Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

Målesystemet er i størst mulig grad samordnet med tilsvarende system i universitets- og høyskolesektoren, for å bidra til samarbeid mellom sektorene.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf. kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester). Den resultatbaserte delen av tilskuddet utgjør 70 pst. av det øremerkede tilskuddet og fordeles etter beregning av et flytende gjennomsnitt av de siste tre års forskningsresultater, basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå. Resultatene for målingen av forskningsaktiviteten i 2020 finner du her.

Måle- og finansieringssystemet skal fungere som et insentiv for å nå overordnede mål for forskning i helseforetakene, som økt produktivitet og kvalitet på forskningen, økt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, økt ekstern finansiering av forskningen og flere doktorgrader i sykehusene.

Fra og med statsbudsjettet for 2021 vil ny indikator for kliniske behandlingsstudier telle med når det resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene fordeles. Formålet med utvikling av en indikator for kliniske behandlingsstudier og innføring av rapportering på indikatoren er å holde oversikt over antall kliniske behandlingsstudier og antall pasienter som inngår. Denne informasjonen er nyttig som grunnlag for styring, prioritering og tilrettelegging av et godt tilbud om pasientdeltakelse i kliniske behandlingsstudier. Dataene fra målingen vil brukes til å følge med på realiseringen av regjeringens målsettinger i nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Indikatoren er basert på en rapport fra en nasjonal arbeidsgruppe fra 2018. Det ble gjennomført prøverapporteringer på indikatoren for årene 2017 og 2018. Resultater fra prøverapporteringen er presentert og kommentert på i et arbeidsnotat fra NIFU. Indikatoren ble deretter justert, blant annet for å imøtekomme metodiske utfordringer.

For nærmere beskrivelse av indikatoren se her.

Resultatene fra beregningene brukes videre i styring og planlegging av forskningsvirksomheten, både på helseforetaksnivå og i helseregionen.

Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av forskningsresultater. Systemet benytter flere indikatorer for måling av forskningsresultater i helseforetakene:

(i)        produksjon av vitenskapelige artikler

(ii)       avlagte doktorgrader

(iii)      uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU

(iv)      indikator for kliniske behandlingsstudier

Vitenskapelige artikler er ikke talt opp direkte i målingen, men gjennom et poengsystem som tar hensyn til ulike faktorer som vitenskapelig kvalitet, samt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Fra 2013 har monografier og antologier inngått i målesystemet til helseforetakene. Med virkning fra og med statsbudsjettet for 2021, basert på tall fra 2019, innføres det nå også en indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Denne indikatoren er basert på data og beregningsmetode beskrevet i NIFU arbeidsnotat 2019:13 (Resultater Kliniske behandlingsstudier i helseforetakene 2017-2018). Rapporteringen av bidrag til kliniske behandlingsstudier i 2020 er gjennomført som et samarbeid mellom Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT) og Oslo Universitetssykehus HF.

Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningspublikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige kanaler (tidsskrift eller forlag) ut ifra en vurdering av kvaliteten på disse. Formålet med en kvalitetsinndeling er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2013 ble inndelingen endret fra et tredelt til et todelt nivåsystem slik at det bedre samsvarer med tilsvarende inndeling av tidsskrifter i universitets- og høgskolesektoren.

Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Vekt 3

Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Oversikt over publiseringskanaler finnes på nettsiden Norsk publiseringsindikator hos Norsk senter for forskningsdata (NSD). Alle kanaler som her har oppgitt et nivå (1 eller 2) er godkjente i departementets målesystem.

Nivåinndelingen ajourføres årlig av publiseringsutvalget i Universitets- og høgkolerådet i samarbeid med de nasjonale fagrådene for blant andre helsefag, helsevitenskap og medisinske disipliner. Helsesektoren er representert i publiseringsutvalget ved en representant fra de regionale helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet har observatørstatus.

Vitenskapelige originalartikler, oversiktsartikler (reviews), monografier og antologier inngår i målingen. I tillegg gir konferanseartikler (”proceedings paper”) uttelling når disse er publisert i tidsskriftene som inngår i målesystemet. Denne avgrensingen var enkel i tidligere år da kun artikler registrert i Web of Science inngikk i målingen (der hver artikkel er tydelig klassifisert som hhv. originalartikkel, review, editorial, letter, osv.). Nå inngår det i målingen en rekke tidsskrifter som ikke har en like entydig klassifisering av sine artikler. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan altså ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres. Publikasjonen må ha resultater som ikke er publisert tidligere og som er nye for forskningen, ikke bare for leseren, og den må være i et format som er vitenskapelig etter vedkommende fags standarder og som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Dette innebærer at:

  • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer eller debatt.
  • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
  • I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering.

Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i CRIStin-systemet

Data importeres fra ulike databaser av CRIStin-organisasjonen. Import innebærer knytting av forfattere til personer i CRIStin-systemet og knytting av adresser benyttet på publikasjonen til relevante enheter i CRIStin-systemet. Manglende poster i CRIStin må registreres manuelt i CRIStin ved den enkelte institusjon.

Institusjonene har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring av publikasjonsdata. Institusjonene må lage interne rutiner for kvalitetssikring og godkjenning av sine poster. Store institusjoner har vanligvis en institusjonell superbruker og noen enhetsansvarlig som samarbeider om registrering av poster direkte med forskningsmiljøene. Mindre institusjoner vil arbeide med NVI-rapporteringen på institusjonell superbruker-nivå.

I forbindelse med rapporteringen gir CRIStin veiledning og opplæring ovenfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. CRIStin vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før rapporteringsfristen.

For mer informasjon om hvordan registrere og godkjenne en publikasjon i CRIStin-systemet: https://www.cristin.no/nvi-rapportering/nvi-veiledninger/

Lenke til rapporteringsinstruksen:

https://www.cristin.no/nvi-rapportering/rapporteringsinstruksen/index.html

Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i finansieringssystemet er slik:

Uttelling for internasjonalt samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonens poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

Utregning av publikasjonspoeng

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publiseringspoeng, jf. kap. 732, post 78: "Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren."

