Hovedmål og delmål mot 2035

Hovedmålet for samfunnsoppdraget er at Norge i 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser.

Regjeringen har også besluttet tre delmål for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi:

1.Det er etablert nye initiativ og samarbeid som gir en betydelig økning i ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor.

Delmålet skal bidra til å øke ombruk og reparasjoner. Innsatsen rettes mot samarbeid og initiativer for tekstiler, EE-produkter, møbler og bygningsmaterialer og -produkter. Dette er produktgrupper med særlig potensiale for økt ombruk. Det kan være behov for ulike tilnærminger for innsats for de ulike produktgruppene. Indikatorer bør basere seg på tilgjengelig data og statistikk for å minimere administrativ byrde.

2. Det er etablert gode delingsløsninger som medfører at det deles mer og forbrukes mindre i norske lokalsamfunn.

Delmålet skal bidra til økt deling av knappe ressurser i lokalsamfunn (bydel, by, kommune, region) samtidig som forbruket og materialfotavtrykket går ned. Deling må derfor erstatte og ikke bare komme i tillegg til ordinært forbruk for å ha verdi. For at deling skal bli en naturlig del av hverdagen og et reelt alternativt til å kjøpe nytt må det være praktisk, tilgjengelig og lokalt tilpasset. Samarbeid mellom offentlig og privat sektor og sivilsamfunnet er sentralt. De store aktørene med store ressursstrømmer må etablere nye delingsløsninger, den enkelte forbruker kan ikke få dette ansvaret alene. Klimautvalget 2050 peker på at de store utslippsområdene i Norge er bl.a. transport og bygg og at areal er et knapphetsgode hvor gode delingsløsninger kan bidra til å redusere naturnedbygging. Et lokalsamfunn med høy grad av deling vil også stå bedre rustet i en beredskapssituasjon

3. Bedrifter deler i større grad knappe ressurser som råvarer, energi og areal.

Delmålet skal bidra til bedre utnyttelse av knappe ressurser gjennom særlig industrielle symbioser. Industrimeldingen viser til at overgangen til en sirkulær økonomi står sentralt i omstillingen av industrien, hvor ressurser må brukes og ombrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp og erstatte uttak av, og produksjon med, nye ressurser. Industrielle symbioser etableres gjerne regionalt, på tvers av ulike næringer og sektorer (industri, landbruk, havbruk, datasentre mm). Det er potensial for bedre utnyttelse av bioressurser og energi og økt verdiskaping gjennom bedre og mer effektiv utnyttelse av ressurser som i dag blir til avfall. I land- og havbruket og i kommunal sektor er det ønskelig med økt sirkulær utnyttelse av bioressurser, herunder fosfor- og nitrogenoverskudd. Målet om å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 er også sentralt. I tillegg øker den geopolitiske situasjonen behovet for å slutte å sløse med knappe ressurser.

Det skal utvikles måltall og indikatorer for delmålene for å måle utviklingen fram mot 2035. Regjeringen vil beslutte disse på et senere tidspunkt.     

Organiseringen av samfunnsoppdraget

Økt ombruk, reparasjon, deling og bedre utnyttelse av knappe ressurser i samfunnet er krevende å oppnå i stor skala, blant annet fordi det fordrer nye forretningsmodeller og måter å samarbeide på. Det kan bryte tradisjonelle oppsett av verdikjeder og utfordre vaner, rutiner og holdninger hos både private og offentlige virksomheter og forbrukere. Det er derfor behov for bredt samarbeid og involvering av ulike aktører for å oppskalere eksisterende sirkulære løsninger og pilotere nye.

Det er etablert et nasjonalt partnerskap som er styringsgruppe for samfunnsoppdraget. Partnerskapet består av ledere fra sentrale sektorer som næringsliv, kommuner, stat og sivilsamfunn. Deltakerne er likeverdige og skal bidra til strategisk retning, forankring og mobilisering i egne sektorer.

Deltakere:

  • Andreas Bjelland Eriksen, klima- og miljøminister (leder)
  • Tone Foss Aspevoll, avdelingsleder samfunnspolitikk, Akademikerne
  • Mette Fossum, påtroppende forbrukerdirektør, Forbrukerrådet
  • Tale Hungnes, leder, Fremtiden i våre hender
  • Gunn Marit Helgesen, styreleder KS
  • Are Tomasgard, 2. nestleder, LO
  • Mette Nora Sætre, leder Nasjonal Samhandlingsmodell
  • Tina Wågønes, daglig leder, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)
  • Elin Hansen, myndighetskontakt, Sirk Norge
  • Bjørn Kjærand Haugland, adm.dir, Skift Næringslivets klimaledere
  • Thea Birgitte Erfjord, leder, Spire
  • Håvard Utne Øxnevad, leder bærekraft, Virke

En egen innsatsgruppe får ansvaret for den daglige driften av oppdraget på vegne av partnerskapet. Forskningsrådet er vertskap for innsatsgruppen. Camilla Skjelsbæk Gramstad er ansatt som leder av innsatsgruppa fra mars 2026. Hun har bred erfaring fra arbeid med sirkulær økonomi fra flere roller og verv de siste 20 årene. Forskningsrådet er også vertskap for de to andre nasjonale samfunnsoppdragene for bærekraftig fôr og inkludering av barn og unge.

Samfunnsoppdrag

Samfunnsoppdrag er en styrings- og samarbeidsmodell for å nå et definert mål innenfor en bredere og gjenstridig samfunnsutfordring. Et målrettet samfunnsoppdrag er et verktøy for å bruke eksisterende og ny kunnskap til å løse definerte, komplekse problemstillinger innenfor en gitt tidshorisont og med målbare resultater. Et samfunnsoppdrag kjennetegnes ved at det identifiserte problemet søkes løst gjennom en mer helhetlig tilnærming. Det besluttes et rammeverk for samfunnsoppdraget som legger til rette for at relevante aktører fra offentlig sektor (stat og kommune) inklusivt virkemiddelapparat, næringsliv og sivilsamfunn, forskning og utdanning jobber sammen og samtidig mot et felles definert mål. Gjennom samarbeidet kan aktørene utforske nye løsninger på gjenstridige samfunnsutfordringer, følge opp målet gjennom felles innsats og i fellesskap sikre en mer effektiv implementering av tiltak.

Involvering og dialog

Bred involvering og innspill gjennom dialog i flere runder, har vært sentralt i utredningsarbeidet. Våren 2025 har næringslivet, KS, partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer, ideelle organisasjoner og flere andre aktører deltatt i arbeidsgrupper som kom med forslag til delmålene og hvordan samfunnsoppdraget burde organiseres.

Det ble gjennomført to store workshoper i Oslo 19. juni (se lenke til opptak) og 16. oktober 2024 og fem regionale dialogmøter i Bodø, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Sarpsborg.

Utredningen har også høstet erfaringer fra de andre nasjonale samfunnsoppdragene for bærekraftig fôr (ledet av NFD og LMD) og utenforskap for barn og unge (ledet av BFD), de europeiske samfunnsoppdragene hvor Norge deltar (100 klimanøytrale byer, sunne hav, jordhelse og klimatilpasninger).

NILU har i 2024 bistått Klima- og miljødepartementet med en utrednings- og medvirkningsprosess for å se på muligheten for etablering av et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Det er i den forbindelse publisert to rapporter. Den første rapporten, Nasjonalt samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi. Forslag til organisering, kom i mars 2024. Sluttrapporten kom i desember 2024 og kan leses her: Trenger Norge et målrettet samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi? Utrednings- og medvirkningsfase for et mulig samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi