Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hva betyr brexit for deg?

Denne artikkelen tar opp en del spørsmål og svar på problemstillinger som kan oppstå i tilfelle det ikke blir en avtale mellom Storbritannia og EU. Lista er ikke uttømmende. Dersom du har spørsmål som ikke er omtalt her, kan du kontakte det ansvarlige departementet.

(Se informasjon om oppdateringer)

Hvis Storbritanna forlater EU med en avtale ("deal")

Storbritannia har besluttet å trekke seg ut av EU. Storbritannia og EU har forhandlet frem en avtale som skal regulere denne utmeldingen.

Dersom denne avtalen blir gjeldende, vil Storbritannia behandles som et EU-medlem i en overgangsperiode som er ment å vare fra landet forlater EU til 31. desember 2020. I denne perioden vil Storbritannia også behandles som om de var et EØS-medlem. Denne overgangsperioden kan maksimalt forlenges med to år.

Norges forhold til Storbritannia vil dermed i liten grad endres når Storbritannia forlater EU dersom brexit skjer på grunnlag av en avtale mellom EU og Storbritannia.

Norges forhold til EU og EØS endres ikke.

Hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale ("no deal")

Dersom utmeldingsavtalen ikke ligger til grunn for brexit, vil Storbritannia fra det tidspunktet det forlater EU ikke lenger behandles som EU-medlem eller part i EØS-avtalen. Dette er også kjent som «no deal».

Et slikt utfall vil få betydelige konsekvenser for Norge. Dette fordi vårt forhold til Storbritannia i stor grad reguleres av EØS-avtalen, og andre avtaler som Norge har med EU.

Norges forhold til EU og EØS endres ikke.

Brexit uten en avtale mellom Storbritannia og EU - spørsmål og svar

Under følger en del spørsmål og svar på problemstillinger som kan oppstå i tilfelle det ikke blir en avtale mellom Storbritannia og EU. Listen er ikke utfyllende og er skrevet for en tenkt «no deal»-situasjon. Dersom du har spørsmål som ikke er omtalt her, kan du kontakte det ansvarlige departementet.

For forbrukere

Vil det koste mer å bruke telefonen min i Storbritannia etter brexit?
Reglene i EU om at det ikke skal koste mer å bruke mobiltelefon og annet mobilt brukerutstyr (f. eks. nettbrett og bærbar pc) på reise i Europa enn hva det koster hjemme (såkalt «roam like home)», vil ikke lenger gjelde når du er på reise i Storbritannia i tilfelle Storbritannia og EU ikke inngår noen avtale. Mobiltilbyderne vil stå fritt til å sette prisene selv. Prisene vil ikke nødvendigvis øke, dette vil avhenge av hvilke avtaler mobiltilbyderne inngår seg imellom. Du bør derfor før du reiser sjekke med din mobiltilbyder hva du må betale for å bruke mobiltelefonen på reise i Storbritannia.

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Vil det bli vanskeligere å strømme norsk innhold når man er i Storbritannia hvis de går ut av EU uten en avtale?
Det kan bli vanskeligere fordi Storbritannia i denne situasjonen ikke lenger vil være omfattet av portabilitetsforordningen som skal sikre EØS-borgere som abonnerer på nettbaserte innholdstjenester (som f.eks. Viaplay og TV2 Sumo) også får tilgang til disse tjenestene ved midlertidige opphold i et annet EØS-land.

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Jeg handler en del på nettet fra firmaer i Storbritannia og opplever at mange av de samme forbrukerrettighetene som vi har i Norge, for eksempel 14 dagers angrerett, gjelder. Hvordan blir det etter brexit?
Storbritannia har, som oss, mange felleseuropeiske forbrukervernregler. Vi vet ikke om og hva som eventuelt blir endret, men signalene fra Storbritannia er at de kommer til å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet.

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Hvis jeg vil klage på et hotellopphold i London eller en vare jeg har kjøpt på ferie etter brexit, hvor kan jeg henvende meg da?
Forbrukerrådet kan fortsatt gi generell veiledning og råd om klager på næringsdrivende i andre land, på samme måte som de i dag veileder om klager på for eksempel amerikanske næringsdrivende.

Gjennom EØS-avtalen samarbeider vi med EU-landene om å gi et godt klagebehandlingstilbud til forbrukere som handler over landegrensene. Ett eksempel er Forbruker Europa og søsterkontorene i andre EØS-land, som gir råd og veiledning og hjelper i konkrete klagesaker. I tillegg har EØS-borgere tilgang til andre lands klageordninger. Det er også en felleseuropeisk nettbasert portal som kan brukes ved klager knyttet til nettkjøp. Disse mulighetene vil forsvinne.

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Vil norsk reisegaranti på pakkereiser gjelde for reiser til England etter brexit?
Ja, den norske reisegarantien gjelder uavhengig av hvilket land du reiser til.

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Vil det fortsatt være tillatt med flyvninger mellom Norge og Storbritannia?
Flyselskaper som ønsker å operere mellom Norge og Storbritannia vil måtte søke om tillatelser til å fly. I tillegg til at det må foreligge tillatelser fra Norge og Storbritannia, må britiske flyselskaper også søke om tredjelandsgodkjenning fra det europeiske luftfartsbyrået European Aviation Safety Agency (Easa).

Det er i vår interesse å gi britiske flyselskaper tillatelse til å fly til Norge, slik at flytrafikken kan fortsette uhindret etter brexit. Vi forventer at Storbritannia vil gi tilsvarende tillatelser til norske flyselskaper. Storbritannia har gitt uttrykk for at de i en slik situasjon vil gi tillatelser under forutsetning om at de respektive statene gir tilsvarende tillatelser til britiske flyselskaper (resiprositet). Easa behandler for øyeblikket ikke søknader om tredjelandsgodkjenning av britiske flyselskaper.

Mer informasjon om konsekvensene av brexit for norsk luftfart er tilgjengelig på Luftfartstilsynets hjemmesider.

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Vil EU-regelverket som gir rett til kompensasjon osv. ved forsinkelser eller kansellering av flyruter fortsatt gjelde for norske passasjerer for flygninger til/fra og innen Storbritannia?
EU-regelverket om passasjerrettigheter vil gjelde for flygninger fra Norge til Storbritannia. For passasjerer som flyr fra Storbritannia til Norge, vil EU-regelverket kun gjelde for flygninger med flyselskaper som har lisens i et EU/EØS-land. Passasjerrettighetene vil ikke gjelde for flyvninger fra Storbritannia til Norge med et britisk selskap, med mindre Storbritannia forplikter seg til å gi disse rettighetene etter utmeldelsesdagen.

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

EUs forbrukervernregler stiller mange krav til næringsdrivende, blant annet om informasjon som skal gis, 14 dagers angrerett og forbud mot urimelig handelspraksis. Vil næringsdrivende i Storbritannia slippe unna disse kravene etter brexit og dermed få konkurransefordeler når de selger på det norske markedet?
For det første, Storbritannia har tydelig signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet, så det er ikke sikkert det blir noen endringer i regelverket. For det andre, så vil norske regler til dels gjelde uansett når næringsdrivende retter sin virksomhet mot Norge.

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Jeg skal på bilferie i Storbritannia sommeren 2019. Vil mitt norske førerkort da være gyldig i Storbritannia?
Britiske myndigheter opplyser at de ikke vil kreve internasjonalt førerkort i tillegg til nasjonalt utstedt førerkort for bilførere som besøker Storbritannia i tilfelle det ikke blir noen avtale. Et ordinært norsk førerkort vil derfor være tilstrekkelig. For nærmere informasjon se Driving in the EU if there is no brexit deal.

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Hvis en næringsdrivende i Storbritannia driver ulovlig markedsføring til norske forbrukere etter at Storbritannia eventuelt har forlatt EU uten en avtale, er det da noe vi kan gjøre for å få stoppet det?
Selv om Storbritannia går ut av det felleseuropeiske samarbeidet om håndheving vil Forbrukertilsynet og andre fortsatt kunne ta opp saker med myndighetene i Storbritannia. Men de vil ikke på samme måte som i dag være forpliktet til å behandle saker som ikke gjelder egne borgere.

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Vil det oppstå problemer med opphavsrett som en følge av at Storbritannia går ut av EU uten en avtale?
Opphavsretten er internasjonalt regulert i Verdensorganisasjonen for immaterialrett (Wipo) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), og Storbritannia er selvstendig part i flere av konvensjonene. Dette bidrar til at grunnleggende opphavsrettslige prinsipper videreføres i Storbritannia også etter brexit. 