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler.

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

1.Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.

2.Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler.

3.Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2.

4.Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform.

5.Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader

Den andre poenggivende komponenten i målesystemet er doktorgrader. En doktorgrad gir 3 poeng. Mens tidsskriftsartiklene er basert på overføring av data fra bibliografiske datakilder og helseforetakenes egenrapportering av publikasjoner i CRIStin, er målingen av doktorgradspoeng basert på innrapportering av avlagte doktorgrader (fra foregående år) fra helseforetakene til NIFU. Ved NIFU gjøres det en individuell vurdering av hvorvidt hver enkelt innrapportert doktorgrad tilfredsstiller Helse- og Omsorgsdepartementet retningslinjer (se under) for hva som godkjennes i målesystemet.

Doktorgrader som skal rapporteres i 2021, er de som er tildelt i 2020 (dato for disputas). Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og ekstern finansiert. Den kan også være avlagt ved et utenlandsk universitet.

Det er kandidatens – ikke veilederes – arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Det skal ikke gis uttelling i tilfeller der en ansatt ved et helseforetak gjennomfører et doktorgradsprosjekt med ekstern finansiering (eksempelvis fra Norges forskningsråd) ved eksempelvis et universitet/høgskole, og der prosjektet gjennomføres uten tilknytning til helseforetaket.

Det er også kandidatens prosjekt, og ikke det overordnede prosjektet (eksempelvis en multisenterstudie) som er poenggivende. Det siste betyr at et helseforetak som koordinerer en multisenterstudie ikke får uttelling for et doktorgradsprosjekt som gjennomføres i et annet helseforetak.

Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Det er imidlertid to unntak: 1) der hvor doktorgraden har involvert (tilnærmet) likeverdig samarbeid mellom to helseforetak, kan poengene deles likt (50-50), 2) der hvor doktorgraden har involvert samarbeid mellom to helseforetak, men hvor det ene helseforetaket har bidratt vesentlig mer, samtidig som bidraget fra det andre helseforetaket har vært avgjørende for doktorgraden har blitt ferdigstilt, åpnes det for at poengene kan deles 75-25. Det gis ikke adgang til at to helseforetak som begge har hatt et visst bidrag til en doktorgrad, eksempelvis 25 og 25 prosent, til sammen påberoper seg at om lag 50 prosent av doktorgraden er gjennomført i helseforetak, og at de to helseforetakene således hver har krav på 50 prosent av doktorgraden ettersom «50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført» ved (et) helseforetak. Utgangspunktet for at poeng i det hele tatt skal gis, er at ett helseforetak står bak minst 50 prosent av doktorgraden.

Fordelingsnøkkelen 75-25 innebærer ikke at et helseforetak som har hatt eksempelvis medforfattere på noen av artiklene/biveileder osv., kan påberope seg en andel av arbeidet (eksempelvis 10 prosent) og således kreve 25 prosent av poengene. Det åpnes for en 75-25 fordeling fordi det i de senere år har vært tilfeller der en (skjønnsmessig) 60-40 eller 70-30 fordeling av innsats har medført at kun ett helseforetak har fått doktorgradspoeng i henhold til en streng tolkning av reglementet. For å unngå at et helseforetak bidrar betydelig i et doktorgradsprosjekt, men som ikke kan betegnes som likeverdig med en annen institusjon, ikke gis noe uttelling, åpnes det derfor for en premiering av også en innsats som er betydelig – men ikke likeverdig.

Helseforetakene oppfordres til å avklare fordeling av poeng for en doktorgrad før den avlegges. I tilfeller med uenighet om dette er det NIFU som foreslår endelig fordeling av poeng overfor departementet basert på innhentede opplysninger fra involverte helseforetak.

Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering

Fra 2013 har det i målesystemet blitt gitt uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Det gis en ekstra uttelling på 10 forskningspoeng pr. tildelt million av EU-midler. Dette inkluderer innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning, samt randsoneaktiviteter til EUs rammeprogram som Joint Programme Initiatives og Joint Technology Inivitatives, og midler fra European Research Council. Videre gis det uttelling for midler fra Norges forskningsråd på 1 poeng pr. tildelte million. Uttelling for ekstern finansiering i det resultatbaserte målesystemet for forskning i helseforetakene er søkt samordnet med universitets- og høgskolesektoren, for å sikre at det ikke skapes konkurranse, men samarbeid mellom aktørene om forskning i nasjonalt og europeisk forskningssamarbeid.

Nærmere om indikatorene: kliniske behandlingsstudier

Fra og med 2020 inngår kliniske behandlingsstudier (KBS) fra 2019 i rapporteringen. Det inkluderer også ikke-randomiserte kliniske behandlingsstudier, studier med protokollert behandling av pasienter med sjeldne sykdommer, forutsatt at dette er studier på pasienter som mottar helsehjelp (en intervensjon) i spesialisthelsetjenesten.  Observasjonsstudier, befolkningsstudier og rene registerstudier inngår ikke.

Klinisk behandlingsstudie (KBS) er definert som alle kliniske behandling- og rehabiliteringsstudier som kan påvirke pasientforløpet til forskningsdeltakerne, og som er åpne for inklusjon. Disse studiene registreres i to undergrupper i Cristin:

 

1.Legemiddelstudier fase I – IV: disse defineres i henhold til det til enhver tid gjeldende regelverk [Merk: endringer kan komme i nytt regelverk fra EU].

