energidepartementet vil snarlig fremme en lovproposisjon for Stortinget, med forslag om innretning av ordningene.  

Regjeringen foreslår å bevilge 1,2 milliarder kroner til Norgespris for strøm i 2025. Merkostnadene sammenliknet med kun å videreføre strømstønadsordningen er beregnet til 800 millioner kroner.

I anslagene for 2025 er det lagt til grunn at 60 prosent av husholdningene og 80 prosent av fritidsboligene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) inngår avtale om Norgespris i 2025. Anslagene er gjort på bakgrunn av husholdningens forbruksprofil og timevis prisvariasjon fra 2024, og terminpriser fra mars 2024. For 2026 anslås bevilgningsbehovet til om lag 6,6 milliarder kroner.

Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Statens faktiske utgifter avhenger blant annet av faktiske strømpriser og husholdningenes forbruk, samt hvor mange husholdninger som velger Norgespris for strøm.

Norgespris er en statlig finansieringsordning, slik at kunden betaler 40 øre per kWh eksklusive merverdiavgift som fast pris på strømleveranse. I tillegg kommer nettleie, avgifter og påslag i avtalen med kraftleverandøren. Avgifter inkluderer elavgift, innbetalinger til energifondet og merverdiavgift. Disse avgiftene gjelder for hele landet, med noen unntak. Påslag i avtalen med kraftleverandøren vil variere avhengig av hvilken strømavtale du har.

Nei. Norgespris er ikke en fastprisavtale i sluttbrukermarkedet, men en statlig finansieringsordning på samme måte som dagens strømstønadsordning. Som med dagens strømstønadsordning må husholdningene fremdeles ha en strømavtale med en kraftleverandør som de selv står ansvarlig for. Totale strømkostnader vil fortsatt omfatte nettleie, avgifter og påslag i avtalen med kraftleverandøren.

Ordningen med Norgespris vil reguleres og finansieres av staten. Norgespris vil administreres av de lokale nettselskapene og fjernvarmeselskapene. Kunder som ønsker Norgespris må aktivt velge dette overfor sitt nettselskap og fjernvarmeselskap.

Regjeringen foreslår at nivået på Norgespris justeres én gang i året, og at prisen gjelder fra 1. januar til 31. desember. Nivået på 40 øre skal gjelde fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026, og første justering av nivået vil skje fra 1. januar 2027. Justeringen skal ta utgangspunkt i prisbildet for strøm framover, men skal samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen.

Regjeringen foreslår at Norgespris, dagens strømstønadsordning og strømstønadsordningen for nærvarmekunder i første omgang skal gjelde fram til 31. desember 2029. Ordningene vil bli evaluert, og en eventuell forlenging av ordningene må vurderes i lys av situasjonen i kraftmarkedet, hvilken effekt ordningene har hatt og behovet framover.

Regjeringen foreslår at boligselskap som i dag har rett til strømstønad skal ha rett til å inngå avtale om Norgespris for felles målt og avregnet husholdningsforbruk. Boligselskap omfatter borettslag, boligaksjeselskaper, eierseksjonssameier og sameier som ikke er seksjonerte.  

Husholdninger som inngår avtale om Norgespris, må fortsatt ha en avtale med en kraftleverandør om kjøp og eventuelt salg av elektrisk kraft. Dersom en husholdning inngår avtale om Norgespris, vil ikke dette påvirke avtalen med kraftleverandør. Avtalen om Norgespris gjelder kun forbruk levert fra nettet, og omfatter ikke egenproduksjon eller innmating av egenprodusert kraft. For kunder med produksjon av egen elektrisitet, vil en eventuell avtale om Norgespris ikke påvirke hvilken pris kunden får ved å selge overskuddskraft. For kunder som deltar i en delingsløsning og har inngått avtale om Norgespris, vil det være korrigert avregnet uttak fra nettet og ikke målt uttak fra nettet som er grunnlaget for beregning av Norgespris.

Regjeringen foreslår at nettkunden i tilknytningspunktet mellom gårds- og grendeverk og nettselskapet, som i dag har rett til strømstønad, skal ha rett til å inngå avtale om Norgespris. Det er ikke mulig for fritidsboliger og husholdningskunder som er tilknyttet det samme gårds- og grendeverket å ta individuelle valg mellom enten ordinær strømstønad eller avtale om Norgespris.

Nei. Norgespris er et tiltak rettet mot husholdninger for å gi trygghet og forutsigbarhet. Regjeringen etablerte i 2023 et permanent rammeverk som gir næringslivet bedre muligheter til å tegne gode fastprisavtaler. Regjeringen vil også ta initiativ overfor de største næringsorganisasjonene til en dialog om hvordan vi sammen kan hjelpe små og mellomstore bedrifter med å gjøre gode strømvalg – både valg av strømavtaler og mulige energitiltak.

For Norgespris på fjernvarme anslår regjeringen en kostnad på 65 millioner kroner for fjernvarme i 2025. I 2026 anslås kostnaden til 370 millioner kroner for fjernvarme. Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget. Statens faktiske utgifter avhenger av blant annet framtidige strømpriser og husholdningenes forbruk.