Historisk arkiv

Endringer i forskrifter om kapitalkrav

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer i flere forskrifter om kapitalkrav mv. Forskriftene gjennomfører i stor grad detaljerte tekniske bestemmelser i EUs nye kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak.

EUs nye kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak, det såkalte CRR/CRD IV-regelverket, trådte i kraft i EU 1. januar 2014. Dette regelverket er EØS-relevant, men er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå. Likevel er de viktigste bestemmelsene i EUs regelverk om nye kapitalkrav tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven. Lovreglene trådte i kraft fra 1. juli 2013 og innebærer en gradvis økning av minstekravene til ren kjernekapital frem til 1. juli 2016.

Det gjenstår imidlertid en rekke detaljerte bestemmelser i EUs nye regelverk som bør gjennomføres i forskrift. Noe av dette er direktivregler og noe er forordningsregler. I EUs regelverk tas det hensyn til at den makroøkonomiske situasjonen er forskjellig i de ulike EU-landene. Det gis derfor også i forordningen et visst handlingsrom til å kunne tilpasse nasjonale regler til forholdene i det landet det gjelder hvis dette kan begrunnes i hensynet til finansiell stabilitet i det aktuelle landet.

På denne bakgrunn har Finansdepartementet hatt på høring utkast til forskrifter for resten av CRR/CRD IV-regelverket, herunder kapitalbufferkrav. I tråd med innspill fra høringsinstansene er bl.a. noen overgangsordninger gjort mer lempelige enn opprinnelig foreslått.

Forskriftene som er fastsatt i dag, gjennomfører i stor grad detaljerte tekniske bestemmelser i EUs nye kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak. De viktigste endringene er:

Strengere krav til kvaliteten på ansvarlig kapital
Ansvarlig kapital i en finansinstitusjon er kapital som benyttes til å dekke tap i institusjonen. Ansvarlig kapital består av egenkapital (ren kjernekapital), annen godkjent kjernekapital (fondsobligasjoner) og tilleggskapital (ansvarlig lånekapital). Kravene til egenkapital og gjeldsinstrumenter er blitt strengere, gjennom blant annet at egenkapital må oppfylle gitte kriterier, at utstedere av fondsobligasjoner må ha en ubetinget rett til å la være å utbetale rente, og at gjeldsinstrumentene ikke lenger kan ha incitamenter til innløsning. Både forretningsbankenes aksjekapital og sparebankenes eierandelskapital vil oppfylle kriteriene for egenkapital. Institusjonene får mulighet til å fase inn de nye reglene gradvis frem til og med 2021.

Fradragsregler for ansvarlig kapital
Når størrelsen på egenkapitalen skal beregnes, gjøres det blant annet fradrag for kapital som benyttes i flere sammenhenger. Regelverket er endret ved at enkelte fradragsposter er føyd til. For de fleste norske institusjoner vil effekten av dette være begrenset, fordi norske regler allerede har mange av de fradragene som er innført i de nye EU-reglene. Endret fradragspost for ikke-vesentlige eierandeler vil likevel gi noe større fradrag og dermed noe lavere kjernekapitaldekning for noen banker. For å unngå brå endringer for enkelte banker er det fastsatt en gradvis innfasing av fradragsreglene frem til og med 2017.

Kapitalkrav for små og mellomstore bedrifter
Finansdepartementet har besluttet ikke å gjennomføre bestemmelsen om redusert kapitalkrav for små og mellomstore bedrifter i norsk regelverk. Bestemmelsen har bakgrunn i den svake økonomiske situasjonen i EU. I Norge vil det ikke være riktig å svekke bankenes soliditet gjennom å sette lavere kapitalkrav enn det som følger av bankenes egne risikomodeller. Finansdepartementet tar sikte på at det forhandles frem en EØS-tilpasningstekst om denne bestemmelsen når regelverket  senere skal innlemmes i EØS-avtalen.

Beregningsgrunnlaget for kapitalbufferkrav
I høringsnotatet om kapitalbufferkrav la departementet til grunn at innføring av en buffer for systemviktige institusjoner ikke ville redusere virkningen av systemrisikobufferen for systemviktige institusjoner med engasjementer utenfor Norge.  Det er derfor lagt opp til at beregningsgrunnlaget for systemrisikobufferen forblir uendret når buffer for systemviktige banker trer i kraft, i tråd med gjeldende rett . Hjemmelsgrunnlaget  for å legge en buffer for systemviktige banker på toppen av en systemrisikobuffer etter at CRR/CRD IV er tatt inn i EØS-avtalen, følger av direktivets bestemmelser om systemrisikobufferkrav.

Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer i følgende forskrifter, og fastsatt en helt ny forskrift:

Endringer i forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. og oppheving av forskrifter om rapportering av kapitaldekning og store engasjement vil bli fastsatt av Finanstilsynet.