 

2.Andre kliniske studier: defineres som en klinisk intervensjonsstudie som gjelder andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling (fysiske inngrep, ioniserende stråling, fysioterapi eller annen type intervensjon

 

Antall pasienter avgrenses til pasienter som mottar helsehjelp. Kontroller inkluderes der hvor like pasienter randomiseres til ulike intervensjoner, hvor den ene gruppen er kontroll for å skille ut reelle behandlingseffekter. Pasienter fra kvalitetsregistre eller andre registre, kontroller fra befolkningsundersøkelser eller friske frivillige inngår ikke.

Telling av pasienter

Det er kun pasienter som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som skal telles som studiedeltakere. I randomiserte studier inkluderer dette pasienter randomisert til placebo eller til kontrollgrupper som for eksempel mottar standardbehandling. Det gjelder både polikliniske og inneliggende pasienter. Friske frivillige som ikke mottar helsehjelp telles ikke.

Indikatoren består av to tellende faktorer: i) faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar og ii) faktor for antall pasienter.

Miljøet som tar initiativ til og/eller koordinerer en studie har et betydelig arbeid og påtar seg en viktig oppgave. Helseforetaket som har koordineringsansvaret for en studie får derfor større uttelling enn øvrige helseforetak. Det er en politisk målsetning å øke omfanget av regionale og nasjonale kliniske multisenterstudier. Nasjonale kliniske multisenterstudier gir pasienter over hele landet mulighet til å delta. Slike studier bidrar også til økt samarbeid og styrking av kompetanse, ressurser og infrastruktur og bedrer grunnlaget for å gi sikre data av god kvalitet. Kliniske multisenterstudier medfører mye arbeid og kan være kostbare å gjennomføre for helseforetakene, spesielt i de tilfeller der legemiddelkostnadene betales av det offentlige.

Faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar

Der en klinisk behandlingsstudie er avgrenset til ett helseforetak, gis det uttelling for oppstart av studien det året første pasient inkluderes. Helseforetaket, spesifisert som "Forskningsansvarlig institusjon" i Cristin, gis 1 poeng. 

Ved multisenterstudier med deltakelse fra flere helseforetak eller andre enheter som inngår i det nasjonale målesystemet for helseforskning i helseforetakene, gis "Koordinerende forskningsansvarlig institusjon" økt uttelling. Ved deltakelse av flere helseforetak innad i én region (intraregional studie), gis en uttelling på 2 poeng det året første pasient inkluderes fra et av de andre deltakende helseforetakene. Ved deltakelse fra to eller flere regioner (interregional studie), gis en uttelling på 3 poeng det året første pasient inkluderes fra flere regioner.  I de tilfellene der en studie endrer status underveis, oppgraderes uttellingen for koordinerende forskningsansvarlige institusjon. For eksempel: dersom et helseforetak i 2018 startet en KBS ved eget helseforetak gis det ett poeng. Dersom et annet helseforetak fra samme regionale helseforetak starter inkludering av pasienter til samme studie i 2019 endrer studien status fra en ‘single’ til en ‘intraregional studie’. Da vil koordinerende institusjon få ett tilleggspoeng i 2019 (differansen mellom intraregional og single studie, hhv. to og ett poeng). Skulle et helseforetak fra en annen region inkludere pasienter i 2020, endres status på studien til ‘interregional’, og koordinerende institusjon får ytterligere ett koordinatorpoeng. Når en studie har nådd maksgrensen på 3 koordineringspoeng som i sistnevnte tilfelle, vil det ikke tilfalle helseforetaket ytterligere koordineringspoeng selv om det fortsetter å inkluderes pasienter.

Antall studier med "Forskningsansvarlig institusjon" og "Koordinerende forskningsansvarlig institusjon" trekkes ut fra databasen. Det telles på helseforetaksnivå, men aggregeres til regionalt helseforetaksnivå i det resultatbaserte målesystemet.

Beregning foretas av NIFU basert på grunnlagsdata fra Cristin og OUS.

 

Faktor for antall pasienter

For antall pasienter tar man logaritmen av antall nye pasienter per år i den typen studier registreringen omfatter, log (antall nyrekrutterte pasienter til studien som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten) og som inngikk i studien foregående kalenderår (innen 31.12). For studier der én pasient er inkludert, gis det skjønnsmessig en verdi på 0,2 ettersom logaritmen av 1 er lik 0.

Forskningsansvarlig institusjon rapporterer faktisk antall inkluderte pasienter fra helseforetaket. Ved multisenterstudier kvalitetssikrer koordinerende forskningsansvarlig institusjon at totalt antall inkluderte pasienter stemmer. Det er det helseforetaket som inkluderer pasienten som gis uttelling.

Pasienten telles kun en gang pr. studie, uavhengig av studiens varighet.

Beregning foretas av NIFU basert på grunnlagsdata i Cristin.

Til forskjell fra poeng for publikasjoner, doktorgrader og ekstern finansering, blir ikke KBS-poengene summert sammen med øvrige poeng. Departementet har bestemt at 15 pst. av det resultatbaserte tilskuddet til de regionale helseforetakene skal baseres på KBS-poeng, mens de resterende 85 pst. skal fordeles basert på de regionale helseforetakenes poengsum av de tradisjonelle forskningsindikatorene. Dette innebærer at man ikke direkte kan sammenligne KBS-poeng med øvrige forskningspoeng. De to poengsystemene holdes separat i målesystemet for forskning, og er styrende for hhv. 15 og 85 pst. av de regionale helseforetakenes endelige prosentfordelinger av poeng. I praksis betyr dette at den prosentvise fordelingen på RHF-nivå av forskningspoeng (gjennomsnitt for tre siste år) multipliseres med 0,85, mens den prosentvise fordelingen av KBS-poeng på RHF-nivå (gjennomsnitt for siste to år i 2021) multipliseres med 0,15. Disse to delsummene summeres så, og danner grunnlag for det resultatbaserte tilskuddet til de regionale helseforetakene.