Men etter brexit vil Storbritannia bli å anse som et tredjeland etter en del bestemmelser i åndsverkloven med forskrift som gjennomfører forpliktelser etter EØS-avtalen. I tillegg til det som er nevnt i egne punkt om konsumpsjon/parallellimport og portabilitet, kan følgende konsekvenser fremheves:

Storbritannia vil ikke lenger være omfattet av databasedirektivet (96/9/EF) og gjennomføringen i åndsverkloven § 24, og det vil da ikke lenger være mulig for borgere og foretak fra Storbritannia å oppnå databasevern i EØS, og vice versa. Storbritannia vil også falle utenfor ordningene for multi-territoriell klarering av musikkrettigheter (2014/26/EU, ikke gjennomført i Norge ennå) og den felleseuropeiske infrastrukturen for klarering av verk med ukjent rettighetshaver for bruk i bibliotek, jf. åndsverkloven §§ 51-54 (2012/28/EU). Det samme gjelder ordningen om rett til å sende korte utdrag fra begivenheter av stor allmenn interesse, jf. åndsverkloven § 22 fjerde ledd (2010/13/EU). Storbritannia vil også falle utenfor området for utveksling av eksemplar som er særskilt tilrettelagt for blinde, syns- og lesehemmede (EU 2017/1564, ikke gjennomført i Norge ennå). Dette kan imidlertid "repareres" ved at Storbritannia  tiltrer den foreliggende Wipo-traktaten med samme formål. 

Når det gjelder følgerett (2001/84/EF), har Storbritannia signalisert at de vil videreføre sin regulering på dette feltet. Etter forskrift til åndsverkloven § 6-15 skal den tilsvarende norske ordningen også gjelde borgere utenfor EØS, forutsatt gjensidighet. Følgeretten kan dermed videreføres mellom Storbritannia og Norge også etter brexit. 

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Vil det bli lettere å stanse reklame for alkohol og pengespill i sendinger fra Storbritannia dersom de går ut av EU uten en avtale?
En brexit uten avtale kan gi større handlingsrom overfor kringkastere som er etablert i Storbritannia, og som retter sine sendinger mot Norge. Storbritannia vil da ikke lenger være omfattet av direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Forholdet mellom Norge og Storbritannia vil i utgangspunktet da være regulert av Europarådets fjernsynskonvensjon som kan gi større rom for slike tiltak.

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Jeg er britisk borger som har bodd i Norge lenge. Vil det foretas lovendringer som gjør at jeg har samme rett til norsk statsborgerskap før og etter brexit?
Hvilket oppholdsgrunnlag man har etter utlendingsloven vil være bestemmende for om man har rett til norsk statsborgerskap etter søknad. Eventuelle endringer i utlendingsloven for britiske borgere vil være styrende for hvilke endringer det kan bli nødvendig å gjøre i statsborgerloven som følge av brexit.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Jeg er britisk statsborger som har bodd i Norge lenge, men har valgt å beholde mitt britiske statsborgerskap. Jeg kjenner til at det er foreslått endringer i statsborgerloven slikt at det åpnes for dobbelt statsborgerskap fullt ut. Når vil endringer gjelder fra?

Det er nylig vedtatt å åpne for dobbelt statsborgerskap. Dette vil tidligst kunne tre i kraft fra 2020. Det er ingen egne regler i forbindelse med Storbritannias uttreden av EU.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Jeg akter å reise tur/retur til Storbritannia og ønsker å medbringe kjæledyr og/eller hest. Hvilke regler vil da komme til anvendelse?
Dette vil i stor grad måtte tilpasses en eventuell avtale mellom EU og Storbritannia. Regler for dette er ikke utviklet enda.

Se også informasjon fra Mattilsynet om å ta med kjæledyr til eller fra Storbritannia, samt informasjon om å ta med hest til eller fra Storbritannia.

Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet

Hvilke regler vil gjelde for bruk av britiske førerkort i Norge etter brexit?
For informasjon om dette, se artikkel hos Samferdselsdepartementet.

For studenter, skoleelever og forskere

Hva skjer med norske deltakere i Horisont 2020 ved brexit? 
Se informasjon på nettsidene til Forskningsrådet om Horisont 2020 og brexit.

Og informasjon om praktiske konsekvenser av Brexit på siden: «Regler, krav og praktisk info for deltagelse i Horisont 2020 (Ofte stilte spørsmål)».

Jeg er gradsstudent i Storbritannia. Vil jeg kunne fullføre min grad etter brexit (fortsatt få oppholdstillatelse i Storbritannia)?
Hvilke vilkår som vil gjelde for gradsstudenter etter brexit er foreløpig ikke klart. Kunnskapsdepartementet følger situasjonen nøye med sikte på at alle som er i gang med studiet sitt på tidspunktet for brexit, skal få fullføre på samme vilkår som gjaldt da de begynte. Etter det britiske myndigheter opplyser, vil studenter som er i gang med utdanningen sin før den dagen Storbritannia forlater EU, fortsatt få opphold i Storbritannia. Norske statsborgere som er i gang med sin utdanning i Storbritannia, vil fortsatt få utdanningsstøtte fra Lånekassen.
Se også egen informasjon på Kunnskapsdepartementets nettsider 

Jeg vurderer å søke meg inn på et studium i Storbritannia høsten 2019. Hvilke vilkår vil gjelde for meg?
Hvilke vilkår som vil gjelde for gradsstudenter som søker opptak etter brexit er foreløpig ikke klart. Studenter som kommer til Storbritannia etter at Storbritannia eventuelt har forlatt EU uten en avtale, vil etter det britiske myndigheter opplyser få opphold som student i opptil tre år. For perioder lenger enn dette må man søke opphold etter immigrasjonsregler som skal gjelde fra 1. januar 2021. Kunnskapsdepartementet følger situasjonen nøye med sikte på at de som vurderer å søke om opptak i fremtiden, får klarlagt hvilke vilkår som vil gjelde da. Det gjelder blant annet rett til opptak, rett til opphold i studieøyemed og rett til helsetjenester. 

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Hva skjer med norske studenter som er på Erasmus+-utveksling til Storbritannia ved en "no deal" brexit? 
For studenter som planlegger Erasmus+ utveksling våren 2019 og høsten 2019 med oppstart før 31. oktober 2019, har EU iverksatt tiltak som gjør at alle som har startet på sitt Erasmus+-utveksling til eller fra Storbritannia kan gjennomføre utvekslingsoppholdet på samme vilkår som før. Norske studenter som allerede har startet på sitt Erasmus-utvekslingsopphold til Storbritannia dersom Storbritannia forlater EU uten avtale den 31. oktober trenger derfor ikke å bekymre seg. 

Det er en fare for at studenter som er tatt opp på felles mastergrader i Erasmus + der Storbritannia deltar ikke vil kunne fullføre sine grader ved en no-deal brexit. Disse studentene utgjør en liten gruppe. Vårt råd er at studenter som ønsker å søke opptak på en felles mastergrad innen Erasmus +, velger andre land. 

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) har lagt ut informasjon om EU-programmet Erasmus+ på sine nettsider

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Jeg er britisk statsborger og mottar støtte til utdanning i Norge eller utlandet. Vil jeg fortsatt kunne få støtte dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte 2019-2020 §§ 2-5 og 31-6, vil statsborgere og familiemedlemmer til statsborgere fra Storbritannia som har rett til støtte fra Lånekassen etter dagens regelverk, fortsatt ha samme rett til støtte dersom vedkommende har utøvd sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før den dagen Storbritannia forlater EU. Britiske statsborgere som kommer til Norge etter at Storbritannia forlater EU vil etter gjeldende regelverk behandles som statsborgere fra land utenfor EU/EØS-området (tredjelandsborgere). Tredjelandsborgere kan på visse vilkår ha rett til støtte til utdanning i Norge. Tredjelandsborgere har likevel ikke rett til støtte for å ta utdanning utenfor Norden, med enkelte unntak.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Jeg er britisk borger og har barn i norsk skole. Vil barnet mitt/barna mine fortsatt ha rett til stipend etter den dagen Storbritannia har forlatt EU?
Etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte 2019-2020 §§ 2-5 og 31-6, vil statsborgere og familiemedlemmer til statsborgere fra Storbritannia som har rett til støtte fra Lånekassen etter dagens regelverk, fortsatt ha samme rett til støtte dersom vedkommende har utøvd sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før den dagen Storbritannia forlater EU. Britiske statsborgere som kommer til Norge etter at Storbritannia forlater EU vil etter gjeldende regelverk behandles som statsborgere fra land utenfor EU/EØS-området (tredjelandsborgere). Tredjelandsborgere kan på visse vilkår ha rett til støtte til utdanning i Norge. Tredjelandsborgere har likevel ikke rett til støtte til å ta utdanning utenfor Norden (eksempelvis gjennom en utvekslingsorganisasjon) med unntak av elever som tar videregående opplæring i utlandet gjennom et godkjent samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. 

