Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norges hovedprioriteringer under FNs 74. generalforsamling

Her er en oversikt over Norges hovedprioriteringer under FNs 74. generalforsamling - der den viktigste målsettingen er å sikre tilstrekkelig støtte til Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet i 2021-2022.

Statsminister Erna Solberg vil lede den norske delegasjonen til FNs høynivåuke i forbindelse med organisasjonens 74. generalforsamling. Foto: FN
Statsminister Erna Solberg vil lede den norske delegasjonen til FNs høynivåuke i forbindelse med organisasjonens 74. generalforsamling. Foto: FN

Hovedprioriteringer:

Bakgrunn

FNs generalforsamling er verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling. Generalforsamlingen er en unik arena for å fremme norske interesser, for internasjonalt samarbeid og for å finne løsninger på spørsmål av sentral betydning for Norge, i tråd med de overordnede føringene som «multimeldingen» (Meld. St. 27 (2018-2019)) legger for norsk multilateral politikk.

Den 74. sesjonen av FNs generalforsamling åpner 17. september 2019 i FNs hovedkvarter i New York med innsettelse av ny president, Tijjani Muhammad-Bande, fra Nigeria. Under høynivåuken, i forbindelse med generalforsamlingens hoveddebatt 23.–27. september, møtes stats- og regjeringssjefer og andre ledere fra alle verdens land. Norges delegasjon ledes av statsminister Erna Solberg. Den norske delegasjonen deltar i generaldebatten, på toppmøter og på sidearrangementer. Det gjennomføres også en rekke samtaler med land og organisasjoner.

Den 74. sesjonen varer frem til september 2020. Forhandlingene i Generalforsamlingen og seks underkomiteer foregår gjennom hele sesjonen og dekkes av Norges faste delegasjon til FN i New York sammen med representanter fra Utenriksdepartementet og fagdepartementene. Observatører fra Stortinget og norsk sivilt samfunn deltar også. I tillegg til denne hovedinstruksen utformes egne arbeidsinstrukser med detaljerte prioriteringer og mål for forhandlingene i de enkelte underkomiteer.

Parallelt med arbeidet i Generalforsamlingen vil Norge delta aktivt i FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc). Dette er FNs viktigste organ for utforming av utviklingspolitikk.

Norges FN-ambassadør er president for Ecosoc fra juli 2019 til juli 2020. Norge vil lede Ecosoc med mål om å styrke denne sentrale delen av det multilaterale systemet, som har stor betydning for FNs arbeid på landnivå.

1. Fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd

Ettersom valget til FNs sikkerhetsråd finner sted under denne generalforsamlingen, er den viktigste målsettingen for Norges delegasjon i år å sikre tilstrekkelig støtte blant FNs medlemsland for Norges kandidatur for perioden 2021–22. Valget finner sted i juni 2020. Norge konkurrerer med Canada og Irland om to plasser for Vestgruppen. Det vil være 20 år siden Norge sist var medlem av Sikkerhetsrådet.

Sikkerhetsrådet er verdens eneste organ med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet som har mandat til å gjøre folkerettslig bindende vedtak. Gjennom en plass i Sikkerhetsrådet vil regjeringen ivareta nasjonale og globale interesser ved å

  • fremme FN, folkeretten og den multilaterale orden,
  • bidra til å forebygge, dempe og løse krig og konflikt,
  • vise ansvar og styrke forholdet til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet.

2. Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. Vi ser en tendens til at multilaterale organisasjoner i mindre grad brukes til å løse felles utfordringer gjennom kompromisser og samarbeid. Samtidig står verden overfor store globale utfordringer som ingen stat kan løse alene. FN må tilpasse seg denne virkeligheten. Et sentralt mål for regjeringens utenrikspolitikk er derfor å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, slik at vi kan styrke vår evne til å håndtere felles utfordringer og ivareta norske og globale interesser.