Måling av innovasjon

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. NIFU utformet i 2015 i samarbeid med de regionale helseforetakene forslag til en fremtidig modell for måling av innovasjonsaktivitet. Rapport fra denne arbeidsgruppen kan leses på NIFUs nettsider.

De regionale helseforetakene utviklet på bakgrunn av denne en nasjonal indikator for innovasjon som består av to faktorer: aktivitet og nytte.

Rapporteringen vil inngå i målesystemet, men foreløpig uten at det er knyttet finansiering til målingen. Formålet med en nasjonal indikator for innovasjon er å dokumentere og følge opp innovasjonsaktiviteten i helseforetakene, stimulere til implementering og spredning av innovasjoner i og mellom helseforetakene og synliggjøre antatt og/eller realisert nytteverdi av innovasjon.

Under forutsetning av god kvalitet på dataene, vil også innovasjonsindikatoren på sikt gi en omfordeling av det resultatbaserte tilskuddet.

Nærmere om innovasjonsindikatoren

Indikatoren består av to komponenter: aktivitet og nytte. Aktivitetskomponenten angir hvor mange innovasjonsprosjekter helseforetaket arbeider med i de ulike innovasjonsfasene. Det er fem innovasjonsfaser: i) idémottak, ii) forprosjekt, iii) pilot, iv) implementering og v) spredning. For hver fase er det krav som må innfris for at det skal utløse poeng. Fase i) gir 0 poeng, fase ii) 1 poeng, fase iii) 2 poeng, fase iv) 4 poeng og fase iv) 6 poeng. Det vil være behov for å gjøre simuleringer på poengfordelingen for å se hvilke utslag ulike scenarier gir. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Nyttevurderingen er operasjonalisert i tre nivåer, som til sammen gir en total score for nytteindikatoren. De tre nivåene er; i) nyttekategorier, ii) nytteeffekter og iii) måleparametre. Modellen vil kunne gi innovasjonsprosjekter poeng for dokumentert nytte og poengene vil kunne beregnes etter at prosjektet er ferdig implementert. Det er tre nyttekategorier: i) pasientnytte, ii) økonomisk nytte og iii) organisatorisk nytte. Hver kategori har underpunkter, til sammen åtte, som utdyper hva slags nytteeffekter som knytter seg til de ulike kategoriene. Summen av den score man oppnår i hver kategori er det som til slutt angir nyttepoeng pr. prosjekt. For å kunne angi en score innenfor en kategori, må kategorien inneholde en eller flere nytteeffekter. Nytteeffektene forteller konkret hva slags nytte som er oppnådd i prosjektet. Det enkelte prosjekt definerer selv nytteeffektene prosjektet har/oppnår, under relevant nyttekategori. Hver nytteeffekt registreres med to dimensjoner: nytte og omfang/populasjon. Den nytteeffekten som har best kombinasjon av nytte og omfang er den som angir score innenfor en kategori. Det benyttes en sekstrinnsskala for vurdering av score. For å operasjonalisere vurderingen av nytteeffektene, angis relevante måleparametre for hver nytteeffekt. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Det er i 2019 gjennomført rapportering på aktivitetskomponenten av indikatoren og en pilot på nyttekomponenten. I aktivitetsrapporteringen ser man en jevn økning i antallet innovasjonsprosjekter som har fremdrift som utløser aktivitetspoeng. Dette indikerer et økt fokus på registrering og oppfølging av innovasjonsprosjekter lokalt. Flere helseforetak rapporterer på sin aktivitet for første gang i 2019. Det forventes at trenden med økt registrering og fremdrift vil fortsette og at innovasjonsindikatorene vil fortsette å bidra til økt fokus på innovasjon i helseforetakene. Gjennom pilotprosjektet på nytteindikatoren er det utviklet en tilnærming for utførelse av nyttevurdering av innovasjonsprosjekter lokalt og nasjonalt. Piloten i 2019 har vært avgrenset til 4 universitetssykehus og det er ønskelig å utvide rapporteringen i 2020 til å inkludere alle helseforetak som bruker felles programvare for oppfølging av innovasjon.

Den årlige helseforetaksmålingen av forskning

For hvert helseforetak summeres publikasjonspoengene, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering. Deretter aggregeres de totale forskningspoengene på det regionale helseforetaksnivå. Etter innføring av indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) vektes disse poengene til 85 pst. av totalt antall forskningspoeng. De resterende 15 pst. utgjøres av KBS-poeng.

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), benyttes et glidende gjennomsnitt av de siste 3 år. I budsjettet for 2022 vil det således være de regionale helseforetakenes gjennomsnittlige poengsum for perioden 2018-2020 som legges til grunn. For KBS inngår derimot kun tall fra 2019 og 2020. Fra og med neste år vil også KBS-poeng kunne beregnes som et gjennomsnitt over tre år.

Resultater fra helsemålingen for 2020

Publikasjonspoeng og doktorgrader

Det ble registrert 4,531 vitenskapelige publikasjoner (artikler, bokkapitler og monografier) fra helseforetakene i 2020 (av totalt 28,181 publikasjoner i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren) og rapportert inn 351 avlagte doktorgrader, hvilket er en solid vekst fra fjorårets 312, og også det høyeste antallet avlagte doktorgrader siden helsemålingen startet opp i 2006. Med bidrag på totalt 4,492 vitenskapelige tidsskriftsartikler settes det også ny rekord i helseforetakene når det gjelder tidsskriftpublisering. Dette er den desidert viktigste kommunikasjonsformen for helseforetakene og står for 99,14 av prosent av helseforetakenes publikasjoner.

