Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

 

Målesystemet er i størst mulig grad samordnet med tilsvarende system i universitets- og høyskolesektoren, for å bidra til samarbeid mellom sektorene.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf. kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester). Den resultatbaserte delen av tilskuddet utgjør 70 pst. av det øremerkede tilskuddet og fordeles etter beregning av et flytende gjennomsnitt av de siste tre års forskningsresultater, basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå. Resultatene for målingen av forskningsaktiviteten i 2019 finner du her.

Måle- og finansieringssystemet skal fungere som et insentiv for å nå overordnede mål for forskning i helseforetakene, som økt produktivitet og kvalitet på forskningen, økt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, økt ekstern finansiering av forskningen og flere doktorgrader i sykehusene.

For å stimulere til at det gjennomføres flere kliniske behandlingsstudier, stod det i Legemiddelmeldingen at det vil bli vurdert om de eksisterende faktorene skal suppleres med en faktor for antall pasienter som deltar i kliniske behandlingsstudier. En nasjonal arbeidsgruppe utviklet derfor en ny indikator for å synliggjøre denne aktiviteten, blant annet med sikte på å gi de regionale helseforetakene og helseforetakene et økonomisk insentiv for å gjennomføre kliniske behandlingsstudier. Formålet med utvikling av en indikator for kliniske behandlingsstudier og innføring av rapportering på indikatoren er å holde oversikt over antall kliniske behandlingsstudier og antall pasienter som inngår. Denne informasjonen er nyttig som grunnlag for styring, prioritering og tilrettelegging av et godt tilbud om pasientdeltakelse i kliniske behandlingsstudier. Viktige elementer i utviklingen av indikatoren var å avklare formålet med rapporteringen, hvilke hensyn som må tas i utviklingen av en ny indikator og definere hvilke studier og studiedeltakere/pasienter som skal inngå i indikatoren.  Arbeidsgruppen la frem sin rapport i 2018. Det er gjennomført prøverapporteringer på indikator for kliniske behandlingsstudier for årene 2017 og 2018. Resultater fra prøverapporteringen er presentert og kommentert på i arbeidsnotat fra NIFU.

Arbeidsnotatet inneholder forslag til justeringer for å imøtekomme metodiske utfordringer som ble kartlagt i forbindelse med prøverapporteringen i 2019 (basert på tall fra 2017 og 2018). For nærmere beskrivelse av indikatoren se her.

Resultatene fra beregningene brukes videre i styring og planlegging av forskningsvirksomheten, både på helseforetaksnivå og i helseregionen.

Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av forskningsresultater. Systemet benytter flere indikatorer for måling av forskningsresultater i helseforetakene:

(i)        produksjon av vitenskapelige artikler

(ii)       avlagte doktorgrader

(iii)      uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU

(iv)      indikator for kliniske behandlingsstudier

 

Vitenskapelige artikler er ikke talt opp direkte i målingen, men gjennom et poengsystem som tar hensyn til ulike faktorer som vitenskapelig kvalitet, samt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Fra 2013 har monografier og antologier inngått i målesystemet til helseforetakene. Med virkning fra og med statsbudsjettet for 2021, basert på tall fra 2019, innføres det nå også en indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Denne indikatoren er basert på data og beregningsmetode beskrevet i NIFU arbeidsnotat 2019:13 (Resultater Kliniske behandlingsstudier i helseforetakene 2017-2018). Rapporteringen av bidrag til kliniske behandlingsstudier i 2019 er gjennomført som et samarbeid mellom Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT) og Oslo Universitetssykehus HF.

 

Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningspublikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige kanaler (tidsskrift eller forlag) ut ifra en vurdering av kvaliteten på disse. Formålet med en kvalitetsinndeling er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2013 ble inndelingen endret fra et tredelt til et todelt nivåsystem slik at det bedre samsvarer med tilsvarende inndeling av tidsskrifter i universitets- og høgskolesektoren.

Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Vekt 3

Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Oversikt over publiseringskanaler finnes på nettsiden Norsk publiseringsindikator hos Norsk senter for forskningsdata (NSD). Alle kanaler som her har oppgitt et nivå (1 eller 2) er godkjente i departementets målesystem.

Nivåinndelingen ajourføres årlig av publiseringsutvalget i Universitets- og høgkolerådet i samarbeid med de nasjonale fagrådene for blant andre helsefag, helsevitenskap og medisinske disipliner. Helsesektoren er representert i publiseringsutvalget ved en representant fra de regionale helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet har observatørstatus.

Vitenskapelige originalartikler, oversiktsartikler (reviews), monografier og antologier inngår i målingen. I tillegg gir konferanseartikler (”proceedings paper”) uttelling når disse er publisert i tidsskriftene som inngår i målesystemet. Denne avgrensingen var enkel i tidligere år da kun artikler registrert i Web of Science inngikk i målingen (der hver artikkel er tydelig klassifisert som hhv. originalartikkel, review, editorial, letter, osv.). Nå inngår det i målingen en rekke tidsskrifter som ikke har en like entydig klassifisering av sine artikler. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan altså ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres. Publikasjonen må ha resultater som ikke er publisert tidligere og som er nye for forskningen, ikke bare for leseren, og den må være i et format som er vitenskapelig etter vedkommende fags standarder og som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Dette innebærer at:

  • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer eller debatt.
  • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
  • I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering.

 

 

 

Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i CRIStin-systemet

Data importeres fra ulike databaser av CRIStin-organisasjonen. Import innebærer knytting av forfattere til personer i CRIStin-systemet og knytting av adresser benyttet på publikasjonen til relevante enheter i CRIStin-systemet. Manglende poster i CRIStin må registreres manuelt i CRIStin ved den enkelte institusjon.

Institusjonene har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring av publikasjonsdata. Institusjonene må lage interne rutiner for kvalitetssikring og godkjenning av sine poster. Store institusjoner har vanligvis en institusjonell superbruker og noen enhetsansvarlig som samarbeider om registrering av poster direkte med forskningsmiljøene. Mindre institusjoner vil arbeide med NVI-rapporteringen på institusjonell superbruker-nivå.

I forbindelse med rapporteringen gir CRIStin veiledning og opplæring ovenfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. CRIStin vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før rapporteringsfristen.

For mer informasjon om hvordan registrere og godkjenne en publikasjon i CRIStin-systemet: https://www.cristin.no/nvi-rapportering/nvi-veiledninger/

Lenke til rapporteringsinstruksen:

https://www.cristin.no/nvi-rapportering/rapporteringsinstruksen/index.html

 

Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i finansieringssystemet er slik:

 

 

 

Uttelling for internasjonalt samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonens poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

 

Utregning av publikasjonspoeng

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publiseringspoeng, jf. kap. 732, post 78: "Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren."

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler.

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

1.Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.

2.Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler.

3.Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2.

4.Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform.