  • Norge vil støtte opp om gjennomføringen av de vedtatte reformene av FNs administrasjon og ledelse, FNs freds- og sikkerhetsstruktur og FNs utviklingssystem. Norge vil i den sammenheng arbeide for å bedre finansieringen av FN, og delegasjonen skal arbeide for at FN opptrer mer samordnet på tvers av de tre pilarene fred og sikkerhet, menneskerettigheter og
  • Delegasjonen skal arbeide for resultatorientert styring av FNs institusjoner, og for at FN har tilstrekkelig finansielt grunnlag for og fleksibilitet til å oppfylle sine mandat. Delegasjonen skal videre arbeide for at FNs ressurser forvaltes effektivt og
  • Delegasjonen skal arbeide for godt samarbeid på tvers av tradisjonelle og regionale skillelinjer i Generalforsamlingen. Gjennom brobyggende, lyttende og konstruktivt diplomati skal delegasjonen legge til rette for gode løsninger for fellesskapet
  • Delegasjonen skal arbeide for å styrke forholdet mellom Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet, og være en pådriver for reform av og økt åpenhet i Sikkerhetsrådets arbeid.
  • FN fyller 75 år i 2020. Delegasjonen skal bidra til en god markering av jubileet.

3. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter

Norge vil styrke FNs evne til å forebygge konflikter for å bidra til fredelig og bærekraftig utvikling. FN bør spesielt arbeide i land og områder med stor sårbarhet. FNs innsats må være helhetlig og koordinert. Samarbeid med andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, er nødvendig for å oppnå best mulige resultater.

  • Norges brede freds- og forsoningsengasjement har gitt oss viktige erfaringer og en unik posisjon. Delegasjonen skal bidra til dialog mellom ulike aktører og parter i konflikt
  • Norge leder Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), som har som hovedoppgave å bygge et grunnlag for en fremtidig, selvstendig palestinsk stat. FN er en sentral samarbeidspartner, og det årlige ministermøtet i gruppen avholdes i New York under høynivåuken. AHLC er den eneste internasjonale mekanismen der partene og giverne møtes jevnlig for å drøfte tiltak som bidrar til å styrke mulighetene for en forhandlet to-statsløsning. Delegasjonen skal bidra til at dette arbeidet opprettholdes og styrkes
  • Norge prioriterer arbeidet knyttet til kvinner, fred og sikkerhet høyt. Delegasjonen skal arbeide for å øke andelen kvinner som deltar i FNs fredsoperasjoner, både på sivil og militær side, og på alle nivå. Delegasjonen skal arbeide for styrking av kvinners deltakelse i fredsprosesser og for at kjønnsperspektivet inkluderes i freds- og sikkerhetsarbeidet, og bidra til forpliktelser til konkret handling.
  • Generalforsamlingen er en sentral arena for arbeidet med nedrustning, og Norge er en pådriver for nedrustning og prosesser som kan forene landene. Norge ledet nylig en mellomstatlig ekspertgruppe i FN som ble enig om en rapport som anerkjenner at verifikasjon av nedrustning er avgjørende for å oppnå og opprettholde en verden uten kjernevåpen. Utvikling av troverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig for å fremme nedrustning. Delegasjonen skal bidra til å forhandle frem en ny resolusjon som bygger på ekspertgruppens arbeid, og som igangsetter videre arbeid med verifikasjon av nedrustning i en FN-ramme. Regionale organisasjoner trekkes frem i FN-pakten som viktige støttespillere i arbeidet med å ivareta fred og sikkerhet. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union (AU) er spesielt viktig. Delegasjonen skal være en pådriver for å styrke dette partnerskapet, særlig på feltet fred og sikkerhet.
  • Delegasjonen skal, særlig sammen med små øystater, arbeide for større oppmerksomhet om hav- og klimaspørsmålenes betydning for internasjonal fred og sikkerhet.
  • Norge arbeider for at FNs fredsoperasjoner gjennomføres mer effektivt og samordnet. Generalsekretærens initiativ «Action for Peacekeeping (A4P)» er et fornyet engasjement for å gjennomføre anbefalingene fra høynivåpanelet om reform av FNs fredsoperasjoner fra 2015. Delegasjonen skal fortsatt støtte aktivt opp om initiativet, blant annet gjennom vennegruppen for fredsoperasjoner.
  • Delegasjonen skal delta aktivt i FNs arbeid mot internasjonal terrorisme og voldelig ekstremisme. Forebygging av voldelig ekstremisme er et prioritert område.
  • Organisert og grenseoverskridende kriminalitet er både en utviklingspolitisk og en sikkerhetspolitisk utfordring. Kriminelle nettverk er ofte drivkrefter og finansieringskilder i konflikter. Delegasjonen skal arbeide for målrettede tiltak for å identifisere og hindre disse nettverkene.
  • Delegasjonen skal arbeide for å bevare den internasjonale enigheten om at folkeretten også gjelder i det digitale rom, i tråd med rapportene fra den FN-oppnevnte ekspertgruppen for digital sikkerhet (GGE). De videre prosessene må være basert på konsensus og tidligere vedtatte anbefalinger fra GGE. Delegasjonen skal støtte opp om FNs arbeid med å øke forståelsen av folkerettens anvendelse i praksis.

