Regjeringen vil sikre et trygt og forutsigbart leiemarked
Artikkel | Sist oppdatert: 01.09.2025 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Regjeringen har varslet flere tiltak som skal styrke leietakers rettigheter. Samtidig legger regjeringen bort noen forslag som ble foreslått av husleielovutvalget oktober 2024.
– Mange leietakere savner trygghet og forutsigbarhet. Det ønsker vi å gjøre noe med. Å leie bolig skal være et godt og trygt alternativ til å eie, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap).
Regjeringen har signalisert en del endringer de vil foreslå i husleieloven. Forslagene skal med i det endelige lovforslaget til Stortinget som departementet nå jobber med. Dette er et omfattende lovarbeid som skal ivareta mange hensyn.
Dette er tiltakene regjeringen vil foreslå for å ivareta leierne:
- Minstetiden for tidsbestemte leiekontrakter skal økes fra tre til fem år. Samtidig vil unntaket som i dag gjelder for sokkelboliger videreføres, hvor kontrakten kan inngås for ett år
- Det blir bindende minstekrav til kvaliteten på leieboligen
- Det skal ikke være mulig å ta «som den er»-forbehold i leieavtalen
- Reklamasjonsfristen for mangler ved overtakelse forlenges
- Det skal ikke lenger være mulig å avtale bindingstid. Da kan leier si opp leieavtalen når som helst.
- Loven skal bli lettere å forstå og følge. Dette gjør vi ved å dele loven i to - en for boligleie og en lov for lokalleie, og forenkle språket i loven.
Det er nesten én million leietakere i Norge. Husleieloven er gjerne første møte med lovverket for studenter og andre leietakere. Husleieloven regulerer rettigheter og plikter som leietakere og utleiere har i et leieforhold. Loven bestemmer blant annet hvor lang en leiekontrakt minimum skal være, hvordan husleien skal fastsettes og hvor mye den kan økes med hvert år. Den beskriver også hvem som har ansvar for vedlikehold av boligen og regler for å håndtere konflikter i leieforholdet.
Både høringen av NOUen og innspillsmøtene som har vært gjennomført, viser at flere leietakere opplever uforutsigbarhet og utrygghet i leieforholdet. Det er også en utfordring at noen leieboliger har dårlig kvalitet som kan påvirke folks helse negativt. I tillegg er det flere som synes det er vanskelig å forstå loven.
-Det er viktig for regjeringen at husleieloven bidrar til å gi leietakere stor grad av botrygghet. Dette er et sentralt formål i loven. Vi trenger også regler som er enkle å forstå og følge. Regjeringen signaliserer nå de viktigste grepene som skal styrke leietakers rettigheter, sier Stenseng.
Vil sikre balanse mellom rettighetene og pliktene
Husleieloven er også viktig for å få til et velfungerende boligmarked med gode utleieboliger. Til dette trenger vi gode og seriøse utleiere. I vurderingene av forslagene har regjeringen vært opptatt av å sikre en god balanse mellom rettighetene og pliktene til både leietaker og utleier.
- Utleierne har også behov for fleksibilitet og kontroll. Vi jobber derfor med et helhetlig lovforslag som styrker leieres rettigheter, og som ivaretar balansen mellom leier og utleier, sier Stenseng.
For å gi utleiere trygghet og forutsigbarhet vil de to viktigste tiltakene være:
- Utleier skal ha rett til å justere leien i løpende leieforhold til markedsleie hvert tredje år.
- Unntaket for sokkelboliger blir videreført, hvor kontrakten kan inngås for ett år. Det er viktig for tryggheten til de som leier ut deler av egen bolig at de har dette unntaket.
I tillegg legger regjeringen bort tre forslag som ble foreslått av husleieutvalget og som har møtt stor motstand i høringen:
- Forslaget om en rett til å forlenge visse typer tidsbestemte leieavtaler
- Forslaget om standardkompensasjon til leieren hvis utleieren urettmessig tar seg inn i leieboligen
- Forslaget om at enkelte utleiere må sette av 1 pst. av leieinntektene til bomiljøtiltak og kompetansehevingstiltak
– Jeg har merket meg at særlig forslaget om rett til å forlenge visse typer tidsbestemte leieavtaler har møtt mye motstand. Grunnen er at det vil føre til at utleier mister kontrollen over hvor lenge leieforholdet vil vare. Denne usikkerheten er jeg redd for at vil kunne gå ut over tilbudet i leiemarkedet, og derfor et forslag som ikke er aktuelt å gå videre med, sier kommunal- og distriktsministeren.
– Med disse grepene vil vi ivareta en balanse mellom partene på en god måte. Vi er avhengig av et velfungerende leiemarked, og regjeringen jobber derfor langs flere spor for å oppnå dette. I tillegg til å fremme en ny lov om boligleie, sørger vi for flere studentboliger, bostøtten er bedret og vi styrker Husbankens nasjonale fagrolle på leiemarkedet. Jeg opplever at jeg har god dialog med aktørene i leiemarkedet, og jeg vil også involvere dem i arbeidet videre med både loven og leiemarkedet generelt, sier Kjersti Stenseng.