Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten

Innhold

• Måling av forsknings- og innovasjonsaktiviteten i helseforetakene
• Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner
• Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i Cristin-systemet
• Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner
• Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader
• Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering
• Nærmere om indikatorene: kliniske behandlingsstudier
• Måling av innovasjon
• Den årlige helseforetaksmålingen av forskning
• Resultater fra helsemålingen for 2022
• Resultater fra tidligere år
• Kontaktinformasjon og praktiske detaljer
• Måling av forskningsaktiviteten i forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten

Måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet 

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf. kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester). Den resultatbaserte delen av tilskuddet utgjør 70 pst. av det øremerkede tilskuddet og fordeles etter beregning av et flytende gjennomsnitt av de siste tre års forskningsresultater, basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå.

• Resultatene for målingen av forskningsaktiviteten i 2022

Fra og med statsbudsjettet for 2021 ble en ny indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) inkludert i målingen og gjort tellende for hvordan det resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene fordeles. Formålet med utvikling av en indikator for kliniske behandlingsstudier og innføring av rapportering på indikatoren er å holde oversikt over antall kliniske behandlingsstudier og antall nye pasienter som inngår. Denne informasjonen er nyttig som grunnlag for styring, prioritering og tilrettelegging av et godt tilbud om pasientdeltakelse i kliniske behandlingsstudier. Dataene fra målingen brukes til å følge med på realiseringen av regjeringens målsettinger i nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Indikatoren er basert på en rapport fra en nasjonal arbeidsgruppe fra 2018.

Det ble gjennomført prøverapporteringer på indikatoren for årene 2017 og 2018. Resultater fra prøverapporteringen er presentert og kommentert på i et arbeidsnotat fra Nordisk Institutt for studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning (NIFU) (Arbeidsnotat 2019:13, Resultater Kliniske behandlingsstudier i helseforetakene 2017-2018).

Indikatoren ble deretter justert, blant annet for å imøtekomme metodiske utfordringer. I 2023 ble det publisert en rapporteringsinstruks (PDF) for KBS-indikatoren for ytterligere presisering av KBS-definisjonen, samt tydeliggjøring av hvilke studier og pasienter som skal inngå i tellingen. 

Rapporteringen av bidrag til kliniske behandlingsstudier er gjennomført som et samarbeid mellom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (som tidligere var en del av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT)) og de regionale helseforetakene, representert ved nasjonal koordinator for Forskningsstøtte, Oslo universitetssykehus HF.

• Nærmere beskrivelse av indikatoren

Resultatene fra beregningene brukes videre i styring og planlegging av forskningsvirksomheten, både på helseforetaksnivå og i helseregionene.

Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av forskningsresultater. Systemet benytter flere indikatorer for måling av forskningsresultater i helseforetakene:

(i)        produksjon av vitenskapelige artikler

(ii)       avlagte doktorgrader

(iii)      uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra henholdsvis EU og Norges forskningsråd

(iv)      indikator for kliniske behandlingsstudier

Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningspublikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige kanaler (tidsskrift eller forlag) ut ifra en vurdering av kvaliteten på disse. Formålet med en kvalitetsinndeling er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2013 ble inndelingen endret fra et tredelt til et todelt nivåsystem slik at det bedre samsvarer med tilsvarende inndeling av tidsskrifter i universitets- og høgskolesektoren.

Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Vekt 3

Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Oversikt over publiseringskanaler finnes på nettsiden Norsk publiseringsindikator hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Alle kanaler som her har oppgitt et nivå (1 eller 2) er godkjente i departementets målesystem.

Nivåinndelingen ajourføres årlig av publiseringsutvalget i Universitets- og høgkolerådet i samarbeid med de nasjonale fagrådene for blant andre helsefag, helsevitenskap og medisinske disipliner. Helsesektoren er representert i publiseringsutvalget ved en representant fra de regionale helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet har observatørstatus.

Vitenskapelige originalartikler, oversiktsartikler (reviews), monografier og antologier inngår i målingen. I tillegg gir konferanseartikler (”proceedings paper”) uttelling når disse er publisert i tidsskriftene som inngår i målesystemet. Denne avgrensingen var enkel i tidligere år da kun artikler registrert i Web of Science inngikk i målingen (der hver artikkel er tydelig klassifisert som hhv. originalartikkel, review, editorial, letter, osv.).

Nå inngår det i målingen en rekke tidsskrifter som ikke har en like entydig klassifisering av sine artikler. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan altså ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres. Publikasjonen må ha resultater som ikke er publisert tidligere og som er nye for forskningen, ikke bare for leseren, og den må være i et format som er vitenskapelig etter vedkommende fags standarder og som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Dette innebærer at:

• I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer eller debatt.
• I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
• I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering.

Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i Cristin-systemet

Data importeres til Cristin fra ulike databaser av Sikt, som leverer Cristin-systemet. Import innebærer knytting av forfattere til personer i Cristin-systemet og knytting av adresser benyttet på publikasjonen til relevante enheter i Cristin-systemet. Manglende poster i Cristin må registreres manuelt i Cristin ved den enkelte institusjon.

Institusjonene har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring av publikasjonsdata. Institusjonene må lage interne rutiner for kvalitetssikring og godkjenning av sine poster. Store institusjoner har vanligvis en institusjonell superbruker og noen enhetsansvarlig som samarbeider om registrering av poster direkte med forskningsmiljøene. Mindre institusjoner vil arbeide med NVI-rapporteringen på institusjonelt superbruker-nivå.

I forbindelse med rapporteringen gir Sikt veiledning og opplæring ovenfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. Sikt vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før rapporteringsfristen.

• Registrere og godkjenne en publikasjon i Cristin-systemet
• Cristins rapporteringsinstruks

Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i finansieringssystemet er slik:

Uttelling for internasjonalt samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonens poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

Utregning av publikasjonspoeng

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publiseringspoeng, jf. kap. 732, post 78: "Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren."

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler. For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

1.Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.

2.Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler.

3.Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2.

4.Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform.

5.Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader

Den andre poenggivende komponenten i målesystemet er doktorgrader. En doktorgrad gir 3 poeng. Mens tidsskriftsartiklene er basert på overføring av data fra bibliografiske datakilder og helseforetakenes egenrapportering av publikasjoner i Cristin, er målingen av doktorgradspoeng basert på innrapportering av avlagte doktorgrader (fra foregående år) fra helseforetakene til NIFU. Ved NIFU gjøres det en individuell vurdering av hvorvidt hver enkelt innrapportert doktorgrad tilfredsstiller Helse- og Omsorgsdepartementet retningslinjer (se under) for hva som godkjennes i målesystemet.

Doktorgrader som skal rapporteres i 2023, er de som er tildelt i 2022 (dato for disputas). Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og ekstern finansiert. Den kan også være avlagt ved et utenlandsk universitet.

Det er kandidatens – ikke veilederes – arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Det skal ikke gis uttelling i tilfeller der en ansatt ved et helseforetak gjennomfører et doktorgradsprosjekt med ekstern finansiering (eksempelvis fra Norges forskningsråd) ved eksempelvis et universitet/høgskole, og der prosjektet gjennomføres uten tilknytning til helseforetaket.

Det er også kandidatens prosjekt, og ikke det overordnede prosjektet (eksempelvis en multisenterstudie) som er poenggivende. Det siste betyr at et helseforetak som koordinerer en multisenterstudie ikke får uttelling for et doktorgradsprosjekt som gjennomføres i et annet helseforetak.

Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Det er imidlertid to unntak: 1) der hvor doktorgraden har involvert (tilnærmet) likeverdig samarbeid mellom to helseforetak, kan poengene deles likt (50-50), 2) der hvor doktorgraden har involvert samarbeid mellom to helseforetak, men hvor det ene helseforetaket har bidratt vesentlig mer, samtidig som bidraget fra det andre helseforetaket har vært avgjørende for doktorgraden har blitt ferdigstilt, åpnes det for at poengene kan deles 75-25. Det gis ikke adgang til at to helseforetak som begge har hatt et visst bidrag til en doktorgrad, eksempelvis 25 og 25 prosent, til sammen påberoper seg at om lag 50 prosent av doktorgraden er gjennomført i helseforetak, og at de to helseforetakene således hver har krav på 50 prosent av doktorgraden ettersom «50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført» ved (et) helseforetak. Utgangspunktet for at poeng i det hele tatt skal gis, er at ett helseforetak står bak minst 50 prosent av doktorgraden.

