Hva er statens prosjektmodell?

Statens prosjektmodell stiller krav til metodikk og kvalitet når store statlige investeringsprosjekter skal utredes. Investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 1 milliard kroner (over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter) omfattes av kravene. Modellen kan også anvendes på mindre prosjekter.

Kravene innebærer at prosjektene skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring før beslutningsunderlaget legges frem for regjeringen og Stortinget. Ordningen legger til rette for god metodisk utredning før det fattes beslutninger om statlige investeringer. Målet er å unngå feilinvesteringer og holde god kontroll med kostnader og nytte gjennom planlegging og gjennomføring av prosjektene og på den måten sørge for en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. 

Kravene til utredning er forankret i Rundskriv R-108/23 Statens prosjektmodell – Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten.

Store statlige investeringsprosjekter skal gjennomføres med følgende faseinndeling:

  1. Idéfase
  2. Konseptfase
  3. Forprosjekt
  4. Gjennomføring

Idéfasen omfatter det tidligste arbeidet med å avklare at det er, eller vil oppstå et problem som kan tilsi at det offentlige skal iverksette tiltak og vurdere hvordan dette bør utredes videre. For store prosjekter vil resultatet av idéfasen være et mandat for konseptfasen.

I konseptfasen beskrives problemet tiltaket skal løse, hvilke fremtidige behov samfunnet vil ha og angi hvilke mål som skal oppnås med å gjennomføre tiltak. Ulike løsninger og tiltak som er konseptuelt forskjellig fra hverandre skal vurderes og sammenlignes gjennom en samfunnsøkonomisk analyse. Det skal anbefales hvilket tiltak som bør gjennomføres og hva som er viktige forutsetninger i den videre planleggingen for å lykkes. Dette kalles en konseptvalgutredning (KVU). Utredningen gjennomgås av uavhengige eksperter, den eksterne kvalitetssikringen (KS1), før konseptvalg kan fattes i regjeringen.

Forprosjektet skal deretter utarbeide styringsunderlag og kostnadsanslag for det valgte konseptet. Dette er dokumenter som beskriver hvordan prosjektet kan gjennomføres ved å planlegge nærmere hva som skal bygges eller utvikles, utarbeide mer detaljerte kostnadsanslag og vurdere hvor usikre kostnadsanslagene er. Det skal beskrive hvordan prosjektet skal styres for å ha kontroll på kostnadene og nå målene som er satt, og vurdere hva slags kontrakter som gir mulige leverandører riktige insentiver til å levere det prosjektet trenger. Styringsunderlag og kostnadsoverslag skal kvalitetssikres gjennom KS2 før investeringsbeslutning og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme kan fremmes for Stortinget.

Etter investeringsbeslutning i Stortinget kommer gjennomføringsfasen, der tiltaket skal iverksettes.

KS1 - Kvalitetssikring av konseptvalg

Hensikten med kontrollpunktene KS1 og KS2 er at informasjonen og analysene som allerede ligger i prosjektet skal gjennomgås av en uavhengig tredjepart. I KS1 kvalitetssikres konseptvalgutredningen, som gir en anbefaling om hvilket konsept eller alternativ som eventuelt skal videreføres i forprosjektfasen. I KS2 kvalitetssikres det sentrale styringsdokument og  det vurderes om planleggingen og kostnadene som er utarbeidet i forprosjektet for det valgte alternativet er realistisk.

Finansdepartementet har inngått rammeavtale (PDF) med sju selskapskonstellasjoner av eksterne rådgivere om gjennomføring av kvalitetssikringene. Bilagene til rammeavtalen (PDF) spesifiserer kravene til innhold i både KS1 og KS2.

Finansdepartementet finansierer forskningsprogrammet Concept ved NTNU i Trondheim. Concept samler data om prosjektene som er omfattet av kravene, gjør empiriske analyser på dataene og arbeider med videreutvikling av relevante teorier og metoder. Concept er et uavhengig forskningsprogram, og er ikke en del av kvalitetssikringsregimet. Du kan også finne mer informasjon om forskningsprogrammet og deres publikasjoner på Concept sine nettsider.