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Jeg mottar støtte til nettstudium i Storbritannia. Vil jeg fortsatt ha rett til lån til skolepenger etter brexit?
Så lenge Storbritannia er medlem av EU, vil studenter fortsatt kunne få lån til å dekke skolepenger til et nettstudium i Storbritannia. Denne retten faller i utgangspunktet bort på det tidspunktet Storbritannia forlater EU. På grunn av usikkerheten rundt tidspunktet for dette, er det ikke klart hva som vil gjelde høsten 2019.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Arbeidsliv, helse og trygderettigheter

Se også egen informasjon fra Skatteetaten om skatte- og avgiftsmessige virkninger av brexit.

Jeg er en britisk borger som har bodd i Norge i et par år. Kan jeg og min familie fortsette å bo og arbeide i Norge dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Dersom det ikke blir en ordnet utmelding av Storbritannia fra EU og EØS, tar regjeringen sikte på å etablere ordninger for å hindre at britiske borgere bosatt i Norge, og deres familie, skal måtte forlate Norge for så eventuelt å søke om opphold på nytt fra Storbritannia. En permanent løsning vil bli vurdert i lys av hvilke løsninger Storbritannia og EU velger.

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Jeg er britisk statsborger og arbeider i Norge. Vil jeg fortsatt være medlem av den norske folketrygden dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Som hovedregel er alle som lovlig arbeider i Norge, pliktige medlemmer i folketrygden, uavhengig av statsborgerskap. Norge har også inngått en bilateral trygdeavtale med Storbritannia, som blant annet inneholder bestemmelser om hvor personer skal være trygdedekket. Arbeids- og velferdsetaten (Nav) vil kunne gi deg nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg. Spørsmål om trygdeavtalen kan også rettes til britiske trygdemyndigheter.

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Jeg er norsk statsborger og arbeider i Storbritannia. Vil jeg fortsatt være medlem av den britiske trygdeordningen dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Norge har inngått en bilateral trygdeavtale med Storbritannia, som blant annet inneholder bestemmelser om hvor personer skal være trygdedekket. Britiske trygdemyndigheter vil kunne gi deg nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg. Spørsmål kan også rettes til Arbeids- og velferdsetaten (Nav).

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Jeg bor i Storbritannia og mottar en trygdeytelse fra Norge. Vil jeg fortsatt motta denne dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Enkelte trygdeytelser kan med hjemmel i norsk trygdelovgivning utbetales til personer som bor i utlandet, når visse vilkår er oppfylt. Norge har også inngått en bilateral trygdeavtale med Storbritannia, som for noen ytelser gir en videre adgang til å få ytelsene utbetalt til utlandet enn det som følger av norsk trygdelovgivning. Arbeids- og velferdsetaten (Nav) vil kunne gi deg nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg. Spørsmål om trygdeavtalen kan også rettes til britiske trygdemyndigheter.

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Jeg bor i Norge og mottar en trygdeytelse fra Storbritannia. Vil jeg fortsatt motta denne dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Norge har inngått en bilateral trygdeavtale med Storbritannia, som blant annet inneholder bestemmelser om utbetaling av visse ytelser til personer som er bosatt i det andre avtalelandet. Britiske trygdemyndigheter vil kunne gi deg nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg. Spørsmål om trygdeavtalen kan også rettes til Arbeids- og velferdsetaten (Nav).

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Vil pilotsertifikater og sertifikater til personell ved flyverksteder som er utstedt av britiske luftfartsmyndigheter, fortsatt være gyldige i Norge?
Nei, sertifikatene vil ikke lenger være gyldige fra og med dagen Storbritannia forlater EU. Personer som før utmeldelsesdagen ønsker å konvertere om britiske sertifikater til norske sertifikater kan søke om dette hos Luftfartstilsynet.

Mer informasjon om konsekvensene av brexit for norsk luftfart er tilgjengelig på Luftfartstilsynets hjemmesider.

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Jeg er norsk statsborger og bor i Norge. Jeg skal på ferie til Storbritannia. Vil jeg kunne bruke europeisk helsetrygdkort hvis jeg skulle bli syk? Hva skjer hvis behandlingen varer utover den dagen Storbritannia forlater EU?     
Europeisk helsetrygdkort kan benyttes for helsehjelp mottatt i Storbritannia til og med Storbritannias siste dag som EU-medlem. Dersom Storbritannia trer ut av EU og EØS uten en avtale, vil ordningen med europeisk helsetrygdkort falle bort etter denne datoen.

Regjeringen tar sikte på å etablere ordninger slik at medlemmer i folketrygden som har påbegynt medisinsk behandling i Storbritannia før landet forlater EU, skal få dekket utgifter etter dagens regler frem til den aktuelle behandlingen er avsluttet. Eventuelle egenandeler må du fortsatt dekke selv.  

Norge har også en trygdeavtale med Storbritannia som gir norske borgere rett til helsehjelp som blir nødvendig under midlertidig opphold i Storbritannia, når visse vilkår er oppfylt.  

Vi anbefaler at du uansett har en privat reiseforsikring med tilstrekkelig helsedekning ved reise til Storbritannia i tidsrommet rundt brexit.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet 

Jeg bor i Norge og tilbringer deler av året i Storbritannia. Jeg har regelmessig behov for dialyse på grunn av nyresvikt. Vil jeg fortsatt kunne bruke europeisk helsetrygdkort for å få dialyse i Storbritannia etter at Storbritannia har forlatt EU? 
Dersom Storbritannia trer ut av EU og EØS uten en avtale, vil ordningen med europeisk helsetrygdkort falle bort etter brexit.

Som hovedregel er alle som er lovlig bosatt i Norge pliktige medlemmer i folketrygden. Folketrygdloven gir medlemmer rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til dialysebehandling under midlertidig opphold i utlandet. På samme måte som i dag, bør du på forhånd avklare det praktiske rundt selve behandlingen med aktuell lege eller sykehus i Storbritannia.  

Helfo vil kunne gi nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet 

Jeg er norsk statsborger og studerer i Storbritannia med støtte fra Lånekassen. Vil jeg fortsatt kunne bruke europeisk helsetrygdkort i Storbritannia etter brexit? 
Dersom Storbritannia trer ut av EU og EØS uten en avtale, vil ordningen med europeisk helsetrygdkort falle bort etter at Storbritannia har forlatt EU. 

Som hovedregel er norske statsborgere som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning, pliktige medlemmer i folketrygden under oppholdet. Folketrygdloven gir medlemmer rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til helsetjenester i utlandet, på visse vilkår.  

Norge har også en trygdeavtale med Storbritannia som gir norske borgere rett til helsehjelp som blir nødvendig under midlertidig opphold i Storbritannia, når visse vilkår er oppfylt.  

Helfo vil kunne gi nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg.  

Vi anbefaler at du uansett har en privat reiseforsikring med tilstrekkelig helsedekning ved studieopphold i Storbritannia som varer utover brexit.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet 

Jeg er britisk statsborger og bor i Storbritannia, men arbeider i Norge. Vil jeg fortsatt ha rettigheter til helsetjenester i Norge etter at Storbritannia har forlatt EU? 
Som hovedregel er alle som lovlig arbeider i Norge, pliktige medlemmer i folketrygden, uavhengig av statsborgerskap. Dersom du er medlem i folketrygden vil du ha rett til helsehjelp på samme vilkår som personer bosatt i Norge. Folketrygdloven gir medlemmer rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til helsetjenester på visse vilkår.  

Norge har også en trygdeavtale med Storbritannia som blant annet inneholder bestemmelser om hvor personer skal være trygdedekket. Avtalen gir britiske borgere rett til helsehjelp som blir nødvendig under midlertidig opphold i Norge, når visse vilkår er oppfylt.  