Fordelingsnøkkelen 75-25 innebærer ikke at et helseforetak som har hatt eksempelvis medforfattere på noen av artiklene/biveileder osv., kan påberope seg en andel av arbeidet (eksempelvis 10 prosent) og således kreve 25 prosent av poengene. Det åpnes for en 75-25 fordeling fordi det i de senere år har vært tilfeller der en (skjønnsmessig) 60-40 eller 70-30 fordeling av innsats har medført at kun ett helseforetak har fått doktorgradspoeng i henhold til en streng tolkning av reglementet. For å unngå at et helseforetak bidrar betydelig i et doktorgradsprosjekt, men som ikke kan betegnes som likeverdig med en annen institusjon, ikke gis noe uttelling, åpnes det derfor for en premiering av også en innsats som er betydelig – men ikke likeverdig.

Helseforetakene oppfordres til å avklare fordeling av poeng for en doktorgrad før den avlegges. I tilfeller med uenighet om dette er det NIFU som foreslår endelig fordeling av poeng overfor departementet basert på innhentede opplysninger fra involverte helseforetak.

Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering

Fra 2013 har det i målesystemet blitt gitt uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Det gis en ekstra uttelling på 10 forskningspoeng pr. tildelt million av EU-midler. Dette inkluderer innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning, samt randsoneaktiviteter til EUs rammeprogram som Joint Programme Initiatives og Joint Technology Initiatives, og midler fra European Research Council. Videre gis det uttelling for midler fra Norges forskningsråd på 1 poeng pr. tildelte million. Uttelling for ekstern finansiering i det resultatbaserte målesystemet for forskning i helseforetakene er søkt samordnet med universitets- og høgskolesektoren, for å sikre at det ikke skapes konkurranse, men samarbeid mellom aktørene om forskning i nasjonalt og europeisk forskningssamarbeid.

Nærmere om indikatorene: kliniske behandlingsstudier

Fra og med 2020 inngår kliniske behandlingsstudier (KBS) fra 2019 i rapporteringen. Ved utvikling av KBS-indikatoren er oppmerksomhet rettet mot pasientens mulige fordeler av deltakelse i KBS, spesielt muligheten for raskere tilgang til ny og potensielt nyttig behandling.

KBS-indikatoren skal ikke måle hvor ressurskrevende studiene er, men har som overordnet mål at behandlingen/rehabiliteringen skal kunne komme pasienten til gode i form av forbedret helsetilstand. Studieprotokollen skal beskrives hvordan deltakelsen kan endre pasientforløpet og hvilke kliniske endepunkt som måler effekten av denne endringen.

Telling av pasienter

Det er kun pasienter som mottar helsehjelp i norsk spesialisthelsetjeneste som skal telles som studiedeltakere. I randomiserte, kontrollerte KBS telles inkluderte pasienter i alle studiearmer. I ikke-randomiserte KBS telles kun pasienter som mottar den aktuelle intervensjonen. Studier innenfor diagnostikk og rehabilitering kan inngå i rapporteringen hvis diagnostikken eller rehabiliteringen direkte påvirker pasientforløpet til forskningsdeltakerne og effekten måles med kliniske endepunkt.

I KBS hvor kontrollpasienter hentes fra registre eller historiske kontroller, skal kontrollpasientene ikke telles. Pasienter i retrospektive registerstudier, kontroller fra befolkningsundersøkelser, historiske kontroller, pårørende og friske frivillige, eller deltakere i screeningprogram skal heller ikke telles. Observasjonsstudier, befolkningsstudier og analyser av data fra forsknings- og kvalitetsregistre inngår ikke, ei heller helsetjenesteforskning.

Indikatoren består av to tellende faktorer: i) faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar og ii) faktor for antall pasienter.

Miljøet som tar initiativ til og/eller koordinerer en studie har et betydelig arbeid og påtar seg en viktig oppgave. Helseforetaket som har koordineringsansvaret for en studie, får derfor større uttelling enn øvrige helseforetak. Det er en politisk målsetning å øke omfanget av regionale og nasjonale kliniske multisenterstudier. Nasjonale kliniske multisenterstudier gir pasienter over hele landet mulighet til å delta. Slike studier bidrar også til økt samarbeid og styrking av kompetanse, ressurser og infrastruktur og bedrer grunnlaget for å gi sikre data av god kvalitet. Kliniske multisenterstudier medfører mye arbeid og kan være kostbare å gjennomføre for helseforetakene, spesielt i de tilfeller der legemiddelkostnadene betales av det offentlige.

Faktor for antall pasienter

For antall pasienter tar man logaritmen av antall nye pasienter per år i den typen studier registreringen omfatter (antall nyrekrutterte pasienter til studien som mottar helsehjelp i norsk spesialisthelsetjeneste) og som inngikk i studien foregående kalenderår (innen 31.12). For studier der én pasient er inkludert, gis det skjønnsmessig en verdi på 0,2 ettersom logaritmen av 1 er lik 0.

Hver enkelt pasient telles kun én gang per studie, uavhengig av studiens varighet og antall helseforetak som deltar. Hvis flere intervensjoner forekommer i én studie (under ett prosjektnummer), lokalisert ved ulike helseforetak, deles uttelling på de aktuelle helseforetak (avklares innad i studien). Én pasient kan også delta i mer enn én studie i løpet av ett år og telles da ved inklusjon i hver enkelt studie.

Nasjonal prosjektleder er den personen som står oppført som studiens nasjonale prosjektleder i REKs saksportal eller som er ansvarlig for norsk innmelding i Clinical Trials Information System (CTIS), og denne har ansvar for å rapportere. For multisenterstudier er nasjonal prosjektleder ansvarlig for å innhente og rapportere nøyaktige tall for hvert av de deltakende helseforetakene, gitt at disse tilhører norsk spesialisthelsetjeneste. Det er helseforetaket der pasientene mottar intervensjonen, som gis uttelling. I etterkant av rapporteringen vil helseforetakene få innsyn i hva som er rapportert for det respektive helseforetaket, samt få mulighet for å kvalitetssikre de innrapporterte dataene.

En nasjonal komité er etablert av HOD i samråd med de regionale helseforetakene og består av representanter fra helseforetak og nasjonale kompetansemiljø, henholdsvis Oslo universitetssykehus HF og Stavanger universitetssjukehus HF, Sikt og NIFU. Der det er tvil om en studie skal inngå i KBS-rapporteringen, vil studien forelegges den oppnevnte komiteen. I de tilfellene der komiteen avviser studier som KBS, og der studieansvarlig er uenig i komiteens vurdering, tas studien med for en ny vurdering i en utvidet komité, som består av eksisterende komité samt regionale koordinatorer. Den utvidede komiteen gjør endelig vedtak basert på foreliggende retningslinjer. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes. Dersom komiteen er uenig eller i tvil om prosjektet faller inn under KBS-telling, holdes prosjektet utenfor tellingen

Til forskjell fra poeng for publikasjoner, doktorgrader og ekstern finansering, blir ikke KBS-poengene summert sammen med øvrige poeng. Departementet har bestemt at 15 pst. av det resultatbaserte tilskuddet til de regionale helseforetakene skal baseres på KBS-poeng, mens de resterende 85 pst. skal fordeles basert på de regionale helseforetakenes poengsum av de tradisjonelle forskningsindikatorene. Dette innebærer at man ikke direkte kan sammenligne KBS-poeng med øvrige forskningspoeng. De to poengsystemene holdes separat i målesystemet for forskning, og er styrende for hhv. 15 og 85 pst. av de regionale helseforetakenes endelige prosentfordelinger av poeng. I praksis betyr dette at den prosentvise fordelingen på RHF-nivå av forskningspoeng (gjennomsnitt for tre siste år) multipliseres med 0,85, mens den prosentvise fordelingen av KBS-poeng på RHF-nivå (gjennomsnitt for tre siste år) multipliseres med 0,15. Disse to delsummene summeres så, og danner grunnlag for det resultatbaserte tilskuddet til de regionale helseforetakene.