4. Gjennomføre Agenda 2030, med særlig fokus på klima, hav, utdanning, likestilling, helse og nasjonal ressursmobilisering

Agenda 2030, med 17 bærekraftsmål for realisering av denne ambisiøse erklæringen, ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Agenda 2030 er et globalt veikart for en bærekraftig utvikling til beste for alle. Den er forankret i de universelle menneskerettighetene, og forplikter statene til ikke å utelate noen. Dette betyr at utvikling for sårbare og marginaliserte mennesker må stå sentralt.

Norge er en stor og viktig partner for FN og utviklingslandene i arbeidet med å gjennomføre Agenda 2030. FNs generalsekretær har gitt statsminister Erna Solberg en ledende internasjonal pådriverrolle for bærekraftsmålene. Norge følger opp med finansielle bidrag til FNs fond, programmer og særorganisasjoner, gjennom kjernebidrag til utviklingsbankenes fond for de fattigste landene, og gjennom bilateralt samarbeid. Norge vil også bidra til den helhetlige oppfølgingen av Agenda 2030 og bærekraftsmålene i kraft av vårt presidentskap i Ecosoc 2019-2020.

For å nå alle de 17 bærekraftsmålene må vi videreutvikle globale partnerskap og styrke samarbeidet med privat sektor og sivilt samfunn samt land og partnere vi ikke har samarbeidet like tett med tidligere.

  • Delegasjonen skal fortsatt arbeide for integrering av menneskerettigheter i gjennomføringen av Agenda 2030, særlig ut ifra de overordnede målene om at ingen skal utelates og at kvinners deltakelse og rettigheter ivaretas. Videre skal utsatte grupper, som barn, religiøse minoriteter, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne og seksuelle minoriteter, vies særlig
  • Delegasjonen skal arbeide for å få fortgang i arbeidet med å gjennomføre bærekraftsmålene ved hjelp av politiske forpliktelser, strategiske prioriteringer og gode partnerskap.

Delegasjonen skal særlig arbeide for å fremme gode resultater på følgende områder:

Klima – som truer fattigdomsbekjempelse og fredelige samfunn

Internasjonalt samarbeid har resultert i FNs klimakonvensjon fra 1992, Paris-avtalen fra 2015 og Agenda 2030. Dette rammeverket må Norge utnytte best mulig. Klimaendringene rammer de mest sårbare hardest og kan føre til at arbeidet for fattigdomsbekjempelse undergraves.

Det er også en økende erkjennelse av at klimaendringene er en global sikkerhetsutfordring og en underliggende årsak til konflikt.

  • Under høynivåuken avholdes et klimatoppmøte. Delegasjonen skal arbeide for et politisk resultat som styrker engasjementet og viljen til forpliktelser hos verdens ledere på områder der Norge er særlig godt posisjonert til å påvirke. Klimaendringenes påvirkning på havene er et prioritert område.
  • Delegasjonen skal arbeide for å sette klimatilpasning og forebygging av naturkatastrofer høyt på den internasjonale dagsordenen.
  • Delegasjonen skal støtte opp under generalsekretærens lederskap på klimaområdet.
  • Toppmøtet om handlingsplanen for små øystater, samt midtveisgjennomgangen av denne, er viktig for Norge. Delegasjonen skal søke å bidra til at disse statene kan stå best mulig rustet i møte med klimaendringer, og at de kan bygge kapasitet for å håndtere
  • Delegasjonen skal arbeide for styrket innsats for å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme av bærekraftig matproduksjon.

Rene og sunne hav – som er en forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

Havretts- og forvaltningsspørsmål er av stor betydning for Norge. FNs havrettskonvensjonen er rammeverket for samarbeid internasjonalt om vern og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser. Presset på havmiljøet og marine ressurser øker flere steder i verden. Ulovlig, urapportert og uregulert fangst, samt visse former for fiskerisubsidier, fører til overfiske.

Forhandlingene om en ny avtale under havrettskonvensjonen om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon prioriteres høyt fra norsk side.

Marin forsøpling, plast og mikroplast er i ferd med å ødelegge det enorme potensialet som ligger i havet. Norge deltar i initiativet til presidenten for den 73. generalforsamlingen om å bekjempe plastforsøpling i havene og er en vesentlig bidragsyter til Verdensbankens arbeid mot marin forsøpling. Statsministeren leder et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi, bestående av regjeringssjefer fra en rekke kyststater i ulike deler av verden.

Panelet skal samarbeide tett med FN og med andre internasjonale havinitiativ. Norges vertskap for Our Ocean-konferansen i oktober i år vil være et viktig bidrag inn mot FNs havkonferanse i 2020.

  • Delegasjonen skal arbeide for at anbefalinger fra høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi integreres på en god måte i FNs agenda.
  • Delegasjonen skal bidra til økt internasjonal forståelse for havets økonomiske betydning, for en bærekraftig bruk av havets ressurser og for rene og sunne hav som kilde til økt verdiskaping. Når nye næringsveier utvikles, er det viktig at kvinner får samme muligheter som menn til å bidra til, og høste godene av, disse næringsveiene.
  • Delegasjonen skal bidra til å styrke og utvikle havretten som grunnlag for ressursutnyttelse og havforvaltning.

Likestilling – som fremmer velferdsøkning og demokrati

Norge arbeider for økt forståelse for den samfunnsmessige gevinsten av å styrke kvinners og jenters deltakelse og innflytelse i samfunnet. Kvinner og jenter skal frigjøres fra barneekteskap, vold, umyndiggjøring og lav grad av selvbestemmelse. Det enorme potensialet som ligger i kvinners og jenters samfunnsmessige og økonomiske deltakelse, skal utnyttes.

Internasjonalt blir arbeidet med likestilling i økende grad ansett som et hovedspor for å løse flere av de største utfordringene verden står overfor, herunder klima, økonomi og helse.

Samtidig opplever vi sterke motkrefter, særlig når det gjelder kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Målrettet arbeid og aktiv alliansebygging er derfor nødvendig. Likestilling mellom kjønnene er et eget bærekraftsmål, og en norsk prioritet.

  • Delegasjonen skal arbeide for at kjønnsperspektivet og kvinners rettigheter integreres i arbeidet med å gjennomføre Agenda 2030, og bidra til forpliktende vedtak på dette området i Generalforsamlingen.
  • Delegasjonen skal arbeide for at kvinner og jenter får bedre tilgang til utdanning og helsetjenester, herunder seksuelle og reproduktive helsetjenester, spesielt i områder rammet av krise og konflikt.
  • Delegasjonen skal videre prioritere arbeidet for kvinners deltakelse i arbeidsliv og forretningsliv og kvinners deltakelse i politikk og styresett.

Utdanning – som er en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling

Norge vil fremme den grunnleggende betydningen relevant utdanning av god kvalitet har for all sosial og økonomisk utvikling. Læring med kvalitet, jenters utdanning, utdanning i kriser og konflikt, yrkesfaglig opplæring og investering i sektoren tillegges særskilt vekt. Norge er en tydelig aktør for å fremme innovasjon og bruk av teknologi for å kunne gi et utdanningstilbud til alle. Norge er med-leder i en vennegruppe for utdanning og livslang læring. FNs fond, programmer og organisasjoner er viktige kanaler og samarbeidspartnere for norsk bistand til utdanningssektoren.

