Det er primært tre allmenne hensyn bak den norske pengespillpolitikken og dagens enerettsmodell:

  • hensynet til å forebygge problematisk spilleatferd,
  • hensynet til å forebygge økonomiske misligheter, og
  • hensynet til å begrense privat fortjeneste

De største pengespillene i Norge tilbys innenfor en enerettsmodell. Norsk Tipping har enerett til å tilby pengespill, mens Stiftelsen Norsk Rikstoto har enerett til å tilby spill på hest. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for eierstyringen av Norsk Tipping AS. Departementet har også rett til å oppnevne et flertall av medlemmene i Stiftelsen Norsk Rikstoto sitt styre. Modellen skal sikre god offentlig kontroll og styring av pengespillmarkedet. 

I tillegg kan ikke-fortjenestebaserte organisasjoner få tillatelse til å tilby pengespill i et begrenset omfang, for eksempel bingo i bingohall eller på samfunnshuset. Disse pengespillene skal supplere, men ikke konkurrere med, enerettstilbydernes pengespilltilbud. De minste pengespillene kan gjennomføres uten tillatelse, men kan blant annet ikke omsette for mer enn 200 000 kroner per kalenderår. Dette gjelder for eksempel kakelotteri og basarer.