Måling av innovasjon

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. NIFU utformet i 2015 i samarbeid med de regionale helseforetakene forslag til en fremtidig modell for måling av innovasjonsaktivitet. Rapport fra denne arbeidsgruppen kan leses på NIFUs nettsider.

De regionale helseforetakene utviklet på bakgrunn av denne en nasjonal indikator for innovasjon som består av to faktorer: aktivitet og nytte. Rapporteringen inngår i målesystemet, men foreløpig rapporteres det kun på aktivitetsdimensjonen og det er ikke knyttet finansiering til målingen. Formålet med en nasjonal indikator for innovasjon er å dokumentere og følge opp innovasjonsaktiviteten i helseforetakene, stimulere til implementering og spredning av innovasjoner i og mellom helseforetakene og synliggjøre antatt og/eller realisert nytteverdi av innovasjon. Under forutsetning av god kvalitet på dataene, vil det vurderes om innovasjonsindikatoren på sikt skal gi en omfordeling av det resultatbaserte tilskuddet.

Nærmere om innovasjonsindikatoren

Indikatoren består av to komponenter: aktivitet og nytte. Aktivitetskomponenten angir hvor mange innovasjonsprosjekter helseforetaket arbeider med i de ulike innovasjonsfasene. Det er fem innovasjonsfaser: i) idémottak, ii) forprosjekt, iii) pilot, iv) implementering og v) spredning. For hver fase er det krav som må innfris for at det skal utløse poeng. Fase i) gir 0 poeng, fase ii) 1 poeng, fase iii) 2 poeng, fase iv) 4 poeng og fase iv) 6 poeng. Det vil være behov for å gjøre simuleringer på poengfordelingen for å se hvilke utslag ulike scenarier gir. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Nyttevurderingen er operasjonalisert i tre nivåer, som til sammen gir en total score for nytteindikatoren. De tre nivåene er; i) nyttekategorier, ii) nytteeffekter og iii) måleparametere. Modellen vil kunne gi innovasjonsprosjekter poeng for dokumentert nytte og poengene vil kunne beregnes etter at prosjektet er ferdig implementert. Det er tre nyttekategorier: i) pasientnytte, ii) økonomisk nytte og iii) organisatorisk nytte. Hver kategori har underpunkter, til sammen åtte, som utdyper hva slags nytteeffekter som knytter seg til de ulike kategoriene. Summen av den score man oppnår i hver kategori er det som til slutt angir nyttepoeng pr. prosjekt. For å kunne angi en score innenfor en kategori, må kategorien inneholde en eller flere nytteeffekter. Nytteeffektene forteller konkret hva slags nytte som er oppnådd i prosjektet. Det enkelte prosjekt definerer selv nytteeffektene prosjektet har/oppnår, under relevant nyttekategori. Hver nytteeffekt registreres med to dimensjoner: nytte og omfang/populasjon. Den nytteeffekten som har best kombinasjon av nytte og omfang er den som angir score innenfor en kategori. Det benyttes en sekstrinnsskala for vurdering av score. For å operasjonalisere vurderingen av nytteeffektene, angis relevante måleparametere for hver nytteeffekt. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Det er i 2019 gjennomført rapportering på aktivitetskomponenten av indikatoren og en pilot på nyttekomponenten. Gjennom pilotprosjektet på nytteindikatoren er det utviklet en tilnærming for utførelse av nyttevurdering av innovasjonsprosjekter lokalt og nasjonalt. Piloten i 2019 var avgrenset til 4 universitetssykehus. Rapportering (PDF) på poenggivende innovasjonsaktivitet for 2022 viser en økning i registrerte innovasjonsprosjekter i sykehusene fordelt på de ulike fasene.

Den årlige helseforetaksmålingen av forskning

For hvert helseforetak summeres publikasjonspoengene, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering. Deretter aggregeres de totale forskningspoengene på det regionale helseforetaksnivå. Etter innføring av indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) vektes disse poengene til 85 pst. av totalt antall forskningspoeng. De resterende 15 pst. utgjøres av KBS-poeng.

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), benyttes et glidende gjennomsnitt av de siste 3 år. I budsjettet for 2024 vil det således være de regionale helseforetakenes gjennomsnittlige poengsum for perioden 2020-2022 som legges til grunn.

Resultater fra helsemålingen for 2022

Publikasjonspoeng og doktorgrader

Det ble registrert 4,794 vitenskapelige publikasjoner (artikler, bokkapitler og monografier) fra helseforetakene i 2022 (av totalt 28,246 publikasjoner i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren). Av totalt 38,671 publiseringspoeng i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren, stod helseforetakene for 4880, dvs. 12,62 pst., mot 12,26 pst. i fjor.

I 2022 ble det rapportert inn 298 avlagte doktorgrader, hvilket er en sterk økning fra i fjor da det var et uvanlig lavt antall avlagte doktorgrader i helseforetakene (255 stk.), men fremdeles er ikke volumet av doktorgrader tilbake på nivået før pandemien (i perioden 2017-2021 lå antallet i intervallet 305-351 doktorgrader). I fjor var det et rekordstort antall publiseringspoeng fra vitenskapelige artikler, antologier og monografier i helseforetakene. I 2022 er det sammenlignet med 2021 derimot en liten nedgang. Nivået på publiseringspoeng i 2022 er det nest høyeste siden oppstarten av målesystemet for forskning i 2006. Merk at i tabell 1 omfatter publiseringspoeng også poeng for avlagte doktorgrader.

Tabell 1: Publikasjoner, doktorgrader, ekstern finansiering og forskningspoeng 2021*

	Publikasjoner*	Doktorgrader	Publiseringspoeng**	Finansieringspoeng	Forskningspoeng***
Oslo Universitetssykehus HF	2432	91	2164,95	1086,23	3251,17
Vestre Viken HF	197	5,25	122,90	89,01	211,91
Sørlandet Sykehus HF	169	4,5	123,71	0,86	124,57
Sykehuset i Vestfold HF	188	6	128,76	8,41	137,17
Sykehuset i Telemark HF	56	0	33,27	1,70	34,96
Betanien Hospital (Telemark)	1	0	0,83	0,00	0,83
Modum Bad	36	1	38,02	0,00	38,02
Akershus Universitetssykehus HF	428	17	333,15	39,22	372,37
Sykehuset Innlandet HF	174	4,25	134,31	9,11	143,42
Sunnaas Sykehus HF	56	3	37,60	3,13	40,73
Sykehuset Østfold HF	126	3,5	90,06	0,00	90,06
Diakonhjemmet Sykehus HF	199	9	166,20	9,13	175,33
Lovisenberg Diakonale Sykehus	98	2	70,70	4,94	75,64
Martina Hansens Hospital	9	0	4,86	0,00	4,86
Revmatismesykehuset AS	6	0	2,29	0,00	2,29
Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger	7	0	3,64	0,00	3,64
Lovisenberg Rehabilitering	7	0	3,45	0,00	3,45
Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF	15	0	8,35	0,00	8,35
Rehabiliteringssenteret AiR	3	0	1,41	0,98	2,39
Beitostølen Helsesportsenter	5	0	2,43	0,19	2,62
Stiftelsen CatoSenteret	5	0	1,53	7,37	8,90
Tyrilistiftelsen	3	0	2,13	0,00	2,13
Skjelfoss Psykiatriske Senter	0	0	0,00	0,00	0,00
Unicare	5	0	2,50	0,00	2,50
N.K.S. Østbytunet behandlingssenter	0	0	0,00	0,28	0,28
Helse Stavanger HF	358	13	255,29	18,20	273,49
Helse Fonna HF	69	2	44,59	0,50	45,09
Helse Bergen HF	853	63	828,41	93,18	921,59
Helse Førde HF	30	0	20,38	0,81	21,19
Bjørkeli Voss Psykiatriske senter	3	0	1,80	0,26	2,06
Haraldsplass Diakonale Sykehus	44	3	31,59	0,56	32,15
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus	4	0	2,07	0,00	2,07
Hospitalet Betanien (Hordaland)	4	0	1,47	0,00	1,47
NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS	1	0	0,71	0,00	0,71
NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS	5	1	5,93	0,00	5,93
Solli Distriktspsykiatriske senter	2	0	1,86	0,00	1,86
Helse Vest IKT	4	0	1,56	0,00	1,56
Helse Vest RHF	0	0	0,00	0,00	0,00
Sjukehusapoteka Vest HF	8	1	7,68	0,00	7,68
Helse Møre og Romsdal HF	96	6	71,54	0,13	71,67
Helse Nord-Trøndelag HF	116	0	55,71	0,00	55,71
St Olavs Hospital HF	635	41,5	536,82	25,77	562,59
Sykehusapotekene i Midt-Norge HF	2	0	1,01	0,00	1,01
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)	6	1,5	9,22	0,00	9,22
Helse Nord RHF	5	0	3,08	0,00	3,08
Helse Finnmark HF	20	0	10,71	0,00	10,71
Universitetssykehuset Nord-Norge HF	419	15	322,11	88,36	410,47
Nordlandssykehuset HF	89	3,5	64,97	6,40	71,37
Helgelandssykehuset HF	22	1	16,08	5,54	21,62
Valnesfjord Helsesportssenter	3	0	1,28	0,00	1,28
Sykehusapoteket Nord HF	1	0	1,18	0,00	1,18
Helse Sør-Øst RHF	3220	146,5	3477,05	1260,53	4737,58
Helse Vest RHF	1195	83	1203,35	113,51	1316,86
Helse Midt-Norge RHF	745	47,5	665,09	25,90	690,99
Helse Nord RHF	525	21	428,63	100,30	528,93
SUM	4794	298	5774,12	1500,24	7274,36