Helfo vil kunne gi nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet 

Jeg bor i Storbritannia og mottar norsk uføretrygd. Vil jeg fortsatt kunne gå til lege i Storbritannia etter brexit? Kan jeg fortsatt bruke det europeiske helsetrygdkortet på ferie i Spania? 
Dersom Storbritannia går ut av EU og EØS uten en avtale, vil Norges betalingsansvar for helsetjenester til norske borgere som bor i Storbritannia med norsk offentlig pensjon, falle bort. Det samme gjelder helsetjenester som gis under midlertidig opphold i andre EØS-land på grunnlag av europeisk helsetrygdkort.

Folketrygdloven gir medlemmer i folketrygden rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til helsetjenester i utlandet, på visse vilkår. Spørsmål om frivillig medlemskap i folketrygden under bosetting i utlandet, må rettes til Nav. 

Helfo vil i tillegg kunne gi nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg. Spørsmål om helsetjenester i Storbritannia kan også rettes til britiske myndigheter.  

Vi anbefaler at du uansett har en privat reiseforsikring med tilstrekkelig helsedekning ved reise til land utenfor Storbritannia i tidsrommet rundt brexit.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet 

Jeg har fått forhåndstillatelse (dokument S2) fra Helfo til planlagt behandling i Storbritannia som skal starte før Storbritannia forlater EU. Vil utgiftene bli dekket for den del av behandlingen som utføres etter at Storbritannia har forlatt EU? 
Dersom Storbritannia går ut av EU og EØS uten en avtale, vil ordningen med forhåndstillatelse (dokument S2) til planlagt behandling etter EØS-avtalens regler om trygdekoordinering falle bort når Storbritannia forlater EU.  

Regjeringen tar sikte på å etablere ordninger slik at medlemmer i folketrygden som har påbegynt planlagt behandling i Storbritannia mens landet fortsatt er med i EU, skal få dekket utgifter etter dagens regler frem til den aktuelle behandlingen er avsluttet. Eventuelle egenandeler må du fortsatt dekke selv.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet 

Jeg har fått forhåndstillatelse (dokument S2) fra Helfo til en operasjon som skal utføres i Storbritannia etter at Storbritannia har forlatt EU. Vil utgiftene til behandlingen bli dekket? 
Dersom Storbritannia går ut av EU og EØS uten en avtale, vil ordningen med forhåndstillatelse (dokument S2) til planlagt behandling etter EØS-avtalens regler om trygdekoordinering falle bort når Storbritannia går ut av EU.  

Regjeringen tar sikte på å etablere ordninger slik at medlemmer i folketrygden som før Storbritannia forlater EU har fått forhåndstillatelse (dokument S2) til planlagt behandling i Storbritannia, skal få dekket utgifter til gjennomføring av den aktuelle behandlingen etter dagens regler. Eventuelle egenandeler må du fortsatt dekke selv.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet 

Jeg har fått forhåndstilsagn fra Helfo om dekning av utgifter til behandling hos privat spesialist i Storbritannia som skal starte før Storbritannia forlater EU. Vil utgiftene bli dekket for den del av behandlingen som skal utføres etter at Storbritannia har forlatt EU uten en avtale? 
Folketrygdens stønadsordning for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land gjennomfører pasientrettighetsdirektivet i norsk rett. Etter den dagen Storbritannia har forlatt EU vil stønadsordningen ikke lenger omfatte helsehjelp mottatt i Storbritannia.  

Regjeringen tar sikte på å etablere ordninger slik at medlemmer i folketrygden som har påbegynt planlagt behandling i Storbritannia før brexit, skal få dekket utgifter etter dagens regler frem til den aktuelle behandlingen er avsluttet. Eventuelle egenandeler må du fortsatt dekke selv.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet 

For næringsdrivende

Se også egen informasjon fra Tolldirektoratet.

Kan norske rederier fremdeles benytte sjøfolk med engelske personlige kvalifikasjonssertifikater ved "no deal"?
Krav til maritim utdanning er regulert i EU-direktiv som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Direktivet har etablert et regime for gjensidig godkjenning av maritime personlige sertifikater utstedt av EU/EØS-stater. Storbritannia er en del av dette regimet i dag. Ved "no deal" trer Storbritannia ut av dette regimet og blir å betrakte som et tredjeland. Personlige sertifikater fra tredjeland forutsetter Kommisjonens godkjenning av maritim utdanning i tredjelandet, og disse tredjelandene føres på en liste som EU/EØS-statene kan velge bemanning fra. Storbritannia vil ikke stå på denne listen før Kommisjonen har godkjent Storbritannias maritime utdanning.

Personlige kvalifikasjonssertifikater er gyldige i 5 år. Sertifikater utstedt før brexit i forblir gyldige etter trekkingen til ut sertifikatperioden. Sertifikater som er gitt påtegning om norsk godkjenning av sertifikatet før "no deal" forblir gyldige ut sertifikatets gyldighetsperiode, men med begrensningen at bruk kun kan brukes under eget flagg. Basert på sertifikatenes varighet vil det bli en "innfasingsperiode" før behovet for utstedelse av nytt sertifikat oppstår.

Siden Storbritannia har gjennomført EU-direktivet mens de var medlemsstat i EU, oppfyller Storbritannia som utgangspunkt direktivets krav. Selv om Storbritannia viderefører internasjonale krav til STCW-konvensjonen om maritim utdanning etter "no deal", er det usikkert hvor raskt Kommisjonen/EMSA vil gjennomføre prosedyre for godkjenning av Storbritannia som tredjeland etter direktivet. Direktivet åpner imidlertid for nasjonal sertifisering av maritime kvalifikasjoner. Norge kan derfor gjennomføre nasjonal sertifisering av personer med maritim utdanning fra Storbritannia, dersom de ikke er kommet på listen over tredjeland før behovet for nye sertifikat oppstår.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet


Hvordan påvirkes markedsadgangen for norske skip som transporterer gods eller passasjerer til eller fra Storbritannia, eller mellom britiske havner og på britisk sokkel?
Norge og Storbritannia har utvekslet gjensidige politiske erklæringer om videreføring av vilkårene for maritim transportvirksomhet mellom landene dersom Storbritannia skulle tre ut av EU uten en utmeldingsavtale.

De politiske erklæringene omfatter blant annet anløp og adgang til havnetjenester, adgang til å drive transport i innenriksfart og mannskapsbytte. Norge og Storbritannia vil også arbeide for å få på plass et varig avtaleverk som omfatter markedsadgang for maritim transport etter at Storbritannia har gått ut av EU.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi produserer varer som skal omsettes i Storbritannia. Hvilke endringer må vi være oppmerksomme på når det gjelder de tekniske kravene til varene?
Storbritannia har informert om at de i en tidsbegrenset periode vil akseptere at varer som oppfyller kravene i EØS-regelverket, kan omsettes der også etter brexit. Storbritannia har i tillegg kommet med en erklæring overfor Norge og Island. Dette omfatter også aksept av samsvarsvurderinger gjort av tekniske kontrollorgan i EØS og merking gjort etter EØS-regelverket (CE og rattmerket for maritimt utstyr). De vil også legge til grunn de eksisterende harmoniserte europeiske standardene. De vil varsle når de ikke lenger aksepterer varer basert på EØS-regelverk. For næringsmidler, legemidler og enkelte andre varegrupper har Storbritannia kommet med egen informasjon.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi tar inn varer fra Storbritannia som er vurdert av tekniske kontrollorgan utpekt av britiske myndigheter. Kan disse fortsatt aksepteres i Norge?
Nei, det harmoniserte vareregelverket som Norge er bundet av, krever at tekniske kontrollorgan skal være etablert i et EØS-land og være utpekt av en myndighet i dette landet til å utføre samsvarsvurderinger etter relevant vareregelverk. Dette innebærer at tekniske kontrollorgan etablert i Storbritannia og utpekt av en britisk myndighet, umiddelbart vil miste sin status som teknisk kontrollorgan i EØS. De vil også bli fjernet fra listen over slike organ som fremgår av Europakommisjonens informasjonssystem, New Approach Notified and Designated Organisations (Nando), og vil ikke kunne utføre samsvarsvurderinger etter det harmoniserte vareregelverket i EØS.

Alle produsenter må benytte tekniske kontrollorgan etablert og utpekt i EØS dersom de skal bringe en vare i omsetning i EØS etter uttreden. Dette gjelder selv om varen allerede er vurdert av et teknisk kontrollorgan i Storbritannia. Det vil være mulig å inngå avtale mellom produsenten, det britiske tekniske kontrollorganet og et teknisk kontrollorgan i EØS om overføring av ansvaret for samsvarsvurderingssertifikater. Det firesifrede nummeret til det tekniske kontrollorganet i EØS må påføres varen. Mer informasjon fra EU her samt spørsmål og svar som gir utfyllende informasjon.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Blir det en endringer i om man er distributør eller importør?
I dag vil en norsk virksomhet som tar inn en vare som har vært satt på markedet i Storbritannia være distributør, siden varen da allerede er omsatt i EØS. Dette vil ved «no deal» endres til at den virksomheten som tar inn en vare fra Storbritannia får status som importør. Det er forskjeller i hvilket ansvar en importør og en distributør er pålagt når det gjelder forpliktelser knyttet til at varen må være i samsvar med teknisk regelverk. Mer informasjon fra EU her samt spørsmål og svar som gir utfyllende informasjon.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hva skjer med autoriserte representanter etablert i Storbritannia?
En autorisert representant er en fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av vareprodusenter. Det er ingen generell forpliktelse i gjeldende vareregelverk om å utpekte en autorisert representant, men det er i enkelte sektorregelverk for varer satt krav om utpeking av en slik representant. Hvis produsenten velger å utpekte en slik representant, eller dette er obligatorisk, må denne være etablert i EØS. Dette innebærer at de som er etablert i Storbritannia ikke lenger anerkjennes som autoriserte representanter etter EØS-regelverket. Enhver produsent, både i Norge og Storbritannia, må derfor sørge for at eventuelle autoriserte representanter de har i Storbritannia erstattes av en representant i EØS for produkter som omsettes i EØS etter uttreden. Mer informasjon fra EU her samt spørsmål og svar som gir utfyllende informasjon.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Vil Storbritannia akseptere autoriserte representanter i EØS?
Storbritannia har informert om at de i en tidsbegrenset periode vil akseptere allerede etablerte autoriserte representanter i EØS for varer som skal omsettes i Storbritannia etter uttreden. Nye autoriserte representanter som etableres vil imidlertid måtte etableres i Storbritannia når varen skal omsettes der.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Blir det noen endringer for varer som ikke er regulert av harmonisert vareregelverk?
Prinsippet om gjensidig godkjenning gjelder i dag for slike varer. Det innebærer at en vare som er lovlig produsert eller omsatt i en EØS-stat, i utgangspunktet skal kunne omsettes i alle andre EØS-stater uten å måtte oppfylle ytterligere vare- eller kontrollkrav i importstaten.

Siden prinsippet om gjensidig godkjenning baseres på EØS-avtalens bestemmelser om fritt varebytte, vil det ikke lenger komme til anvendelse ved handel med Storbritannia etter deres uttreden. Ikke-harmoniserte varer som kommer fra Storbritannia kan etter uttreden derfor ikke lenger omsettes i Norge etter prinsippet om gjensidig godkjenning. For å kunne omsettes her, må varen være i samsvar med eventuelle nasjonale reguleringer. Det samme gjelder for varer fra Norge til Storbritannia. Mer informasjon fra Storbritannia om dette her.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvor mye sjømat eksporterer vi til Storbritannia i dag?
I 2018 ble det eksportert 148.000 tonn norsk sjømat til Storbritannia til en verdi av 6,2 milliarder kroner. Laks er det desidert viktigste fiskeslaget og stor for 70 prosent av eksportverdien eller 4,3 milliarder kroner. Deretter følger torsk og hyse som i hovedsak eksporteres fryst for senere å brukes i produksjon av "fish and chips". Eksportverdien av hvitfisk var 1,2 milliarder kroner i 2018. Hittil i år er Storbritannia vårt femte største eksportmarked.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvordan er markedsadgangen for sjømat til Storbritannia i dag?
Vi har tilnærmet frihandel til EU for hvitfiskprodukter. For laks, sild, makrell, reker, kamskjell og sjøkreps møter vi toll i EU. For Norge har tollregimet mest å si for laks i kroner og øre, selv om tollsatsen bare er to prosent.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvordan vil en «no deal» påvirke markedsadgangen til Storbritannia for norsk sjømat?
Island og Norge har signert en vareavtale med Storbritannia som skal gjelde ved en «no deal». Avtalen innebærer videreføring av tollsatsene som gjelder for eksport av norsk sjømat til Storbritannia i dag. Dette vil si tilnærmet frihandel for hvitfiskprodukter. For laks, sild, makrell, reker, kamskjell og sjøkreps vil norsk sjømat møte samme toll, som i dag. I tillegg vil Storbritannia etablere tollfrie importkvoter tilsvarende de bilaterale importkvotene vi har til EU, i størrelsesorden med den faktiske bruken av kvotene inn til Storbritannia . Det innebærer at det etableres tollfrie kvoter for til sammen 8.640 tonn sjømat. Vareavtalen vil kun tre i kraft i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en utmeldingsavtale, og den vil gjelde frem til det er fremforhandlet en ny og bredere frihandelsavtale med britene.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Vil det skje endringer i veterinær grensekontroll for sjømat?
EØS-avtalens bestemmelser på det veterinære området, både for sjømatimport til og sjømateksport fra Storbritannia, vil ikke lenger gjelde i en no deal-situasjon. Den fremforhandlede vareavtalen som skal tre i kraft dersom Storbritannia forlater EU uten en utmeldingsavtale regulerer ikke Veterinært regelverk (SPS). Storbritannia har imidlertid erklært i brevs form at de fra dagen én ikke skal innføre veterinær grensekontroll, samt at de vil godta alle norske produkter som er godkjent for eksport til EU. Erklæringen sier ikke noe om hvor lenge dette skal gjelde, men stadfester blant annet også at Storbritannia skal søke å unngå å innføre krav om helsesertifikater dersom de innfører veterinær grensekontroll på et senere tidspunkt.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hva skjer med adgangen til å fiske i britisk sone?
Fra norsk side er målet at avtalene vi inngår for 2019 skal vare ut hele året både for Norge, EU og Storbritannia. Vi har en god dialog med Storbritannia og EU, og vi arbeider for å finne løsninger på dette. Hvis det i denne situasjonen ikke blir inngått noen avtaler mellom Storbritannia og Norge, vil norske fartøy ikke kunne fiske i britisk sone, og britiske vil ikke kunne fiske i norsk sone.

Se også informasjon fra Fiskeridirektoratet.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvordan er samarbeidet om fiskeriforvaltning med Storbritannia i dag?
EU har felles fiskeripolitikk for medlemslandene. Norge og EU har i over 40 år samarbeidet om forvaltningen av fellesbestandene nordsjøsild, torsk, hyse, rødspette, sei og hvitting. I tillegg har vi et omfattende bytte av kvoter. Det er EU-kommisjonen som har eneretten til å forhandle med tredjeland som Norge.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvordan har Norge tenkt å samarbeide med Storbritannia i framtiden på fiskeriområdet?
Storbritannia blir en stor kyststat utenfor EU, og Norge må da forholde seg til Storbritannia og EU som selvstendige parter.

Vi trenger et nytt avtaleverk for det framtidige samarbeidet. Det er spørsmål om adgang til hverandres farvann, kontrolltiltak, rapportering, etc. og spørsmål om hvordan vi skal fastsette kvoter når vi blir tre parter – Norge, Storbritannia og EU.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvordan vil «no deal» virke inn på et britisk selskaps mulighet for å stifte og drive datterselskap eller filial i Norge?
Det er et vilkår for norske selskaper at den daglige lederen og minst halvdelen av styret er bosatt i riket. EØS-avtalen sidestiller medlemslandenes statsborgere når de er bosatt innenfor EØS-området. I en situasjon med «no deal» vil personer bosatt i Storbritannia befinne seg utenfor EØS-området, og briter vil ikke lenger være statsborgere i et medlemsland. I slike tilfeller gjelder som hovedregel det norske kravet om tilhørighet. Situasjonen vil også berøre statsborgere i EØS-stater som er bosatt i Storbritannia som har styreverv eller er daglig leder i norske selskaper.

I Statsråd 10. april 2019 ble det vedtatt en forskrift om overgangsregler for britiske statsborgere og personer bosatt i Storbritannia som er daglig leder eller styremedlem i norske aksje- og allmennselskaper. Forskriften kommer til anvendelse dersom Storbritannia trer ut av Den europeiske union uten en utmeldingsavtale som inneholder en overgangsperiode. De nye overgangsreglene sikrer at britiske styremedlemmer og britiske daglig ledere, som er valgt eller ansatt før Storbritannias uttreden av EU, likestilles med borgere i EØS-området. Disse aktuelle selskapene vil dermed fortsette å ha et beslutningsdyktig styre.