5.Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

 

Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader

Den andre poenggivende komponenten i målesystemet er doktorgrader. En doktorgrad gir 3 poeng. Mens tidsskriftsartiklene er basert på overføring av data fra bibliografiske datakilder og helseforetakenes egenrapportering av publikasjoner i CRIStin, er målingen av doktorgradspoeng basert på innrapportering av avlagte doktorgrader (fra foregående år) fra helseforetakene til NIFU. Ved NIFU gjøres det en individuell vurdering av hvorvidt hver enkelt innrapportert doktorgrad tilfredsstiller Helse- og Omsorgsdepartementet retningslinjer (se under) for hva som godkjennes i målesystemet.

Doktorgrader som skal rapporteres i 2020, er de som er tildelt i 2019 (dato for disputas). Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og ekstern finansiert. Den kan også være avlagt ved et utenlandsk universitet.

Det er kandidatens – ikke veilederes – arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Det skal ikke gis uttelling i tilfeller der en ansatt ved et helseforetak gjennomfører et doktorgradsprosjekt med ekstern finansiering (eksempelvis fra Norges forskningsråd) ved eksempelvis et universitet/høgskole, og der prosjektet gjennomføres uten tilknytning til helseforetaket.

Det er også kandidatens prosjekt, og ikke det overordnede prosjektet (eksempelvis en multisenterstudie) som er poenggivende. Det siste betyr at et helseforetak som koordinerer en multisenterstudie ikke får uttelling for et doktorgradsprosjekt som gjennomføres i et annet helseforetak.

Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Det er imidlertid to unntak: 1) der hvor doktorgraden har involvert (tilnærmet) likeverdig samarbeid mellom to helseforetak, kan poengene deles likt (50-50), 2) der hvor doktorgraden har involvert samarbeid mellom to helseforetak, men hvor det ene helseforetaket har bidratt vesentlig mer, samtidig som bidraget fra det andre helseforetaket har vært avgjørende for doktorgraden har blitt ferdigstilt, åpnes det for at poengene kan deles 75-25. Det gis ikke adgang til at to helseforetak som begge har hatt et visst bidrag til en doktorgrad, eksempelvis 25 og 25 prosent, til sammen påberoper seg at om lag 50 prosent av doktorgraden er gjennomført i helseforetak, og at de to helseforetakene således hver har krav på 50 prosent av doktorgraden ettersom «50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført» ved (et) helseforetak. Utgangspunktet for at poeng i det hele tatt skal gis, er at ett helseforetak står bak minst 50 prosent av doktorgraden.

Fordelingsnøkkelen 75-25 innebærer ikke at et helseforetak som har hatt eksempelvis medforfattere på noen av artiklene/biveileder osv., kan påberope seg en andel av arbeidet (eksempelvis 10 prosent) og således kreve 25 prosent av poengene. Det åpnes for en 75-25 fordeling fordi det i de senere år har vært tilfeller der en (skjønnsmessig) 60-40 eller 70-30 fordeling av innsats har medført at kun ett helseforetak har fått doktorgradspoeng i henhold til en streng tolkning av reglementet. For å unngå at et helseforetak bidrar betydelig i et doktorgradsprosjekt, men som ikke kan betegnes som likeverdig med en annen institusjon, ikke gis noe uttelling, åpnes det derfor for en premiering av også en innsats som er betydelig – men ikke likeverdig.

Helseforetakene oppfordres til å avklare fordeling av poeng for en doktorgrad før den avlegges. I tilfeller med uenighet om dette er det NIFU som foreslår endelig fordeling av poeng overfor departementet basert på innhentede opplysninger fra involverte helseforetak.

 

Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering

Fra 2013 har det i målesystemet blitt gitt uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Det gis en ekstra uttelling på 10 forskningspoeng pr. tildelt million av EU-midler. Dette inkluderer randsoneaktiviteter til EUs rammeprogram som Joint Programme Initiatives og Joint Technology Inivitatives, og midler fra European Research Council. Videre gis det uttelling for midler fra Norges forskningsråd på 1 poeng pr. tildelte million. Uttelling for ekstern finansiering i det resultatbaserte målesystemet for forskning i helseforetakene er søkt samordnet med universitets- og høgskolesektoren, for å sikre at det ikke skapes konkurranse, men samarbeid mellom aktørene om forskning i nasjonalt og europeisk forskningssamarbeid.

Nærmere om indikatorene: kliniske behandlingsstudier

Fra og med 2020 inngår kliniske behandlingsstudier (KBS) fra 2019 i rapporteringen. Det inkluderer også ikke-randomiserte kliniske behandlingsstudier, studier med protokollert behandling av pasienter med sjeldne sykdommer, forutsatt at dette er studier på pasienter som mottar helsehjelp (en intervensjon) i spesialisthelsetjenesten.  Observasjonsstudier, befolkningsstudier og rene registerstudier inngår ikke.

Klinisk behandlingsstudie (KBS) er definert som alle kliniske behandling- og rehabiliteringsstudier som kan påvirke pasientforløpet til forskningsdeltakerne, og som er åpne for inklusjon. Disse studiene registreres i to undergrupper i Cristin:

 

1.Legemiddelstudier fase I – IV: disse defineres i henhold til det til enhver tid gjeldende regelverk [Merk: endringer kan komme i nytt regelverk fra EU].

 

2.Andre kliniske studier: defineres som en klinisk intervensjonsstudie som gjelder andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling (fysiske inngrep, ioniserende stråling, fysioterapi eller annen type intervensjon

 

 

Antall pasienter avgrenses til pasienter som mottar helsehjelp. Kontroller inkluderes der hvor like pasienter randomiseres til ulike intervensjoner, hvor den ene gruppen er kontroll for å skille ut reelle behandlingseffekter. Pasienter fra kvalitetsregistre eller andre registre, kontroller fra befolkningsundersøkelser eller friske frivillige inngår ikke.

 

Telling av pasienter

Det er kun pasienter som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som skal telles som studiedeltakere. I randomiserte studier inkluderer dette pasienter randomisert til placebo eller til kontrollgrupper som for eksempel mottar standardbehandling. Det gjelder både polikliniske og inneliggende pasienter. Friske frivillige som ikke mottar helsehjelp telles ikke.

 

Indikatoren består av to tellende faktorer: i) faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar og ii) faktor for antall pasienter.

Miljøet som tar initiativ til og/eller koordinerer en studie har et betydelig arbeid og påtar seg en viktig oppgave. Helseforetaket som har koordineringsansvaret for en studie får derfor større uttelling enn øvrige helseforetak. Det er en politisk målsetning å øke omfanget av regionale og nasjonale kliniske multisenterstudier. Nasjonale kliniske multisenterstudier gir pasienter over hele landet mulighet til å delta. Slike studier bidrar også til økt samarbeid og styrking av kompetanse, ressurser og infrastruktur og bedrer grunnlaget for å gi sikre data av god kvalitet. Kliniske multisenterstudier medfører mye arbeid og kan være kostbare å gjennomføre for helseforetakene, spesielt i de tilfeller der legemiddelkostnadene betales av det offentlige.

 

 

 

 

Faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar

 

Der en klinisk behandlingsstudie er avgrenset til ett helseforetak, gis det uttelling for oppstart av studien det året første pasient inkluderes. Helseforetaket, spesifisert som "Forskningsansvarlig institusjon" i Cristin, gis 1 poeng. 