Artikler, antologier og monografier. **Poeng for artikler, antologier, monografier og doktorgrader. ***Summen av publiseringspoeng og finansieringspoeng.

I 2022 var det en sterk vekst i poeng for finansiering fra EU og Norges forskningsråd. Totalt ble det produsert 1500 såkalte finansieringspoeng. Det er 23 prosent mer enn i fjor, 65 prosent mer enn i 2020, og nesten dobbelt så mye som i 2019. Det er særlig Oslo Universitetssykehus HF som har fått uttelling for ekstern finansiering (72 prosent av alle finansieringspoeng i 2022), og dette er den viktigste årsaken til at Helse Sør-Øst RHF sin andel av de totale forskningspoeng er rekordhøy i 2022: 65,1 prosent (mot 60,7 til 62,7 prosent i foregående fire år). Alle andre RHF går noe ned i 2022 i prosentandeler av de samlede forskningspoeng: Helse Vest RHF ned 1,1 prosentpoeng til 18,1 prosent; Helse Midt-Norge RHF ned 0,6 prosentpoeng til 9,5 prosent; og Helse Nord RHF ned 0,7 prosentpoeng til 7,3 prosent).

Forskningskvalitet målt gjennom internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter

Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor var det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2022 beskrevet som ønskelig at minst 40 prosent av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 prosent av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene (såkalte nivå-2 tidsskrifter).

Tabell 2: Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), prosent

	Andel nivå-2				Andel internasjonalt
	2019	2020	2021	2022	2019	2020	2021	2022
Helse Sør-Øst RHF	23,9	23,5	25,5	27,0	57,3	59,6	60,7	62,1
Helse Vest RHF	21,9	22,4	24,6	24,9	57,6	57,3	60,8	64,4
Helse Midt-Norge RHF	22,8	24,6	23,6	22,7	52,4	56,6	53,7	62,4
Helse Nord RHF	23,3	21,7	25,0	24,4	50,0	55,0	54,2	52,8
Totalt	23,2	23,1	24,3	25,1	57,5	59,2	59,9	63,5

I 2022 hadde 63,5 prosent av artiklene internasjonalt medforfatterskap, dette er den høyeste andelen målt så langt. Også i 2022 hadde alle RHF andeler på minst 50 prosent internasjonale artikler. Denne andelen har økt jevnt for hvert år siden 2009 da den var 40,6 prosent. Andelen artikler publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2 tidsskrifter og forlag) var 25,1 prosent i 2022, dette er en klar økning fra i fjor (og den høyeste andelen siden 2010).

Poengfordeling på regionalt nivå

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), brukes et glidende gjennomsnitt over tre år (2020-2022). Fra og med 2020 ble indikatoren for kliniske behandlingsstudier (KBS) innlemmet i målesystemet. Resultater på denne indikatoren skulle ikke multipliseres med forskningspoengene, fordi Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at 15 prosent av poengfordelingen på regionalt nivå skal skje på bakgrunn av oppnådde KBS-poeng. Dermed skjer den endelige prosentvise fordelingen på RHF-nivå på følgende måte: de regionale helseforetakenes prosentandel av forskningspoeng for 2020-2022 gis en vekt på 0,85, mens deres prosentandeler av KBS-poeng gis en vekt på 0,15. I årets måling beregnes KBS-poeng som et gjennomsnitt for årene 2020-2022. I tabell 3 vises de endelige 3-årige prosentandelene på RHF-nivå som er basert på vektede prosenttall for forskningspoeng og KBS-poeng. Resultatene for KBS-poeng på helseforetaks- og RHF-nivå er beskrevet nedenfor.

Tabell 3: Prosentvis poengfordeling per RHF, tre-årige gjennomsnitt

Prosentfordeling	2020-2022	2019-2021	2018-2020
Helse Sør-Øst RHF	62,5	61,6	61,4
Helse Vest RHF	19,2	19,5	19,2
Helse Midt-Norge RHF	10,9	11,4	11,9
Helse Nord RHF	7,5	7,5	7,6
	100	100	100

Sammenlignet med fjorårets måling, får vi noen endringer på RHF-nivå i år. For den nyeste 3-års perioden (2020-2022) øker Helse Sør-Øst RHF sin andel av poengene fra 61,6 til 62,5 poeng (opp 0,9 prosentpoeng), mens Helse Nord RHF blir stående på 7,5 prosent. I Helse Vest RHF er det en nedgang på 0,3 prosentpoeng til 19,2 prosent, og Helse Midt-Norge RHF går ned 0,5 prosentpoeng til 10,9 prosent.

Kliniske behandlingsstudier (KBS)

I 2019 piloterte de regionale helseforetakene indikator for kliniske behandlingsstudier. Denne målingen baserte seg på tall for kliniske behandlingsstudier og pasienter fra 2017 og 2018. Det faglige ansvaret er ivaretatt av nasjonal koordinator, Forskningsstøtte, OUS, med midler fra de regionale helseforetakene, mens Sikt har vært prosjektleder for rapporteringen og NIFU har beregnet indikatoren. En vurderingskomité med deltakere fra Sikt, Oslo universitetssykehus HF, Stavanger universitetssjukehus HF og NIFU vurderer årlig realismen i oppgitte pasienttall, samt gjennomgår de innrapporterte KBS for skjønnsmessig å vurdere hvorvidt tvilstilfeller tilfredsstiller kravene til KBS. I tillegg er nettskjemaet for rapporteringen utvidet for å sikre tilstrekkelig informasjon for beregning av KBS-indikatoren.

Tabell 4: Nøkkeltall for Kliniske behandlingsstudier (KBS), 2020-2022

	Antall KBS			Antall pasienter
	2020	2021	2022	2020	2021	2022
Helse Sør-Øst RHF	337	349	382	8472	8363	11350
Helse Vest RHF	136	145	151	2227	3341	4010
Helse Midt-Norge RHF	120	113	131	2615	2310	3067
Helse Nord RHF	63	60	66	751	1052	1052
Totalt	463	485	508	14065	15066	19479

I 2022 har veksten i antall KBS og antall pasienter som fant sted mellom 2020 og 2021 fortsatt. I alle RHF er det en økning i antall KBS fra i fjor, og totalt var det 508 KBS i 2022 som inkluderte pasienter. Med unntak av Helse Nord RHF som hadde helt identisk antall inkluderte pasienter i 2022 og 2021, er det en sterk vekst i antall inkluderte pasienter i de tre øvrige RHF og totalt for Norge. Det var 29 prosent flere pasienter som ble inkludert i 2022 sammenlignet med året før, og fra 2020 til 2022 har det vært en vekst på 38 prosent i antall pasienter.  Helsedirektoratet har med pasientdata fra Norsk Pasientregister beregnet at det i 2022 var 3,19 prosent av pasientene i norske helseforetak som ble inkludert i kliniske behandlingsstudier, som er en sterk økning fra 2021 da dette tallet var 2,49 prosent.