  • Delegasjonen skal fremme samarbeid og koordinering mellom organisasjoner, fond og programmer for å sikre en mest mulig effektiv utdanningsbistand.
  • Delegasjonen skal fortsatt arbeide for at utdanning skal stå høyt på FNs agenda, og at medlemslandene følger opp sine forpliktelser, herunder tilgang til utdanning for alle og nasjonal ressursmobilisering til utdanning.
  • Delegasjonen skal arbeide for å styrke sammenhengen mellom det humanitære og det langsiktige utviklingsarbeidet på utdanningsområdet. Delegasjonen skal vektlegge viktigheten av utdanning i krise og konflikt.
  • Delegasjonen skal vektlegge inkluderende utdanning, herunder utdanning for barn og unge med funkjsonsnedsettelser.

God helse – som er en forutsetning for bærekraftig utvikling

FNs fond, programmer og organisasjoner er svært viktige kanaler og samarbeidspartnere for norsk bistand til helsesektoren. Helsesektoren kan ikke ses isolert fra andre sektorer. Bidrag fra andre sektorer til sunn ernæring og matsikkerhet er sentralt. Dette gjelder ikke minst potensialet som ligger i forvaltning av havets ressurser.

  • Delegasjonen skal arbeide for barns og ungdoms tilgang til helsetjenester og tiltak som kan bidra til å redusere seksuelle overgrep og seksuell trakassering, særlig i humanitære kriser og konflikt.
  • Delegasjonen skal arbeide på tvers av regionale grupper for å bidra til å etablere internasjonale normer og standarder, mobilisere finansiering og bevare globale fellesgoder.
  • Delegasjonen skal bidra til en god gjennomføring av toppmøtet om universell helsedekning under høynivåuken og til oppfølgingen av dette møtet. Norge deltar i en tverregional gruppe om helse som et globalt gode og et viktig utenrikspolitisk spørsmål.

Nasjonal ressursmobilisering – som er nøkkelen til finansering av bærekraftsmålene

Det er anslått at den nasjonale ressursmobiliseringen må utgjøre nærmere 90 prosent av den totale finansieringen dersom flere av de sentrale bærekraftsmålene skal kunne nås. Bistand brukt klokt for å øke nasjonal ressursmobilisering kan lede til betydelig økte inntekter, større eierskap og mer bærekraftig offentlig finansering.

For å lykkes med bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, samt å øke skatteinntekter i fattige land kreves en koordinert global innsats for bedre skattenormer, tiltak mot hvitvasking og etterforskning og straffeforfølgning av korrupsjon.

Norge skal være en tydelig stemme under drøftelser om temaet finansiering for utvikling under Generalforsamlingen, blant annet på toppmøtet under høynivåuken.

  • Delegasjonen skal bidra til oppfølging av Addis Abeba-agendaen om finansiering for utvikling, med prioritering av viktige temaer som ulovlig kapitalflyt og bekjempelse av korrupsjon.
  • Delegasjonen skal understreke behovet for ansvarlig låntaking og långivning, for å unngå at nye gjeldsproblemer i verste fall også vil undergrave oppnåelsen av bærekraftsmålene.
  • Delegasjonen skal vektlegge kvinners rolle og medvirkning til økonomisk vekst.

5. Styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden

I 2018 fylte FNs verdenserklæring om menneskerettighetene 70 år og FNs erklæring om menneskerettighetsforkjempere 20 år. Respekt for menneskerettigheter og demokratiske grunnprinsipper definerer hva Norge står for. Ytrings- og pressefriheten er under press, og i flere land opplever sivilt samfunn og menneskerettighetsforsvarere en stadig vanskeligere situasjon. Kvinners rettigheter trues av krefter som ønsker å reversere det som er oppnådd siden verdens første kvinnekonferanse i 1975. En internasjonal rettsorden sikrer klare og forutsigbare rammer for bruk av makt og etterlevelse av menneskerettigheter. FNs mandat og unike posisjon gir verdensorganisasjonen et særskilt ansvar for å bidra til at flere tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, utvikling og internasjonalt samarbeid ikke reverseres.