 

Ved multisenterstudier med deltakelse fra flere helseforetak eller andre enheter som inngår i det nasjonale målesystemet for helseforskning i helseforetakene, gis "Koordinerende forskningsansvarlig institusjon" økt uttelling. Ved deltakelse av flere helseforetak innad i én region (intraregional studie), gis en uttelling på 2 poeng det året første pasient inkluderes. Ved deltakelse fra to eller flere regioner (interregional studie), gis en uttelling på 3 poeng det året første pasient inkluderes. I de tilfellene der en studie endrer status underveis, oppgraderes uttellingen for koordinerende forskningsansvarlige institusjon. For eksempel: dersom et helseforetak i 2018 startet en KBS ved eget helseforetak gis det ett poeng. Dersom et annet helseforetak fra samme regionale helseforetak starter inkludering av pasienter til samme studie i 2019 endrer studien status fra en ‘single’ til en ‘intraregional studie’. Da vil koordinerende institusjon få ett tilleggspoeng i 2019 (differansen mellom intraregional og single studie, hhv. to og ett poeng).

 

Antall studier med "Forskningsansvarlig institusjon" og "Koordinerende forskningsansvarlig institusjon" trekkes ut fra databasen. Det telles på helseforetaksnivå, men aggregeres til regionalt helseforetaksnivå i det resultatbaserte målesystemet.

 

Beregning foretas av NIFU basert på grunnlagsdata fra Cristin.

 

 

Faktor for antall pasienter

 

For antall pasienter tar man logaritmen av antall nye pasienter per år i den typen studier registreringen omfatter, log (antall nyrekrutterte pasienter til studien som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten) og som inngikk i studien foregående kalenderår (innen 31.12). For studier der én pasient er inkludert, gis det skjønnsmessig en verdi på 0,2 ettersom logaritmen av 1 er lik 0.

 

Forskningsansvarlig institusjon rapporterer faktisk antall inkluderte pasienter fra helseforetaket. Ved multisenterstudier kvalitetssikrer koordinerende forskningsansvarlig institusjon at totalt antall inkluderte pasienter stemmer. Det er det helseforetaket som inkluderer pasienten som gis uttelling.

 

Pasienten telles kun en gang pr. studie, uavhengig av studiens varighet.

 

Beregning foretas av NIFU basert på grunnlagsdata i Cristin.

 

 

 

 

 

 

Poeng for kliniske behandlingsstudier konverteres til forskningspoeng i målesystemet. Poeng for kliniske behandlingsstudier skal utgjøre 15 pst. av samlede poeng. Det betyr at verdien av eksisterende forskningspoeng settes til 85 pst. av samlede poeng.

 

Måling av innovasjon

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. NIFU utformet i 2015 i samarbeid med de regionale helseforetakene forslag til en fremtidig modell for måling av innovasjonsaktivitet. Rapport fra denne arbeidsgruppen kan leses på NIFUs nettsider.

De regionale helseforetakene utviklet på bakgrunn av denne en nasjonal indikator for innovasjon som består av to faktorer: aktivitet og nytte.

Rapporteringen vil inngå i målesystemet, men foreløpig uten at det er knyttet finansiering til målingen. Formålet med en nasjonal indikator for innovasjon er å dokumentere og følge opp innovasjonsaktiviteten i helseforetakene, stimulere til implementering og spredning av innovasjoner i og mellom helseforetakene og synliggjøre antatt og/eller realisert nytteverdi av innovasjon.

Under forutsetning av god kvalitet på dataene, vil også innovasjonsindikatoren på sikt gi en omfordeling av det resultatbaserte tilskuddet.

 

Nærmere om innovasjonsindikatoren

Indikatoren består av to komponenter: aktivitet og nytte. Aktivitetskomponenten angir hvor mange innovasjonsprosjekter helseforetaket arbeider med i de ulike innovasjonsfasene. Det er fem innovasjonsfaser: i) idémottak, ii) forprosjekt, iii) pilot, iv) implementering og v) spredning. For hver fase er det krav som må innfris for at det skal utløse poeng. Fase i) gir 0 poeng, fase ii) 1 poeng, fase iii) 2 poeng, fase iv) 4 poeng og fase iv) 6 poeng. Det vil være behov for å gjøre simuleringer på poengfordelingen for å se hvilke utslag ulike scenarier gir. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Nyttevurderingen er operasjonalisert i tre nivåer, som til sammen gir en total score for nytteindikatoren. De tre nivåene er; i) nyttekategorier, ii) nytteeffekter og iii) måleparametre. Modellen vil kunne gi innovasjonsprosjekter poeng for dokumentert nytte og poengene vil kunne beregnes etter at prosjektet er ferdig implementert. Det er tre nyttekategorier: i) pasientnytte, ii) økonomisk nytte og iii) organisatorisk nytte. Hver kategori har underpunkter, til sammen åtte, som utdyper hva slags nytteeffekter som knytter seg til de ulike kategoriene. Summen av den score man oppnår i hver kategori er det som til slutt angir nyttepoeng pr. prosjekt. For å kunne angi en score innenfor en kategori, må kategorien inneholde en eller flere nytteeffekter. Nytteeffektene forteller konkret hva slags nytte som er oppnådd i prosjektet. Det enkelte prosjekt definerer selv nytteeffektene prosjektet har/oppnår, under relevant nyttekategori. Hver nytteeffekt registreres med to dimensjoner: nytte og omfang/populasjon. Den nytteeffekten som har best kombinasjon av nytte og omfang er den som angir score innenfor en kategori. Det benyttes en sekstrinnsskala for vurdering av score. For å operasjonalisere vurderingen av nytteeffektene, angis relevante måleparametre for hver nytteeffekt. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Det er i 2019 gjennomført rapportering på aktivitetskomponenten av indikatoren og en pilot på nyttekomponenten. I aktivitetsrapporteringen ser man en jevn økning i antallet innovasjonsprosjekter som har fremdrift som utløser aktivitetspoeng. Dette indikerer et økt fokus på registrering og oppfølging av innovasjonsprosjekter lokalt. Flere helseforetak rapporterer på sin aktivitet for første gang i 2019. Det forventes at trenden med økt registrering og fremdrift vil fortsette og at innovasjonsindikatorene vil fortsette å bidra til økt fokus på innovasjon i helseforetakene. Gjennom pilotprosjektet på nytteindikatoren er det utviklet en tilnærming for utførelse av nyttevurdering av innovasjonsprosjekter lokalt og nasjonalt. Piloten i 2019 har vært avgrenset til 4 universitetssykehus og det er ønskelig å utvide rapporteringen i 2020 til å inkludere alle helseforetak som bruker felles programvare for oppfølging av innovasjon.

 

Den årlige helseforetaksmålingen av forskning

For hvert helseforetak summeres publikasjonspoengene, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering. Deretter aggregeres de totale forskningspoengene på det regionale helseforetaksnivå. Etter innføring av indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) vektes disse poengene til 85 pst. av totalt antall forskningspoeng. De resterende 15 pst. utgjøres av KBS-poeng.