Det er viktig å presisere at helseforetakene var involvert i et enda større antall studier enn 508 studier, men formålet vårt her er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert pasienter i et bestemt år. Mange studier som pågår er enten ferdige med å inkludere, eller befinner seg på et stadium der inkludering foreløpig er stoppet, men tas opp igjen senere. Slike studier inngår ikke i Tabell 4 og 5.

I tabell 5 ser vi at 45,9 pst. av studiene i 2022 var legemiddelutprøvinger, noe som er omtrent identisk med i fjor (44,5 pst.), og fortsatt med en overvekt av fase 3 studier, som i foregående år.

Tabell 5: Type studie Legemiddelutprøving - fase

		2020		2021		2022
	Antall	Prosent	Antall	Prosent	Antall	Prosent
I (human farmakologi)	16	3,46	15	3,09	20	3,94
II (terapeutisk utprøving)	59	12,74	68	14,02	59	11,61
III (terapeutisk bekreftelse)	82	17,71	91	18,76	107	21,10
IV (terapeutisk bruk)	46	9,94	42	8,66	47	9,25
Sum	203	43,84	216	44,54	233	45,90
Andre kliniske studier	260	56,16	269	55,46	275	54,13
Totalt	463	100	485	100	508	100

Selv om studiene innen legemiddelutprøving representerer 45,9 pst. av alle studier som inkluderte pasienter i 2022, så representerer disse studiene en mye lavere andel av antallet pasienter som ble inkludert. I tabell 6 ser vi at det samlet sett kun var 21,2 pst. av pasientene som ble inkludert i slike studier.

Tabell 6: Antall pasienter inkludert i 2022 per type studie Legemiddelutprøving - fase

	Antall pasienter	Prosentandel
I (human farmakologi)	118	0,61
II (terapeutisk utprøving)	883	4,53
III (terapeutisk bekreftelse)	1370	7,03
IV (terapeutisk bruk) - Ikke-intervensjonsstudie	1760	9,04
Sum	4131	21,21
Andre KBS	15348	78,79
Totalt	19479	100

I utregningen av KBS-poeng er det to faktorer som vektlegges. For det første, antall nye pasienter inkludert, hvor et helseforetak får pasientpoeng tilsvarende logaritmen av antallet pasienter inkludert per studie. For det andre, koordinatorpoeng, der et helseforetak får 1 poeng for å starte opp en klinisk studie (oppstartpoeng). Merk at koordinatorpoenget kun gis fra det året den første pasienten inkluderes. Dersom ytterligere ett eller flere andre helseforetak også inkluderer pasienter får koordinator 2 poeng dersom det gjelder helseforetak fra samme region (intraregional studie), og 3 poeng dersom det gjelder helseforetak fra to eller flere regioner (interregional studie). Ettersom mange studier i praksis fungerer slik at ikke alle helseforetak som er planlagt som deltakere i studien faktisk inkluderer pasienter, og motsatt: nye helseforetak kan komme til underveis og inkludere pasienter til studien, så oppdateres koordinatorpoengene fortløpende. Det betyr at dersom et helseforetak i 2019 startet opp en KBS uten deltakelse fra andre helseforetak, så vil dette helseforetaket ha fått ett koordinatorpoeng i 2019. Men dersom eksempelvis et annet helseforetak fra en annen region i 2022 også har inkludert pasienter, så oppgraderes koordinatortilskuddet fra 1 poeng (oppstart) til 3 poeng (interregional studie). Med andre ord får koordinator 2 koordineringspoeng dette året. Dersom det nye helseforetaket er fra samme region, får koordinator 1 poeng ekstra ettersom studien har forandret status fra å være en single-studie til å bli en intraregional studie.

Inter betyr at altså at studien har inkludert pasienter fra flere helseforetak på tvers av de regionale helseforetakene. Intra betyr at to eller flere helseforetak innad i en region har inkludert pasienter, mens single betyr at det kun er ett helseforetak som har inkludert. Også med disse definisjonene er det avvik i forhold til hva som ville stått på en liste over alle pågående studier i Norge/ved helseforetakene. En singlesenterstudie kan i prinsippet være en multisenterstudie med utenlandske institusjoner eller norske institusjoner utenfor spesialisthelsetjenesten. Grupperingen her er imidlertid basert på studienes status i henhold til hva som utløser poeng i HODs målesystem for forskning. For en nærmere beskrivelse av definisjoner og metoder for poengberegning viser vi til NIFU Arbeidsnotat 2019:13 (Resultater Kliniske Behandlingsstudier (KBS) i helseforetakene 2017-2018).

I tabell 7 presenterer vi tallene som ligger til grunn for KBS-poengberegningen. Tabellen viser helseforetakenes koordinatorpoeng og pasientpoeng. Helseforetakene med flest pasienter var Oslo Universitetssykehus HF (3,376 pasienter), Helse Bergen HF – Haukeland universitetssykehus (2,776), Akershus Universitetssykehus HF (2,013) og St. Olavs Hospital HF (1,603).

Tabell 7: Helseforetakenes antall KBS med pasientinklusjon, koordinatorpoeng, pasienter og pasientpoeng, 2022

Resultater 2022	Antall KBS	KI Poeng	Antall pasienter	Pasient-poeng	Sum KBS poeng
Akershus universitetssykehus HF	70	11	2013	59,13	70,13
Betanien Hospital	1	0	176	2,25	2,25
Diakonhjemmet sykehus	11	10	348	13,02	23,02
Lovisenberg Rehabilitering	0	0	0	0,00	0,00
Lovisenberg Diakonale Sykehus	8	0	142	5,96	5,96
Martina Hansens Hospital	7	0	405	8,62	8,62
Modum Bad	2	1	124	3,37	4,37
Oslo universitetssykehus HF	269	72	3376	212,87	284,87
Rehabiliteringssenteret AiR	1	3	70	1,85	4,85
Revmatismesykehuset AS	1	0	17	1,23	1,23
Sunnaas Sykehus HF	10	4	124	9,56	13,56
Sykehuset i Vestfold HF	28	6	926	24,89	30,89
Sykehuset Innlandet HF	25	5	845	22,87	27,87
Sykehuset Telemark HF	13	3	304	9,32	12,32
Sykehuset Østfold HF	37	6	675	31,37	37,37
Sørlandet sykehus HF	29	6	796	28,98	34,98
Vestre Viken HF	48	9	966	38,35	47,35
Unicare	2	0	43	2,49	2,49
HELSE SØR-ØST TOTALT	382	136	11350	476,12	612,12
Haraldsplass Diakonale sykehus	3	3	86	3,71	6,71
Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus	108	21	2776	97,49	118,49
Helse Fonna HF	8	1	111	6,61	7,61
Helse Førde HF	7	0	29	3,46	3,46
Helse Stavanger HF	55	3	984	43,64	46,64
NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus	1	0	2	0,30	0,30
Solli Distriktspsykiatriske senter​	2	1	19	1,78	2,78
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus	1	0	3	0,48	0,48
HELSE VEST TOTALT	151	29	4010	157,48	186,48
Helse Møre og Romsdal HF	36	2	648	28,28	30,28
Helse Nord-Trøndelag HF	15	1	816	18,67	19,67
St. Olavs Hospital HF	104	14	1603	84,31	98,31
HELSE MIDT TOTALT	131	17	3067	131,25	148,25
Finnmarkssykehuset	3	0	19	1,85	1,85
Helgelandssykehuset HF	1	0	11	1,04	1,04
Nordlandssykehuset HF	19	0	332	15,94	15,94
Universitetssykehuset Nord-Norge HF	53	5	690	41,17	46,17
HELSE NORD TOTALT	66	5	1052	60,01	65,01
Totalsum	508	187	19479	824,86	1011,86

Flest poeng for koordinering (72) gikk til Oslo Universitetssykehus HF etterfulgt av Helse Bergen HF (21), St. Olavs Hospital HF (14), Akershus Universitetssykehus HF (11) og Diakonhjemmet sykehus (10).

I 2022 ble 148 av de poenggivende KBS koordinert fra utenlandske institusjoner. Dette tilsvarer 29,1 prosent av alle KBS i 2022, og er den høyeste prosentandelen så langt (som var 26,8 prosent i fjor, og hhv. 24,5 og 22,5 prosent i 2020 og 2019). Omtrent halvparten av studiene som er koordinert fra utlandet i 2022 var legemiddelstudier (fase III).