Tabell 1: Publikasjoner, doktorgrader, ekstern finansiering og forskningspoeng 2020

Forskningsmålingen 2020

Antall publikasjoner*

Antall Doktor-grader

Publiserings-poeng**

Finansiering-spoeng

Forsknings-poeng***

Oslo Universitetssykehus HF

2263

118,8

2141,10

570,25

2711,34

Vestre Viken HF

148

7,5

113,01

2,12

115,13

Sørlandet Sykehus HF

115

7,8

98,09

0,35

98,43

Sykehuset i Vestfold HF

164

4,0

111,65

3,80

115,46

Sykehuset i Telemark HF

47

2,3

33,47

0,00

33,47

Betanien Hospital (Telemark)

3

0

1,91

0,00

1,91

Modum Bad

23

0

18,41

0,00

18,41

Akershus Universitetssykehus HF

333

18,75

301,50

56,87

358,37

Sykehuset Innlandet HF

159

9,5

125,39

14,21

139,59

Sunnaas Sykehus HF

61

2

49,15

3,09

52,24

Sykehuset Østfold HF

133

2,5

92,02

0,00

92,02

Diakonhjemmet Sykehus HF

154

4

141,93

6,10

148,04

Lovisenberg Diakonale Sykehus

67

3,5

53,68

0,00

53,68

Martina Hansens Hospital

11

0,5

9,85

0,00

9,85

Revmatismesykehuset AS

7

0

3,47

0,00

3,47

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger

15

1

12,36

0,00

12,36

Glittreklinikken

2

0

1,24

0,00

1,24

Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF

11

0,25

7,00

0,00

7,00

Rehabiliteringssenteret AiR

6

0

3,90

1,12

5,02

Beitostølen Helsesportsenter

2

0

2,14

0,00

2,14

Stiftelsen CatoSenteret

11

0

5,76

0,00

5,76

Tyrilistiftelsen

2

1

4,45

0,00

4,45

Skjelfoss Psykiatriske Senter

0

0

0,00

0,00

0,00

           

Helse Stavanger HF

338

18,5

283,56

87,57

371,13

Helse Fonna HF

66

1

37,26

0,00

37,26

Helse Bergen HF

817

62,75

773,88

83,86

857,74

Helse Førde HF

33

2

31,41

2,55

33,96

Bjørkeli Voss Psykiatriske senter

6

0

3,02

0,00

3,02

Haraldsplass Diakonale Sykehus

63

0

37,60

0,00

37,60

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus

8

0

5,87

0,00

5,87

Hospitalet Betanien (Hordaland)

2

0

1,63

0,00

1,63

NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS

1

0

0,50

0,00

0,50

NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS

5

0

1,64

0,00

1,64

Solli Distriktspsykiatriske senter

4

0

2,15

0,00

2,15

Helse Vest IKT

0

0

0,00

0,00

0,00

Helse Vest RHF

0

0

0,00

0,00

0,00

Sjukehusapoteka Vest HF

4

0

1,73

0,00

1,73

           

Helse Møre og Romsdal HF

96

3,75

64,18

1,14

65,32

Helse Nord-Trøndelag HF

92

4,5

75,19

0,00

75,19

St Olavs Hospital HF

617

48

572,49

13,86

586,35

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

3

0

1,23

0,00

1,23

           

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

6

0

4,54

0,00

4,54

Helse Nord RHF

3

0

4,58

0,00

4,58

Helse Finnmark HF

16

2,25

14,49

0,00

14,49

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

406

22

342,88

36,70

379,58

Nordlandssykehuset HF

80

3

54,96

1,96

56,92

Helgelandssykehuset HF

25

0

13,18

21,50

34,68

Valnesfjord Helsesportssenter

2

0

1,28

1,67

2,95

Sykehusapoteket Nord HF

3

0

1,38

0,00

1,38

           

Helse Sør-Øst RHF

2967

183,25

3331,47

657,90

3989,37

Helse Vest RHF

1161

84,25

1180,26

173,98

1354,24

Helse Midt-Norge RHF

714

56,25

713,09

15,00

728,09

Helse Nord RHF

507

27,25

437,29

61,83

499,12

SUM

4531

351

5662,11

908,70

6570,82

*Artikler, antologier og monografier. **Poeng for artikler, antologier, monografier og doktorgrader. ***Summen av publiseringspoeng og finansieringspoeng.

Endringene i målesystemet er små fra år til år. På RHF-nivå får Helse Sør-Øst RHF en noe lavere prosentandel av forskningspoengene i 2020 (60,7 prosent) sammenlignet med i fjor (62,5 prosent). Denne reduksjonen er tatt ut i form av større prosentandeler i Helse Vest RHF (opp fra 19,2 til 20,6 prosent), mens endringene er beskjedne i Helse Midt-Norge RHF (opp 0,1 prosentpoeng fra i fjor) og Helse Nord RHF (opp 0,3 prosentpoeng fra i fjor). Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF sine prosentandeler av forskningspoengene i 2020 er hhv. 11,1 og 7,6 prosent.

Disse endringene kan nesten utelukkede relateres til resultatene for indikatoren for eksterne inntekter, ettersom RHFenes prosentandeler på publiseringspoeng (inkludert doktorgrader) knapt har endret seg siden i fjor. På indikatoren for eksterne inntekter har Helse Sør-Øst RHF sin prosentandel blitt redusert fra 84 til 72 prosent. Dette skyldes ikke at Helse Sør-Øst RHF har fått mindre eksterne inntekter (de har derimot økt noe), men at de andre universitetssykehusene har økt kraftig fra fjorårets måling da enkelte hadde forholdsvis lavt omfang av eksterne inntekter.

I årets måling utgjør poengene for ekstern finansiering 13 prosent av samlede forskningspoeng. Det er opp ett prosentpoeng fra i fjor, og den høyeste andelen siden denne indikatoren ble innlemmet i målesystemet i 2013.

Forskningskvalitet målt gjennom internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter

Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor er det styringsindikatorer i de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene om at minst 40 prosent av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 prosent av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene (såkalte nivå-2 tidsskrifter).