Ansettelser og styrevalg vil forut for og etter brexit foregå etter de alminnelige reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvordan vil «no deal» virke inn på et norsk selskaps mulighet for å stifte og drive datterselskap eller filial i Storbritannia?
Situasjonen er betinget av britiske selskapsregler. Disse har ikke samme vilkår om tilknytning for ledelsen slik som det er i Norge. Det er et vilkår at selskapet har en forretningsadresse i Storbritannia. I det tilfellet at et norsk selskap har en britisk filial vil en situasjon med «no deal» påvirke kravene til rapportering, herunder til det britisk foretaksregisteret av dokumenter fra selskapet som kreves innrapportert til norske myndigheter.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvilken betydning har «no deal» for norske brukere som ønsker tilgangen til foretaksregisteropplysninger om britiske selskaper?
Storbritannia vil ved en «no deal» ikke være forpliktet til delta i samarbeidet mellom foretaksregistrene i Den europeiske union - Business Registers Interconnection System - (Bris). Inntil det er avklart om Bris vil omfatte britiske selskaper, bør brukere benytte den offisielle britiske nettsiden; Get information about a company.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hva vil «no deal» bety for britiske brukere som søker foretaksregisteropplysninger om norske selskaper?
Britiske brukere vil, uavhengig av utfall av brexit, fortsatt ha tilgang til norske offentlige foretaksregisteropplysninger gjennom Business Registers Interconnection System - (Bris). Løsningen ligger i portalen e-justice.europa.eu under "Find a company".

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvilken betydning har det for norske foretak dersom Storbritannia ikke lenger vil være bundet av EUs og EØS-avtalens regler for offentlig støtte?
Storbritannia vil i prinsippet stå fritt til å yte støtte til de formål, og med de beløp det ønsker, til foretak i Storbritannia. Dersom Storbritannia er medlem i WTO, vil denne avtalen legge visse begrensninger på adgangen til å yte subsidier. Den britiske regjeringen har signalisert at den i et «no deal»-scenario vil vedta tilsvarende støtteregelverk som i EU, og føre en effektiv nasjonal håndheving av regelverket.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvilken betydning har en eventuell «no deal» for norske leverandører som skal inngi tilbud i Storbritannia?
Det kommer an på hvilken avtaletilknytning som gjelder mellom Norge og Storbritannia på tidspunktet Storbritannia forlater EU. Storbritannia har søkt om medlemskap til WTO-avtalen om offentlige innkjøp. Dersom de blir medlem av denne avtalen, vil norske leverandører ha omtrent tilsvarende muligheter til å inngi tilbud i Storbritannia som det de har i dag. Dersom det ikke foreligger noen avtale mellom Norge og Storbritannia på offentlige innkjøp, vil ikke norske leverandører lenger være rettighetshavere etter det britiske regelverket. Britiske oppdragsgivere kan da velge å avvise tilbud fra norske leverandører

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvilken betydning har en eventuell «no deal» for norske virksomheter som midlertidig yter tjenester i Storbritannia, uten å etablere seg der?
Når Storbritannia går ut av det indre marked, vil ikke reglene om grenseoverskridende tjenesteytelser i EØS-avtalen lenger komme til anvendelse. Tjenestedirektivet har en rekke bestemmelser om dette. Blant annet setter tjenestedirektivet rammer for hvilke krav Storbritannia og andre EØS-stater kan stille til innkommende tjenesteytere fra andre EØS-stater. Disse rammene vil ikke lenger gjelde for Storbritannia. Det vil si at Storbritannia kan behandle norske bedrifter som andre bedrifter fra stater utenfor EØS. I prinsippet kan Storbritannia innføre nye krav til grenseoverskridende tjenesteytere fra Norge som gjør det vanskeligere å yte tjenester i Storbritannia. Det er imidlertid verdt å merke seg at Storbritannia er blant statene som stiller relativ lite tyngende krav til tjenesteytende næringer.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Min virksomhet kjøper tjenester fra bedrifter i Storbritannia. I dag har disse tjenesteyterne plikt til å gi en rekke opplysninger, blant annet om tjenesteyterens identitet, alminnelige avtalevilkår, obligatoriske forsikringer, adgang til utenrettslig tvisteløsning som selgeren er omfattet av og flere andre forhold. Vil min bedrift ha krav på at tjenesteyteren gir denne informasjonen også i en «no deal» situasjon?
Nei. Plikten til å gi denne informasjonen er fastsatt i tjenestedirektivet. Tjenestedirektivet vil ikke lenger være bindende for Storbritannia. Norske bedrifter vil med andre ord ikke ha krav på denne informasjonen i henhold til EØS-avtalen. Hvilke informasjonsplikter tjenesteytere i Storbritannia har vil utelukkende avhenge av britisk lovgivning, og Storbritannia står fritt til å endre denne lovgivningen.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvilken betydning får en «no deal» for norske bedrifters rett til å etablere virksomhet i Storbritannia?
EØS-avtalen, inkludert tjenestedirektivet og andre regelsett, gir borgere og bedrifter fra EØS-statene rett til å etablere virksomhet i Storbritannia. Det innebærer blant annet at Storbritannia ikke kan diskriminere EØS-borger og bedrifter på bakgrunn av nasjonalitet eller etableringssted. Britiske myndigheter har i dag begrenset anledning til å innføre regler som kan ha være et hinder for å etablere bedrifter i Storbritannia. Den særlige retten til å etablere seg i Storbritannia, som EØS-avtalen gir, vil falle bort.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

I dag finner jeg relevant informasjon om å etablere virksomhet i alle EØS-statenes «point of single contact». Bedriften hvor jeg jobber vurderer muligheten for å etablere virksomhet i Storbritannia. Vil vi kunne benytte oss av Storbritannias «point of single contact» også etter en eventuell «no deal»?
«Point of single contact» er en tjeneste statene må opprette i henhold til tjenestedirektivet. Tjenestedirektivet gir bedriftene rett til informasjon om reguleringer i statene og til å kunne benytte elektroniske prosedyrer til noen søknader og en del kommunikasjon med offentlige myndigheter. Ettersom Storbritannia ikke vil være bundet av reglene om fri bevegelighet av tjenester, er det opp til Storbritannia å bestemme hvilken informasjon og hvilke elektroniske prosedyrer de vil tilby bedrifter som ønsker å etablere seg i Storbritannia. Norske virksomheter har med andre ord ikke lenger krav på å benytte et britisk «point of single contact» etter en eventuell «no deal».

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Mitt firma importerer landbruksvarer fra Storbritannia. Hvilken tollbehandling vil disse varene få dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Regjeringen har kommet til enighet med Storbritannia om en avtale for handel med varer. Avtalen ble undertegnet i London 2. april. Denne viderefører alle etablerte tollpreferanser på landbruksområdet, og sikrer dermed at eksisterende handel møter samme tollbelastning til tidligere. 

Andre varer fra Storbritannia vil fremdeles kunne importeres til nedsatt tollsats som i dag, gjennom nasjonale bestemmelser om tollnedsettelser. Disse tollnedsettelsene er uavhengig av opprinnelse og vil derfor også omfatte varer fra Storbritannia. Dette gjelder for eksempel tollfritak for råvarer til fiskefôr, som i dag utgjør en stor del av handelen mellom Norge og Storbritannia på landbruksområdet.

Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet

Mitt firma importerer landbruks- og/eller fiskevarer fra Storbritannia. Hvilken kontroll/grensekontroll vil slike varer måtte gjennomgå dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Norge er gjennom EØS-avtalen nær fullharmonisert med EUs regelverk for handel med mat, og hvilke regler som skal komme til anvendelse i et slikt tilfelle er avhengig av hvilken avtale EU og Storbritannia er blitt enige om. Norge vil anvende de samme reglene som EU ved import til Norge.

Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, vil de som utgangspunkt bli behandlet som et hvilket som helst 3.-land når det gjelder EUs/EØS' bestemmelser for grensekontroll av mat, landbruks- og fiskevarer. Dette får størst betydning for dyr og animalske produkter, der slike varer vil måtte gjennomgå full grensekontroll, i motsetning til i dag, der disse varene "flyter fritt" i hele EU/EØS. I tillegg kommer SPS-avtalen i WTO til anvendelse. Dette er mer alminnelige og generelle, globale regler for internasjonal handel som gjelder for alle WTO-medlemmer, men som er mindre spesifikke med henhold til konkret krav til varene.

Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet

Jeg akter å reise tur/retur til Storbritannia og ønsker å medbringe kjæledyr og/eller hest. Hvilke regler vil da komme til anvendelse?
Dette vil i stor grad måtte tilpasses en eventuell avtale mellom EU og Storbritannia. Regler for dette er ikke utviklet enda.

Se også informasjon fra Mattilsynet om å ta med kjæledyr til eller fra Storbritannia.

Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet

Vil det bli lettere å stanse reklame for alkohol og pengespill i sendinger fra Storbritannia dersom de går ut av EU uten en avtale?
En brexit uten avtale kan gi større handlingsrom overfor kringkastere som er etablert i Storbritannia, og som retter sine sendinger mot Norge. Storbritannia vil da ikke lenger være omfattet av direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Forholdet mellom Norge og Storbritannia vil i utgangspunktet da være regulert av Europarådets fjernsynskonvensjon som kan gi større rom for slike tiltak.

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Vil min virksomhet kunne overføre personopplysninger til Storbritannia etter brexit?
Ja, men det forutsetter at et av grunnlagene for overføring til tredjeland etter personvernforordningen kapittel V er oppfylt. Dette kan f.eks. være bruk av kommisjonens standardavtaler eller bruk av bindende virksomhetsregler. Se mer om dette på Datatilsynets hjemmeside. Se også egen informasjon fra Datatilsynet om brexit.

Ansvarlig departement: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kan norske olje- og gassleveranser til Storbritannia bli påvirket?
Norske olje- og gassleveranser til Storbritannia antas ikke å bli berørt av brexit. Begge parter har felles interesse i å opprettholde leveransene. Gassrørledningene er regulert av bilaterale avtaler, og salget reguleres av kommersielle kontrakter.

Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Vil strømkabelen som er under bygging mellom Norge og Storbritannia bli påvirket?
Strømkabelen er forventet satt i drift i 2021 som planlagt, uavhengig av brexit-prosessen. Eventuelle endringer i utformingen av det britiske kraftmarkedet som følge av brexit, vil på sikt kunne påvirke bruken av forbindelsen noe.

Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Vil brexit skape problemer for kapasiteten i norske havner?
Brexit vil etter all sannsynlighet ikke få konsekvenser av betydning for kapasiteten i norske havner.

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Vil det fortsatt være tillatt med flyvninger mellom Norge og Storbritannia?
Flyselskaper som ønsker å operere mellom Norge og Storbritannia vil måtte søke om tillatelser til å fly. I tillegg til at det må foreligge tillatelser fra Norge og Storbritannia, må britiske flyselskaper også søke om tredjelandsgodkjenning fra det europeiske luftfartsbyrået Easa.

Det er i vår interesse å gi britiske flyselskaper tillatelse til å fly til Norge, slik at flytrafikken kan fortsette uhindret etter brexit. Vi forventer at Storbritannia vil gi tilsvarende tillatelser til norske flyselskaper. Storbritannia har gitt uttrykk for at de i en slik situasjon vil gi tillatelser under forutsetning om at de respektive statene gir tilsvarende tillatelser til britiske flyselskaper (resiprositet). Easa behandler for øyeblikket ikke søknader om tredjelandsgodkjenning av britiske flyselskaper.

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Vår virksomhet driver med import og eksport av varer mellom Norge og Storbritannia, samt også til andre land. Hvilke endringer innenfor toll og tollprosedyrer må vi forberede oss på ved brexit?
I utgangspunktet vil dagens tollprosedyrer gjelde mellom Storbritannia og Norge på samme måte som i dag. Det kan i tillegg bli innført krav om forhåndsvarsling for sendinger direkte til og fra Storbritannia. Se mer om dette, samt andre tollprosedyrer og tollsatser i forbindelse med brexit på Tolldirektoratets nettside Brexit - foreløpig informasjon til næringslivet.

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Mitt firma importerer landbruksvarer fra Storbritannia. Hvilken tollbehandling vil disse varene få dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, vil Storbritannia som utgangspunkt bli behandlet som et ordinært "tredjeland" når det gjelder toll for landbruksvarer. Dvs. et land som ikke er med i EØS og som Norge ikke har frihandelsavtale med. Dette innebærer at Storbritannia får ordinær toll på lik linje med andre "tredjeland" i WTO.

Regjeringen drøfter nå med britiske myndigheter mulige løsninger som kan gjøre at eksisterende handel mellom Norge og Storbritannia med landbruksvarer i størst mulig grad kan videreføres med samme tollbetingelser som i dag.

Uavhengig av hva man måtte bli enige med britiske myndigheter om, vil en del varer fra Storbritannia imidlertid kunne importeres til nedsatt tollsats som i dag, gjennom nasjonale bestemmelser om tollnedsettelser. Disse tollnedsettelsene er uavhengig av opprinnelse, og vil derfor også omfatte varer fra Storbritannia. Dette gjelder for eksempel tollfritak for råvarer til fiskefôr, som i dag utgjør en stor del av handelen mellom Norge og Storbritannia på landbruksområdet.

Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet

Mitt firma eksporterer landbruksvarer til Storbritannia. Hvilken tollbehandling vil disse varene få dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale?
Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, vil Norge som utgangspunkt bli behandlet som et ordinært "tredjeland" når det gjelder toll for landbruksvarer. Dvs. et land som Storbritannia ikke har noen frihandelsavtale med. Dette innebærer at Norge får ordinær toll på lik linje med andre tredjeland i WTO.

Regjeringen arbeider imidlertid med å bli enige om en løsning med britiske myndigheter, for at eksisterende handel mellom Norge og Storbritannia i størst mulig grad kan videreføres med samme tollbetingelser som i dag.

Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet

Kan norske olje- og gassleveranser til Storbritannia bli påvirket?
Norske olje- og gassleveranser til Storbritannia antas ikke å bli berørt av brexit. Begge parter har felles interesse i å opprettholde leveransene. Gassrørledningene er regulert av bilaterale avtaler, og salget reguleres av kommersielle kontrakter.

Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Vil strømkabelen som er under bygging mellom Norge og Storbritannia bli påvirket?
Strømkabelen er forventet satt i drift i 2021 som planlagt, uavhengig av brexit-prosessen. Eventuelle endringer i utformingen av det britiske kraftmarkedet som følge av brexit, vil på sikt kunne påvirke bruken av forbindelsen noe.

Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Hvilke konsekvenser vil brexit få for industrielle rettigheter?
Industrielle rettigheter (patent, varemerke, design mv.) er internasjonalt regulert i WTO og Wipo, og Storbritannia er selvstendig part i flere av konvensjonene. Dette bidrar til at grunnleggende prinsipper innen industrielle rettigheter, og internasjonale søknads- og registreringsordninger, videreføres i Storbritannia også etter uttreden fra EU. På patentområdet er Storbritannia part i Den europeiske patentkonvensjonen, som er en frittstående konvensjon uavhengig av EU. Dette endres ikke ved Storbritannias uttreden fra EU, dvs. at europeiske patenter fortsatt vil kunne meddeles med virkning for Storbritannia etter uttreden.  

For enhetlige industrielle rettigheter innen EU, slik som EU-varemerke og EU-design, vil Storbritannias uttreden fra EU medføre at disse rettighetene ikke lenger vil ha vern som sådan i Storbritannia. Slike EU-rettigheter er ikke del av EØS-avtalen, og har dermed uansett ikke virkning i Norge. For informasjon om hvilke ordninger Storbritannia planlegger for slike rettigheter, se her.  

Fullmektiger fra Storbritannia vil fortsatt ha anledning til å opptre overfor Patentstyret etter Storbritannias uttreden fra EU/EØS, da det etter norsk rett ikke gjelder noe krav om fullmektig etablert i Norge eller EØS.  