Selv om vi ser en vekst i KBS som koordineres fra utlandet, så gjenspeiles ikke dette i utenlandske deltakelser totalt (uavhengig av om de koordineres fra utlandet eller ikke). I 2022 hadde 44,3 prosent av alle poenggivende KBS utenlandsk deltakelse. Det er ett prosentpoeng mer enn i fjor, og noe lavere enn i 2019 og 2020. Tabell 8 viser tydelig at det er fase III studier som i størst grad skjer med utenlandsk samarbeid (over 90 prosent utenlandsk deltakelse alle år). For fase IV-studier er tallene små og derfor mer tilbøyelige til å endre seg mye fra år til år.

Tabell 8: Prosentandel KBS med utenlandsk deltakelse, 2019-2022

	2019	2020	2021	2022
I (human farmakologi)	66,7	62,5	60,0	80,0
II (terapeutisk utprøving)	71,4	69,5	64,7	64,4
III (terapeutisk bekreftelse)	91,8	90,2	91,2	92,5
IV (terapeutisk bruk) - Ikke-intervensjonsstudie	50,0	60,0	62,5	30,0
IV (terapeutisk bruk) - Intervensjonsstudie	47,6	46,3	47,1	40,5
Ikke legemiddelstudie	28,6	23,6	19,7	19,6
Totalt	44,5	45,0	43,3	44,3

Basert på tallene i tabell 6, får vi følgende prosentvise fordelinger på de regionale helseforetakenes KBS-nøkkeltall (tabell 9). Merk at prosentandelene for ‘Antall KBS’ overstiger 100 prosent fordi mange KBS har deltakelse fra to eller flere regionale helseforetak.

Tabell 9: RHFenes prosentandeler av KBS-nøkkeltall, 2019-2022

	Helse Sør-Øst RHF	Helse Vest RHF	Helse Midt-Norge RHF	Helse Nord RHF
Antall KBS
2019	71,8	26,2	23,5	11,9
2020	72,8	29,4	25,9	13,6
2021	72,0	29,9	23,3	12,4
2022	75,2	29,7	25,8	13,0
KI poeng
2019	59,1	15,9	17,6	7,4
2020	61,8	22,5	13,9	1,7
2021	68,3	20,2	6,0	5,5
2022	72,7	15,5	9,1	2,7
Pasienter
2019	64,2	16,7	13,2	5,9
2020	60,2	15,8	18,6	5,3
2021	55,5	22,2	15,3	7,0
2022	58,3	20,6	15,7	5,4
Pasientpoeng
2019	59,2	17,5	16,4	6,9
2020	59,0	17,2	16,7	7,0
2021	57,1	19,3	15,8	7,8
2022	57,7	19,1	15,9	7,3
Sum KBS poeng
2019	59,1	17,2	16,6	7,0
2020	59,6	18,3	16,1	6,0
2021	59,3	19,5	13,9	7,4
2022	60,5	18,4	14,7	6,4

RHFenes prosentandeler av antall KBS de er involvert i er forholdsvis stabile fra år til år. Derimot er det en klar tendens til at Helse Sør-Øst RHF får en økende andel av koordinatorpoengene. Hele 72,7 prosent av alle koordineringspoeng tilfaller Helse Sør-Øst RHF i 2022. Mens Helse Sør-Østs andel stiger hvert år, er det mer variasjon fra år til år i de andre regionale helseforetakene med hensyn til hvorvidt andelen KI-poeng øker eller går ned. Samtidig som Helse Sør-Øst RHFs prosentandel av koordineringspoengene øker, har deres prosentandel av antall pasienter og pasientpoeng vært lavere i 2021-2022 enn hva det var i 2019-2020 (til forskjell fra Helse Vest RHF som har høyere andeler i 2021-2022 enn foregående år).

I sum får Helse Sør-Øst RHF 60,5 prosent av KBS-poengene i 2022 (opp 1,2 prosentpoeng fra i fjor), mens Helse Vest RHF går ned 1,1 prosentpoeng til 18,4 prosent av KBS-poengene; Helse Midt-Norge RHF går opp 0,8 prosentpoeng til 14,7 prosent av KBS-poengene; og Helse Nord RHF går ned 1,0 prosentpoeng til 6,4 prosent av KBS-poengene.

Resultater fra tidligere år

• Resultater for regionale helseforetak og helseforetak for perioden 2006-2022 (Excel)

I de historiske dataene i excel-filen er gjeldende institusjonsstrukturer benyttet. Det betyr for eksempel at Psykiatrien i Vestfold HF sine tall fra 2006-2011 er slått sammen med Sykehuset i Vestfold HF sine tall; tallene for Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF i perioden 2006-2011 er slått sammen som Helse Møre og Romsdal HF; tallene for Rusbehandling Midt-Norge HF i 2006-2013 er lagt inn i St Olavs Hospital HF sine tall i denne perioden. For sykehus/enheter som har byttet navn i perioden, benyttes gjeldende navn for alle år bak i tid.

Det er også over tid blitt gjort flere endringer i datagrunnlaget og beregningsmetoder:

Endringer i datagrunnlaget: Fram til 2011 var antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig lavere enn hva tilfellet er nå. Da var det kun tidsskrifter indeksert i Web of Science som ga uttelling, samt et begrenset antall nordiske tidsskrifter indeksert i Norart-databasen (eksempelvis Tidsskrift for den norske lægeforening, Norsk Epidemiologi og Fysioterapeuten). Etter overgangen til Norsk Vitenskapsindeks og registrering i Cristin er antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig høyere.

Endringer i beregningsmetoder: Fram til 2011 ble publiseringspoengene fordelt i henhold til antall forfatteradresser oppført i publikasjonene – ikke etter hver enkelt forfatters institusjonelle tilhørighet (forfatteradresse) slik det er i dag. Fram til 2010 ga en doktorgrad 5 poeng, mot 3 i dag, og internasjonalt medforfatterskap ga 1,5 ganger uttelling mot 1,3 i dag. Poeng for bidrag i bøker (kapitler og monografier) ble først tatt inn i målingen i 2013. I 2015 ble også utregningsmodellen for forfatterandeler/publiseringspoeng endret.

Oversikt over de enkelte helseforetaks publikasjoner finnes i Cristin.

Kontaktinformasjon og praktiske detaljer

Ved en eventuell innlemmelse av nye rapporteringsenheter i det nasjonale systemet for måling av forskningsresultater i helseforetakene, skal denne meldingen (PDF) benyttes. 

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og Cristin:

Cristin brukes av institusjonene for registrering og godkjenning av tidsskriftsartikler. Cristin beregner publiseringspoeng for disse. For spørsmål om registrering i Cristin, ta kontakt med Sikt: kontakt@sikt.no

NIFU er ansvarlig for kartleggingen av doktorgrader i helseforetakene, og for sammenstilling av endelige resultater basert på Cristin-data, doktorgradstall, tall for eksternfinansiering i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå og Norges forskningsråd, samt KBS i samarbeid med Sikt og de regionale helseforetakene, representert ved nasjonal koordinator fra Forskningsstøtte, OUS. For spørsmål om resultatene for målesystemet, ta kontakt med: Fredrik Niclas Piro, forsker I NIFU, tlf.: 934 02 903, e-post: fredrik.piro@nifu.no

Kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for målingen

Helse Sør-Øst RHF: Randi Vad (ranvad@helse-sorost.no), tlf.: 936 18 028

Helse Vest RHF: Reidar Thorstensen (reidar.thorstensen@helse-bergen.no), tlf.: 55 97 55 38

Helse Midt-Norge RHF: May Britt Kjelsaas (May.Britt.Kjelsaas@helse-midt.no), tlf.: 92 61 95 84

Helse Nord RHF: Tove Klæboe Nilsen (tove.klaboe.nilsen@helse-nord.no), tlf.: 75 51 29 14

Rapportering av doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner følger dette tidsløpet: 

Januar: NIFU sender forespørsel til helseforetakene om å sende inn liste over avlagte doktorgrader for foregående. Frist for levering til NIFU: 1.mars. For alle doktorgrader skal følgende opplysninger føres opp: kandidatens navn, tildelende institusjon, kandidatens fagbakgrunn, avhandlingens ISBN-nummer og avhandlingens tittel.

