Kvalitet i høyere utdanning

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

Illustrasjonsbilde
Foto: Sveinung Ystad

Kvalitet er et sammensatt fenomen og departementet har ikke en enkel og entydig definisjon på begrepet. For å kunne si noe om kvalitet må en derfor for det første vite hvilke egenskaper en ønsker å vurdere og deretter hva disse egenskapene skal vurderes i forhold til. I høyere utdanning er hovedmålet at studentene skal lære mest mulig, og sitte igjen med et best mulig læringsutbytte. Det er dermed kvaliteten på studentenes læring som er det helt sentrale.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en  stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren 2017.

Les innspillene til meldingen.

Hva er kvalitet?

Kvaliteten ligger i det som blir formidlet av kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Og dessuten i måten dette innholdet blir formidlet på og blir lært. Helt sentralt er derfor læringsmål, innhold, programdesign, tilrettelegging, undervisning, arbeidsformer, veiledning og vurderingsformer. Men også innsatsen, forutsetningene og læringsstrategiene til studentene er med på å påvirke hvor gode læringsresultatene kan bli.

Med andre ord er både innsatsfaktorer, prosessfaktorer og resultatfaktorer relevante når kvalitet skal vurderes.

Hvordan måle kvalitet?

Det er ulike tilnærminger til hvordan kvalitet skal vurderes og hva det skal måles opp mot. For noen vil kvalitet være knyttet til det unike og fremragende, som for eksempel ved utdeling av nobelpriser. Her er det snakk om en eksklusiv forståelse av begrepet, både fordi kvalitetsbetegnelsen er for de få, og fordi kvalitetsvurderingen krever mye ekspertise..

I motsett ende av skalaen finner vi tilfeller hvor kvalitet blir forbundet med evne til å oppfylle krav. Dette kan ofte være minimumskrav eller krav om at produktet eller prosessen ikke skal inneholde feil. Dette er tilnærmingen i internasjonal standard for kvalitetssystemer (ISO-standard) som ble ratifisert av en rekke land i 1987.

Mellom disse ytterpunktene finnes en rekke andre tolkninger av kvalitetsbegrepet. Begrepet kan blant annet forbindes med evne til å utnytte ressurser på best muglig måte, evne til å forbedre resultatene i forhold til et gitt nivå eller evne til å tilpasse produktet eller tjenestene til nye vilkår.

Innenfor høyere utdanning er det likevel mange ulike interessenter og svært sammensatte forventninger. Det er derfor vanskeligere å legge vekt på bare én tolkning av kvalitetsbegrepet, og heller naturlig å ha en bred tilnærming.