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), benyttes et glidende gjennomsnitt av de siste 3 år. I budsjettet for 2021 vil det således være de regionale helseforetakenes gjennomsnittlige poengsum for perioden 2017-2019 som legges til grunn. For KBS inngår derimot kun tall fra 2019 som er det eneste året fullt ut kvalitetssikrede data foreligger.

 

Resultater fra helsemålingen for 2019

Publikasjonspoeng og doktorgrader

Det ble registrert 4,370 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2019 (av totalt 21,901 vitenskapelige artikler publisert i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren) og rapportert inn 312 avlagte doktorgrader, hvilket er temmelig likt foregående år (305 i 2018 og 315 i 2017). Kun 37 antologier, og ingen monografier, utgikk fra helseforetakene i 2019, hvilket tydelig illustrerer at slike publiseringsformer ikke er sentrale formidlingskanaler for helseforetakenes forskning. Med totalt 4,407 vitenskapelige publikasjoner i 2019, settes det ny rekord i helseforetakene, og den årlige veksten datert tilbake til 2013 fortsetter.

Oversikt over antall publikasjoner (artikler, antologier og monografier), doktorgrader og de totale publiseringspoengene (som inkluderer uttelling for internasjonalt samarbeid) for 2019 finnes i tabell 1 under.

Nytt av året er imidlertid at en ny indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) er inkludert i målesystemet. Denne indikatoren er nærmere beskrevet nedenfor.

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 1: Publikasjoner, doktorgrader og poeng for ekstern finansiering i 2019

Forskningsmålingen 2019

Antall publikasjoner*

Antall Doktor-grader

Publiserings-poeng**

Finansiering-spoeng

Forsknings-poeng***

Oslo Universitetssykehus HF

2226

101

2061,10

561,32

2622,42

Vestre Viken HF

130

8

98,78

1,26

100,04

Sørlandet Sykehus HF

129

7,0

113,73

0,83

114,56

Sykehuset i Vestfold HF

159

5

107,36

2,07

109,43

Sykehuset i Telemark HF

60

0

36,86

0

36,86

Betanien Hospital (Telemark)

2

0,75

2,96

0

2,96

Modum Bad

21

0

22,27

0

22,27

Akershus Universitetssykehus HF

322

12

256,98

54,84

311,82

Sykehuset Innlandet HF

182

9

134,93

6,63

141,56

Sunnaas Sykehus HF

67

3

52,32

1,83

54,15

Sykehuset Østfold HF

83

3,5

60,03

0

60,03

Diakonhjemmet Sykehus HF

153

8,5

141,44

2,82

144,26

Lovisenberg Diakonale Sykehus

67

2,75

48,06

0

48,06

Martina Hansens Hospital

15

1,25

18,91

0

18,91

Revmatismesykehuset AS

14

0

7,04

0

7,04

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger

10

0

5,10

0

5,10

Glittreklinikken

2

0

0,57

2,74

3,31

Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF

9

1

8,37

0

8,37

Rehabiliteringssenteret AiR

3

0

3,64

0,60

4,24

Beitostølen Helsesportsenter

3

0

1,56

0

1,56

Stiftelsen CatoSenteret

7

0

3,63

0

3,63

Tyrilistiftelsen

3

0

2,23

0

2,23

Skjelfoss Psykiatriske Senter

0

0

0

0

0

 

 

 

 

 

 

Helse Stavanger HF

299

14

239,01

29,70

268,71

Helse Fonna HF

62

2

39,97

0

39,97

Helse Bergen HF

805

55,5

723,99

64,54

788,53

Helse Førde HF

36

1

25,83

1,47

27,30

Bjørkeli Voss Psykiatriske senter

0

0

0

0

0

Haraldsplass Diakonale Sykehus

59

3

42,41

0

42,41

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus

3

0

1,25

0

1,25

Hospitalet Betanien (Hordaland)

3

0

0,91

0

0,91

NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS

3

0

1,37

0

1,37

NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS

1

0

0,32

0

0,32

Solli Distriktspsykiatriske senter

3

0

1,75

0

1,75

Helse Vest IKT

0

0

0

1,19

1,19

Helse Vest RHF

0

0

0

0

0

Sjukehusapoteka Vest HF

7

0

3,49

0

3,49

 

 

 

 

 

 

Helse Møre og Romsdal HF

89

1

51,66

0

51,66

Helse Nord-Trøndelag HF

77

1,5

45,71

0

45,71

St Olavs Hospital HF

614

48

571,10

3,42

574,52

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

1

0

0,82

0

0,82

 

 

 

 

 

 

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

5

1

6,17

0

6,17

Helse Nord RHF

5

0

1,89

0

1,89

Helse Finnmark HF

22

1

14,00

0

14,00

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

382

17

319,38

15,52

334,90

Nordlandssykehuset HF

82

4,25

73,36

4,26

77,62

Helgelandssykehuset HF

7

0

5,30

0

5,30

Valnesfjord Helsesportssenter

2

0

2,37

0

2,37

Sykehusapoteket Nord HF

3

0

1,33

0

1,33

 

 

 

 

 

 

Helse Sør-Øst RHF

2880

162,75

3187,86

634,92

3822,79

Helse Vest RHF

1114

75,5

1080,30

96,91

1177,21

Helse Midt-Norge RHF

697

50,5

669,28

3,42

672,71

Helse Nord RHF

468

23,25

423,78

19,78

443,58

SUM

4407

312

5361,23

755,03

6116,29

*Artikler, antologier og monografier. **Poeng for artikler, antologier, monografier og doktorgrader. ***Summen av publiseringspoeng og finansieringspoeng.

 

Det er små endringer samlet i målesystemet sammenlignet med 2018. På RHF-nivå er det først og fremst en relativt sterk vekst i Helse Vest RHF med hensyn til doktorgrader som skiller seg ut. Helse Vests prosentandel av doktorgradspoengene har økt fra 19,8 prosent i fjor til 24,2 prosent i år.

I fjor steg prosentandelen av poengene som gis for ekstern finansiering fra EU og Norges forskningsråd fra 10 til 12 prosent. Også i år ligger andelen på 12 prosent. Den regionale fordelingen av poeng for ekstern finansiering skiller seg markant fra publiseringspoengene, med en mye sterkere konsentrasjon i Helse Sør-Øst RHF. I 2019 står Helse Sør-Øst RHF for hele 84 prosent av finansieringspoengene, mens Helse Midt RHF står for kun 3,4 prosent. Oslo Universitetssykehus HF alene står for 74 prosent av finansieringspoengene.

 

Forskningskvalitet målt gjennom internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter

Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor var det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2019 beskrevet som ønskelig at minst 40 prosent av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 prosent av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene (såkalte nivå-2 tidsskrifter).