Tabell 2: Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), prosent

 

Andel nivå 2

Andel internasjonalt

 

2018

2019

2020

2018

2019

2020

Helse Sør-Øst RHF

23,9

23,9

23,5

58,9

57,3

59,6

Helse Vest RHF

22,2

21,9

22,4

58,9

57,6

57,3

Helse Midt-Norge RHF

22,0

22,8

24,6

54,2

52,4

56,6

Helse Nord RHF

20,6

23,3

21,7

51,5

50,0

55,0

Totalt

22,9

23,2

23,1

58,4

57,5

59,2

I 2020 hadde 59,2 prosent av artiklene internasjonalt medforfatterskap, hvilket er en klar oppgang fra foregående år. Denne andelen har økt jevnt for hvert år siden 2009 da den var 40,6 prosent. Andelen artikler publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2 tidsskrifter og forlag) var 23,1 prosent i 2019, omtrent identisk med i fjor. Helse Midt-Norge RHF har den høyeste andelen i 2020 med 24,6 prosent.

Poengfordeling på regionalt nivå

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), brukes et glidende gjennomsnitt over tre år (2018-2020). I fjor ble imidlertid en ny indikator innlemmet i målesystemet: kliniske behandlingsstudier (KBS), som er beskrevet i neste avsnitt. Resultater på denne indikatoren er ikke multiplisert med forskningspoengene, fordi 15 prosent av poengfordelingen på regionalt nivå skal skje på bakgrunn av oppnådde KBS-poeng. Dermed skjer den endelige prosentvise fordelingen på RHF-nivå på følgende måte: de regionale helseforetakenes prosentandel av forskningspoeng for 2018-2020 gis en vekt på 0,85, mens deres prosentandeler av KBS-poeng gis en vekt på 0,15. I årets måling beregnes KBS-poeng som et gjennomsnitt for årene 2019 og 2020. Fra og med neste år, det tredje året med måling av KBS-poeng, vil KBS-poengene bli beregnet som et gjennomsnitt over en tre-års periode (2019-2021).

Tabell 3: Prosentvis poengfordeling per RHF 

Prosentfordeling

2018-2020

2017-2019

2016-2018

Helse Sør-Øst RHF

61,37

62,2

62,7

Helse Vest RHF

19,21

18,5

18,7

Helse Midt-Norge RHF

11,87

11,7

10,9

Helse Nord RHF

7,55

7,7

7,7

 

100

100

100

Sammenlignet med fjorårets måling, får vi noen endringer på RHF-nivå i år (basert på 2018-2020 tall). Helse Sør-Øst RHF sin andel av poengene går ned fra 62,2 til 61,4 prosent, mens Helse Nord RHF har en beskjeden reduksjon på 0,15 prosentpoeng. For Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF er det en vekst i prosentandelen av poengene på hhv. 0,7 og 0,17 prosentpoeng.

Kliniske behandlingsstudier (KBS)

I 2019 piloterte de regionale helseforetakene indikator for kliniske behandlingsstudier. Denne målingen baserte seg på tall for kliniske behandlingsstudier og pasienter fra 2017 og 2018. OUS Forskningsstøtte har hatt det faglige prosjektansvaret, mens UNIT har vært prosjektleder for rapporteringen og NIFU har beregnet indikatoren. En vurderingskomité med deltakere fra UNIT, RHFene og NIFU vurderer årlig realismen i oppgitte pasienttall, samt gjennomgår de innrapporterte KBS for skjønnsmessig å vurdere hvorvidt tvilstilfeller tilfredsstiller kravene til KBS. I tillegg er nettskjemaet for rapporteringen utvidet for å sikre tilstrekkelig informasjon for beregning av KBS-indikatoren.

Tabell 4: Nøkkeltall for Kliniske behandlingsstudier (KBS), 2019-2020

 

Antall KBS

Antall pasienter

 

2019

2020

2019

2020

Helse Sør-Øst RHF

357

337

8844

8472

Helse Vest RHF

130

136

2305

2227

Helse Midt-Norge RHF

117

120

1819

2615

Helse Nord-RHF

59

63

815

751

Totalt

497

463

13783

14065

I 2020 var helseforetakene totalt involvert i 463 kliniske behandlingsstudier (KBS) som utløser KBS-poeng i HODs målesystem. Siden mange av studiene går på tvers av de regionale helseforetakene, blir totaltallet (463) lavere enn summen av hvert RHF sitt bidrag i studier. Det er viktig å presisere at helseforetakene var involvert i et enda større antall studier enn 463, men formålet vårt her er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert pasienter i et bestemt år. Mange studier som pågår er enten ferdige med å inkludere, eller befinner seg på et stadium der inkludering foreløpig er stoppet, men tas opp igjen senere. Slike studier er ikke med i Tabell 5. Sammenlignet med i fjor har det vært en liten nedgang i KBS (fra 497 til 463 studier), men til gjengjeld har det vært en liten vekst i antall pasienter som er inkludert: fra 13,783 i 2019 til 14,065 i 2020.

I tabell 5 ser vi at 43,8 pst. av studiene klassifisert som KBS i 2020 var legemiddelutprøvinger, med overvekt av fase 3 studier. Prosentandelen av studiene som er legemiddelutprøvinger er 1,59 prosentpoeng høyere i 2020 enn i 2019.