  • Delegasjonen skal fortsette arbeidet for å beskytte og fremme ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet.
  • Delegasjonen skal arbeide for at verden ikke ser tilbakeskritt når det gjelder kvinners rettigheter. Det er særlig viktig å beskytte kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.
  • Årets generalforsamling markerer 30-årsjubileet for konvensjonen om barnets rettigheter. Delegasjonen skal arbeide for en god mobilisering og markering av barns rettigheter.
  • Delegasjonen skal videreføre arbeidet med å sikre respekt for folkeretten og fremme en internasjonal rettsorden. Den skal støtte opp om arbeidet for en verdensorden basert på FN-paktens prinsipper og folkeretten. Delegasjonen skal særlig prioritere følgende områder:
    • Fortsette arbeidet mot straffrihet, og i likhet med tidligere år gi uttrykk for at Norge stiller seg positiv til å diskutere en ny konvensjon om ansvarliggjøring av FN-tjenestemenn og -eksperter. På vegne av Norden også i år foreslå å offentliggjøre navnene på stater som ikke følger opp FNs anmodninger om å etablere jurisdiksjon over egne borgere i FN-tjeneste for å straffeforfølge disse eller utlevere dem for straffeforfølgning.
    • Fortsette å arbeide aktivt for å sluttføre arbeidet med en helhetlig terrorkonvensjon.
    • Delta aktivt i diskusjonene om universaljurisdiksjon, for å bidra til at debatten ikke avspores eller innvirker negativt på muligheten til å hindre og reagere på de alvorligste forbrytelsene.
    • Også i år støtte opp om Folkerettskommisjonens (ILC) arbeid med forbrytelser mot menneskeheten.
  • Delegasjonen skal videreføre Norges pådriverrolle i FNs normative arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene.
  • Norge skal være en pådriver for at representanter for det sivile samfunn får mulighet til meningsfull deltakelse i FNs arbeid og prosesser. Delegasjonen skal videreføre norsk lederskap i resolusjonsforhandlinger om menneskerettighetsforsvarere.

6. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og styrke internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterlevelse av prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet i arbeidet for å bistå og beskytte mennesker med humanitære behov.

  • Delegasjonen skal prioritere arbeidet med reform av FNs humanitære system, slik at det blir bedre finansiert, mer effektivt og bedre tilpasset de utfordringene verden står overfor.
  • Delegasjonen skal ta til orde for å videreutvikle FNs samarbeid med andre multilaterale institusjoner for å bygge bro mellom kortsiktige livreddende innsatser og langsiktig bærekraftig utvikling. Her spiller de multilaterale utviklingsbankene en viktig rolle.
  • FNs generalforsamling vedtok i 2018 et globalt rammeverk for flyktninger. Delegasjonen skal arbeide for en mer effektiv og samordnet innsats for flyktninger i tråd med flyktningkonvensjonen og dette rammeverket.
  • Delegasjonen skal fortsette å arbeide innenfor rammen av den globale migrasjonsplattformen og for øvrig med prosesser som omhandler de underliggende årsakene til flukt og migrasjon.
  • Norge skal være en pådriver i FN for å gi internt fordrevne økt beskyttelse, og vi skal bidra til varige løsninger. Norge har tatt initiativ til et høynivåpanel om utfordringene knyttet til internt fordrevne, og delegasjonen skal følge opp dette arbeidet under FNs 74. generalforsamling.
  • Delegasjonen skal fremme humanitær innovasjon og nye måter å arbeide på som gir en mer effektiv respons og bedre resultater for kriserammede mennesker.
  • Delegasjonen skal arbeide for styrket beskyttelse i krise og konflikt, med særlig vekt på beskyttelse av barn og unge, bekjempelse av seksuell og kjønnsbasert vold, beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne samt beskyttelse mot våpen og eksplosiver under og etter konflikt.
Til toppen