 

Tabell 2: Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), prosent

 

Andel nivå 2

Andel internasjonalt

 

2019

2018

2017

2019

2018

2017

Helse Sør-Øst RHF

23,9

23,9

22,8

57,3

58,9

55,3

Helse Vest RHF

21,9

22,2

23,2

57,6

58,9

59,6

Helse Midt-Norge RHF

22,8

22,0

22,3

52,4

54,2

50,6

Helse Nord RHF

23,3

20,6

21,1

50,0

51,5

50,6

Totalt

23,2

22,9

22,3

57,5

58,4

56,4

 

I 2019 hadde 57,5 prosent av artiklene internasjonalt medforfatterskap, hvilket er temmelig likt foregående år. Også i 2019 hadde alle RHF andeler minst 50 prosent internasjonale artikler. Denne andelen har økt jevnt for hvert år siden 2009 da den var 40,6 prosent. Andelen artikler publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2 tidsskrifter og forlag) var 23,2 prosent i 2019, hvilket er litt høyere enn foregående to år. Helse Sør-Øst RHF har den høyeste andelen med 23,9 prosent (samme som i fjor).

 

Poengfordeling på regionalt nivå

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), er det tallene for 2017-2019 med KBS i tabell 3 som benyttes. Ettersom det benyttes et gjennomsnitt over tre år, er de årlige endringene på RHF-nivå beskjedne. Det første vi registrerer i tabell 3, er at dersom indikator for kliniske behandlingsstudier ikke var inkludert i målesystemet, så ville det treårige gjennomsnittet for 2017-2019 vært omtrent helt identisk med gjennomsnittet målt i fjor (for perioden 2016-2018). Det eneste unntaket ville være en reduksjon i Helse Midt-Norge RHF på 0,1 prosentpoeng med en tilsvarende økning i Helse Nord RHF. Når vi introduserer KBS indikatoren (som presenteres under) i beregningen (utgjør 15 pst. av samlet poengsum), får vi litt større omfordelinger. Helse Midt-Norge RHF øker sin prosentandel fra 10,8 til 11,7 prosent, mens de andre RHFene får noe reduserte andeler: 0,5 prosentpoeng ned for Helse Sør-Øst RHF, 0,2 prosentpoeng ned for Helse Vest RHF og 0,1 prosentpoeng ned for Helse Nord RHF.

Tabell 3: Prosentvis poengfordeling per RHF med og uten KBS i beregningen

Prosentfordeling

2017-2019 med KBS

2017-2019 (uten KBS)

2016-2018

2015-2017

Helse Sør-Øst RHF

62,17

62,7

62,7

63,0

Helse Vest RHF

18,48

18,7

18,7

18,8

Helse Midt-Norge RHF

11,67

10,8

10,9

10,5

Helse Nord RHF

7,68

7,8

7,7

7,8

 

100

100

100

100

 

 

Kliniske behandlingsstudier (KBS)

I 2019 piloterte de regionale helseforetakene indikator for kliniske behandlingsstudier. Denne målingen baserte seg på tall for kliniske behandlingsstudier og pasienter fra 2017 og 2018. OUS Forskningsstøtte har hatt det faglige prosjektansvaret, mens UNIT har vært prosjektleder for rapporteringen og NIFU har beregnet indikatoren. Prøverapporteringen identifiserte en rekke metodologiske utfordringer. Disse er beskrevet i NIFUs arbeidsnotat, og ivaretatt i innsamlingen av 2019-tall som er benyttet i beregningene for 2019.

I forbindelse med prøverapporteringen i 2019 ble det kartlagt flere metodiske utfordringer. Ved rapporteringen i 2020 er det derfor gjennomført ulike tiltak med mål om økt datakvalitet. Et sentralt tiltak har vært å etablere en vurderingskomité med deltakere fra Unit, RHFene og NIFU. Komiteen har vurdert realismen i oppgitte pasienttall, samt gjennomgått de innrapporterte KBS for skjønnsmessig å vurdere hvorvidt tvilstilfeller tilfredsstiller kravene til KBS. I tillegg er nettskjemaet for rapporteringen utvidet for å sikre tilstrekkelig informasjon for beregning av KBS-indikatoren.

I 2019 var helseforetakene totalt involvert i 497 kliniske behandlingsstudier (KBS) som utløser KBS-poeng i HODs målesystem. Det er viktig å presisere at helseforetakene var involvert i et enda større antall studier enn 497, men formålet vårt her er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert pasienter i 2019. Mange studier som pågår er enten ferdige med å inkludere, eller befinner seg på et stadium der inkludering foreløpig er stoppet, men tas opp igjen senere. Slike studier er ikke med i Tabell 4 nedenfor.

Her skiller vi mellom tre typer kliniske behandlingsstudier: Interregional-, intraregional og singlestudier. Inter betyr at studien har inkludert pasienter fra flere helseforetak på tvers av de regionale helseforetakene. Intra betyr at to eller flere helseforetak innad i en region har inkludert pasienter, mens single betyr at det kun er ett helseforetak som har inkludert. Også med disse definisjonene er det avvik i forhold til hva som ville stått på en liste over alle pågående studier i Norge/ved helseforetakene. En singlestudie kan i prinsippet være en multisenter-studie med utenlandske institusjoner eller norske institusjoner utenfor spesialisthelsetjenesten. Vår gruppering er imidlertid basert på studienes status i henhold til hva som utløser poeng i HODs målesystem for forskning. For en nærmere beskrivelse av definisjoner og metoder for poengberegning viser vi til NIFU Arbeidsnotat 2019:13 (Resultater Kliniske Behandlingsstudier (KBS) i helseforetakene 2017-2018).

Tabell 4: Helseforetakenes samlede antall KBS i 2019.

Koordinering

Ja

Nei

Totalt

Utenlandsk bidrag

Ja

Nei

 Totalt

Ja, som deltagende

Ja, som koordi-nerende

Nei

 Totalt

 

Inter

38

41

79

3

46

7

56

135

Intra

10

18

28

3

4

5

12

40

Single

52

184

236

3

62

21

86

322

Totalt

100

243

343

9

112

33

154

497

 

Av de 497 kliniske behandlingsstudiene i 2019 der det ble inkludert pasienter fra helseforetakene, stod helseforetakene for koordineringen i 343 studier. Av de resterende studiene ble 112 koordinert av en utenlandsk institusjon, mens 42 ble koordinert av andre norske institusjoner (nesten utelukkende universiteter). Svært mange av single studiene er koordinert fra utlandet. Av de 497 studiene var 40 (8 pst.) KBS med to eller flere helseforetak fra ett og samme RHF (intrastudier), 135 (27 pst.) var KBS med deltakelse fra helseforetak fra flere RHF, mens majoriteten (322 studier, dvs. 65 pst.) var studier der kun ett helseforetak var involvert (men ofte universiteter og/eller utenlandske institusjoner). Tilsvarende tall fordelt på regionale helseforetak er vist i tabell 6.

I tabell 5 ser vi at 42 pst. av studiene klassifisert som KBS i 2019 var legemiddelutprøvinger, med forholdsvis jevn fordeling av fase 2, 3 og 4 studier. 58 pst. av studiene i 2019 var andre typer kliniske behandlingsstudier.

