Flere skal kunne eie egen bolig

Regjeringen vil gi flere mulighet til å eie egen bolig. Det å eie egen bolig gir økonomisk trygghet. Denne økonomiske tryggheten går ofte i arv mellom generasjonene. Samtidig gjør det at så mange eier bolig i Norge, at formuen er fordelt på flere. I tillegg er forutsetningene for stabile og trygge boforhold større for de som eier enn for de som leier bolig.

Bilde

Det er ekstra krevende for lavinntektshusholdninger
å skaffe egenkapitalen som trengs for å kjøpe bolig.
Ifølge tall fra SSB, eide 39 pst. av husholdningene
med lavinntekt boligen sin i 2003.5 Frem til 2019 falt
denne andelen til 29 pst. Eierandelene blant dem
med inntekt over lavinntekts­grensen har ligget
stabilt i overkant av 80 pst. i hele perioden.
Regjeringen mener startlånet er det viktigste
virkemidlet for å hjelpe husstander med varige lave
inntekter til å kjøpe egen bolig. I perioden 2013 til
2019 fikk ca. 50 000 husstander startlån. Av disse
gikk ca. 32 400 husstander fra leid til eid bolig.
Etterspørselen etter startlån har økt de seneste
årene, og regjeringen foreslår derfor en låneramme
på 20 mrd. kroner i 2021. Startlånet har
førsteprioritet innenfor Husbankens låneramme, og
vi anslår at det i 2021 vil bli gitt om lag 13 mrd.
kroner i startlån til rundt 8 000 vanskeligstilte.

Mange barn i familier med lav inntekt har dårligere
boforhold enn andre. De opplever å måtte flytte
oftere enn andre barn, de bor ofte trangere enn
andre barn, og de bor sjeldnere i en bolig som
familien eier selv. Forskning viser at det å vokse
opp i en leiebolig kan ha negative konsekvenser for
barn og unge, fordi det kan medføre ustabilitet,
trangboddhet, uheldig bomiljø og lav standard på
boligen. Flere studier viser også en sammenheng
mellom boforhold, helse og sosial ulikhet.
Barnefamilier er en prioritert målgruppe for
startlån. I 2019 gikk 57 pst. av alle startlån til
barnefamilier. Det vil si at startlånet gjorde det
mulig for 4 140 barnefamilier å bli boligeiere.
Regjeringen vil fortsatt prioritere barnefamilier
innenfor startlånsordningen.

Mange utviklingshemmede er uføre, har en stabil,
men lav inntekt, og regnes som sikre betalere av
boliglån. Samtidig har denne gruppen ofte liten
eller ingen egenkapital når de skal kjøpe bolig.
Startlån skal i større grad brukes for å hjelpe
utviklingshemmede med å kjøpe bolig.
Ved hjelp av investeringstilskudd og moms­
kompensasjon har regjeringen gjort det mulig for
kommunene å finansiere boliger med heldøgns
omsorgstjenester. Tilskuddene kan dekke 50-60 pst.
av byggekostnadene. Ved å organisere boligene
som borettslag kan personer med utviklings­
hemming kjøpe egen bolig i borettslaget.
Borettslaget kan få lån i Husbanken. Samlet kan
dette gi den enkelte beboer tilgang til egen bolig
og en rimelig bokostnad.

Overgangen fra foreldrehjem til egen bolig kan for
noen oppleves å være utrygg. Det er derfor viktig å
ha muligheter til å prøve seg frem. Det kan skje ved
at den enkelte leier bolig i en kortere periode.
Alternativt kan man starte med å leie boligen for
deretter å kjøpe den samme boligen. Husbanken
skal sammen med en eller flere kommuner vurdere
nye leie-til-eie-modeller for utviklingshemmede.

I de senere årene har det kommet flere leie-til-eieinitiativ og ulike kjøpsmodeller, som er utviklet av
private utbyggere. Disse er hovedsakelig beregnet
på det såkalte mellomsjiktet. Det vil si
husholdninger som i dag ikke kvalifiserer for et
ordinært boliglån, men som etter en periode med
sparing kan kjøpe bolig.
Så langt er det ikke laget en samlet beskrivelse
av disse modellene. De er heller ikke evaluert.
Gjennom erfaringsutveksling og evalueringer,
kan vi få mer kunnskap om hva som skal til for å
opprette ulike leie-til-eie-modeller, og hvilke
modeller som passer for hvilke målgrupper og
hvilke boligmarkeder.
Regjeringen vil sammen med private og offentlige
aktører beskrive, videreutvikle, evaluere og dele
erfaringer fra slike initiativ med sikte på
oppskalering. Kommunal- og moderniserings­
departementet vil derfor ta initiativ til å etablere
et erfaringsnettverk for leie-til-eie-initiativ og
kjøpsmodeller for å hjelpe førstegangskjøpere inn
på boligmarkedet.

Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) gir
et fradrag i skatt for personer under 34 år som
sparer på BSU-konto. Fradraget utgjør 20 pst. av
innbetalt sparebeløp, og maksimalt årlig
sparebeløp i 2020 er 25 000 kroner. Dermed kan
personen hvert år få redusert skatten med inntil
5 000 kroner. Totalt kan man spare 300 000 kroner
(pluss renter) gjennom ordningen. De oppsparte
midlene må benyttes til å kjøpe bolig eller betale
ned boliggjeld.
Skattefradraget bidrar til å øke avkastningen etter
skatt på BSU-sparing og gjør dermed slik sparing
attraktivt. Det er likevel usikkert i hvilken grad
samlet sparing øker, fordi BSU-sparing også kan
oppnås ved å flytte sparing fra andre spareformer.

Formålet med BSU-ordningen er å sette unge bedre
i stand til å kjøpe bolig. Tall for bruken av BSUordningen viser imidlertid at om lag en tredjedel av
skattefradragene gis til personer som allerede eier
bolig. Dagens regler er derfor ikke tilstrekkelig
innrettet mot formålet.
I stats­budsjettet for 2021 har regjeringen foreslått å
målrette BSU-ordningen ved at fradrag i skatt ikke
lenger gis til personer som allerede eier bolig.
Samtidig foreslås det at maksimalt årlig sparebeløp
økes fra 25 000 kroner til 27 500 kroner. Det
innebærer at man raskere kan spare opp større
beløp i ordningen, og at det blir lettere å utnytte
rammen for samlet sparing før boligkjøp.