Nasjonalt miljømål:

  • Eksponering av mennesker og miljø for radioaktiv forurensning skal holdes så lav som mulig.

Ansvar og regelverk

  • Klima- og miljødepartementet har ansvar for politikk- og regelverksutforming for radioaktiv forurensning av det ytre miljø og radioaktivt avfall. 
  • Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for politikk- og regelverksutforming innen strålevern og helsevirkninger av stråling.
  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er forvaltnings- og tilsynsmyndighet på områdene strålevern og atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. DSA har vedtaksmyndighet etter forurensningsloven, strålevernloven og atomenergiloven.

Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall er omfattet av forurensningsloven gjennom forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. 

Kilder til radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall i Norge kommer blant annet fra

  • sykehus
  • forsknings- og utdanningsinstitusjoner
  • olje- og gassindustri
  • gruvedrift
  • annen prosessindustri

Det tilføres også radioaktive stoffer fra andre steder i verden gjennom transport med luft- og havstrømmer. I tillegg har hendelser fra mange år tilbake fortsatt konsekvenser i dag.

Radioaktive stoffer brytes langsomt ned og det tar lang tid før radioaktiv forurensning forsvinner. Det er årsaken til at Tsjernobyl-ulykken i 1986 fremdeles er kilde til radioaktiv forurensing i Norge i dag.

I årene fremover vil mye radioaktivt avfall komme fra oppryddingen etter norsk atomvirksomhet ved anleggene til Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller og i Halden.

Skadelige virkninger av radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning kan skade miljø og helse på flere måter, og derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Stråling kan føre til biologiske skader i celler og DNA, og kan blant annet øke risikoen for kreft.

I havet tas radioaktive stoffer opp i tang, fisk og skalldyr. På samme måte kan radioaktive stoffer tas opp i lav, mose og bær. Stråledosene kan overføres til dyr som spiser dette. Kjøtt og melk fra småfe, storfe og tamrein som beiter i områdene med mest radioaktiv forurensning, blir kontrollert for radioaktivt cesium.

Internasjonalt arbeid

Strålevern og atomsikkerhet er et område med omfattende internasjonalt samarbeid. Samarbeidet omfatter blant annet beredskap, atomsikkerhet, ikke-spredning, forvaltning og forskning.

De nordiske myndighetene innenfor strålevern, atomsikkerhet og atomberedskap samarbeider nært.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er viktig arena for å utvikle og dele kunnskap, og å etablere felles standarder og retningslinjer innen sikkerhet og helseeffekter av stråling.

På Klima- og miljødepartementets område er IAEAs felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall (Felleskonvensjonen) særlig sentral.

Konvensjonen har som formål å sikre et høyt sikkerhetsnivå i håndteringen av brukt brensel, effektive beskyttelsestiltak og å forhindre ulykker knyttet til håndtering av brukt brensel eller radioaktivt avfall. Konvensjonen er gjennomført i Norge gjennom forurensningsloven og avfallsforskriften kapittel 16.