Tabell 5: Type studie Legemiddelutprøving - fase

 

Antall

Prosent

I (human farmakologi)

14

2,81

II (terapeutisk utprøving)

67

13,48

III (terapeutisk bekreftelse)

79

15,89

IV (terapeutisk bruk)

50

10,06

Sum

210

42,25

Andre typer studier

287

57,75

Totalsum

497

100,00 

 

Tabell 6: De regionale helseforetakenes deltakelse i KBS, 2019

SØR-ØST

Koordinering: ja

Koordinering. Nei

Utenlandsk bidrag

Ja

Nei

 Totalt

Deltag-ende

Koord-inerende

Nei

Totalt

Totalt

Inter

25

22

47

14

42

20

76

123

Intra

10

11

21

2

4

2

8

29

Single

38

114

152

 

46

7

53

205

Totalt

73

147

220

16

92

29

137

357

VEST

Koordinering: ja

Koordinering. Nei

Utenlandsk bidrag

Ja

Nei

 Totalt

Deltag-ende

Koord-inerende

Nei

Totalt

Totalt

Inter

5

8

13

18

28

17

63

76

Intra

 

3

3

 

 

 

 

3

Single

5

33

38

1

11

1

13

51

Totalt

10

44

54

19

39

18

76

130

MIDT

Koordinering: ja

Koordinering. Nei

Utenlandsk bidrag

Ja

Nei

 Totalt

Deltag-ende

Koord-inerende

Nei

Totalt

Totalt

Inter

5

9

14

15

12

25

52

66

Intra

 

3

3

 

 

2

2

5

Single

6

24

30

2

2

12

16

46

Totalt

11

36

47

17

14

39

70

117

NORD

Koordinering: ja

Koordinering. Nei

Utenlandsk bidrag

Ja

Nei

 Totalt

Deltagende

Koord-inerende

Nei

Totalt

Totalt

Inter

3

2

5

9

10

14

33

38

Intra

 

1

1

 

 

1

1

2

Single

3

13

16

 

2

1

3

19

Totalt

6

16

22

9

12

16

37

59

 

I tabell 7 presenterer vi tallene som ligger til grunn for KBS-poengberegningen. Tabellen viser helseforetakenes koordinatorpoeng og pasientpoeng. I alt inkluderte helseforetakene 13,783 pasienter til kliniske behandlingsstudier i 2019. Helseforetakene med flest pasienter var Oslo Universitetssykehus HF (4,000 pasienter), Helse Bergen HF – Haukeland universitetssykehus (1,452), St. Olavs Hospital HF (1,450), Akershus Universitetssykehus HF (1,065) og Sykehuset Østfold HF (803).

Tabell 7: Helseforetakenes antall KBS, koordinatorpoeng, pasienter og pasientpoeng

 

Antall KBS

Koordinator- poeng

Antall pasienter

Pasient-poeng

Sum KBS poeng

Akershus universitetssykehus HF

57

20

1065

49,18

69,18

Betanien Hospital

1

0

3

0,48

0,48

Diakonhjemmet sykehus

11

1

415

11,86

12,86

LHL-sykehuset Gardermoen

2

0

9

1,10

1,10

Lovisenberg Diakonale Sykehus

6

1

180

7,00

8,00

Martina Hansens Hospital

2

0

69

2,99

2,99

Modum Bad

5

1

418

7,54

8,54

Oslo universitetssykehus HF

250

58

4000

209,52

267,52

Rehabiliteringssenteret AiR

1

0

217

2,34

2,34

Sunnaas Sykehus HF

1

0

25

1,40

1,40

Sykehuset i Vestfold HF

19

1

315

19,51

20,51

Sykehuset Innlandet HF

11

3

340

11,67

14,67

Sykehuset Telemark HF

11

2

145

8,84

10,84

Sykehuset Østfold HF

25

5

803

25,75

30,75

Sørlandet sykehus HF

31

3

485

26,33

29,33

Vestre Viken HF

29

9

355

22,57

31,57

HELSE SØR-ØST TOTALT

357

104

8844

408,09

512,09

Haraldsplass Diakonale sykehus

2

0

10

1,15

1,15

Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

93

20

1452

71,70

91,70

Helse Fonna HF

2

1

38

2,28

3,28

Helse Førde HF

7

0

76

5,51

5,51

Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus

45

7

725

39,77

46,77

NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus

1

0

4

0,60

0,60

HELSE VEST TOTALT

130

28

2305

121,02

149,02

Helse Møre og Romsdal HF

20

3

281

18,82

21,82

Helse Nord-Trøndelag HF

10

1

88

7,49

8,49

St. Olavs Hospital HF

102

27

1450

86,66

113,66

HELSE MIDT TOTALT

117

31

1819

112,97

143,97

Finnmarkssykehuset

4

0

30

2,36

2,36

Helgelandssykehuset HF

1

0

3

0,48

0,48

Nordlandssykehuset HF

8

3

45

5,27

8,27

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

52

10

737

39,61

49,61

HELSE NORD TOTALT

59

13

815

47,71

60,71

Totalsum

497

176

13783

689,78

865,78

 

Flest poeng for koordinering (58) gikk til Oslo Universitetssykehus HF etterfulgt av St. Olavs Hospital HF (27), Akershus Universitetssykehus HF (20), Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus (20), Universitetssykehuset Nord-Norge HF (10) og Vestre Viken HF (9). Når vi summerer koordinator- og pasientpoengene får vi de seks universitetssykehusene øverst: Oslo Universitetssykehus HF (267,52 poeng), St. Olavs Hospital HF (113,66), Helse Bergen HF – Haukeland Universitetssykehus (91,70), Akershus Universitetssykehus HF (69,18), Universitetssykehuset Nord-Norge HF (49,61) og Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus (46,77). Disse seks helseforetakene står for 68,4 prosent av all pasientinklusjon, 71,9 prosent av pasientpoengene, 80,7 prosent av koordinatorpoengene og 73,4 prosent av KBS-poengene. Til sammenligning hadde disse seks helseforetakene 80 pst. av forskningspoengene.

Basert på tallene i tabell 7, får vi følgende prosentvise fordelinger på de regionale helseforetakene (tabell 8). Merk at prosentandelene for ‘Antall KBS’ overstiger 100 prosent fordi mange av KBS’ene har deltakelse fra to eller flere regionale helseforetak.

Tabell 8: RHFenes prosentandeler av KBS-nøkkeltall, 2019

 

Antall KBS

Koordinator poeng

Antall pasienter

Pasient poeng

Sum KBS poeng

Helse Sør-Øst RHF

71,8

59,1

64,2

59,2

59,1

Helse Vest RHF

26,2

15,9

16,7

17,5

17,2

Helse Midt-Norge RHF

23,5

17,6

13,2

16,4

16,6

Helse Nord RHF

11,9

7,4

5,9

6,9

7,0

 

I tabell 9 ser vi på utenlandske institusjoners bidrag i kliniske behandlingsstudier. Vi skiller mellom hvorvidt det er utenlandske bidrag som deltakende institusjoner eller som koordinerende institusjoner. Syv av helseforetakene i tabell 9 har ikke deltatt i KBS med utenlandske institusjoner, mens for de resterende 22 helseforetakene er andelen studier med utenlandsk deltakelse 20 prosent eller høyere. Blant annet er andelen 59 pst. ved Oslo Universitetssykehus HF og 53 pst. ved Helse Bergen HF. Disse to helseforetakene skiller seg ut ved at de har den klart høyeste prosentandelen av KBS der det er en utenlandsk institusjon som koordinerer (32 prosent for begge).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 9: Utenlandske bidrag i helseforetakenes kliniske behandlingsstudier