31.mars: Siste frist for helseforetakene for rapportering i Cristin for publikasjoner fra foregående år.

Mars til april: Eventuelle konflikter om kreditering av doktorgradspoeng avklares av NIFU i samarbeid med involverte helseforetak.

Slutten av april: Cristin oversender NIFU endelige beregninger for helseforetakenes artikler for foregående år.

Ca. 1. juni: HOD offentliggjør resultatene fra helseforetaksmålingen på sin hjemmeside.

Måling av forskningsaktiviteten i forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten

Målingen av forskningsaktiviteten i forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten viser at for at til tross for senvirkningene av pandemien observert ellers innenfor universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og i helseforetak, så ser vi en vekst i både publiseringspoeng og poeng for ekstern finansiering i 2022, sammenlignet med i fjor, mens doktorgradspoeng er hatt en liten nedgang. Samlet sett ble det produsert 2,7 pst. flere forskningspoeng i sentrene i 2022 sammenlignet med 2021.

I regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien fra 2014 ble det varslet at det skulle etableres et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene med utgangspunkt i forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Det er fulgt opp gjennom omtaler i statsbudsjettene for 2017–2020, hvor det er varslet at departementet vil innføre indikatorer for sentre som har forskning som hovedoppgave og øvrige kompetansesentre som driver forskning som en del av sin virksomhet. Videre ble det varslet at en liten andel av forskningsmidlene vil omfordeles innenfor rammen til sentrene ut fra forskningsaktivitet, basert på sentrenes forskningsindikatorer.

I 2022 gjennomførte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en omlegging av forskningsfinansieringen av 21 forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Endringen bestod i at en liten andel av grunntilskuddet til sentrene omfordeles basert på forskningsresultater. Tre indikatorer, tilsvarende de som benyttes i forskningsmåling i helseforetakene, legges til grunn. De tre valgte indikatorene er (i) produksjon av vitenskapelige publikasjoner (artikler, bokkapitler og monografier) vektet for kvalitet og internasjonalt samforfatterskap, (ii) avlagte doktorgrader og (iii) uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd. Dette betyr at kompetansesentrene ikke måles på to indikatorer som inngår i tilsvarende måling i helseforetak: ekstern finansiering fra EU, samt indikatoren for kliniske behandlingsstudier (KBS). For nærmere omtale av indikatorene i målesystemet, se omtalen for helseforetakene.

Helseforetakenes resultater aggregeres og prosentueres på RHF-nivå. Den endelige fordelingen gjøres mellom regionale helseforetak basert et gjennomsnitt over en 3-års periode. For kompetansesentrene brukes også et 3-årig gjennomsnitt, men prosentueringen skjer separat for de tre gruppene av sentre, over hhv. Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester, Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, og Kap. 770 Tannhelsetjenester. Den prosentvise fordelingen for de ulike gruppene basert på resultater i perioden 2020-2022 vises i tabell 14. I tabell 10-13 vises derimot sentrenes resultater på de ulike indikatorene samlet for å tydeliggjøre forskjellene mellom sentrene i størrelse og forskningsaktivitet.

• Kompetansesentrenes resultater for de enkelte indikatorene for perioden 2018-2022 (excel) (kun 2019-2022 for tall på eksterne inntekter fra Norges Forskningsråd). 

Kompetansesentrenes resultater på forskningsindikatorene

Tabell 10 viser kompetansesentrenes antall vitenskapelige bidrag (tidsskriftartikler, bokkapitler og monografier) i perioden 2018-2022. De tre ulike bidragene telles likt i tabell 1 (fordelingen på de tre typene finnes i excel-skjema ovenfor), men det er verdt å merke seg at så godt som all publisering i kompetansesentrene skjer i form av tidsskriftartikler. I 2022 ble det for eksempel kun produsert 7 bokkapitler, og ingen monografier. 

Det er store forskjeller mellom sentrene både mht. størrelse og tradisjoner for vitenskapelig publisering. 10 av 21 sentre har færre antall vitenskapelige artikler i 2022 sammenlignet med 2021 (tabell 10), som er forventet jfr. tendensen for hele Norge. Nedgangen fra 2022 til 2021 er imidlertid knapt merkbar.

Tabell 10: Antall vitenskapelige artikler i kompetansesentrene, 2018-2022

	2018	2019	2020	2021	2022
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	22	17	14	29	17
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	27	40	40	39	48
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	12	9	11	9	25
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	7	19	22	27	20
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	3	3	1	2	2
Nasjonalt forskningssenter komplementær og alt. medisin	18	15	14	16	26
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	11	16	9	12	7
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	44	75	70	77	71
Nasjonalt senter for distriktmedisin	0	2	6	6	7
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	13	10	25	19	35
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	15	14	20	19	19
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	42	59	41	79	60
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	37	34	37	43	41
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	41	34	40	36	33
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	41	45	46	35	53
Senter for samisk helseforskning	7	17	16	22	10
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	3	1	1	3	11
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	9	7	12	10	11
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	1	5	16	23	21
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	12	20	13	26	23
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	1	7	8	13	15

I tabell 11 vises publiseringspoeng per år i perioden 2018-2022, samt den prosentvise fordelingen av poeng for hele perioden. NKVTS står for nesten 17 prosent av de samlede poengene i perioden 2018-2022. Sammen med de fire regionale sentrene for barn og unges psykiske helse (Øst og Sør, Vest, Midt-Norge og Nord) står NKVTS for over halvparten (54 prosent) av de samlede publiseringspoengene, og disse fem sentrene ligger øverst på listen over sentre med mest publiseringspoeng.  Det er med andre ord en sterk skjevfordeling i publiseringspoeng blant de 21 sentrene.

Det ble i løpet av 2022 oppdaget at det for to sentre var tellende publikasjon fra 2020 som ikke hadde kommet med i målingen for 2021 på grunn av feil i institusjonstilhørighet i Cristin. Disse publikasjonene er pragmatisk lagt til i 2022-tallene for Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging (1 artikkel, 0,325 publiseringspoeng) og Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø (5 artikler, totalt 2,917 publiseringspoeng). Derfor et disse to sentrenes antall artikler (tabell 1) og publiseringspoeng (tabell 2) noe høyere enn de offisielle 2022-tallene som man vil finne i Cristin. Disse artiklene inngår i de endelige tallene for 2022.

Tabell 11: Publiseringspoeng per år 2018-2022, og prosentandel for hele perioden

	2018	2019	2020	2021	2022	%
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	45,0	56,8	52,9	61,6	67,4	16,8
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	23,9	37,3	21,9	46,5	39,5	10,0
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	38,8	31,8	31,1	21,7	42,5	9,8
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	35,5	24,6	29,0	40,5	28,1	9,3
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	30,5	25,4	34,0	30,1	22,7	8,4
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	18,6	16,8	18,7	14,8	20,8	5,3
Nasjonalt forskningssenter komplementær og alt. medisin	19,9	11,5	9,3	13,7	27,0	4,8
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	9,1	11,9	18,3	14,9	26,4	4,8
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	14,0	11,4	9,0	20,6	11,5	3,9
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	9,2	14,0	17,9	10,9	7,0	3,5
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	5,0	15,0	14,2	13,9	9,5	3,4
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	4,8	15,1	7,3	15,3	13,6	3,3
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	1,8	8,6	11,9	13,6	13,3	2,9
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	0,4	4,9	8,0	18,9	12,4	2,6
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	0,3	3,8	7,2	15,2	15,9	2,5
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	6,8	4,9	6,8	5,2	17,7	2,4
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	4,3	5,0	11,0	8,2	7,9	2,2
Senter for samisk helseforskning	2,9	7,5	6,8	9,4	3,6	1,8
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	1,8	0,4	0,7	3,8	10,0	1,0
Nasjonalt senter for distriktmedisin	0,0	1,7	3,2	4,6	4,0	0,8
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	3,0	3,3	1,0	1,1	0,8	0,5

Til tross for en svak nedgang i antall publikasjoner, er den samlede produksjonen av publiseringspoeng i sentrene i 2022 på 401,6 poeng, noe som er 4,5 prosent høyere enn i fjor, og 25,4 prosent høyere enn i 2020.

