Europarådet

Europarådet er Europas eldste og største samarbeidsorganisasjon. Europarådet er ikke tilknyttet EU, men alle EUs medlemsland er medlemmer i Europarådet og samarbeidet mellom EU og Europarådet er økende. 

Utdanning og opplæring spiller en nøkkelrolle i å fremme Europarådets kjerneverdier – folkestyre, menneskerettigheter og rettsstaten. Utdanning og opplæring ses i økende grad som et vern mot framveksten av vold, rasisme, ekstremisme, fremmedfrykt, forskjellsbehandling, intoleranse og antidemokratiske strømninger i Europa. 

Norge har to representanter i Europarådets utdanningskomité. Styringskomiteen har ansvar for hele utdanningsløpet. Samarbeidet foregår på Europarådets ansvarsområder, det vil si saker knyttet til demokratilæring, menneskerettighetsundervisning, språkopplæring, interkulturell forståelse, historieundervisning, godkjenning av høyere utdanning, digitalisering og kunstig intelligens og spørsmål som gjelder akademiske institusjoners frihet.  

OECD

Målet til OECD er å fremme politikk som virker positivt på økonomisk vekst og sosial utvikling. 

OECDs utdanningsarbeid spenner over en rekke aktiviteter og prosjekter langs hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning. I Norge ivaretas OECDs utdanningsområde av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå. 

Den mest kjente aktiviteten som Norge er involvert i på utdanningsområdet, er PISA-undersøkelsen, som måler læringsutbytte for 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. 

OECDs hovedpublikasjon på utdanningsområdet er den årlige rapporten Education at a Glance, som inneholder sammenlignbare utdanningsindikatorer og politikk fra OECD-landene.

På forsknings- og innovasjonsområdet utgis publikasjonsseriene OECD Science, Technology and Industry Scoreboard og OECD Science, Technology and Industry Outlook, som blant annet inneholder statistikk om forskning og innovasjon og informasjon om landenes forskningspolitikk. Kunnskapsdepartementet koordinerer den norske deltakelsen i OECD-komiteen for forsknings- og teknologipolitikk, CSTP.  

Bolognaprosessen

Bolognaprosessen er et omfattende internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning i Europa. Målet er å samordne og utvikle felles tiltak og politikk innen høyere utdanning. Samarbeidet omtales også som European Higher Education Area (EHEA).

Samarbeidet ble innledet med at utdanningsministere fra 29 land signerte en felles erklæring ved universitetet i Bologna i 1999. Flere land har siden sluttet seg til samarbeidet, som per 2024 omfatter 49 land samt Europakommisjonen. På et møte i april 2022 ble det bestemt av medlemslandene å suspendere retten til å delta for Russland og Belarus.

Samarbeidet har resultert i en rekke indikatorer og standarder som skal lette godkjenning av utdanning på tvers av landegrensene, og fremme mobilitet for studenter og ansatte innen høyere utdanning. De mest kjente standardene er et felles akademisk gradssystem, et felles karaktersystem og et felles system for studiepoeng. Disse ble innført i Norge fra studieåret 2003/04.

Anbefalinger og tiltak er frivillige, og de følges opp i hvert enkelt land i ulik grad. De viktigste anbefalingene og standardene er tatt i bruk i Norge, og vi har vært en aktiv pådriver fra starten i 1999.

I dag omfatter arbeidet blant annet å stimulere til mer mobilitet innad i Europa og å sikre fundamentale rettigheter for UH-institusjoner, ansatte og studenter.

UNESCO

De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, UNESCO har som hovedmål å fremme internasjonalt samarbeid for en kultur for fred og en bærekraftig utvikling. UNESCO arbeider gjennom fem programområder: utdanning, naturvitenskap, samfunnsvitenskap, kultur og kommunikasjon og informasjon. UNESCO huser også den mellomstatlige havforskningskommisjonen, IOC (Intergovernmental Oceanographic Commission), som spiller en viktig rolle i det internasjonale havarbeidet.

Det faglige ansvaret for UNESCO-arbeidet i Norge er fordelt på flere departementer, UD, KLD, KUD, KDD og NFD. Kunnskapsdepartementet er koordinerende UNESCO-departement og har i tillegg fagansvaret for utdanning og vitenskap. Kunnskapsdepartementet har også sekretariatsansvaret for Den norske UNESCO-kommisjonen. Regjeringen har besluttet at Norge kandiderer på vegne av de nordiske landene til UNESCOs eksekutivråd for perioden 2025-2029. Det er laget en egen nettside for kandidaturet.

G-20

Norge deltar som et av åtte gjesteland under Sør-Afrikas formannskap i G20 i 2025. G20 er i dag et sentralt internasjonalt forum for økonomisk samarbeid, der verdens ledende og fremvoksende økonomier årlig avstemmer sine strategier på mange områder. Som gjesteland deltar Norge både politisk og faglig i arbeidsgrupper og andre møteplasser innenfor rammen av G20-samarbeidet. Kunnskapsdepartementet har hovedansvar for Norges deltakelse i arbeidsgruppen for utdanning og arbeidsgruppen for forskning og innovasjon. Disse gruppene er sentrale arenaer for erfaringsutveksling og utvikling av felles kunnskapsgrunnlag på tvers av land. Norge var også gjesteland under Brasils ledelse i 2024, og Kunnskapsdepartementet deltok da i de samme arbeidsgruppene.