 

Ja, som deltagende

Ja, som koordinerende

Ingen utenlandske bidrag

Totalt

Akershus universitetssykehus HF

21

7

29

57

Betanien Hospital

 

 

1

1

Diakonhjemmet sykehus

1

2

8

11

LHL-sykehuset Gardermoen

1

 

1

2

Lovisenberg Diakonale Sykehus

 

 

6

6

Martina Hansens Hospital

1

 

1

2

Modum Bad

 

 

5

5

Oslo universitetssykehus HF

67

80

103

250

Rehabiliteringssenteret AiR

 

 

1

1

Sunnaas Sykehus HF

 

 

1

1

Sykehuset i Vestfold HF

5

4

10

19

Sykehuset Innlandet HF

1

2

8

11

Sykehuset Telemark HF

5

1

5

11

Sykehuset Østfold HF

2

5

18

25

Sørlandet sykehus HF

8

7

16

31

Vestre Viken HF

11

1

17

29

 

 

 

 

 

Haraldsplass Diakonale sykehus

1

 

1

2

Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

19

30

44

93

Helse Fonna HF

1

 

1

2

Helse Førde HF

3

 

4

7

Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus

12

11

22

45

NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus

 

 

1

1

 

 

 

 

 

Helse Møre og Romsdal HF

4

1

15

20

Helse Nord-Trøndelag HF

2

 

8

10

St. Olavs Hospital HF

26

14

62

102

 

 

 

 

 

Finnmarkssykehuset

3

 

1

4

Helgelandssykehuset HF

 

 

1

1

Nordlandssykehuset HF

2

2

4

8

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

13

10

29

52

 

Figur 1 nedenfor viser prosentandeler av helseforetakenes KBS som de selv koordinerer. Av de større helseforetakene (med et stort antall KBS) er det Oslo Universitetssykehus HF som koordinerer flest av studiene de deltar i (55 pst.). Aller høyeste andeler finner vi ved Lovisenberg Diakonale Sykehus som koordinerer 5 av 6 studier de er involvert i, og Modum Bad som koordinerer alle 5 studier de deltar i. Men som tabell 10 viser er koordineringsansvaret til disse studiene knyttet til såkalte singlestudier der ingen andre helseforetak deltar.

 

Figur 1: Koordineringsrolle (prosentandeler) i helseforetakenes kliniske behandlingsstudier, 2019 (kun for helseforetak med deltakelse i mer enn 5 KBS)

Tabell 10: KBS i helseforetakene gruppert etter studietype

 

Inter

Intra

Single

Totalsum

Akershus universitetssykehus HF

27

11

19

57

Betanien Hospital

1

 

 

1

Diakonhjemmet sykehus

5

2

4

11

LHL-sykehuset Gardermoen

1

 

1

2

Lovisenberg Diakonale Sykehus

 

1

5

6

Martina Hansens Hospital

1

1

 

2

Modum Bad

 

 

5

5

Oslo universitetssykehus HF

90

18

142

250

Rehabiliteringssenteret AiR

 

 

1

1

Sunnaas Sykehus HF

 

 

1

1

Sykehuset i Vestfold HF

14

2

3

19

Sykehuset Innlandet HF

6

2

3

11

Sykehuset Telemark HF

8

3

 

11

Sykehuset Østfold HF

11

6

8

25

Sørlandet sykehus HF

17

7

7

31

Vestre Viken HF

19

3

7

29

 

 

 

 

 

Haraldsplass Diakonale sykehus

2

 

 

2

Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

55

3

35

93

Helse Fonna HF

1

 

1

2

Helse Førde HF

3

1

3

7

Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus

32

2

11

45

NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus

 

 

1

1

 

 

 

 

 

Helse Møre og Romsdal HF

14

2

4

20

Helse Nord-Trøndelag HF

4

3

3

10

St. Olavs Hospital HF

59

4

39

102

 

 

 

 

 

Finnmarkssykehuset

3

 

1

4

Helgelandssykehuset HF

1

 

 

1

Nordlandssykehuset HF

8

 

 

8

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

32

2

18

52

 

Av helseforetakene med mer enn 10 KBS, er det mest vanlig (målt som prosentandeler av totalt antall KBS) at det er de ‘mellomstore’ helseforetakene som har høy deltakelse i interregionale studier: Sykehuset i Vestfold HF (74 pst.), Sykehuset Telemark HF (73 pst.), Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus (71 pst.), Helse Møre og Romsdal HF (70 pst.) og Vestre Viken HF (66 pst.). Blant de største universitetssykehusene er derimot andelen single-studier forholdsvis høy, fordi disse sykehusene inngår i mange studier med enten sitt tilhørende universitet og/eller med utenlandske institusjoner.

Til slutt i denne gjennomgangen av helseforetakenes KBS-resultater, sammenligner vi deres uttelling på KBS-indikatoren med hvordan de gjør det med publiseringspoeng og finansieringspoeng (2019-data), hvilket til sammen utgjør forskningspoengene. Summen av disse er i år vektet til å utgjøre 85 pst. av samlede forskningspoeng, mens KBS utgjør de resterende 15 pst. Tabell 12 viser at for de fleste helseforetakene er det små forskjeller/marginale forskjeller i deres KBS-poeng og deres forsknings- og finansieringspoeng. Det er imidlertid to viktige unntak. Det ene er Oslo Universitetssykehus HF og St. Olavs Hospital hhv. lavere og høyere skåre på KBS sammenlignet med publiserings- og finansieringspoeng. Den andre, som følger direkte av foregående, er at introduksjon av KBS gir Helse Midt-Norge RHF kommer bedre ut enn uten KBS – og motsatt for Helse Sør-Øst RHF.

Tabell 12: Sammenligning av helseforetakenes/regionale helseforetakenes uttelling for publiseringspoeng (P-poeng) og finansieringspoeng (F-poeng) med KBS-poeng, 2019

 

Differanse P-poeng – KBS-poeng

Differanse F-poeng – KBS-poeng

% P-poeng

% F-poeng

% KBS-poeng

Oslo Universitetssykehus HF

-7,55

-43,45

38,44

74,34

30,90

Vestre Viken HF

1,80

3,48

1,84

0,17

3,65

Sørlandet Sykehus HF

1,27

3,28

2,12

0,11

3,39

Sykehuset i Vestfold HF

0,37

2,10

2,00

0,27

2,37

Sykehuset i Telemark HF

0,56

1,25

0,69

0,00

1,25

Betanien Hospital (Telemark)