For mer informasjon om konsekvenser av Storbritannias uttreden fra EU for industrielle rettigheter, se Patentstyrets nettsider

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet 

Vil det være tillatt med parallellimport fra Storbritannia av varer beskyttet av immaterialrett ved en «no deal»?
Etter EØS-avtalen gjelder såkalt EØS-regional konsumpsjon av immaterialrettigheter (opphavsrett, varemerke, patent, design mv.). Dette betyr at når en vare beskyttet av en immaterialrettighet er brakt på markedet i EØS-området første gang av rettighetshaveren selv, eller av noen med rettighetshaverens samtykke, kan denne varen videreselges av andre utenom rettighetshaverens distribusjonsnett i hele EØS-området uten hinder av immaterialrettigheter. Dette kalles parallellimport. Når Storbritannia trer ut av EU, trer de ut av EØS-området, og det vil dermed ikke kunne skje lovlig parallellimport til Norge/EØS av varer brakt på markedet i Storbritannia etter Storbritannias uttreden fra EU. Det vil bli et bevisspørsmål hvorvidt en vare er brakt på markedet før eller etter tidspunktet for uttreden.  

Storbritannia har så langt varslet at de fortsatt vil anvende EØS-regional konsumpsjon av immaterialrettigheter i en «no deal»-situasjon, se informasjon her.  

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet

Finans og forsikring

Se også egen informasjon fra Finanstilsynet.

Hvordan vil brexit uten avtale påvirke handelen med finansielle tjenester?
Når Storbritannia blir et tredjeland i EØS-sammenheng, kan det blant annet bli umulig eller dyrere for finansforetak i EØS å benytte sentrale infrastrukturforetak for verdipapirmarkedet i London. EU-kommisjonen har imidlertid annonsert at den ved et «no deal»-utfall vil treffe tiltak slik at banker og foretak i EU skal kunne fortsette å bruke britiske sentrale motparter til å cleare derivatkontrakter for en periode. Regelendringer som EU eventuelt vil treffe for å avhjelpe situasjonen for EU-foretak, vil normalt være EØS-relevante.

 

Britiske myndigheter vil etablere et «Temporary Permission Regime» slik at EØS-foretak som yter tjenester basert på «passporting», kan fortsette virksomheten i inntil tre år. Norske foretak med filial i Storbritannia vil kunne benytte ordningen. Filialen vil endre status til en filial i et tredjeland, som krever tillatelse fra norske myndigheter.

Ved «no deal» vil britiske foretak ikke lenger ha rett til å yte tjenester i EØS basert på hjemlandsautorisasjon og -tilsyn, men kan søke om tillatelse som filial fra et tredjeland. Langsiktige avtaler inngått med foretak i Storbritannia, f.eks. i forsikring, kan bli påvirket. Det vil bli begrensninger i hvilke typer forsikringer som kan megles til selskaper i Storbritannia.

Finansdepartementet har tett kontakt med EU-kommisjonen om brexit og har beredskap for ulike utfall. Hvis EU treffer tiltak for å avhjelpe brexit uten en overgangsordning på finansmarkedsområdet, vil norske myndigheter sørge for en tilsvarende og samtidig virkning i Norge og for norske aktører.

Generelt vil virkningene på finansmarkedsområdet bli omtrent de samme for Norge som for EU-landene. En god kilde til informasjon er derfor dokumenter som EU-kommisjonen og britiske myndigheter har publisert:

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Hvilke forsikringer kan megles til UK i tilfelle «no deal»?
Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, vil britiske forsikringsselskap ikke lengre være omfattet av det indre markedet. Livsforsikringer og skadeforsikringer til privatpersoner vil ikke lenger kunne megles til britiske forsikringsselskaper. Skadeforsikringer i næringsvirksomhet vil fremdeles kunne megles til britiske forsikringsselskap, unntatt:

  • lovpliktig yrkesskadeforsikring
  • lovpliktig ansvarsforsikring for motorkjøretøy
  • lovpliktig ansvarsforsikring som gjelder erstatningsansvar for skade voldt ved atomskade eller av legemidler

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Mitt foretak har yrkesskadeforsikring i et britisk skadeforsikringsforetak. Må jeg foreta meg noe?
Det kan ikke utelukkes at forsikringsavtaler som er inngått med britiske forsikringsselskaper kan påvirkes av en «no deal» brexit, og dette bør avklares med det aktuelle forsikringsselskapet. Det følger dessuten av yrkesskadeforsikringsloven at yrkesskadeforsikring må være plassert i et forsikringsselskap med hovedsete i EØS. Etter at Storbritannia trer ut av EU vil ikke lenger britiske forsikringsselskap oppfylle dette vilkåret og det kan derfor være nødvendig å tegne forsikring hos et annet forsikringsselskap. Det britiske forsikringsselskapet vil imidlertid kunne søke om tillatelse til å drive virksomhet i Norge gjennom filial fra tredjeland etter finansforetaksloven § 5-6, og i så fall vil det ikke være nødvendig å tegne ny forsikring.

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Jeg jobber i et forsikringsselskap med generalagentur/filial i Storbritannia. Kan virksomheten i filialen fortsette dersom Storbritannia trer ut av EU?
Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, vil Storbritannia ikke lenger være et EØS-land. Reglene om grensekryssende tjenesteyting med grunnlag i hjemlandets tillatelse vil derfor ikke lenger komme til anvendelse. Det vil være nødvendig å få tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Storbritannia fra britiske myndigheter. I tillegg må foretaket ha tillatelse fra Finanstilsynet til å opprettholde filialen, jf. finansforetaksloven § 4-4 (2).

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Jeg tilbyr pengeoverføringer til utlandet som agent for et betalingsforetak fra Storbritannia. Påvirkes min virksomhet av brexit?
Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, vil britiske betalingsforetak ikke ha adgang til å drive grensekryssende virksomhet i Norge. Du vil derfor ikke lenger kunne utføre tjenester på vegne av dette foretaket.

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Jeg driver en filial av et britisk betalingsforetak. Kan jeg fortsette virksomheten min i Norge?
For at foretaket skal kunne fortsette å drive virksomhet i Norge, må foretaket søke om norsk tillatelse fra Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 3, jf. § 5-6.

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Andre spørsmål

Vil «no deal» ha negative konsekvenser for Norge på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området?
De sikkerhets- og forsvarspolitiske konsekvensene av brexit for Norge er begrensede, både i forhold til Storbritannia og EU. Forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge er nært og forankret både i Nato og bilateralt, og berøres ikke av at Storbritannia trer ut av EU (med eller uten avtale). Norske interesser er tjent med at Storbritannia fortsetter å være en aktiv bidragsyter til europeisk sikkerhet og EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Norge støtter at EU tar en større sikkerhetspolitisk rolle innenfor rammen av CSDP, og vi er opptatt av å kunne bidra og delta som tredjeland. Kommer EU og Storbritannia til frem til nye løsninger på det sikkerhets- og forsvarspolitiske feltet, kan det også gi nye muligheter for oss.

Ansvarlig departement: Forsvarsdepartementet

***

  • Oppdatert 2. mai: Ny informasjon fra Kunnskapsdepartementet om studier i Storbritannia, Horisont 2020, Erasmus+ og studiestøtte.
  • Oppdatert 11. april: Ny informasjon om hvordan «no deal» vil påvirke et britisk selskaps mulighet for å stifte og drive datterselskap eller filial i Norge, og oppdatering om skipsfart
  • Oppdatert 8. april: Ny informasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet om eksport av sjømat til Storbritannia, markedsadgang til Storbritannia for sjømat og veterinær grensekontroll for sjømat.
  • Oppdatert 5. april 2019: Ny informasjon om å ta med hest til og fra Storbritannia, samt oppdatert informasjon om import og eksport av handelsvarer
  • Oppdatert 3. april: Informasjon fra Tolldirektoratet og link til ny informasjon fra Skatteetaten
  • Oppdatert 27. mars: Informasjon om industrielle rettigheter og parallellimport og utvidet informasjon fra Kulturdepartementet om opphavsrett
  • Oppdatert 18. mars med informasjon om bruk av britiske førerkort i Norge etter brexit
  • Oppdatert 13. mars: Informasjon fra Mattilsynet om å ta med kjæledyr til eller fra Storbritannia
  • Oppdatert 21. februar: Link til informasjon fra EU om det tekniske vareregelverket.
  • Oppdatert 19. februar: Lenke til informasjon fra Fiskeridirektoratet
  • Oppdatert 15. februar: Ny informasjon fra Kunnskapsdepartementet om Erasmus+ og opphold i Storbritannia
  • Oppdatert 6. februar: Lenke til informasjon fra Kunnskapsdepartementet
  • Oppdatert 31. januar: Lenker til informasjon om brexit fra Datatilsynet, Finanstilsynet, Forskningsrådet og Tolldirektoratet
Til toppen