Tabell 5: Type studie Legemiddelutprøving - fase

 

2019

 

2020

 

 

Antall

Prosent

Antall

Prosent

I (human farmakologi)

14

2,81

16

3,46

II (terapeutisk utprøving)

67

13,48

59

12,74

III (terapeutisk bekreftelse)

79

15,89

82

17,71

IV (terapeutisk bruk)

50

10,06

46

9,94

Sum

210

42,25

203

43,84

Andre typer studier

287

57,75

260

56,16

Totalsum

497

100,00 

463

100,00

I utregningen av KBS-poeng er det to faktorer som vektlegges. For det første, antall nye pasienter inkludert, hvor et helseforetak får pasientpoeng tilsvarende logaritmen av antallet pasienter inkludert per studie. For det andre, koordinatorpoeng, der ett helseforetak for 1 poeng for å starte opp en klinisk studie (oppstartspoeng). Merk at koordinatorpoenget kun gis fra det året den første pasienten inkluderes. Dersom ytterligere ett eller flere andre helseforetak også inkluderer pasienter får koordinator 2 poeng dersom det gjelder helseforetak fra samme region (intraregional studie), og 3 poeng dersom det gjelder helseforetak fra to eller flere regioner (interregional studie). Ettersom mange studier i praksis fungerer slik at ikke alle helseforetak som er planlagt som deltakere i studien faktisk inkluderer pasienter, og motsatt: nye helseforetak kan komme til underveis og inkludere pasienter til studien, så oppdateres koordinatorpoengene fortløpende. Det betyr at dersom et helseforetak i 2019 startet opp en KBS uten deltakelse fra andre helseforetak, så vil dette helseforetaket ha fått ett koordinatorpoeng i 2019. Men dersom eksempelvis et annet helseforetak fra en annen region i 2020 også har inkludert pasienter, så oppgraderes koordinatortilskuddet fra 1 poeng (oppstart) til 3 poeng (interregional studie). Med andre ord får koordinator 2 koordineringspoeng dette året. Dersom det nye helseforetaket er fra samme region, får koordinator 1 poeng ekstra ettersom studien har forandret status fra å være en single-studie til å bli en intraregional studie.

Inter betyr at altså at studien har inkludert pasienter fra flere helseforetak på tvers av de regionale helseforetakene. Intra betyr at to eller flere helseforetak innad i en region har inkludert pasienter, mens single betyr at det kun er ett helseforetak som har inkludert. Også med disse definisjonene er det avvik i forhold til hva som ville stått på en liste over alle pågående studier ved helseforetakene. En singlestudie kan i prinsippet være en multisenter-studie med utenlandske institusjoner eller norske institusjoner utenfor spesialisthelsetjenesten. Grupperingen her er imidlertid basert på studienes status i henhold til hva som utløser poeng i det nasjonale målesystem for forskning. For en nærmere beskrivelse av definisjoner og metoder for poengberegning viser vi til NIFU Arbeidsnotat 2019:13 (Resultater Kliniske Behandlingsstudier (KBS) i helseforetakene 2017-2018).

I tabell 6 presenterer vi tallene som ligger til grunn for KBS-poengberegningen. Tabellen viser helseforetakenes koordinatorpoeng og pasientpoeng. Helseforetakene med flest pasienter var Oslo Universitetssykehus HF (4,518 pasienter), St. Olavs Hospital HF (1,843). Helse Bergen HF – Haukeland universitetssykehus (1,234) og Akershus Universitetssykehus HF (1,054).

Tabell 6: Helseforetakenes antall KBS, koordinatorpoeng, pasienter og pasientpoeng

Resultater 2020

Antall KBS

KI Poeng

Antall pasienter

Pasientpoeng

Sum KBS poeng

Akershus universitetssykehus HF

59

20

1054

56,56

76,56

Betanien Hospital

0

0

0

0,00

0,00

Diakonhjemmet sykehus

8

0

98

6,43

6,43

LHL-sykehuset Gardermoen

3

0

11

1,40

1,40

Lovisenberg Diakonale Sykehus

8

2

256

8,93

10,93

Martina Hansens Hospital

4

1

47

3,86

4,86

Modum Bad

1

0

6

0,78

0,78

Oslo universitetssykehus HF

241

60

4518

199,13

259,13

Rehabiliteringssenteret AiR

1

1

173

2,24

3,24

Sunnaas Sykehus HF

4

4

35

3,18

7,18

Sykehuset i Vestfold HF

31

1

658

31,19

32,19

Sykehuset Innlandet HF

16

3

255

16,84

19,84

Sykehuset Telemark HF

12

0

189

9,66

9,66

Sykehuset Østfold HF

28

7

359

25,22

32,22

Sørlandet sykehus HF

35

4

438

27,37

31,37

Vestre Viken HF

22

4

375

20,50

24,50

HELSE SØR-ØST TOTALT

337

107

8472

413,29

520,29

Haraldsplass Diakonale sykehus

4

0

56

2,68

2,68

Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

103

32

1234

71,36

103,36

Helse Fonna HF

7

4

267

6,51

10,51

Helse Førde HF

4

0

13

1,88

1,88

Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus

46

3

657

38,16

41,16

NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus

0

0

0

0,00

0,00

HELSE VEST TOTALT

136

39

2227

120,59

159,59

Helse Møre og Romsdal HF

27

4

261

20,49

24,49

Helse Nord-Trøndelag HF

15

2

511

11,09

13,09

St. Olavs Hospital HF

101

18

1843

85,35

103,35

HELSE MIDT TOTALT

120

24

2615

116,93

140,93

Finnmarkssykehuset

2

0

8

1,05

1,05

Helgelandssykehuset HF

1

0

5

0,70

0,70

Nordlandssykehuset HF

12

0

110

8,08

8,08

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

56

3

628

39,36

42,36

HELSE NORD TOTALT

63

3

751

49,18

52,18

Totalsum

463

173

14065

699,99

872,99

Flest poeng for koordinering (60) gikk til Oslo Universitetssykehus HF etterfulgt av Helse Bergen HF (32), Akershus Universitetssykehus HF (20) og St. Olavs Hospital HF (18). Det er særlig interessant å observere forskjellene i St. Olavs Hospital HF fra 2019 til 2020. I år har deres koordinatorpoeng gått betydelig ned (fra 27 til 18), samtidig som deres tall for inkluderte pasienter viser den største veksten i absolutte tall: fra 1450 til 1843 inkluderte pasienter.