I tabell 12 vises antall doktorgrader som sentrene har vært involvert i for perioden 2018-2022 (i beregningen av forskningspoeng teller en doktorgrad tilsvarende 3 publiseringspoeng). I 2022 ble det registrert 17 doktorgrader, som er noe færre enn i 2021 men likevel ikke en spesielt sterk nedgang sammenlignet med tidligere år og en forventet nedgang i kjølvannet av pandemien. 17 av kompetansesentrene har i perioden 2018-2022 fått godkjent poeng for avlagte doktorgrader.

Tabell 12: Antall doktorgrader 2018-2022

	2018	2019	2020	2021	2022	Totalt
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	2	3	4	2	2	13
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	4,25	2	1	3	2	12,25
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	1	2	0	4	5	12
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	0	2	2	2	1	7
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	3	3	0	0	1	7
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	0	2	1	2	0	5
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	2	1	0	1	1	5
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	1	1	1	1	1	5
Reg. Senter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	2	0	1	1	1	5
Senter for samisk helseforskning	0	1	1	2	0	4
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	1,75	0	2	0	0	3,75
Nasjonalt forskningssenter komplementær og alt.  medisin	1	1	0	1	0	3
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	1	0	0	1	1	3
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	0	0	1	1	0	2
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	1	0,25	0	0	1	2,25
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	0	0,75	0	0	0	0,75
Nasjonalt senter for distriktmedisin	0	0	0	0	1	1
Totalt	20	19	14	21	17	91

Den siste tellende indikatoren i kompetansesentrene er ekstern finansiering fra Norges forskningsråd. Flest midler fra Norges forskningsråd i 2022 ble hentet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (14,2 pst. av de innrapporterte midlene fra Norges forskningsråd), tett fulgt av Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo (13,3 pst.), Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen (12,3 pst.), og dernest tre sentre med 10-11 prosent av midlene: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest. For hele perioden 2019-2022 er det Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som har hentet mest midler (17,5 pst. av midlene).

Resultater 2022, forskningspoeng i kompetansesentrene

I beregningen av forskningspoeng benyttes treårige gjennomsnitt for publiseringspoeng (tabell 11), doktorgradspoeng (tallene i tabell 12 multiplisert med 3), samt finansieringspoeng (der en million kroner mottatt fra Norges forskningsråd tilsvarer ett poeng, se excel-ark med tall for perioden 2019-2022). I tabell 13 viser vi oppnådde resultater – forskningspoeng - for 2022, før vi i tabell 14 viser det treårige gjennomsnittet som ligger til grunn for endelig fordeling av den resultatbasert finansiering av grunntilskuddet til sentrene. Når vi prosentdeler poengene for det treårige gjennomsnittet, gjør vi det ikke felles for alle 21 kompetansesentre, men separat for sentre avhengig av hvilket kapittel i statsbudsjettet de mottar tilskuddet over (tabell 14).

Tabell 13: Forskningspoeng fordelt på de tre indikatorene totalt for alle kompetansesentre, 2022

	Publisering	Doktorgrader	Finansiering	Totalt
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	67,4	6	5,6	79,00
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	39,5	15	0,6	55,09
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	42,5	3	7,2	52,65
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	28,1	3	0,0	31,10
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	22,7	3	5,2	30,82
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	26,4	3	0,0	29,42
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alt. medisin	27,0	0	0,0	27,03
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	9,5	6	6,7	22,24
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	20,8	0	0,0	20,81
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	11,5	3	6,2	20,73
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	13,6	3	3,3	19,87
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	17,7	0	0,8	18,49
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	13,3	3	1,9	18,25
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	15,9	0	2,0	17,96
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	12,4	0	3,0	15,38
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	7,0	0	5,8	12,83
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	10,0	0	0,1	10,03
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	7,9	0	0,2	8,16
Nasjonalt senter for distriktmedisin	4,0	3	0,0	7,02
Senter for samisk helseforskning	3,6	0	1,9	5,43
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	0,8	0	0,0	0,81

Det fremgår tydelig av tabell 13 at det er stor variasjon i sentrenes størrelser og forskningsaktivitet. Tabellen viser også at for de fleste sentre er det publiseringspoengene som utgjør den største andelen av forskningspoengene samlet. Unntakene fra dette (definert som at publiseringspoeng utgjør mindre enn 70 prosent av samlede forskningspoeng) er de allmennmedisinsk forskningsenheter i Oslo og Bergen, Senter for samisk helseforskning, Nasjonalt senter for distriktmedisin, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland. Doktorgradpoengenes andel av samlede forskningspoeng er sørlig høy ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge (27,2 prosent) og ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo (27 prosent). Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin skiller seg ut med særlig høy prosentandel av forskningspoeng fra indikatoren for ekstern finansiering (45,5 prosent).

I tabell 14 vises gjennomsnitt av forskningspoeng for to tre-års perioder (2019-2021 og 2020-2022), der sentrene er gruppert per kapittel, og prosentueringen av poeng til 100 gjøres separat for hvert kapittel.

Sentrenes endringer i prosentandeler for nyeste periode 2020-2022 sammenlignet med de endringene som fant sted i fjor (for 2019-2021 sammenlignet med 2018-2020) er betydelig mindre. Særlig er de interne endringene på Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold minimale. I fjor skilte det 8,23 poeng fra senteret med størst reduksjon i prosentandel (-4,05 prosent) til senteret med størst vekst (+4,18 prosent). I år er dette spennet redusert til 2,82 prosentpoeng. Tilsvarende reduksjon ser vi på Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester, der spennet er redusert fra 10,83 prosentpoeng til 5,10 prosentpoeng, og på Kap. 770 Tannhelsetjenester der spennet er redusert fra 16,7 prosentpoeng til 7,52 prosentpoeng. Dette er en positiv utvikling fordi det bidrar til mer forutsigbarhet med mindre svingninger fra år til år.

Tabell 14: 3-årige gjennomsnitt av forskningspoeng (prosent)

Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester	2020-2022	2019-2021	Endring (prosent)
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	13,15	14,45	-1,30
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	17,04	17,92	-0,88
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	16,42	17,37	-0,95
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	17,93	19,44	-1,51
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	9,39	6,34	3,05
Senter for samisk helseforskning	8,57	10,62	-2,05
Nasjonalt senter for distriktmedisin	3,83	2,64	1,19
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alt. medisin	13,67	11,22	2,45
Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	29,64	30,82	-1,18
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	16,38	15,22	1,16
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	13,38	14,02	-0,64
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	18,56	18,41	0,15
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	8,83	7,19	1,64
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	13,21	14,35	-1,14
Kap. 770 Tannhelsetjenester
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	24,48	26,56	-2,08
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	17,25	18,13	-0,88
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	14,83	18,55	-3,72
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	18,52	16,67	1,85
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	17,75	13,95	3,80
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	1,19	3,61	-2,42
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	5,99	2,54	3,45

På Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester den største endringen at Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø øker fra 6,3 til 9,4 prosent av forskningsmidlene. Endringen skyldes primært at senteret hadde svært lite forskningspoeng i 2019 som nå er ute av det tre-årige gjennomsnittet. Samtidig er 2022 det året da Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø har produsert mest forskningspoeng (som så godt som utelukkende kan knyttes til vekst i publiseringspoeng). På kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, er den største endringen at Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging øker med 1,64 prosentpoeng, som også er knyttet til sterk vekst i publiseringspoeng.

På kap. 770 Tannhelsetjenester, er prosentendringene større enn på de andre kapitlene. Også dette skyldes primært relativt sterk vekst i publiseringspoeng hos enkelte sentre, samt at 2019-tall ikke inngår i målingen. For flere av kompetansesentrene på tannhelsefeltet var 2018 og 2019 år med få publiseringspoeng. For de som hadde lite poeng i 2019, som nå er ute av det tre-årige gjennomsnittet, blir derfor veksten relativt sterk sammenlignet med de sentre som har publisert mer jevnt for alle år.

Sammenlignet med i fjor øker publiseringspoengene totalt med 4,5 prosent i sentrene, doktorgradspoengene går ned med 19 prosent (men merk at dette er basert på en nedgang fra 21 til 17 doktorgrader), og finanseringspoengene øker med 18 prosent.