0,00

0,06

0,06

0,00

0,06

Modum Bad

0,57

0,99

0,42

0,00

0,99

Akershus Universitetssykehus HF

3,20

0,73

4,79

7,26

7,99

Sykehuset Innlandet HF

-0,82

0,82

2,52

0,88

1,69

Sunnaas Sykehus HF

-0,81

-0,08

0,98

0,24

0,16

Sykehuset Østfold HF

2,43

3,55

1,12

0,00

3,55

Diakonhjemmet Sykehus HF

-1,15

1,11

2,64

0,37

1,49

Lovisenberg Diakonale Sykehus

0,03

0,92

0,90

0,00

0,92

Martina Hansens Hospital

-0,01

0,35

0,35

0,00

0,35

Revmatismesykehuset AS

-0,13

0,00

0,13

0,00

0,00

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger

-0,10

0,00

0,10

0,00

0,00

Glittreklinikken

0,12

-0,24

0,01

0,36

0,13

Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF

-0,16

0,00

0,16

0,00

0,00

Rehabiliteringssenteret AiR

0,20

0,19

0,07

0,08

0,27

Beitostølen Helsesportsenter

-0,03

0,00

0,03

0,00

0,00

Stiftelsen CatoSenteret

-0,07

0,00

0,07

0,00

0,00

Tyrilistiftelsen

-0,04

0,00

0,04

0,00

0,00

Skjelfoss Psykiatriske Senter

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

 

 

 

 

 

 

Helse Stavanger HF

0,94

1,47

4,46

3,93

5,40

Helse Fonna HF

-0,37

0,38

0,75

0,00

0,38

Helse Bergen HF

-2,91

2,04

13,50

8,55

10,59

Helse Førde HF

0,15

0,44

0,48

0,20

0,64

Bjørkeli Voss Psykiatriske senter

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

Haraldsplass Diakonale Sykehus

-0,66

0,13

0,79

0,00

0,13

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus

-0,02

0,00

0,02

0,00

0,00

Hospitalet Betanien (Hordaland)

-0,02

0,00

0,02

0,00

0,00

NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS

-0,03

0,00

0,03

0,00

0,00

NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS

0,06

0,07

0,01

0,00

0,07

Solli Distriktspsykiatriske senter

-0,03

0,00

0,03

0,00

0,00

Helse Vest IKT

0,00

-0,16

0,00

0,16

0,00

Helse Vest RHF

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

Sjukehusapoteka Vest HF

-0,07

0,00

0,07

0,00

0,00

 

 

 

 

 

 

Helse Møre og Romsdal HF

1,56

2,52

0,96

0,00

2,52

Helse Nord-Trøndelag HF

0,13

0,98

0,85

0,00

0,98

St Olavs Hospital HF

2,48

12,68

10,65

0,45

13,13

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

-0,02

0,00

0,02

0,00

0,00

 

 

 

 

 

 

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

-0,12

0,00

0,12

0,00

0,00

Helse Nord RHF

-0,04

0,00

0,04

0,00

0,00

Helse Finnmark HF

0,01

0,27

0,26

0,00

0,27

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

-0,23

3,67

5,96

2,06

5,73

Nordlandssykehuset HF

-0,41

0,39

1,37

0,56

0,95

Helgelandssykehuset HF

-0,04

0,06

0,10

0,00

0,06

Valnesfjord Helsesportssenter

-0,04

0,00

0,04

0,00

0,00

Sykehusapoteket Nord HF

-0,02

0,00

0,02

0,00

0,00

 

 

 

 

 

 

Helse Sør-Øst RHF

-0,31

-24,94

59,46

84,09

59,15

Helse Vest RHF

-2,94

4,38

20,15

12,84

17,21

Helse Midt-Norge RHF

4,14

16,18

12,48

0,45

16,63

Helse Nord RHF

-0,89

4,39

7,90

2,62

7,01

SUM

0,00

0,00

100,00

100,00

100,00

 

 

Resultater fra tidligere år

Resultater for regionale helseforetak og helseforetak for perioden 2006-2019 finnes i følgende excel-ark.

Merk at ikke alle tallene er sammenlignbare over tid. Det har for det første vært en rekke institusjonelle endringer (sykehussammenslåinger) som gjør at ikke alle enheter kan følges over alle år. Dessuten er det gjort flere endringer i datagrunnlaget og beregningsmetoder:

Endringer i datagrunnlaget: Fram til 2011 var antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig lavere enn hva tilfellet er nå. Da var det kun tidsskrifter indeksert i Thomson Reuters’ (tidligere ISI) Web of Science som ga uttelling, samt et begrenset antall nordiske tidsskrifter indeksert i Norart-databasen (eksempelvis Tidsskrift for den norske lægeforening, Norsk Epidemiologi og Fysioterapeuten). Etter overgangen til Norsk Vitenskapsindeks og registrering i Cristin er antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig høyere.

Endringer i beregningsmetoder: Fram til 2011 ble publiseringspoengene fordelt i henhold til antall forfatteradresser oppført i publikasjonene – ikke etter hver enkelt forfatters institusjonelle tilhørighet (forfatteradresse) slik det er i dag. Fram til 2010 ga en doktorgrad 5 poeng, mot 3 i dag, og internasjonalt medforfatterskap ga 1,5 ganger uttelling mot 1,3 i dag.

Oversikt over de enkelte helseforetaks publikasjoner finnes i CRIStin.

Kontaktinformasjon og praktiske detaljer

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og CRIStin:

CRIStin brukes av institusjonene for registrering og godkjenning av tidsskriftsartikler. CRIStin beregner publiseringspoeng for disse. For spørsmål om registrering i CRIStin, ta kontakt med CRIStin sekretariatet: support@cristin.no

NIFU er ansvarlig for kartleggingen av doktorgrader i helseforetakene, og for sammenstilling av endelige resultater basert på CRIStin-data, doktorgradstall og tall for eksternfinansiering i samarbeid med Norges forskningsråd. For spørsmål om doktorgrader og de endelige resultatene for målesystemet, ta kontakt med: Fredrik Niclas Piro, forsker I NIFU, tlf: 22 59 51 57, e-post: fredrik.piro@nifu.no

Kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for målingen:

Helse Sør-Øst RHF: Øystein Krüger (oystein.kruger@helse-sorost.no ), tlf: 62 50 24 11

Helse Vest RHF: Reidar Thorstensen (reidar.thorstensen@helse-bergen.no ), tlf: 55 97 55 38

Helse Midt-Norge RHF: May Britt Kjelsaas (May.Britt.Kjelsaas@helse-midt.no ), tlf: 92 61 95 84

Helse Nord RHF: Tove Klæboe Nilsen (tove.klaboe.nilsen@helse-nord.no ), tlf: 75 51 29 14

 

Rapportering av doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner følger dette tidsløpet: 

Januar: NIFU sender forespørsel til helseforetakene om å sende inn liste over avlagte doktorgrader for foregående. Frist for levering til NIFU: 1.mars. For alle doktorgrader skal følgende opplysninger føres opp: kandidatens navn, tildelende institusjon, kandidatens fagbakgrunn, avhandlingens ISBN-nummer og avhandlingens tittel.

31.mars: Siste frist for helseforetakene for rapportering i CRIStin for publikasjoner fra foregående år.

Mars-April: Eventuelle konflikter om kreditering av doktorgradspoeng avklares av NIFU i samarbeid med involverte helseforetak.

Slutten av april: CRIStin oversender NIFU endelige beregninger for helseforetakenes artikler for foregående år.

Ca. 1. juni: HOD offentliggjør resultatene fra helseforetaksmålingen på sin hjemmeside.