Basert på tallene i tabell 6, får vi følgende prosentvise fordelinger på de regionale helseforetakenes KBS-nøkkeltall (tabell 7). Merk at prosentandelene for ‘Antall KBS’ overstiger 100 prosent fordi mange av KBS’ene har deltakelse fra to eller flere regionale helseforetak. Følgelig er det også slik i 2020 at alle RHF er involvert i en høyere prosentandel av KBS studiene enn hva tilfellet var i 2019.

Tabell 7: RHFenes prosentandeler av KBS-nøkkeltall, 2019-2020

 

Antall KBS

KI Poeng

Pasienter

Pasientpoeng

Sum KBS poeng

 

2019

2020

2019

2020

2019

2020

2019

2020

2019

2020

Helse Sør-Øst RHF

71,8

72,8

59,1

61,8

64,2

60,2

59,2

59,0

59,1

59,6

Helse Vest RHF

26,2

29,4

15,9

22,5

16,7

15,8

17,5

17,2

17,2

18,3

Helse-Midt RHF

23,5

25,9

17,6

13,9

13,2

18,6

16,4

16,7

16,6

16,1

Helse Nord RHF

11,9

13,6

7,4

1,7

5,9

5,3

6,9

7,0

7,0

6,0

Sammenlignet med 2019 øker både Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF sine prosentandeler av KBS-poengene noe, mens Helse-Midt RHF og Helse Nord RHF får noe reduserte andeler. For begge sistnevnte skyldes dette et mye lavere antall koordinatorpoeng i 2020. Det er imidlertid viktig å merke at i absolutte tall er nedgangene små. Helse Midt RHF går ned fra 144 til 141 KBS-poeng, mens Helse Nord RHF går ned fra 61 til 42 poeng.

Resultater fra tidligere år

Resultater for regionale helseforetak og helseforetak for perioden 2006-2020 finnes i følgende excel-ark.

Merk at ikke alle tallene er sammenlignbare over tid. Det har for det første vært en rekke institusjonelle endringer (sykehussammenslåinger) som gjør at ikke alle enheter kan følges over alle år. Dessuten er det gjort flere endringer i datagrunnlaget og beregningsmetoder:

Endringer i datagrunnlaget: Fram til 2011 var antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig lavere enn hva tilfellet er nå. Da var det kun tidsskrifter indeksert i Thomson Reuters’ (tidligere ISI) Web of Science som ga uttelling, samt et begrenset antall nordiske tidsskrifter indeksert i Norart-databasen (eksempelvis Tidsskrift for den norske lægeforening, Norsk Epidemiologi og Fysioterapeuten). Etter overgangen til Norsk Vitenskapsindeks og registrering i Cristin er antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig høyere.

Endringer i beregningsmetoder: Fram til 2011 ble publiseringspoengene fordelt i henhold til antall forfatteradresser oppført i publikasjonene – ikke etter hver enkelt forfatters institusjonelle tilhørighet (forfatteradresse) slik det er i dag. Fram til 2010 ga en doktorgrad 5 poeng, mot 3 i dag, og internasjonalt medforfatterskap ga 1,5 ganger uttelling mot 1,3 i dag. Poeng for bidrag i bøker (kapitler og monografier) ble først tatt inn i målingen i 2013, men slike publikasjoner utgjør under én prosent av helseforetakenes samlede publikasjoner. I 2015 ble også utregningsmodellen for forfatterandeler/publiseringspoeng endret.

Oversikt over de enkelte helseforetaks publikasjoner finnes i CRIStin.

Kontaktinformasjon og praktiske detaljer

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og CRIStin:

CRIStin brukes av institusjonene for registrering og godkjenning av tidsskriftsartikler. CRIStin beregner publiseringspoeng for disse. For spørsmål om registrering i CRIStin, ta kontakt med CRIStin sekretariatet: support@cristin.no

NIFU er ansvarlig for kartleggingen av doktorgrader i helseforetakene, og for sammenstilling av endelige resultater basert på CRIStin-data, doktorgradstall og tall for eksternfinansiering i samarbeid med Norges forskningsråd. For spørsmål om doktorgrader og de endelige resultatene for målesystemet, ta kontakt med: Fredrik Niclas Piro, forsker I NIFU, tlf: 934 02 903, e-post: fredrik.piro@nifu.no

Kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for målingen:

Helse Sør-Øst RHF: Øystein Krüger (oystein.kruger@helse-sorost.no), tlf: 62 50 24 11

Helse Vest RHF: Reidar Thorstensen (reidar.thorstensen@helse-bergen.no), tlf: 55 97 55 38

Helse Midt-Norge RHF: May Britt Kjelsaas (May.Britt.Kjelsaas@helse-midt.no), tlf: 92 61 95 84

Helse Nord RHF: Tove Klæboe Nilsen (tove.klaboe.nilsen@helse-nord.no), tlf: 75 51 29 14

Rapportering av doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner følger dette tidsløpet: 

Januar: NIFU sender forespørsel til helseforetakene om å sende inn liste over avlagte doktorgrader for foregående. Frist for levering til NIFU: 1.mars. For alle doktorgrader skal følgende opplysninger føres opp: kandidatens navn, tildelende institusjon, kandidatens fagbakgrunn, avhandlingens ISBN-nummer og avhandlingens tittel.

31.mars: Siste frist for helseforetakene for rapportering i CRIStin for publikasjoner fra foregående år.

Mars-April: Eventuelle konflikter om kreditering av doktorgradspoeng avklares av NIFU i samarbeid med involverte helseforetak.

Slutten av april: CRIStin oversender NIFU endelige beregninger for helseforetakenes artikler for foregående år.

Ca. 1. juni: HOD offentliggjør resultatene fra helseforetaksmålingen på sin hjemmeside.