I handlingsplanen legger regjeringen fram konkrete og målrettede tiltak for at overgangen til en sirkulær økonomi skal skje så raskt som mulig, og på en måte som reduserer avfall og bidrar til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Handlingsplanen viser bredden av regjeringens politikk på feltet.

«Global Resource Outlook 2024» fra FNs ressurspanel viser at overdreven ressursutnyttelse er den viktigste årsaken til verdens miljøkriser. Hvis ressursene ikke brukes mer effektivt og bærekraftig, kan forbruket øke med 60 prosent innen 2060. Sirkulær økonomi innebærer at ressurser må brukes og gjenbrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp. Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen.

Omstilling kommer med kostnader, men gir også nye muligheter. I en økonomi som i økende grad tar innover seg klima- og miljøbelastningen av forbruk og produksjon, må virksomhetene omstille seg for å sikre konkurransekraft. Sirkulær økonomi skal være en naturlig del av næringspolitikken. Næringslivet må lage ting som varer lengre, produkter som kan plukkes fra hverandre og repareres. Ved å være tidlig ute kan norske bedrifter gripe nye muligheter, styrke konkurranseevnen og samtidig bidra til at vi når våre nasjonale og internasjonale klima- og miljømål.

Handlingsplanen utfyller den nasjonale strategien for sirkulær økonomi fra 2021.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet leverte Deloitte i 2020 tre delrapporter om potensial, barrierer og virkemidler/tiltak for å fremme sirkularitet.

  1. Delrapport 1: Om bransjer og samarbeid mellom bransjer som har størst potensial for økt sirkularitet (PDF)
  2. Delrapport 2: Om barrierer (PDF)
  3. Delrapport 3: Om virkemidler (PDF)

Oppsummering av rapportene fra Deloitte på norsk (PDF)

Summary of the reports on circular economy from Deloitte in English (PDF)